Og ps; husk å signere OPPROP MOT mmpi-testen!

Før i gamle dager fantes det noe vi kalte for kikkere. I dag er folk med slike tilbøyeligheter troverdige psykologer...

Derfor har dette kapittelet fått tittelen

26 Kikkeren

1 Fra personlighetstesten. 2 Dette må du svare på. 3 Spørsmålene. 4 Vet ikke. 5 Konsistent. 6 Oxytocin. 7 Reliabel. 8 Meddommer.



2 DETTE MÅ DU SVARE PÅ. Mitt seksualliv er tilfredsstillende. Jeg har aldri vært i vanskeligheter på grunn av min seksuelle oppførsel. Jeg synes ofte jeg har en klump i halsen. Jeg føler meg sterkt tiltrukket av personer av mitt eget kjønn. Sjelen min forlater av og til legemet. Jeg har ikke hatt noen vansker med å begynne eller holde på avføringen. Jeg har aldri tillatt meg noen uvanlige seksuelle handlinger. Jeg har aldri kastet opp blod eller hostet opp blod. Jeg føler meg absolutt helt ubrukelig av og til. Det er vanlig at jeg hører stemmer uten å vite hvor de kommer fra. Jeg er ikke blitt klosset eller fomlet med hendene. Jeg tror mine synder er utilgivelige. Barn burde få undervisning om alle vesentlige fakta ved kjønnslivet. Jeg har engstelser i forbindelse med seksuelle ting. Jeg liker å snakke om seksuelle ting. Det eneste morsomme i avisene er tegneseriene. En eller flere ganger i mitt liv har jeg følt at noen har fått meg til å gjøre ting ved å hypnotisere meg. Jeg har aldri vært forelsket i noen. Mange av drømmene mine handler om seksuelle ting, BA 30. mai 2001.

3 SPØRSMÅLENE. De spurte om jeg følte trang til å drepe, hørte stemmer, eller trodde gud er kvinne eller mann. Mange av dem virket nesten som lurespørsmål. Jeg ble forvirret, og ville aldri tatt testen om igjen, Bjørg Lilleskare. Jeg kan ramse opp flere av de "idiotiske" spørsmålene, og jeg ble like "forvirret" av dem som Bjørg Lilleskare.

Jeg bladde og leitet meg frem og tilbake mens jeg følte at jeg krysset av i hytt og pine. -Og hva hadde jeg nå krysset av for på det utsagnet tidligere? Tiden gikk med til å bla frem og tilbake for å sette av riktig kryss. Sånn at det skulle se sånn noenlunde ut. Det var et kjør uten like.

Og jeg hadde dårlig tid. Ungene skulle ha mat og jeg var også sulten. De samme spørsmålene gikk opp igjen hele tiden. ”-Jeg har en klump i halsen,"-nei det har jeg ikke så det så. Testen spurte hele tiden etter den klumpen. Utsagnet var formulert på forskjellige måter. De samme spørsmålene gikk opp igjen hele tiden i forskjellig språkdrakt. Det var gørr kjedelig. Hvorfor svømte testen over av en klump i halsen, lam i kroppen, prikking i huden, sover dårlig og anspent i kroppen? For ikke å snakke om alle de utsagnene som jeg ikke hadde den fjerneste peiling på! Om hva jeg ville gjort i en slik situasjon og en sånn en...

4 VET IKKE. Det å ikke ha en mening - er også en mening, ukjent. -Hei!, hvor hadde det blitt av alle "vet ikke" svar-alternativene? Det var kjipt at det ikke var flere enn to svar-alternativer. -For jeg hadde enormt store problemer med å bestemme meg, men det var vel nettopp det som var hensikten: At jeg skulle bli "forvirret" og presset til å velge ett svar-alternativ fremfor ett annet, for under press, så ville det svaret som jeg valgte, avspeile stressnivået mitt under det livsområdet som jeg krysset av for. Mener altså psykologene.

Svein Magnar Hansen sa til meg at jeg ikke skulle dvele for lenge ved spørsmålene, men bare hukke i vei. Og på den måten så var han sikker på å få "tatt meg med buksa nede". -Ja, for du vet jo hvordan det er? Det er ikke så ulik den metoden som jeg selv benyttet meg av da jeg lurte psykologen... -Og hvem hadde jeg lært det av, tror du da?

5 KONSISTENT: SAMMENHENGENDE. Når kvinner prøver å tenke som menn og gjøre logikken viktigere enn følelsene, blir de gjerne frustrerte og forvirret, særlig hvis de er opprørte og under press for å ta avgjørelser. Når kvinnen er forvirret, vil hun som oftest forsøke å ta en avgjørelse. Istedet trenger hun å la tankene hvile, og utforske følelsene. Når hun så går inn i selg selv til intuisjonen, kan hun være besluttsom, John Gray. Akkurat hvor "konsistent" tror du at test-resultatet mitt er nå da?

Jeg var sikker på at jeg var en helt normal kvinne og mor, og derfor så tok jeg ikke dette med testen så nøye. Ja, det var jo "normal" jeg hadde vært i de seneste 38 årene, så hvorfor skulle jeg plutselig bli noe annet da? Min forbauselse var stor, da jeg leste gjennom mmpi-testen og da jeg fikk se alle de skavankene som jeg ubevisst hadde gått rundt med i årenes løp! Men dersom jeg hadde visst om det på forhånd, at psykologen la så stor "vekt" på resultatet av testen, så ville jeg nok tenkt meg om to ganger. Men dersom mmpi-testen virkelig er et vitenskapelige "sannhetsserum," så burde kvinner fått obligatorisk betenkningstid.

Kvinner har som sagt en annen tilnærmingsmåte overfor problemer enn menn. Og for at psykologens "kontrollerte betingelsene" skulle gått i boks, så burde jeg naturligvis fått testen med meg hjem og studert den i ro og mak en ukes tid før jeg avga mitt endelige svar. Men dessverre, så er ikke de hemmelighetsfulle psykologene så "åpen og ærlig" at de tør å levere ut sine sensitive "måle-apparater" til sånne evneveike zombier som du og jeg. -Det er ikke godt å si hva vi kan finne på å gjøre med dem...

Men, kvinner med lav utdannelse er spesielt sårbare overfor slike "idiotiske" tester - ikke fordi at vi er dummere enn våre akademiske medsøstre - men fordi at vi mangler eksamens-oppgavetreningen under tidspress -som for eksempel på å sitte med en stor oppgave foran oss, som krever at besvarelse skal avgis på en objektiv og logisk måte. Derfor får kvinner som har en utpreget feminin hjerne stryk-karakter på teoretiske tester. Deriblant jeg. Men, er det dermed sagt at det er noe i veien med meg, eller kan det være at det er noen skjulte svakheter ved 566 "gråsone"-spørsmål?

6 OXYTOCIN. Bestemor tok med barnebarna til dyrehagen. Da de kom til det stedet hvor storkene holdt til, begynte hun å fortelle de små om hvordan de store fuglene kom flygende med babyer til mammaene deres. Da hvisket de små mellom seg: -Stakkars bestemor, syntest dere vi skal fortelle henne sannheten? 1920. Skal vi fortelle dem sannheten? -Da jeg tok mmpi-testen var jeg fullstendig ruset på OXYTOCIN. Har psykologen hørt om oxytocin-rus før? Eller vet mmpi-testen noe om oxytocin? Har de kjennskap til oxytocinets innvirkning på ammende kvinner? Altså, selv om jeg følte det som om jeg gikk med hodet under armen, så hang jeg i det minste sammen fra topp til tå, men både mmpi-testen og dens tolk (Svein Magnar Hansen) har fullstendig mistet hodet sitt når de behandler en ammende mor som en "teknisk dings".

Verden utenfor min dør lå innhyllet i tjukk tåke. Rotet tårnet seg opp innenfor og jeg var så trøtt og sliten at jeg ikke så land. Av og til klarte jeg ikke en gang å snakke rent. Og jeg hadde store problemer med å finne de rette ordene. Det skinner også gjennom i den sakkyndige vurderingen. Alle de tåkebelagte ordene mine, gjengir psykologen med uthevet skrift, som for eksempel "biba" i kap. 23.XX -Og jeg føler at han gjør narr av meg, og den måten som jeg ordla meg på, bruker han også mot meg for å bevise galskapen. Men så er det altså bare en helt naturlig følge av HORMONER - som "spesialister i klinisk psykologi" ikke har "grunnkurs i" å forstå seg på.

-Og det forarget meg at testen ikke stilte spørsmål om "informanten" kanskje var sliten og trett. For det var jeg. Hvorfor stod det ikke nevnt noe slikt? Helt på slutten krysset jeg likevel av for "jeg er anspent i kroppen". Vel, det ligner jo ikke akkurat på en jeg er trøtt og sliten, men "det kan vel ikke skade så mye om jeg gjør det," tenkte jeg. Men, dette "ukritiske" krysset ble vel hukket av for i det området som har med "irritasjon og fiendtlighet" å gjøre. Og dermed så ble det oppfattet som et tydelig negativt trekk. I kap. 30, kommer jeg for øvrig med en fyldig rapport vedrørende hormoners innvirkning på den kvinnelige psyken.

-Så, spiller det så stor rolle da, om jeg tok mmpi-testen i full oxytocin-rus eller ei? Og hva sier oxytocinens oppdagere om dens virkning, i forhold til de "kontrollerte" og "konsistente betingelsene"? Og hvilken betydning har så oxytocinets påvirkningskraft å si for testens "pålitelighetsmål"? Når mmpi-testen ikke engang er i stand til å måle "informantens" oxytocin-nivå?

7 RELIABEL: FAKTISKE OPPLYSNINGER. Jeg synes testen sier mer om den som lager spørsmålene, enn om den som skal svare på dem, Bjørg Lilleskare. Hva i huleste hadde Ari Ben å bestille i Afghanistan / Pakistan? Mmpi: "Dersom du var en journalist, hvilken begivenheter ville du valgt å dekke: En krig eller en sportsbegivenhet?" Hm. Jeg ser jo aldri på sport. Ikke krig heller. Jeg ser sjeldent på tv. Så jeg aner ikke hvor de kriger hen og den eneste sportshelten jeg har hørt om er Beckham. Fordi at han er gift med Posh-Victoria. Hvis jeg ser på tv så går det i barne-tv, moteshow, Globus 2, Ut i naturen og Animal Planet. Forresten; gi meg en hvilken som helst ekspedisjon og jeg er med! Enten turen går til Himalaya eller til urskogen i Brasil. "-Men krig og sport? Eh, hva skal jeg velge? Hvis jeg velger sport, så kommer jeg helt sikkert til å bli oppfattet som en typisk overfladisk og ”bagatelliserende” type. Og hvis jeg krysser av for krig, så kommer det sikkert til å bli oppfattet som om jeg er overopptatt av ”aggressjon” og krigshandlinger. Men sport? Eller krig? Kanskje jeg oppfattes som litt mer samfunnsengasjert og ansvarsbevisst dersom jeg krysser av for krig?" -Så derfor krysset jeg av for krig. "-Skitt på det. Det spiller sikkert ikke så stor rolle likevel."

Men akkurat der hadde jeg skikkelig uflaks. Fordi at jeg krysset av for ”sinne og aggressjon”, under den delen som viser til "frustrasjonstoleransen" og det som verre er. Jeg pådro meg mange selvmål for det "ukritiske" valget. Derfor så oppfattes jeg også som en utpreget hevngjerrig type. I tillegg til at jeg krysset av for at "kjeltringer som har gjort noe galt, må få sin straff som fortjent." Men hvor fjernt fra sannheten er egentlig denne ”konklusjonen”? Og hvordan forholder alle "pålitelighetsmålene" seg nå da? Jo såvisst, mmpi-testen er "reliabel" som bare pokker den, men den klarer kun å forhold seg til de faktiske opplysningene som den får oppgitt. Og det er nettopp det som er mmpi-testens svakhet: Den får kun adgang til en viss mengde opplysninger om "informanten", resten av svarene er det psykologen som må tolke for den. Men tolken får jo også bare rede på en viss mengde informasjon, når ”utsagnene” og utvalget er så begrenset, samtidig som tolken forholder seg like objektivt til "informanten" som mmpi-testen! -Og det skal du få se her:

8 MEDDOMMER, BERGEN BYRETT. Ethvert samfunn har de skurkene det fortjener, Albert Camus. Jeg nevnte såvidt for psykologen at jeg hadde deltatt som meddommer. På dette tidspunktet hadde jeg bare avtjent min borgerplikt 2 ganger. Jeg hadde tenkt på å sno meg unna, men aksepterte omsider min del av ansvaret. -Fordi at jeg mente at jeg ikke hadde noe der å gjøre. Den første gangen var jeg veldig nervøs, så jeg gjorde ikke noe særlig av meg. Den andre gangen var jeg litt mer "hemningsløs": -En ungdom var tiltalt for noe smårusk. Og han skulle straffes i henhold til loven. Da vi fikk spørsmålet om det var noe som vi meddommere lurte på, spurte jeg om hvor faren til den mistenkte var. Da fikk jeg pekefingeren; spørsmålet var ikke relevant for saken! Men jeg fikk likevel ønsket mitt oppfylt: Moren og faren hans var skilt. Han selv bodde hos moren, mens faren bodde i Oslo. Den mistenkte ungdommen hadde med andre ord ikke hatt noen farsmodell. Derfor "faller" unge menn "ut”. Fordi at fedre generelt sett er "ansvarsfraskrivende". -Det er den klassiske. Men, hvem er det da som har stått som farsmodell for denne unggutten? -Moren som bare er en vanlig mor, eller storsamfunnet? Er samfunnet vårt uten skyld? Hvem er det familiene modellerer kanskje? -Eller vil du kanskje si at påvirkningen er omvendt? Eller er den gjensidig?

I byrettens arkiver ligger i hvert fall dommen i denne saken godt bevart. Og jeg fikk min helt egen straffeutmåling definert ved siden av dommeren og den andre meddommerens domsavsigelse. Og det samme var tilfellet i den 1ste saken min også. Men denne unge mannen fikk altså ikke min milde dom, fordi at mitt synspunkt var i mindretall. -Jeg har som sagt en helt annen oppfattning av kriminelle personer, straff og skyld, enn det som kommer til uttrykk gjennom mmpi-testens punkt 5): "Informanten vil kunne oppfatte andre mennesker som selvopptatte, uærlige og opportunistiske. Dette foranlediger ofte at informantene ser seg berettiget til å utvise samme atferd selv." -Så, denne konklusjonen stemmer overhode ikke med mmpi-testens virkelighetsoppfatning. Og nå kan du jo bare kaste seg i sleden og peise ned på tinghuset for å sjekke ut domsarkivet - for å "undersøke" om min påstand er "reliabel" eller ei...

Mmpi-testen klarte altså ikke å skille mellom faktiske opplysninger og science fiction. "Helt personlig", så synes jeg at denne testen har drete på draget. -Den er så usakelig at det stinker, og de opplysningene som den mottar, klarer den ikke å bearbeide, fordi at den ikke har hjerne og følelser, og den inkluderer heller ikke det faktum at vi lever i et DELTAKERUNIVERS. Men, det aspektet som førte til at jeg pådro meg en "personlighetsforstyrrelse" - skyldes det faktum at jeg ikke svarte oppriktig på utsagnene; jeg gjorde meg til jeg også, og forsøkte å føye meg etter flertallet... -Går det ann da? Når mmpi-testen samtidig bekrefter at "informanten synes dessuten å ha besvart spørsmålene på en åpen og ærlig måte. Jeg kan ikke se indikasjoner i testprofilen som skulle tilsi at hun har forsøkt å fremstille seg selv i noe spesielt positivt eller negativt lys"??

Og ps; husk å signere OPPROP MOT mmpi-testen!

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!