Filmen "
Snap Decision" fra 2001 handler om en mor med tre barn. En natt hadde hun en venninne på besøk. Venninnen var fotograf og var i byen for å motta en pris på en bankett. Tidlig om morgenen kom alle barna som var i alderen ett, fire og syv år, hoppende opp i sengen, og venninnen tok masse bilder av de lekende barna, som ennå ikke var helt påkledde.
Da hun leverte filmen til fremkalling, ble hun anmeldt til politiet, for butikkinnehaveren syntes det var mistenkelig med alle de halvnakne barna og de to voksne kvinnene.
Jeg vil ikke røpe mer av handlingen, men barnevernet og politi ble involvert og både venninnen og moren til de tre barna ble anklaget for seksuelt misbruk av barn og for ulovlig produksjon av barnepornografi.
Redaktøren av nettstedet
www.fightcps.com skriver at i dette tilfellet var barnevernssaksbehandleren den mest forståelsesfulle, og at dette er rart fordi i barnevernssaker er det ofte barnevernssaksbehandleren som er den ivrigste til å forfølge foreldrene.
Dette viser at man kan aldri vite hvem som vil være mentalt stabil og hvem som vil tolke ting på den aller verste måten.
Direkte sitat fra
www.fightcps.com:
I'm not going to tell you the whole drama, but as you can imagine there were CPS workers and lawyers involved. The police detective was the most suspicious, accusing person in the film, and the CPS caseworker was much more understanding. From what I know as a family rights activist with over fifteen years experience helping families, this is odd because usually it is the caseworkers that families complain about, but it goes to show you never know who will be mentally well-balanced, and who will choose to see things in the most perverse way possible. (uthevet av undertegnede)
Jeg synes dette er uhyre interessant fordi hun trekker en forbindelse mellom mental ubalanse og tendens til å overdrive og feiltolke ting. Dette betyr at de som melder fra om sin alvorlig bekymring - sågår "alvorlige bekymring" - til barnevernet kan være mennesker som tolker ting mest mulig perverst fordi de mangler mental balanse. Barnevernet bør derfor stille spørsmål ved melderens troverdighet når det er stort avvik mellom det melderen forteller og de faktiske forhold. Sannsynligheten er stor for at det er melderen som er mental ubalansert og ikke den anklagede.