Grunnleggende og enkelt om antall og prosenterJeg har en enkel utregning
i en gammel postering om bråk og vanskeligheter på barneverns-institusjoner. En samtale nylig gav meg følelsen av at det kan friskes opp. Jeg skrev:
Bråk ved barnevernsinstitusjon30.03.07
Torsdag fikk politiet inn en melding om bråk ved barnevernsinstitusjonen på Holøsåsen.La oss nå tenke oss om:
Hvor ofte er det sammenligningsvis så mye bråk med en ungdom i sitt private foreldrehjem at politiet varsles? Er det virkelig noen som tviler på at barnevernets omsorgs-paradiser er barne- og ungdomsfengsler?
Nå er det sannsynligvis noen som svarer: Jo da, det meldes mye oftere om bråk i ungdommers private families hjem.
Det er sannsynligvis riktig, men det må regnes forholdsmessig, altså:
1) Hvor mange bor på institusjoner? (La oss si, bare for resonnementets skyld: 100.)
2) I hvor mange av disse tilfellene er det bråk med polititilkalling? (La oss si 15. Det vil si 15 prosent.)
3) Hvor mange bor hjemme hos foreldrene? (Det er mange flere, så la oss si 1000.)
4) I hvor mange av disse tilfellene er det bråk hvor politi blir tilkalt? (La oss si 30. Det vil si 3 prosent.)
Altså: Det absolutte antall tilfeller av bråk som medfører tilkalling av politi kan for så vidt være større i foreldres hjem enn på institusjon. Men prosentvis er det langt lavere. Viktig: Det betyr at hvis antallet unge som tvangsplasseres på institusjon økes, må det samlede antallet tilfeller av bråk med polititilkalling ventes å skyte i været.Tilsvarende er det for foreldres hjem kontra fosterhjem.
Forholdsvis (sett i forhold til hvor mange som bor i de to typene husholdning) er det langt mere mistilpasning og problemer for barn og ungdom i fosterhjem, og langt flere fosterforhold som sprekker og avsluttes, enn for dem som bor hos egne foreldre. Når man øker andelen av barn som tas fra foreldrene og plasseres i fosterhjem, må man regne med at antallet "hjem" som sprekker, øker.
Og slik er det.