Jeg tror du skulle lese især Agrippas siste innlegg nøye, Skuffet. Det er helt forståelig hvis du blir irritert og defensiv overfor sånne som meg, når vi kommer med håndfaste råd og observasjoner du ikke liker, og at du foretrekker å håpe. Men din situasjon blir ikke bedre av det om du kommer med argumenter mot oss, og ønsker at vi skal berolige deg og skrive at "
det kan de
ikke gjøre, og det kommer til å gå så bra hvis du bare svarer dem slik og slik". Det er så allikevel ikke jeg/vi som er en fare for din familie, og mere utstrakt lesning på forumet her og andre nyttige steder, slik Athene også nevner, tror jeg kanskje ville ha fått deg til å se situasjonen slik mange tusen (faktisk) ofre for barnevernets pågang og omsorgsovertagelse har måttet oppleve at den er. Om dere vurderer situasjonen som så prekær at du/dere emigrerer med barnet (og da må det gjøres uten noen som helst forberedelse eller varsel til noen, ellers tar barnevernet barnet øyeblikkelig, og det må gjøres
før de kjører fylkesnevndssak), eller om dere følger deres egen vei, blir din og din manns sak, og ingen her blir fornærmet på dere eller ønsker å herse med dere eller bestemme. Det er jo dere selv som må bære følgene, og derfor må dere naturligvis bestemme det selv. Råd her på forumet kommer kun som resultat av erfaring, og noen av oss som har sett dette på nært hold over mange år, blir av og til oppgitt, ute av oss, ulykkelige, fordi stadig nye familier går i de samme fellene av troskyldighet.
I flere av dine innlegg, i denne tråden og tidligere, fremgår det at du tenker på den
reelle situasjonen for barn og foreldre. Du resonnerer som et almindelig, fornuftig menneske i en rasjonell verden.
Men det ser ut til at du tror det også er det barnevernet gjør?Men barnevernet i Norden har lite med en fornuftig virkelighet for familier å gjøre, barnevernet skaper sin egen forrykte virkelighet. Barnevernet er ikke bekymret, de er "bekymret", hvilket vil si at de vil lage en sak. Det er det de tjener penger på. De er ikke bekymret for barn på noe realistisk grunnlag, slik foreldre ville være hvis deres barn ikke hadde det bra. Det eneste barnevernet er bekymret for, er sine jobber og sin makt. Barnevernet "tror" ikke at foreldre kan eller ikke kan gi sitt barn forsvarlig omsorg. De bygger på en ideologi som sier at foreldre generelt er uskikket til å ta seg av og oppdra egne barn. Barnevernet ønsker å ta barn, og fremsetter uttalelser som kan gi dem fremgang i dette. Det spiller ingen rolle for dem om påstandene er sanne eller ikke, bare de kan få tak i barnet.
For eksempel skrev du den 25. september i fjor:
Skuffet wrote:
Etter dette året kan de si at de vet grunnet observasjon, at dette ikke fungerer. Men de må vel ha noe mer konkret å bygge på? Hvis de ikke har noe konkret å bygge på, kan vel ikke nemnda ta fra oss barnet.
Jo, det kan fylkesnevnden og retten gjøre. De gjør det hver eneste dag. Jeg har for eksempel lest dusinvis av dommer og vedtak, blant annet i saker jeg selv kjenner godt. Dommene, og beskrivelsen av sakens fakta i dommene, har intet med virkeligheten å gjøre. Se gjerne punkt 12 her:
Politisk program for barnevern på lokalplan (dette er altså et forslag til hvordan noen sånne som meg mener det
burde være; programmet har intet å gjøre med slik det
er i Norge i dag).
Slik fordreining av virkeligheten har barnevernet også skapt i forhold til lovverket. Se for eksempel på det du spør om i trådens overskrift. Det mest adekvate svar tror jeg er: Om barnevernet må eller ikke må begrunne det de gjør, spiller ingen rolle. De gjør som de vil. Har de ikke lov, så får de lov. De gjør det allikevel, og får gjennomslag like fullt. De får kanskje en mild korreks fra retten eller fra fylkesmannen hvis noen klager, men det spiller ingen rolle for sakens utfall. Hvis de må begrunne at de vil ha inn en sakkyndig, er det enkelt for dem å finne på en grunn. Det er for så vidt nok grunn hvis de sier at de er bekymret og at dere ikke ønsker en sakkyndig vurdering.
I den tråden vi er i nå, skriver du:
Skuffet wrote:
Jeg fikk dem til å si at den sakkyndige utredningen kunne avlyses hvis de fikk bare positive tilbakemeldinger fra helsestasjon og fastlege. Dagen etter fortsatte saksbehandler likevel å spørre om vi ikke ville si ja til sakkyndig.
Det spiller ingen rolle hva de sier. De godsnakker ofte, gir uttrykk for forståelse og enighet med foreldre som legger ut om hvordan det forholder seg og hvordan barnevernet bør være. Dette er bare snakk. De hverken mener det eller holder seg til det i sakens gang videre.
Quote:
- - Det tyder kanskje på at de likevel måtte ha vårt samtykke?
De trenger i realiteten intet samtykke, og det gjør ikke fylkesnevnd eller rett heller. I praksis er enhver taushetsplikt opphevet overfor barnevernet. Det å avslå å uttale seg, kan føre til straff, og det tolkes i alle fall som at der er noe særdeles uhumsk som skjules.
Quote:
Kan bare håpe på at deres bekymring vil minke etter hvert, siden vi nå kan vise til at vi har klart oss uten dem i 6 måneder.
Barnevernets bekymring bygger ikke på fakta, og det gjør ikke nevndens eller rettens heller. "Bekymringen" blir derfor ikke mindre når de ser at barna har det bra. Det vil si: "ser" - - barnevernet ser nok noe helt annet.
Quote:
Mener du at Bv gjør akuttvedtak pga irriterte foreldre?
Når du skriver "Mener du at ...", høres det nærmest mistroisk ut, som om dette er så himmelropende utrolig at Agrippa vær så god må bevise dette under ditt skeptiske blikk. Til det er å si: Barnevernet gjør ikke akuttvedtak på grunn av noe som virkelig er bekymringsfullt; de gjør vedtak når de har påskudd som de tror de kan vinne frem med, eller de spinner opp slike påskudd ut av ren luft.
Quote:
Men hvis familien ikke snakker med sakkyndig, da vil Bv mangle bevisene de trenger?
De trenger ikke bevis; de trenger bare å si noe, skrive noe, påstå noe.
Jeg er ikke enig med Agrippa i at barnevernet vil stille så svakt uten en sakkyndig-rapport. Det er absolutt mye bedre å
ikke la seg utrede enn å la seg utrede, men det er ikke nok. Mangel på sakkyndig-rapport kan nok holde dem tilbake en stund, men vil i neste omgang brukes som argument for at dere ikke samarbeider og derfor er ute av stand til å forstå barnets behov og deres egen uskikkethet. Altså: Enten kommer den skjebnesvangre rapporten med én gang, eller den samme rapporten kommer i neste omgang, eller mangelen på rapport tolkes på samme måte som en negativ rapport. I din sak er det gått lang nok tid til at barnevernet sannsynligvis vil få gjennomslag for dette – "foreldre som fortsatt ikke forstår at de må samarbeide og la seg veilede?" Dette er nok "bevis" på at dere er uskikket som foreldre. Og vel å merke: veiledningen ville komme til å bestå av all mulig meningsløs og skadelig inngripen i hjemmets daglige liv. Livet blir helt umulig, og dermed taes barnet.