agrippa wrote:
xbv wrote:
Du ser altså en selvmotsigelse som ikke finnes. Slikt er fort gjort.
Du blander sammen to prinsipper som går "parallelt".
agrippa wrote:
Det er mange som forsøker å "bevirke" barn - uten hell.
Det var ikke et motargument.
Mennesket gjør valg. Disse valgene har følger. Det kalles å skape, bevirke, forårsake.
I Bibelen finner man et tredelt menneske: Ånd, sjel og legeme.
Legemet skapes når to celler forener sitt DNA..., når mammaen gir seg det nødvendige for å leve og pappaen gjør sitt for å tilpasse situasjonen.
Men så har man i tillegg ("parallelt") dette med ånd og sjel... Hvorfor er mennesket bevisst og ikke bare en avansert robot? Her er det rom for Skaperen...
agrippa wrote:
Hvem skaffer deg maten du spiser? Hvem skaffer deg oksygenet du puster for å leve? Dersom du tror det bare er der, uavhengig av Gud, så tror jeg du tar feil.
Naturlovene er jo klare. Vi velger å bruke mat, oksygen. Dermed bevirker vi oss selv.
Imidlertid er det fullt mulig med en parallell forestilling om Gud. Naturlovene fornekter ikke det.
agrippa wrote:
Saken er den at vi lever bare så lenge Gud vil, og når vi spiser oss mette så har vi Ham å takke for det (selv om maten er innkjøpt på Rema).
Jeg tror ikke vi lever så lenge Gud vil. I din tro finnes jo også mørkemannen...
Om vi skal tro at Gud er kjærlighet, er det mye som overhodet ikke fungerer som Gud vil.
agrippa wrote:
Hovedpoenget mitt var forøvrig at det er altfor mange som tror at fordi de har skaffet seg barn så har de rett til å styre livet til barna sine. I ytterste konsekvens betyr dette at familier dreper familiemedlemmer fordi de tenker at når jeg har gitt deg livet, så kan jeg også ta fra deg livet.
Æresdrap er vold mot det som tilhører andre. Skal man tro på Gud som en som bevirker ånd og sjel og som er den opprinnelige skaper, så er man også ansvarlig overfor Gud for hva man gjør mot andre.
Gud blir ikke gjort overflødig med disse filosofiske innspill. Prinsippene som frembringes viser at foreldre og en selv har rett til barn og seg selv. Når staten eller andre bryter inn i familiene, så er det umoralsk.
Den offentlige innblandingen i familiene er umoralsk, også om man fornekter Gud.
At man kan se på det som enda mer umoralsk fordi det bryter med Bibelens lære, er en annen sak. Det er gjerne teologi og er ikke nødvendigvis filosofi eller logikk.