Rina Nilsen høres ut som en sjeldent innsiktsfull sosialarbeider, visstnok på frivillig basis, og også i et fengsel, mest for rusavhengige. I samtale med en innsatt hvis oppvekst og liv har vært vanskelig, og hvor barnevernets inngripen har vært det verste av alt, sier hun: "Jeg var så heldig at barnevernet ikke grep tak i meg, men lot meg leve i fred." Også hun hadde hatt en vanskelig barndom og har vært rusavhengig.
Rita Nilsen, daglig leder i Retretten:
En innsikt som smerterIvar Johansens blogg, 9 august 2014
Også
på hennes egen blogg, 18 juli 2014.
Videre (men les hele artikkelen selv):
… "Barnevernet kom inn i hans familie og rota rundt, som han sa. Det hadde de gjort med flere barn i blokka han vokste opp. Ingen av dem hadde det gått bra med."
… "Så en dag kom barnevernet å hentet han og plasserte han på en institusjon langt unna familien. Da klikket han helt. Tankene på søsknene og moren ble for mye for han. I stedet for at noen satt seg ned å snakker med han ble han kjørt rett til Statens senter. Hvor lenge han var der og hva de holdt på med er visket ut av hukommelsen. Men han var morfinist da han kom ut."
… "Nå som han traff meg og fikk vite hva som hadde skjedd og hva jeg drev med, så var han enig i at min lykke var at barnevernet hadde vært fraværende. Han delte litt forskjellig hva han hadde opplevd i alle barnevernstiltak han hadde vært under. Det var utrolig å høre hva voksne hadde utsatt han for som barn og ung."