Og det er virkelig sant når man er funksjonshemmet og attpåtil våger å føde barn. Det har jeg fått erfare selv i min egen sak, der bv påstår at jeg ikke greier å følge opp barna i aktiviteter, fritid og generell omsorg. Det er i følge bv umulig for meg å passe på ungene etter hvert som de vokser opp for da blir vist barn mer og mer aktive og da vil ikke jeg klare å passe på at de ikke skader seg. I barnevernets øyne er det å passe på barn så komplisert at man må være superkvinnen for å greie det. Da kan man jo spørre seg om hvordan de tar vare på egne barn.

Sitat fra dagbladet den 18 september 2007.

Funksjonshemmete mødre må være supermødre for å overbevise omverdenen at de kan ta vare på barna sine, viser studie.

Mødre med rullestol eller førerhund blir mødt med skepsis. For kan de være gode omsorgsgivere når de samtidig er omsorgsmotagere?
Forsker Lars Grue ved Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst) ledet for fem år siden et prosjekt som så på nettopp dette. 30 funksjonshemmete mødre ble intervjuet om morsrollen. Funnene var nedslående. Selv om funksjonshemmete kvinner kan være like gode omsorgspersoner som funksjonsfriske bare det praktisk blir tilrettelagt for det, blir de stadig møtt med fordommer. Mange opplever at omsorgsevnen deres blir knyttet til rullestolen. Dette fører til at de må bevise så mye mer enn andre mødre at de er egnet i morsrollen. De må være supermødre, sier Grue.

Her er det bare referert til kravene fra samfunnet, det hadde vært veldig interesant at undersøkelsen også omfattet barnevernets urimelige krav og steinalder holdninger til funksjonshemmede foreldre. For realiteten her i norge er jo nettopp at barnevernet ynder å ta barn fra funksjonshemmede nettopp på det grunnlaget at foreldrene har en funksjonshemmning. Barnevernet er ikke under noen omstendighet interisert i å se at foreldrene faktisk klarer å gi barna god omsorg, barnevernet ser kun at de, personlig, ikke hadde greid å gjøre det. Og det er ikke bare i den sammenhengen at bv tar barn fra foreldre på ett grunnlag som de refererer til egne evner og mestring. Da er det jo også ett spørsmål om hvilken omsorg de barnevernsannsatte gir egne barn. Det er allmen kjent at livet ikke er lett, og ting skjer som ikke er planlagt, har da de barnevernsannsatte de evnene og mestringsevnen som skal til? Når de annser at den minste funksjonshemning eller det minste avvik fra "A4" formen er ett klart bevis for at foreldrene ikke mestrer å ha omsorgen for egne barn? Vi mennesker er forskjellige, og omsorgsevne er så mangt, jeg syns at vi må komme dit hen at det blir akseptabelt å være annerledes og få aksept for at selv om en gjør ting på en litt annen måte enn maioriteten ikke er ensbetydene med at ungene lider noen nød. Jeg tror heller at slike barn er en stor resurs og gir ett bra tilskudd til sammfunnet.

_________________
"Sjefen" på eidskogen

legg merke til føringen; "aktiviteter, fritid og (dermed) generell omsorg"

_________________
B.E.Bjorbekkmo
[size=75][color=red]
Gjør ALLTID og uten unntak opptak av møter, telefonsamtaler o.l. med BV etc[/color]
Dette har du lovlig og full adgang til iht [url=http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#145a]straffelovens § 145a[/url], så lenge du selv deltar i samtalen.[/size]

[url=http://barnevernet.origo.no]Barnevern[/url]