Tenåringsgutten brukte 3600 timer på World of Warcraft i løpet av to år. Han gikk opp 45 kilo, mistet et skoleår og kjæresten slo opp.
For å være sikker på at sønnen slutter med spillet for godt, har moren kjøpt avatarene hans for 10 000 kroner.
- Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Selv hjelpeapparatet, som blir koblet inn når en elev hopper av videregående, visste ingenting. Jeg forsøkte å ringe Blå Kors. De var blitt enige med PP-tjenesten om at de skulle ta seg av det, men i PP-tjenesten visste de heller ingen ting.
Sønnen, som nå er blitt 19 år, tror ikke hjelpeapparatet kunne gjort så mye uansett.
Kommentar: Det ble til slutt moren som måtte redde sønnen ut av spilleavhengigheten. Det såkalte "hjelpeapparatet" var til ingen nytte. For 10,000 kroner kjøpte moren avatarene til sønnen slik at han ikke kunne spille. Ville "hjelpeapparatet" ha punget ut med 10,000 kroner for å kjøpe avatarene? Det er lite trolig. Hjelpeapparatet hadde nok vært mer tilbøyelig til å bruke noen hundretusener på unyttig psykologhjelp eller utredning i regi av "barnevernet". Dersom sønnen hadde vært under 18 år ville han trolig ha blitt tvangsplassert på en barnevernsinstitusjon og fått opplæring i en kriminell løpebane.
Denne historien viser at foreldre er de nærmeste til å hjelpe sine barn. Det såkalte hjelpeapparatet gjør ingenting annet enn å sysselsette en mengde inkompetente og unyttige arbeidstagere.