Bra artikkel om tilsidesettelsen av biologisk familieMarie A.K. Sølverud, advokat:
Har vi forlatt det biologiske prinsipp?Drammens Tidende, 7 desember 2016
I 2011 ble et ekspertutvalg oppnevnt for å utrede
"det biologiske prinsipp i barnevernet. Både barnepsykolog Magne Raundalen og professor Willy-Tore Mørch var med i utvalget, Raundalen som utvalgets leder og Mørch som medlem. I sin NOU 2012:5 anbefalte ekspertutvalget å innføre «det utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp», og redusere det biologiske prinsipps betydning.
Dette satt det biologiske prinsipp i et ufortjent dårlig lys."Sølverud trekker frem Bo Vinnerljungs
Fosterbarn som vuxna og NIBR-rapporten av Lars Kristofersen
om barnevernsbarns helse.
Hun forundrer seg imidlertid over resultatene av oppvekst i barnevernet, og tror det er vanskelig å vite hvorfor. Jeg la derfor inn en litt lang kommentar. Den har et par lenker, til noe skrev av Kvilhaug og noe av meg selv, så vi får se om kommentaren får lov å bli stående (mange aviser er skjelvende redde for politisk ukorrekte referanser, især fra folk som meg). Min kommentar står nederst her.
Relevant i artikkelens sammenheng:
NOU 2012:5 Raundalen-utvalgets innstillingArtikler om tilknytning og det biologiske prinsippAgid O & Shapira B m.fl. sin forskning nevnt på nett *
Kommentar i dt.no:
Marianne Haslev Skånland:
Fin artikkel.
"Selvmord og overdoser er svært hyppige dødsårsaker. Samtidig viser statistikken at barnevernsbarna er overrepresenterte blant de uføretrygdede.
Det er vanskelig å vite hvorfor det er slik."
Nei, det er det faktisk ikke. Gå videre i forskningen!:
Hva har biologiske foreldre som ikke-biologiske omsorgsfivere mangler?
Svaret er:
naturgitte bånd til barna som gjør at
a) foreldrene elsker sine egne barn med en kjærlighet og en følelse av selvfølgelig samhørighet som er sterkere og dypere enn i noe annet forhold, og at
b) barna elsker sine egne foreldre med en kjærlighet og en følelse av selvfølgelig samhørighet som er sterkere og dypere enn i noe annet forhold.
Dette er følelser som åpenbart er drevet frem av evolusjonen. Denne samhørighetstrangen har sørget for at hos de slektslinjer som har den, blir egne barn ekstra godt tatt vare på slik at de har øket overlevelses- og reproduksjons-mulighet. (Det er slik ikke bare blant mennesker, men hos alle dyrearter hvor avkommet trenger beskyttelse og omsorg fra foreldrene under oppveksten.) Det er også denne samhørigheten som gjør at barn meget lettere respekterer oppdragelse fra foreldrene enn fra noen annen. De vet – føler faktisk instinktivt – at foreldrene ikke har vikarierende motiver eller interesser som er i konflikt med barnas: Det som er til det beste for foreldrene selv, er det som er til det beste for barna.
Se f.eks på hva de ledende evolusjonspsykologene Margo Wilson og Martin Daly har skrevet, dertil en forskergruppe med Agid, Kendler & al om resultatene av adskillelse fra foreldrene, helt opp til alder 17 år. Referanser her:
Advokat Sverre Kvilhaug: "Atskillelse barn og foreldre – det fortidde traume?"
http://www.barnasrett.no/
sverre_kvilhaug/det_fortidde_traume.htm
MH Skånland: "Er biologisk slektskap irrelevant for menneskenes liv?"
http://www.mhskanland.net/
page64/page162/page162.html