It is currently Thu Mar 28, 2024 1:22 pm



Post new topic Reply to topic  [ 2 posts ] 
Author Message
 Post subject: Hvorfor tre år fra bekymringsmelding til omsorgsovertakelse?
PostPosted: Thu Mar 24, 2016 9:56 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 906
Jeg har tidligere forundret meg over at barnevernet kan ta ett eller flere barn i en søskenflokk, men ikke alle. Jeg mener at denne praksisen i stor grad avslører at barnevernet driver useriøst, og at årsakene til omsorgsovertakelse kan være alt annet enn alvorlige, om enn ikke i barnevernets egne øyne.

En annen ting jeg har fundert på, er at barn, som ifølge barnevernet lider under alvorlig omsorgssvikt, i snitt kan leve hele 3 år med egne foreldre, og under full oppsikt av barnevernet, før barna fjernes. Jeg mener at dette faktum i seg selv viser at barnevernet fjerner barn hvor foreldrene overhodet ikke er til stor fare for barna sine, utover at foreldre er forskjellig utrustet og har forskjellige ressurser, og at ulike barn helt naturlig derfor vokser opp under ulike omsorgsforhold. Men det viser antagelig at det kan ta flere år å bygge opp en barnevernssak, når omsorgssvikten ikke er innlysende.

For selv ikke jeg tror at barnevernet vil vente i tre år før de aksjonerer mot en heroinavhengig mor som sovner fra ungen sin, eller fra foreldre som misbruker barna seksuelt eller slår dem til blods.

Man kan godt stille spørsmålet på denne måten: Dersom man kan vente tre år med å fjerne barna, bør barna da i det hele tatt fjernes, utifra det vi vet om de begredelige resultatene av norsk barnevern?

Jeg har selvsagt mine teorier om hva som skjer på disse tre årene, basert på egne opplevelser. Selv var vi også nesten tre år under barnevernets "administrasjon" før vi kom oss unna:

Barnevernet får en bekymringsmelding. Barnevernet forsøker å danne seg en saksforståelse. De kan være i villrede, men inntar etter noen måneder et standpunkt. De hører lite på fagfolk i denne prosessen, men innspill fra selverklærte forståsegpåere i miljøet rundt familien, kan godt tillegges stor vekt. Det kan være intern uenighet om barnevernets standpunkt. Saksbehandlere som er uenig i saksforståelsen, forsvinner ut av saken.

Noe av det som blir skjebnesvangert i en barnevernssak, og som gjør at noen saker er forutbestemt til å gå mot omsorgsovertakelse, er at barnevernet aldri vil forlate sin første saksforståelse, uansett hvor lite relevant den måtte være.

Barnevernet er ikke opptatt av at saksforståelsen skal ha noen klangbunn hos foreldrene. Foreldre som føler seg misforstått, begynner å samarbeide dårlig. Vi protesterer, og vi forsøker å forklare. Barnevernet får bekreftet sin saksforståelse, gjennom motstanden de får. Den fundamentale attribusjonsfeil (forklart i annen tråd) slår inn. Frontene hardner. Kanskje har barnevernssjefen etter hvert også fått et negativt forhold til en eller begge foreldrene.

Barnevernet setter inn tiltak. Tiltakene må familiene akseptere, ellers vil bekymringen hos barnevernet øke, får vi vite. Foreldre er generelt livredde for at barnevernets bekymring skal øke, fordi vi vet hva det innebærer. Vi aksepterer alle tiltak, uansett hvor bortkastet de måtte være. Vi begynner å bli nervøse. (Det er i denne fasen at jeg selv kjører flere kilometer i veiskulderen forbi en bilkø, fordi jeg er overbevist om at dersom jeg kommer 5 minutter for sent når jeg skal hente barna på skolen, så vil det være dråpen som får begeret til å flyte over, barna vil bli tatt på dagen).

Tiltakene er utelukkende basert på barnevernets forståelse, og tar derfor i liten grad hensyn til foreldrenes uttrykte behov. Familier må motta tiltak som de ikke ønsker. Tiltakene har ingen dokumentert virkning. Foreldrene ser at tiltakene heller ikke hjelper. Konflikten med barnevernet er etter hvert etablert. Familiene må finne seg i kontrollbesøk eller annen overvåkning, som man mottar gjennom støttepersoner, leksehjelpere, saksbehandlere, besøkshjem eller andre som barnevernet engasjerer.

Klimaet for å gi hjelp, og for å motta hjelp, er etter hvert helt umulig. Ser man det hele i et terapeutisk perspektiv, er hele konstellasjonen vanvittig, og i stor grad basert på frykt og mistillit.

Maktforholdet er omtrent som den elleville sketsjen med Rolv Wesenlund og Harald Heide Steen Jr, der tannlegen med boret i hånden tvinger pasienten til å akseptere absurde sannheter om ulike biltyper. Men når barnevernet gjør det samme med familien "i stolen", er det ikke morsomt.

Barnevernet har all makt, og kan skalte og valte med familien som de vil.

Konflikten med barnevernet kan gjerne være så belastende at den går direkte utover foreldrenes omsorgsevne og arbeidsevne. Men faktisk slites også barnevernet av konflikten. Saksbehandlere og andre i barnevernet går etter hvert lei av påståelige foreldre som ikke stilltiende ønsker å endre seg eller å underkaste seg barnevernets tiltakskjede. Barnevernets ansatte blir antagelig også nedtrykt av å se at de meningsløse tiltakene, som ikke har noe potensiale for å kunne virke, heller ikke virker. Saksbehandlere føler seg antagelig unyttig. Etter hvert begynner de å gjøre forberedelser til det virkemiddelet som i alle fall gjør en synlig forskjell, selv om det fører til tragedie for barna.

Til slutt er foreldrene utslitt av kontakten med barnevernet, som oppleves svært belastende. En mor utagerer verbalt overfor rektor og lærere som har sagt til barna at de kanskje skal flytte til SFO-lærer. Det gir nok et poeng til barneverntjenesten. Barna har også fått nok. De har gjennomskuet at personene som har en skål med godteri på bordet når de kommer til skolen for å snakke, egentlig ikke vil dem vel. Skolen har gått helt opp i barnevernets forståelse, og inntrykket er at barnevernet øver påtrykk mot skolen og de ansatte der.

Så skjer det ett eller annet. I vår egen situasjon hadde barna fortalt at vi foreldre hadde kranglet.I ettertid forstår jeg at barnevernet mest sannsylig forsøkte å bruke situasjonen til å få fattet et akuttvedtak mens vi ventet på forhandlinger i nemnda. De var fremme med godteposene sine, og inviterte også til pizza, og forsøkte å overtale barna til å flytte til en SFO lærer.

Barna, som nok hadde begynt å kjenne lusa på gangen, avslo dette tilbudet. De ville hjem. Vår ene datter tok imot tilbudet om pizza, men lot være å snakke. Barnevernet forsto vel at de hadde en såpass svak sak når det gjaldt akuttvedtak at de ikke ville få det gjennom i nemnda med mindre de kunne hevde at barna ønsket seg bort fra foreldrene.

Når disse to-tre årene har gått, har barnevernet systematisk samlet negativ informasjon om foreldrene. De går ikke av veien for å bruke ærekrenkelser som argumenter, og foreldrene blir mistenkeliggjort, og kanskje også fremstilt som reelle eller potensielle seksualforbrytere. Her er det fritt frem og bare fantasien som setter grenser for hvilke anklager man kan bli utsatt for. Barnevernet vet at ingen klageinstans eller administrativ myndighet griper inn mot dem.

Like systematisk utelates alt positivt som kan sies om foreldrene.

Dessuten tolkes alt negativt for familien. Forhold som foreldre tror vil være positivt, tolkes og fremstilles gjerne motsatt av det foreldre tror. Når barna våre trivdes fantastisk godt på skolen, og sjelden ville hjem før de hadde spilt ferdig fotball eller hadde gjort seg ferdig med aktivitetene på SFO, ble dette tolket som at barna hadde det forferdelig hjemme.

Og så rosinen i pølsen: De unyttige tiltakene blir mot slutten av en barnevernssak plutselig nyttige. Det faktum at tiltakene, helt som forventet ikke har hjulpet det spor, blir plutselig et argument for å ta barna. Barnevernets udugelighet blir på en tragikomisk og paradoksal måte nok et argument for å kaste barna ut i et livslangt og fremmed, unaturlig liv.

Foreldrene, som har hatt ansvaret for barna fra de var små, og som har fungert som foreldre i flere år under barnevernets oppsyn, må nå fremstilles som en fare for barna sine. Kan barnevernet understreke dette budskapet gjennom å fatte et akuttvedtak som foranledning til forhandlinger, har de langt på vei vunnet saken. Barnevernet uttrykker nå at barna må adskilles strengt fra foreldrene, og ha minimalt med samvær med dem.

En slik adskillelse er komfortabel for fosterforeldre og barnevern. Der finnes imidlertid ingen dokumentasjon for at slik adskillelse er bra for barna.

Dette er min korte og subjektive opplevelse av hvordan barnevernet jobber, med utgangspunkt i vår sak. Alle saker er selvsagt forskjellige, selv om der finnes en del fellestrekk. Det er gammelt nytt for dem som leser jevnlig her på forumet, og mye har jeg sagt før. Jeg ønsket likevel å samle trådene for å gi et innblikk til dem som kanskje er ny for de problemstillingene jeg her tar opp.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hvorfor tre år fra bekymringsmelding til omsorgsovertake
PostPosted: Thu Mar 24, 2016 3:35 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
familien-er-samlet wrote:
(Det er i denne fasen at jeg selv kjører flere kilometer i veiskulderen forbi en bilkø, fordi jeg er overbevist om at dersom jeg kommer 5 minutter for sent når jeg skal hente barna på skolen, så vil det være dråpen som får begeret til å flyte over, barna vil bli tatt på dagen


Denne parantesen må bare kommenteres.

Det er et høyt ulykkesnivå blandt de som er forfulgt av barnevernet. Også en ivrig skribent her å forumet døde av ulykke, uten at jeg vet detaljene rundt dette.

Det er vanvittig at barnevernet regelrett stresser folk inn i dødsulykker.
-rom-

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 2 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 4 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]