Det snakkes mye om såkalt alvorlig omsorgssvikt og barnemishandling for tiden, men ingen synes å være enige om hva alvorlig omsorggsvikt egentlig er. Barnevernet kan pålegge foreldrene tvangstiltak dersom de mener at det er alvorlige mangler i hjemmet. Ett av tvangstiltakene er barnehageplass. Ett annet er tilsyn i hjemmet.

En skriver på VG-debatt hevder at det er alvorlig omsorgssvikt når mamma’n lar barnet spise Nugatti rett fra boksen på morgenkvisten mens moren selv ligger og sover til langt ut på formiddagen. Andre tilfeller av alvorlig omsorgssvikt skal være når mamma’n har et så tykt barn at barnet har problemer med å leke med andre barn eller når barnet kliner avføring i eget ansikt for å få oppmerksomhet eller når mamma’n stimulerer barnet så lite at det ennå ikke har utviklet noe sprog i førskolealder.

Alt dette her virker som tilforlatelige eksempler på alvorlig omsorgssvikt, og debattanten mener det er rett at mor skal voktes i slike tilfeller. Slik vil mor lære rutiner, og barnet vil få en god oppvekst hvor det blir sett av andre voksne og får leke med jevnaldrende i barnehage. Rene idyllen med andre ord. Det er visst bare mors latskap som hindrer barnet i å blomstre og utvikle seg.

Det å sette mor under konstant bevoktning fordi barnet en tidlig morgen fant veien ut på kjøkkenet og forsynte seg av Nugatti-boksen er heller tvilsomt. Det var en engangshendelse, og reklamen forteller oss at nå er Nugatti blitt så mye sunnere fordi sukkerinnholdet er redusert mens den gode smaken er bevart. Skal virkelige barnevernet sette mor under bevoktning fordi barnet er glad i Nugatti? Bør Nugatti-reklamen forbys i samme slengen? Det må jo være oppfordring til alvorlig omsorgssvikt å vise film med lykkelig familie som koser seg med Nugatti ved frokostbordet.

Noen er tykke og noen er tynne. I våre dager er det tegn på alvorlig omsorggsvikt dersom barnet avviker det minste fra normalvektkurven. Barnet forventes å være nøyaktig likt sine slektninger eller venner. Det minste lille avvik fra normalen kan få hysteriske slektninger til å melde sin alvorlige bekymring til barnevernet med den følge at mor blir satt under bevoktning. Vil bevoktningen av mor føre til at barnet øyeblikkelige ”snapper” opp til normalvektkurven? Neppe. Intensiv overvåkning vil snarere føre til at problemene forverrer seg. Det psykiske presset kan føre til redusert melkeproduksjon, men da er det bare å gå over til flaske selv om helsesøster anbefaler fullamming i minst seks måneder.

Forsinket sprogutvikling er heller ingen sikker indikasjon på alvorlig omsorgsssvikt. Man kan ikke konkludere med at barnet er retardert fordi det ikke snakker et perfekt norsk i fem-års alderen.

Like fullt blir nevnte eksempler på alvorlig omsorggsvikt på fullt alvor brukt som påskudd for å sette familier under kontroll og overvåkning. Tanken om at det er riktig å vokte mor eller far dersom barnet ”har lite mimikk” eller er sjenert for fremmede, er overraskende hårdnakket hos venstresidens barnevernfascister. Troen på at inkompetente sosionom-gnomer og annet barnevernfaglig pakk kan utrette underverker sitter utrolig rotfestet hos disse totalitære avvikerne.

Seriøs forskning viser at det er skadelig for småbarn å være i heldagsbarnehage. Allikevel har barnevernet makt og myndighet til å tvinge foreldre til å plassere småbarna sine i heldagsbarnehage dersom barnevernerne mener å ha påvist alvorlig omsorggsvikt. Tvangen fordrer at det er grunnlag for tvungen plassering utenfor hjemmet. Tvungen barnehageplass er dermed et svært alvorlig inngrep i den enkeltes frihet.

Et barn som blir tvangsplassert i barnehage mot foreldrenes vilje kan når som helst fjernes av barnevernet, og barnehagen vil sende regelmessige rapporter om barnet til barnevernet. Sjansen for at barnevernet vil få et påskudd til å tvangsfjerne barnet fra hjemmet øker dermed betraktelig. Det er bare et spørsmål om tid, og barnefamilien må leve med terroren.

Det er nemlig terror å leve med trusselen om at barnet ditt kan bli fratatt deg når som helst av maktsyke barnevernere.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Hadde folk forstått hvor kulturelt fordumma de var...

1. Det er normalt å teste Nugatti rett fra boksen for små barn.
2. Det er helt ufarlig å ikke få frokost søndags morgen. I mange kulturer har de kun to måltider pr dag. Formiddag og kveld. Kroppen er laget for å kunne hoppe over måltider. Da forbrennes kun lagerne i kroppen. Alt tyder på at dette er sunt.
3. Tykke barn er fremst et kulturproblem.
4. Det er normalt at en del små barn finner avføring interessant.
5. Det er ikke morens jobb å lære barnet å prate. Barna er konstruert for å fange opp lyder av seg selv. De lærer av mor, søsken, far, besøkende, TV, radio etc etc

Sjenerte barn er gjerne arv. Det er naturlig med litt forsiktighet overfor fremmede og nye fjes.

Barn som er veldig sjenerte får rene sjokkbehandlingen av å bli plassert i barnehage. Barnehagepersonalet har ikke kompetanse til unger som er litt spesielle. Slikt er de opplært til å bekymre seg over men ingenting gjøre. Annet enn å rituelt melde slike barn til barnevernet.

Stillferdige barn kan fort bli mobbeoffer i et så utrygt miljø som barnehage.

Det er mye bedre at slike barn er hjemme hos foreldrene og sakte får utvidet sin sosiale horisont.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Ja, er det ikke det ene så er det det andre. Er barna sjenerte så blir det oppfattet av barnevernerne som fryktelig galt. Hvis barnet ikke er sjenert, men tvert imot nysgjerrig på en fremmed, så sier de at barnet ikke utviser diskriminerende atferd - og det er enda verre.

Det er et faktum at barn gjerne er sjenerte til å begynne med overfor fremmede for så å tine opp etterhvert som de ser at den fremmede ikke er farlig.

Det som er farlig er barnevernernes bombastiske konklusjoner. Basert på egen "klinisk" erfaring kan barnevernere trekke fullstendig feilaktige konklusjoner. De kan ha erfaringer med egne barn som de overfører på andres barn. Slik skråsikkerhet, som attpåtil kommer på trykk i barnevernsrapporter, kan være utrolig ødeleggende for dem det gjelder. Den Gud gir et embede, gir Ham ikke alltid visdom, dessverre. Vårt samfunn er basert på at alle er like(verdige). Derfor kan hvem som helst studere. Dermed blir det mange dumrianer med flotte akademiske titler. Når de attpåtil mangler et minstemål av integritet og moral så blir resultatet overgrep i regi av barnevern.

Det er ikke alltid juksemakerne blir avslørt, slik som tidligere overlege Sudbø. Falskmynterne fortsetter å skrive sine jukserapporter uten at det får konsekvenser for dem. I gamle tider ble falskmyntere satt på tukthuset, og de ble brennemerket. Våre dagers falskmyntere blir sjelden oppdaget. De er tekkelige kvinner og menn som skjuler sin dystre virksomhet under en påtatt fasade av munterhet og uskyldighet.

Barnevernspsykologer som skriver falske bestillingsrapporter på vegne av barnevernet, hadde fortjent et brennemerke i pannen slik at foreldre kunne blitt advart.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)