Dette kapittelet er min PERSONLIGE FAVORITT. Her kan du lese om hunden min som stjeler mat fra barna, og om da jeg lurte psykologen!

20 Dersom Du Hadde Vært En Hest - Så Hadde Du Blitt Skutt

1 Fra den sakkyndiges egne observasjoner av Mats. 2 Hjemmeobservasjonen. 3 Undersøkelser. 4 Reliabelt testmateriale. 5 To anledninger. 6 Mitt inntrykk var for øvrig. 7 Hunden. 8 Nala. 9 Grr. 10 Zooterapi. 11 Naturlegen. 12 Hvorfor er et dyr velgjørende? 13 Hvor alle voksne. 14 Mimmi, Ginnie. 15 Logre. 16 Uuul. 17 Klynke. 18 Vov. 19 Voff. 20 Sikle. 21 Krafse. 22 Vaske. 23 Bjeff. 24 Flakse. 25 Klø. 26 Knurr. 27 Psykologen lurte meg. 28 Derfor lurte jeg ham. 29 Jupiter i 5. hus. 30 Jeg planlegger en liten overraskelse. 31 Dersom du hadde vært en hest. 32 Ford Mondeo. 33 01.12.50. 34 Rockeband. 35 Det er i kirken du skal tro. 36 Mmpi-2. 37 ICM. 38 Foredrag.





3 UNDERSØKELSER. Camilla var nettopp ferdig med sin første ridetime da hun utbrøt: -Det er utrolig at et dyr som er foret med høy kan være så hardt å sitte på, BSV. "Spesialisten i klinisk psykologi" skriver: "Jeg har i liten grad gjennomført egne undersøkelser av Mats." -Og det er jeg ikke i tvil om! Det "observasjons"-materialet som han legger frem for oss er så syltynt at det ikke henger på greip engang. Og Elisabeth Paus slukte alle disse gode unnskyldningene hans rått, for hun kjøpte hesten i sekken.

I kap. 8.1 "heter det": "Ditt mandat er følgende: 3. Vurdere Mats sin utvikling." Og her er Svein Magnar Hansens "vurdering" av Mats, fra kap. 21.1, punkt c): "Gutten synes likevel å ha fulgt normalutvikling fysisk." Og videre, f): "Det er derfor min vurdering at Mats er disponert for samme problematikk en har sett hos hans eldre bror Andreas, - med begrenset selvkontroll, uro, dårlig konsentrasjon, og tidvis utagering." Wow, psykologen påberoper seg altså å ha røntgensyn. Selv om han ikke fant noe ”påfallende” via testene og endelig fellende bevis om at Andreas har fått en ”skjevutvikling”.

Psykologen vet mye bedre enn meg, kap. 35.1 punkt Q): "Etter min vurdering vil således sannsynligheten for skjevutvikling hos Mats være større, enn risikoen var for Andreas." Men i kap. 17.1 var han av en helt annen oppfatning: "For øvrig er barnet så lite, at en ennå ikke vil kunne "registrere" om gutten vil utvikle samme problemstilling som sin eldre bror, -Andreas." -WHAT THE F***??? Jeg har aldri hørt på maken til SELVMOTSIGELSER! -Eller har du noen bedre?

4 RELIABELT TESTMATERIELL. Kommer mannen din hjem fra ridetur snart? -Det gjør han sikkert. Hesten er i hvert fall allerede kommet, BSV. Svein Magnar Hansen har alle svarene liggende klar på pc-en; "Det gikk. Gjør det en gang til": "Han er på undersøkelsestidspunktet så liten, at det ikke finnes reliabelt testmateriell." -What the f..?, igjen. Klarte ikke Svein Magnar Hansen, som attpåtil er "spesialist i klinisk psykologi" å gjøre jobben sin uten å måtte "administrere" en test? Aner vi et lite snev av en "testnevrose" her? Og jeg som trodde det at alle psykologer var så gode menneskekjennere? -Men, Elisabeth Paus lot seg i hvert fall smigre...

Men, det spørs om han kan ta den bløffen på en profesjonell barnepsykolog. I kap. 17.7 fortalte jeg om Bjørg Mjeldheim, og hun mener at hun vet hva hun snakker om. -Hun sa at hun kunne se på Mats at han var et veldig trygt barn. Og det kunne hun "registrere" med en gang, fordi at han øyeblikkelig gikk løs på inventaret hennes. -Akkurat det samme gjorde Mats med "buksebeinet" til Svein Magnar Hansen. Men kanskje han ble fornærmet over den uoppdragne ungen min som ikke "registrerte" at ”presten” var til stede, se 19.12.

5 TO ANLEDNINGER. Jeg har reist over hele verden. -Da må du være godt kjent i geografien. -Ja, der har jeg også vært, BSV. Psykologen oppholdt seg hos oss i max en time til sammen "ved to anledninger". Han skriver: "Jeg har imidlertid observert Mats ved to anledninger i hjemmet." Og som det fremgår av det tynne "obervasjons"-materialet som han presenterer, så skjønner du at han hadde hastverk med å komme seg videre.

6 MITT INNTRYKK VAR FOR ØVRIG AT HUNDEN NØDVENDIGVIS IKKE VENTET TIL MATS VAR FERDIG MED Å SPISE, FØR DEN FIKK FORSYNE SEG, SVEIN MAGNAR HANSEN.

Det er desidert den tøffeste "observasjonen" jeg noensinne har hørt. Og den setningen kan jeg utenat. Denne floskete kommentaren hører ingen steder hjemme og definitivt ikke i en såkalt sakelig og vitenskapelig ”personlighets-vurdering”. Men den går likevel ann, med tanke på at den kan være med på trekke ned en helhetsvurdering av meg - dersom han bare gjettet riktig. Men gjorde han det?

7 HUNDEN. Er hunden din glad i barn? -Ja, men den foretrekker hundemat, BSV. Jeg ante ingenting om at Svein Magnar Hansen hadde så god greie på hunder! Men det ser jo sånn ut i følge den attesten som han kliner til med på papiret. Vel, han har i hvert fall overhodet ingen peiling på hunder og det er lett å se. Og han kjenner ikke min hund. -Nå kan det jo godt hende at min sistnevnte ”konklusjon” er en forestilling som jeg har antet meg frem til, i likhet med psykologen sine såkalte sakelige "vurderinger". Men hold ann litt til, hvordan kan jeg være ”så sikker i min sak”? Vel, det har jeg råd til å være, fordi at i punkt 31 skal du få se hvor flott Svein Magnar demonstrerer sine egne "urealistiske høye selvvurderinger"!

Han skriver: "Ved første observasjon satt Mats i en stol, - med bord, i stuen. Under observasjonen ble for øvrig Mats servert oppskåret skive på bordet til sin stol, slik at jeg fikk se spisesituasjonen mor selv har beskrevet. Mats plukket opp de ulike bitene som var plassert løst ut over bordet, og stappet dem i munnen." Så langt er alt riktig og Mats satt altså oppi en "gåstol" m / bord. Men hvordan ser beina på denne "gåstolen" ut da? -Bein og bein fru blom, det var ikke noen bein på denne stolen, for de var erstattet av 6 stålbjelker som hvilte oppå en enorm STØTFANGER med 6 hjul under. -Og denne ”livsfarlige” støtfangeren nådde hundens labber lenge før kjeften rakk bort til bordet. OG ALLE HUNDEFOLK VET AT BIKKJER ER LIVREDDE FOR POTENE SINE! Men det visste nemlig ikke Svein Magnar Hansen - for han har faktisk aldri hatt hund. Og det er lenge siden han har hatt småfolk i huset. For hva gjetter du på at Mats gjorde når han fikk øye på hunden? Jo, det kan jeg fortelle deg, for da spant han etter henne og lo godt når han fikk inn en fulltreffer!

Maten luktet veldig godt, ja, men støtfangeren skremte vettet av Nala. Derfor turde hun ikke å stjele mat ifra Mats. Så den tåpelige "mitt inntrykk var for øvrig at hunden nødvendigvis ikke ventet til Mats var ferdig med å spise, før den fikk forsyne seg"-greien til Svein Magnar Hansen holder dessverre ikke mål. Sorry!

For å renvaske hunden min, og bevise at jeg snakker sant, så kan vi jo bare ta oss en tur opp på loftet og hente ned ”gå-stolen”. Og så kan vi rekonstruere "måltidssituasjonen" og sjekke ut om Svein Magnar Hansen sine hallusinasjoner stemmer overens med virkeligheten.

8 NALA, MAKEDONIAS SEDECIM PHSYKE. Av en hunds vennlighet kan man lære hvordan mennesket bør være, Captain Beefheart. Hunden vår, Nala er en kjempestor, gammaldags gylden Golden Retriever tispe. Hun er født den 23.10.95, og vi fikk henne hjem til oss den 12.12.95.

Navnet hennes er et etterslep fra den gangen da Løvenes Konge av Walt Disney var populær. Nala er navnet på kjæresten til Simba - Løvenes Konge. -Men hun har et flott slekts-navn, ikke sant? Vel, det der med Phsyke valgte jeg ut i fra en liste med greske gudinner, fordi at hun kommer fra Kennel Makedonia sitt P-kull. Jeg valgte Phsyke, fordi at hun hadde den mytologiske historien som jeg likte aller best. Men når jeg ikke vil at hun skal høre at jeg snakker om henne, så kaller jeg henne for snøball, bomse eller prusselusken, eller Alfred. Så vet du det.

9 GRR-GRR. Vil du komme inn og se den nye hunden min? -Den biter vel ikke? -Det er det jeg gjerne vil finne ut, BSV. Psykologen gjør alt han kan for å svekke min troverdighet og han tyr til alle kjente triks i faget - til og med løgn - for å få terrenget til å stemme overens med kartet. Men han kan jo ikke vite det at hunden min aldri stjeler mat i fra mine barn, selv om han innbiller seg det at han har sett det ved selvsyn. Men som sagt så er det om å gjøre for ham å ”fremstille” meg som en ”galning” som verken har styr på mine unger eller bikkjen. Og for å rette opp igjen det feilaktige inntrykket, vil jeg gi psykologen et lynkurs i hundehold. Og jeg starter 1ste leksjon med:

10 ZOOTERAPI. Hvordan får du hunden til å slutte å bjeffe i baksetet på bilen? -Ved å plassere den i forsetet, BSV. Jeg har en gammal bok med bite-merker kantene: Nala syntest at den smakte så godt da hun var liten valp. Denne boken heter Naturlegen, Leksikon over de beste hemmeligheter og knep for din helse. Sitat: "Kjenner du ordet "zooterapi"? Nei, let ikke etter det i ordboken. Uttrykket er forholdsvis nytt. Det ble skapt i 1984 av Det canadiske institutt for zooterapi. Zooterapien er ikke noen ny måte å behandle folk på mens de besøker en dyrehage. Den består simpelthen i å behandle mennesker ved å sette dem i forbindelse med dyr. Zooterapien har selvfølgelig vært praktisert gjennom århundrer på en intuitiv og empirisk måte. Antikkens hellenere trodde på de medisinske egenskapene til hundenes spytt og lot dem slikke de såredes sår. Nærmere oss, i det 18. og 19. århundre, gjorde man isolerte eksperimenter i England og Tyskland med dyr for å behandle sinnsyke og epileptikere."

11 NATURLEGEN, HVORDAN MAN BRUKER ZOOTERAPI: De gamle helleners tro på hunden spytt var begrunnet, -å kjærtegne et dyr og snakke med det senker spenningen i arteriene på en betydelig måte, -det enkle nærværet av en hund i hvilesalen senker spenningen i arteriene hos syke barn, -et previligert forhold til et dyr kan til og med øke produksjonen av antistoffer og forebygge depresjon og selvmord. For øyeblikket bruker man zooterapien særlig for å behandle autistiske barn og vanskelige, utilpassede barn, fysisk og psykisk handikappede, gamle og fanger. I sin alminnelighet konstaterer spesialisten at et dyrs nærvær: -Slapper av atmosfæren, -fremmer forholdet mellom pasient og terapeut, -stimulerer pasientens energi. Suksessen er fenomenal og er i høyeste grad verdt ulempen ved å opprette små dyrehager i institusjonene. I tilfeller med autistiske barn representerer dyrene samtidig en dør mot ytterverden og en utløsermekanisme for barnas følelsesmessige reaksjoner. Man legger ofte merke til at barn som nekter å snakke, finner tilbake til språket når man setter dem i kontakt med dyr.

12 HVORFOR ER ET DYR VELGJØRENDE FOR DITT BARN? Barnet er kanskje den som får mest ut av dyrets nærvær. Ved sin situasjon av avhengighet og skrøpelighet overfor en verden som ennå ikke er dets egen, gjenkjenner barnet lett seg selv i dyret. Det har derfor ingen vanskeligheter ved å opprette et forhold til dyret hvor det lett identifiserer seg med dyret. Og det så mye mer siden kontakten mellom dem er direkte, instinktiv og oppstår utenom språket. Kort sagt, barnet åpner seg ofte lettere i nærvær av et dyr enn i nærvær av en voksen. Det leker og gir uttrykk for sine følelser uten frykt for å bli dømt eller straffet. Et dyrs nærvær gjør det derfor mulig for et barn å uttrykke sine utilfredsstilte behov, men også å tilfredsstille dem: Behovet for å elske og være elsket. Videre setter dyret barnet i kontakt med sin kroppslige spontanitet. Å løpe, leke med dyret og kjærtegne det hjelper barnet til å utvikle sin evne til å styre muskelbevegelsene, smidighet og berøringssans. På den annen side, ved å ta seg av et dyr, oppdager barnet sin sans for ansvar og føler seg uunnværlig. Derav fødes en følelse av sikkerhet og identitet som lettere forbinder barnet med virkeligheten og gjør det mulig lettere å kommunisere med dets medmennesker. Et normalt barn praktiserer altså spontant en form for zooterapi når det har et dyr.

13 HVORFOR ALLE VOKSNE OGSÅ KAN HA FORDEL AV ET DYR. Dyret vil utvilsomt søke barnet som bor i oss fra før den tiden samfunnet rekrutterte oss til sine rekker. Å vekke opp igjen din opprinnelige, barnlige friskhet er en viktig faktor for god helse. Når dyret er ved god helse, er det en utrolig kilde til energi og glede for hele familien. Ved sorg kan et muntert og energisk dyr lindre byrden av smerten på en utrolig måte. Man ser ofte gamle desillusjonerte mennesker få ny smak på livet når man gir dem et dyr. Og i USA har man kunnet observere at garvede straffanger ble bløthjertet så det syntes når man gav dem en liten venn. I det lange løp forbedret deres karakter seg meget, og man kunne snart løslate dem på prøve. Bare det å gå en tur med hunden er forresten allerede i seg selv en faktor for god helse.

14 MIMMI, GINNIE OG NALA. Kan jeg få hund til jul, pappa? -Nei, vi skal ha ribbe som vanlig, BSV. Psykologen vet heller ikke at Nala er min 3dje hund. Vi fikk den 1ste hunden da jeg var 12 år. Det var en boxer-tispe og hun het Mimmi. Men ingen av foreldrene mine hadde kjennskap til hunder, så Mimmi lærte oss mange nye triks om hunde-oppdragelse! Da jeg var 20 fikk jeg min egen hund, schaefer-tispen Ginnie. Men da jeg ble samboer, fikk jeg valget mellom hunden og typen. Jeg valgte mannen og overlot hunden til min yngste søster. -Ja, så jeg lærte noe nytt der óg...

Jeg har alltid vært interessert i hunder og agility. Derfor var det aldri et spørsmål om "hvis" jeg fikk meg hund igjen, bare "når". Da de rette pengene kom på plass i -95, kjøpte jeg meg akkurat den hunden som jeg alltid hadde ønsket meg. (Schaeferen valgte jeg etter familiens ønske.) I -95 var timingen riktig, også i forhold til Andreas, fordi han var blitt akkurat passelig stor nok til at jeg synes vi kunne anskaffe oss en hund. Og det har jeg aldri angret en eneste dag på.

15 LOGRE-LOGRE. Man kan kjøpe en ganske bra hund for penger, men ikke få den til å logre, Josh Billings. Når jeg går gatelangs med barna og hunden, hender det rett som det er at jeg blir stoppet av folk som sier: "Er det ikke slitsomt med den hunden?" Og da ler jeg godt: "-Nei. Hunden er den eneste som lyer meg - det er verre med de to hin - for de fyker i alle retninger," svarer jeg og nikker mot guttene. Og det er helt sant. Men det er mange folk som bare må fortelle meg om noen andre folk de kjenner, som måtte gi vekk hunden sin da de fikk barn, fordi at den ble en belastning for dem. Slik er det ikke med Nala. For hun lever opp til sitt greske gudinne-navn Phsyke, som betyr MENNESKESJEL.

Hun er den rareste hunden jeg noensinne har møtt på. Hun er så forståelsesfull at hun lystrer til og med fingerspråket mitt. Men fra hun var liten valp, har jeg brukt over "2000" timer på å dressere henne. Og det var jo en smal sak, fordi at hun er så vanvittig glad i mat! Men nå er det noen år siden jeg sluttet å spytte ut skinke-biter for å få dressuren på plass. Noen vennlige ord med ekstra trykk på, fungerer storartet som belønning. Og når jeg sier "å, jeg er så fornøyd med deg" så logrer hun ekstra mye med halen.

Når det gjelder hundeoppdragelse, så har jeg som sagt vært gjennom alle "barnesykdommene". Spesielt via den første hunden, lærte jeg alt om hvordan man ikke kan / skal oppdra hunder. Og den lærdommen kom Nala til gode og jeg sitter som klistret til tv-skjermen når det er snakk om ulver. For jeg elsker å se hvordan medlemmene innordner seg i flokken og hvordan de samarbeider for å lykkes under jakten. Og du har sikkert allerede gjettet at Animal Planet er min store favoritt.

16 U-U-U-L. En mann hadde avertert hunden sin til salgs og ble oppringt av en som var interessert i å kjøpe den. -Men jeg synes at hundre kroner var litt drøyt, sa mannen i telefonen. -Skal vi si halvparten? -Aldri i livet, jeg selger bare hele hunden, BSV. Før vi fikk Nala hjem til oss, hadde jeg sendt over et lite babyteppe til oppdretterne som hundemammaen og valpene sov på. Teppet ble returnert sammen med Nala slik at hun fremdeles kunne kjenne den trygge gode lukten fra mammaen sin. Derfor fant hun seg fort til rette og slappet riktig godt av hos oss. -Det gjorde hun også oppi sengen med meg og Andreas. Da sov alle vi tre sammen hulter til bulter oppi Andreas sin seng. Men det var kun i den første tiden. Det gjorde vi for at Nala skulle få føle seg trygg i vår "flokk". -Men så ble det litt for trangt. Og altfor varmt for Nala. Og etter hvert trakk hun seg pesende ut av sengen. Så da sloknet hun greit oppi en stor pappeske jeg hadde satt ved siden av sengen med et gammalt ullpledd og det deilige babyteppet oppi. Siden den gang, har hun vært parkert på gulvet om natten. Og fremdeles så sover hun oppi hundekurven sin ved siden av min seng på mitt på soverom, selvfølgelig.

17 KLYNKE-KLYNKE. To hunder traff hverandre i parken. -Hva heter du? spurte den ene. Jeg tror jeg heter "Fy!", svarte den andre. -Det er i hvert fall det menneskene mine pleier å kalle meg, BSV. Nala får ikke lov til å ligge oppi sengene våre. Senger er for mennesker - ikke hunder. Hunder som får ligge oppi senger med mennesker får "forhøyet" sin rang i flokken. -Det er det de tror de om seg selv. Det samme gjelder for sofaen.

Hundens duftstoffer i urinen forteller også noe om dens rang i flokken, og derfor produserer disse nusselige sofa-pute-voffsene duftstoffer som får dem til å lukte direkte ”nifsfarlig”. Og ja, store, sterke Nala er faktisk redd små hunder…

Da hun var liten baby-valp måtte hun få lov til å ligge oppi armkroken vår når vi satt i sofaen. Der lå hun også og koste seg alene. Mens jeg løftet henne oppi og utav etter behov. Det pussige var at hun aldri lærte seg å hoppe opp i sofaen. Hun fant ut at rompa var altfor baktung. -Jeg kan ennå se henne for meg der hun stod med forlabbene oppi sofaen og klynket fordi at rompa hang igjen. Til slutt gav hun opp håpet og resignerte på den blå skinnfellen som jeg hadde lagt ved siden av sofaen.

Det som du har fått lære i denne 2dre leksjonen er at, dersom du lar hunden din ligge oppi sengen med deg, og lar den sitte ved siden av deg når du ser på tv, så vil du garantert få disiplinproblemer med hunden din. For hunder er et flokkdyr som innordner seg etter rang, og i dette tilfellet - har du gitt den klare signaler på at den er fullt ut på høyden med deg og deretter vil den nekte å ta imot dine ordre. Dersom du ikke gir hunden din en klar definisjon av hvem som er "sjefen", så vil hunden med den største selvfølge gå inn for å ta ledelsen selv.

18 VOV-VOV. Hørt i dyrebutikken: -Har dere en skål som hunden min kan drikke vann av? -Ja, det har vi. Skal det stå "HUND" på den? -Nei, det trengs ikke. Hunden min kan ikke lese og mannen drikker aldri vann, BSV. Det finnes folk som i fullt alvor mener at jeg har kuet Nala for å få henne til å bli så lydig. I følge den negative "personlighetsprofilen" som jeg har fått, så ser det ut for at jeg må ha banket vettet inn i skolten på henne. Men mmpi-testen og dens tolk vet jo ingenting om hundepsykologi og at hunder ikke forstår betydningen av spenn og spark. De forstår ikke en gang at det er en form for straff. Men hvorfor klarte ikke jeg å kue ungene mine på den samme måten? -Og det spørsmålet skal du få svaret på i det neste kapitlet.

For å få så god kustus som jeg har på Nala, så har jeg gjort det stikk motsatt av mmpi-testen sin dystre "profil". I følge den er jeg jo bare "selvopptatt, fiendtlig og irritert med dårlig impulskontroll" og så videre, og jeg tror neppe at eieren av den "personlighetsprofilen" hadde klart å dressere en bikkje.

Som du ser, så er jeg passelig drit-interessert i bikkjer, og jeg har lest svært mange bøker om det temaet som jeg fant på biblioteket. Selv om jeg ikke er vurdert av barnevernet til å ha nok samkjensle og evne til å sette meg inn i barnas situasjon, så klarer jeg i det minste å sette meg inn i hundens språk. Og det er vel akkurat der jeg bør holde meg - i henhold til Svein Magnar Hansens virklighetsnære teorier.

Jeg er sjefen i dette huset her, og det har jeg demonstrert overfor Nala på hennes eget språk, ved å forsterke hennes lave rang. Jeg er jo en multi-terrorist: -Sistemann i matfatet, -sist ut døren, -sist ned trappen, -sistemann til å hilse på gjester og så videre.

Hunder bruker kroppsspråket sitt når de kommuniserer med hverandre; øyne, ører, munnviker, hodevinkel, beinstilling, rygg- og bakpart, hale, busten, samt gjesping, knurring, bjeffing, uling, klynking, og ikke minst duftmarkering. Når man har hund, er det veldig viktig å huske på å ikke avlære hunden dens eget språk. -Ja, det er flaut når hunden din plutselig knurrer på mystiske pelskåper og ”dramatisk” sminkede unge jenter. Når en hund knurrer, gir den deg beskjed på at den er usikker og ikke fordi at den er mannevond og farlig. Det er hunden sin eneste måte å formidle sine følelser til deg på. Og det må den få lov til å gjøre. Hvis du plukker knurringen av hunden, så får du ingen forvarsler før den går til angrep.

19 VOFF-VOFF. Pass deg for folk som ikke snakker og hunder som ikke gjør, Jacob Cats. Hunder er flokkdyr, og har hiarki. Det vil si at de følger lederen og er totalt avhengig av denne. Hvis hunden blir avskåret fra å følge lederen og ekskludert fra flokken, så blir de ”usikker og falmende”, og redde. Derfor skal du ikke la hunden din sove alene på kjøkkenet, eller stå i bånd utenfor huset eller ligge på trappen og vokte inngangsdøren. Hunder blir skikkelig nervøs av det, og det samme hvis den må ligge mange timer alene i huset. Sett i det minste på radioen. Det høres nesten ut som om jeg skriver direkte ned ifra en eller annen anerkjent hundebok, men den har jeg ikke skaffet meg ennå. Det har jeg heller ikke bruk for - som du ser - fordi at hjernen min er fokusert på å huske alt det som jeg har lest og lært om hunder. Og den samme evnen har jeg når det gjelder barn og barneoppdragelse. Det kommer du også til å skjønne etter at du har lest 29ende punkt. -Men forskjellen er den, at jeg er nødt til å DOKUMENTERE AT ALLE MINE KUNNSKAPER OG PRAKSIS VEDRØRENDE MINE "IØYNEFALLENDE OPPDRAGELSESMETODER" OVERFOR MINE BARN - ER RIKTIG.

Den 12.12.01 har jeg og Nala vært sammen i 6 år. Jeg har verken gått i jobb eller på kurs - det har bare vært meg og Nala. Og Andreas og Mats. Men jeg tror at en av grunnene til at Nala er så rolig og veloppdragen, er fordi at hun er så trygg på meg og for at lederen alltid er der med henne. En annen grunn er at hun allerede hadde en god søskenposisjon i utgangspunktet. Jeg kjøpte henne usett: Oppdretterne plukket henne ut for meg, etter de kvalifikasjonene som jeg bestilte.

Hundens rang i den opprinnelige flokken har altså alt å si i forhold til hvordan de utvikler seg senere. Den førstefødt er den vanskeligste hunden å dressere, fordi at den har medfødte lederegenskaper. Denne hunden passer best for en hundevant person. De beste tjenestehundene hører til midt i flokken; ikke for gjenstridig og likevel ikke altfor ettergivende. Nala var nok en av de aller siste. -Veldig føyelig og ikke fullt så tøff i trynet som størrelsen tilsier.

Jeg sa til oppdretterne at jeg måtte ha en hund med gode nerver, fordi at det var så mange unger i strøket vårt, men samtidig kunne hun heller ikke være altfor selvstendig. Derfor endte jeg opp med en hund som sitter og venter og venter på serveringen...

20 SIKLE-SIKLE. Hørt på hundematfabrikken: -Mener dere virkelig at det har tatt seks måneder og kostet flere hundre tusen å finne ut at den typiske bruker av våre produkter er under 15 år, jager katter og bjeffer? BSV. Nala lider heldigvis av lettere katteangst. Fordi at Magnus, en rødbrannet katt i strøket, jaktet på henne da hun var valp. Jeg var redd for at Magnus skulle gå til angrep på Nala, så derfor stakk vi av gårde så snart jeg så at den hadde oss i kikkerten. -Jeg kunne jo ikke se det på den at Magnus hadde oppvokst med en Golden Retriever! Men denne negative barndomsopplevelsen førte til at Nala ble usikker på katter, og det synes jeg var greit nok. Derfor bare fortsatte jeg å forsterke katteangsten hennes ved å løpe stikk motsatt vei med Nala på slep når vi traff på en katt. I dag bare kaster hun ett lett blikk på dem og spaserer nonchalant videre. Og som vanlig får hun masse ros for ønsket oppførsel.

Men hun fikk ikke ros den gangen da hun veltet mitt knøtt-lille salongbord hvor restene etter Andreas sin frokost stod. Cornflakes og melk skvatt i alle retninger... Da het hun også "Fy!". Men så var hun jo bare en liten hundevalp. Stort sett overså jeg henne når hun gjorde noe som jeg ikke likte. Den metoden er også svært effektiv på mannfolk. Til gjengjeld fikk hun massevis av ros og godbiter når hun oppførte seg sånn som jeg ville at hun skulle gjøre. Og hun får fremdeles ros og godbiter når hun legger seg til ro, der hvor jeg ønsker at hun skal ligge. Og til slutt får man en sånn hund som man ikke finner igjen. Fordi at den sitter inne på ungene sitt rom og stirrer paralysert ned på i en full skål med chips som de har glemt igjen på gulvet. Vel, sånn er i hvert fall min hund. På hundespråket er hun nemlig dressert til å akseptere at hun har lavest rang i flokken og derfor må hun vent på klarsignalet fra meg: ”Versågod!” -Og etter at hun har forsynt seg, så kommer hun alltid bort til meg med senket hode for å takke for maten Og så får hun ros for det og.

For et år siden hadde jeg og Andreas det veldig travelt. Jeg bad Andreas om å sette restene etter svinekotelettene inn på kjøkkenet, mens jeg løp ut av døren. Jeg var sent ute og skulle på et møte i byen kl. 18.00, så jeg måtte rekke en buss som gikk kl. 17.20. Presis kl. 20.30 var jeg hjemme igjen. Det husker jeg også, fordi at jeg sjekket klokken. Og Andreas hadde lovet å være hjemme til samme tid. Men han var blitt litt forsinket. Nala hilste på meg og fikk bære hanskene mine en stund før jeg tok dem fra henne. De er liksom hennes andel av "byttet", da. Og så kom Andreas inn døren. Men plutselig ble jeg oppmerksom på den grønne krakken som stod inne i stuen, og da så jeg at Andreas hadde glemt å sette middagsrestene inn på kjøkkenet. Han sa at han hadde stukket opp til en tjommi rett etter at jeg hadde gått. Og så kommer jeg til poenget mitt, Svein Magnar Hansen: OPPÅ DEN LILLE KRAKKEN STOD FREMDELES TALLERKENE MED BESTIKKET PÅ TVERS OVER RESTEN AV SVINEKOTELETTENE, SLIK SOM VI HADDE FORLATT DET. -HUNDEN HADDE IKKE RØRT MATEN...

Fra kap. 17.1 leser vi: "Hun har også brukt å gi gutten mat på et bord tilknyttet gåstolen hans, eller på en tallerken på kjøkkenet. Han har så forsynt seg selv. Hun sier at han ofte ikke har "sett klok ut" etter måltid, på grunn av all grisingen. Mona Lygre sier at når barnet på denne måten har grist til hele bordet, "så henter vi bikkjen". Den får slikke opp alle restene." Og så kommer alle mine forklaringer på ”bordet”: Først må jeg hente bikkjen og så peke på maten som ligger på gulvet og si "se!, vaske, Nala" - før hun slikker i seg matrestene som ligger der. Svein Magnar Hansen tror kanskje det at jeg kommanderer bikkjen til å stå på to bein for å slikke i seg middagsrestene som ligger igjen oppå ”bordet tilknyttet gåstolen”. Men den slags ”grising” har aldri forekommet i mitt hus.

Og så går Svein Magnar Hansen rundt og innbiller seg det at Nala stjeler mat ifra Mats? -Bare det er jo helt patetisk. Mats selv er nødt til å tvinge maten sin inn i Nala sin munn før hun svelger unna. Og jeg var nødt til "å hente bikkjen" og gi henne kommandoen "versågod" for å få henne til å vaske opp matrestene som hadde falt ned på gulvet etter at Mats ”hadde forsynt seg” - bare så det er sagt. Men Svein Magnar Hansen har jo aldri hatt hund, så han har jo for øvrig intet grunnlag til å kunne uttale seg om den saken. Og den hunden som jeg har, er helt spesiell - hun er makeløs.

21 KRAFSE-KRAFSE. Jeg har problemer med hunden min. Den løper etter motorsykler. -Er ikke det helt normalt? -Jo, men den graver dem ned i hagen! BSV. Selv om Nala er et matvrak som forvandles til en dachs straks hun får ferten av en halv hotdog under en Ford, så rører hun ikke Mats sin mat. Ute er noe helt annet enn inne. Inne i granskauen er det ingen bakker som er for bratte og ingen busker for tette for tanksen Nala. Hun ruller seg i driten og svømmer som en torpedo. Og bærer tømmer som en hest. Det er absolutt ingenting som stopper den bulldoseren når hun er på herjingstokt i skogen. Men kom igjen når hun trakker over dørstokken - da tripper hun plutselig rundt som prinsessen på erten. I heimen er hun så forsiktig og uunnseelig at du ikke skulle tro at vi snakket om den samme bikkjen. Hun klarer ikke å hoppe opp på kjøkkendisken og bare det å forsere en plastikkpose som ligger på gulvet, er en umulighet for henne. -Da kommer hun merkelig nok ikke forbi...

Hun har heller aldri hoppet opp på dører og skrapt, fordi at den digre ræven alltid kommer i veien... Og hvis døren bare står litt på gløtt, så kommer hun seg ikke imellom. Fordi at hun aldri har lært å dytte opp døren med snuten eller labbene. Da bare blir hun bare ståandes der mens hun klynker hjelpeløs. Sånn er det også med alt mulig annet som står i veien for henne. Hvis åpningen mellom stolen og bordet er for knapp, så griner hun for det, og sånn holder hun det gående. Hun har nemlig "modellert" meg - så derfor har hun blitt formet til å bli en veldig "snål bikkje"...

22 VASKE-VASKE. Kelner, jeg er sulten som en ulv! -Da kunne det kanskje passe med lammestek? BSV. Da Mats entret scenen, måtte gjestene mine først hilse på Nala og dernest på Mats. Dette gjorde jeg med vitende vilje, fordi at Nala ikke skulle bli sjalu på Mats. Men Nala adopterte Mats med en gang, det var kjærlighet med første blikk. –Også fordi at hun allerede hadde en sånn lav status i flokken. Og Nala og Mats har utviklet et genuint forhold til hverandre, akkurat slik som Zooterapien ”beskriver”. Og jeg tror på mange måter at det er de to som står hverandre nærmest i min familie...

Andreas har alltid behandlet Nala med respekt. Han har aldri fått herjet vilt rundt eller med med henne, så Nala aner ikke hvordan det er å bli plaget av barn. Derfor så elsker Nala barn. Hun gneker seg inntil dem som en malende katt, og hun trykker seg inntil Mats, mens han henger rundt hodet hennes og klapper og napper henne i pelsen. -Da bare grommer hun seg enda mer, for den "snåle bikkja" mi elsker nemlig å bli nappet i pelsen! Mens "normale" hunder hater det. Men fra naturens side er golden retrievere er mer tålmodig og tykkhudet enn de aller fleste hunderaser.

Dessuten så får hun jo mat av Mats! Og Mats elsker å mate Nala. Han synes at det var kjempegøy å rope på Nala etter at vi har spist middag. Hun må vente utenfor kjøkkenet når vi spiser middag. Dette gjør jeg også bevisst for å forsterke hennes lave rang i flokken. Og når vi spiser i stuen, så kommer hun heller ikke bort til oss, fordi at hun vet at hun får det som hun fortjener etterpå. Men denne prosedyren her er jo også noe som psykologen ikke har greie på. Og heller ikke andre folk som ikke har peiling på hunder. De mener for øvrig at jeg kuer henne. De synes jo så synd på den stakkars hunden som snart bare er en haug med bleike knokler som holder på til å dø av sult. -Men det er ikke det minste synd på henne. Hun hadde fått det langt verre i villhundflokken.

Se kap. 17.1: "Så henter vi bikkjen." Å hente Nala var Mats sitt oppdrag. Nala vasket opp alle de matrestene som hadde falt ned på gulvet etter middagen vår. Men det tok fort slutt på all den herligheten: "At det ikke er mange bitene som havner på gulvet." Da dirigerte Mats henne bort til matskålen. Fra før av var Nala godt vant til barn i matfatet, og når Mats avbrøt henne, så snudde hun seg vekk og ventet på å bli matet av ham istedenfor. Og bare så det er sagt, så klarte altså Mats å spise suppe med sin egen skje da han bare var 19 måneder gammel!

23 BJEFF-BJEFF. Hvorfor kaller du hunden din for Kamera? -Fordi det ofte klikker for den, BSV. Jeg har bare ett eneste problem med Nala, og det er: MAT. Hun eter absolutt alt, og hun er alltid like sulten. Men hun går likevel ikke rundt og stjeler mat ifra mine barn. Jeg vet kun om ett kjent tilfelle, og det skyldes spesielle omstendigheter. -Jeg og Mats og Nala hadde tatt oss en tur opp på lekeplassen. Der fikk Mats en hel vaffelkake av en snill dame. Akkurat i det samme øyeblikket, kom også Per Helge opp til oss. Jeg la vaffelkaken ned på vognsetet mens vi hilste på Per Helge. Vi ble gledelig overrasket alle mann, og da jeg skulle hente vognen, la jeg merke til vaflene hadde stukket av… Ja, den hadde nok havnet i den store hundemagen. Og det var for sent å skjenne på henne da. Men i Nala sin lille hundehjerne, var de på en måte blitt glemt igjen. Dessuten så var vi utendørs, og der er finneren vinneren. Men det hadde vært noe alvorlig i veien med henne dersom hun ikke hadde sett sitt snitt til å stikke av med vaflene. Eller kanskje hun også har utviklet "spiseforstyrrelser"? Vel, det er jo nødt til å være noe i veien med henne også, siden faren for "skjevutvikling må være vel så stor for bikkjen” som for guttene mine! -Men, Svein Magnar Hansen er definitivt ikke den rette personen til å "vurdere" akkurat det spørsmålet!

24 FLAKSE-FLAKSE. To svensker var på rypejakt, men fikk ikke en eneste rype. Da sa den ene: -Jag vet hva vi gjør fel. Vi måste kasta hundarna høgare upp! BSV. Nala er mitt ansvar, og ingen andre sitt. Men siden alle de andre mener at jeg har gitt Andreas "voksenroller", så da tenker de vel også på det i forbindelse med hunden. Men de bekymringsfulle folkene må nok kaste de skråsikre "rollene" sine litt høyere opp i luften hvis de skal få dem til å lette: Andreas var 8 år da vi fikk Nala. Da regnet jeg med at jeg kunne stikke rett utenfor døren om kvelden så Nala kunne få tisse før hun gikk og la. Jeg gikk selvfølgelig aldri ut på kveldstur med Nala når Andreas var hjemme, men jeg gikk ut på tur med hunden om formiddagen mens Andreas var på skolen. Bare så det er sagt. Og Andreas fikk verken lov til å lufte henne eller å gå på tur med henne alene, selv ikke da hun var en liten valp. Og det er en vanlig feil folk gjør med valpene sine: De slipper dem ut med små barn, og hva skjer? Jo, den lille hunden blir nervøs, fordi at den ikke føler seg trygg sammen med små barn. Det ser veldig søtt ut for oss voksne, men det er ikke det minste skjønt for valpen. Det er direkte skadelig for den, fordi at barn ikke utstråler det viktige lederskapet som hunden er avhengig av for å kunne utvikle sin egen sikkerhet.

Det kom mange barn på døren som ville passe Nala da hun var valp og også seinere, men jeg sa konsekvent "nei" hver gang. Men så hadde jeg jo heller ikke skaffet meg hund for at alle de andre skulle gå rundt på tur med den! Det ville jeg gjøre sjøl. Barn skal ikke overlates med et sånt stort ansvar, og jeg hadde heller ikke lyst til å overlate min dyrebare skatt (kr. 6.000,-) til en vimsetet unge! Jeg sa til Andreas at han skulle få lov til å gå alene på tur med Nala når han fylte 12 år. Og det løftet har jeg holdt. Og det er også den aldersgrensen som erfarne hundefolk anbefaler for å gi barn lov til å gå ut på tur med bikkjer.

Andreas var 10 år da jeg fødte Mats, og da fikk han lov til å ta Nala 100 m bort i gaten for å lufte henne når hun måtte på do. Hvis Nala eller Andreas hadde vært en av disse normale "villstyringene", så hadde jeg ikke tatt sjansen på slippe dem ut sammen. Men Nala har alltid vært rolig av seg, og i tillegg har jeg dressert henne til å opptre rolig og til å gå ”på plass”. Derfor kunne jeg tillate Andreas å lufte Nala. -Og det var ikke det minste skadelig for ham, hvis du blar tilbake og fokuserer blikket ditt på ZOOTERAPIEN.

25 KLØ-KLØ. Hva kalles de hårene som hunder har ytterst på halen? -Hundehår, BSV. Nala er min beste venn. Og jeg skryter så ofte som jeg bare kan av henne, og det samme gjør jeg også til guttene mine. Resultatet er at vi alle sammen blir mer fornøyd og glade. Det gir oss selvtillit og troen på oss selv. På samme måte som jeg kan forsterker negative følelser, så kan jeg også forsterke positive følelsene, både hos hunden og hos guttene. Det samme skjer hver gang vi opplever noe nytt. Enten det er positivt eller negativt, så forsterker vi de følelsene som vi allerede har, som f eks katte-angsten til Nala. Men det er jo egentlig ikke snakk om en angst, men snarere en sterk motvilje mot å jakte på dem. Men hun klarer ikke å konsentrere seg om å gå på do hvis det er en katt i nærheten.

Nala slåss heller aldri med andre hunder. Fordi at hun tapte den første avgjørende slåsskampen da hun var ca. 8 mnd. gammel og den neste da hun var 1 år. Siden hun ikke vant disse viktige kampene mistet hun lysten på å slåss, fordi at hun mistet selvtilliten. Hun fikk altså ikke forsterket slåsskamp-instinktet fordi at hun tapte kampene. Siden den gangen avskyr hun aggressive hunder som pesten, og hvis det er noen hunder som truer henne, så bare snur hun rompa til og går sin vei. Og til tross for sin store størrelse, så tør hun ikke å gå bort til hunder som bjeffer. Derfor har hun desto større respekt for små hunder. De er jo direkte nifsfarlig. Tror hun.

Jeg tapte også de innledende kampene mot barnevernet. Og dersom jeg hadde vært en hund, så hadde jeg også bare snudd rompa til og gått min vei. Det var forresten akkurat det psykologen håpte på, men han glemte det at "sinte hunder biter". Så nå formelig klør jeg etter å sette tennene mine i noen deilige "buksebein"...

26 KNURR-KNURR. Et kaninpar ble jaget av en flokk med hunder. I siste liten klarte kaninene å komme seg i sikkerhet nede i en hule i jorden. -Hva skal vi gjøre?, spurte damen skjelvende av redsel. -Vi blir her, svarte hannen. -Til vi blir mange nok til å ta dem, 1700. Når det gjelder hundedressur og oppdragelse, så har jeg stjålet verre enn en ravn. Og via jungeltelegrafen har jeg forresten snappet opp mye lærdom av en kjent hundepsykolog her i Bergen som heter Fjellanger. Han har også skrevet en god bok om hundehold som de har på biblioteket.
På denne måten lærte jeg hvordan man skal irettesette hunden når den har gjort noe dumt. Og det skal du gjøre på hundens vis; knurr til den! Si ”grrr” og flekk tenner. Det høres passelig dumt ut, men det virker.

Men, hvis hunden din har gjort noe veldig dumt, så kan du tvinge den til å underkaste seg, ved å snu den "opp-ned" på gulvet. Når hunden snur blikket vekk og blotter buken og strupen, så er det et tegn på at den har underkastet seg. Da har den skjønt poenget. Og da skal den opp igjen på alle fire og så skal dere være gode venner igjen.

Da Nala var liten valp, knurret jeg til henne når hun gravde i blomsterpottene, og gnagde på bøkene mine. Og da hun forsøkte å dominere Andreas ved å "ri" på ham, så fikk han beskjed av meg om å snu henne opp-ned på gulvet og knurre og ”flekke tenner”, for å demonstrere at han var høyere i rang enn henne. Det høres helt åndssvakt ut for folk som ikke har greie på hunder, men jeg kan love deg at denne "iøynefallene oppdragelsesmetoden" virker. Nala forsøkte seg på å "ri" på Mats da han var ca. ½ år. Det holdt med en klar beskjed fra meg. Og etter den ”hendelsen”, la hun seg alltid flat på ryggen og blottet buken når Mats krabbet bort til henne.

I likehet med Nala, så la jeg meg også flat på ryggen og blottet buken da jeg var til ”samtale” med psykologen. Men jeg er dessverre ingen tamhund, så det holder ikke med en ”eksplisitt vurdering” for at jeg skal overgi meg sånn helt uten videre... I likhet med elever så, ”FORSTERKET” PSYKOLOGEN ”BARE DET OPPRINNELIG PROBLEMET”. Se kap. 3.8. -JEG VIL BARE ”REAGERE ENDA STERKERE”. OG NÅ ER JEG VELDIG SPENT PÅ Å SE OM DET OGSÅ GÅR ANN Å FÅ PSYKOLOGER NED PÅ RYGGEN...?

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

27 PSYKOLOGEN LURTE MEG. Kanskje ville det stå bedre til her i verden hvis menneskene fikk munnkurvene og hundene lovene, George Bernard Shaw. Psykologen lurte meg i en felle, og der var jeg tvunget til å underkaste meg. Jeg lå på ryggen og blottet buken med åpen strupe.

Psykologen "vurderte" mine ømme punkter - før han trakk av - igjen og igjen. Det høres ”dramatisk” ut, og det stemmer, for det var sånn jeg følte det da jeg leste gjennom den sakkyndige vurderingen. Og sånn kjennes det fremdeles ut for meg den dag i dag. Men akkurat hva jeg føler - tja - det er jo som kjent - ikke relevant for saken.

I utgangspunktet har jeg allerede tapt kampen mot barnevernet og psykologen, og ja, jeg føler meg ufattelig liten i forhold til den overmakten som står over meg. Og jeg tror egentlig ikke at jeg kommer til å klare å bite ifra meg - men jeg kan ikke bare forsvinne sånn uten videre uten å ha gjort ett eneste forsøk i det minste. For jeg klarer ikke å fortsette å leve med følelsen av at jeg lot det være...

Men dersom den sakkyndige psykologen hadde vært en så god menneskekjenner som han utgir seg for å være, så hadde han blitt værende der som han var da han fikk dette oppdraget. Da burde han sagt at han var opptatt med noe annet, eller bortreist på ferie. Eller han kunne jo i det minste ha skutt seg selv i foten med vilje.

28 DERFOR LURTE JEG HAM. Jeg lurer på hvem i firmaet som har vunnet i Lotto. -Det er nok Lygre på lageret. -Hvorfor tror du det? -Jo, i dag gikk hun opp og snøt seg i gardinet til sjefen, BSV. Før jeg lar teppet går opp for siste akt i dette kapittelet, vil jeg ta en liten filosofisk prat med vanlige folk: I mmpi-testen krysset jeg av under hevnaspektene, noe som jeg også utdyper senere. Derfor har jeg altså fått ”diagnostisert” min hevnaktighet som en "personlighetsforstyrrelse av manisk karakter med utagerende trekk". Det heter: "Informantene vil kunne oppfatte andre mennesker som selvopptatte, uærlige og opportunistiske. Dette foranlediger ofte at informantene ser seg berettiget til å utvise samme atferd selv."

Men, hvorfor mener psykologene at det ikke er lov til "å ta igjen med samme mynt"? Hvorfor er det et sikkert kjennetegn på en ”diagnose”? Hvorfor forsøker psykologene å få oss til å forstå det at "å ta igjen" er et uønsket ”trekk”? Gjør de det for å sikre sin egen retrett - i tilfelle de skulle havne opp i retten med en sur "klient" - som ikke er villig til å aksepterer den ”diagnosen” som de har tvunget ned over ørene på dem? Så kan den selvrettferdige psykologen sitte der i rettssalen og si: "Jeg har jo ikke gjort noe gale, men dere ser jo selv hvor hevnlysten han / hun er - som har trukket meg for retten. Og det stemmer jo helt overens med den diagnosen som han / hun har fått (av meg)."

”Personlighetstestene” er beregnet på å kartlegge mistenkte personer, og ikke på de såkalte "friske" folkene. -Fordi at friske folk ikke tar igjen, og hvis du tar igjen, så bekrefter det jo bare den ”diagnosen” som du har fått tvunget på deg av psykologen. Vet advokatene for eksempel at de skor seg på en skikkelig syk business? Og at alle klientene deres egentlig lider av "personlighetsforstyrrelser"? Og vet advokatene det at de selv også lider av "forstyrrelser" siden de primært livnærer seg av "å ta igjen med samme mynt?" Eller er det "å ta igjen" et ”trekk” som kun er forbeholdt de sterke og "friske" menneskene i samfunnet? De såkalte "svake" menneskene har med andre ord ikke de samme rettighetene, er det så å forstå? Fordi at "svake" mennesker er syke, ”narsissistiske, ukritiske, utagerende, maniske”, dumme, og så videre? MEN DA MÅ JO PSYKOLOGENE SELV OGSÅ VÆRE NOEN DUMME IDIOTER - SOM IKKE TÅLER AT FOLK MOTSIER DEM. -Hvordan kan du finne på å tvile på deres TILREGNELIGHET, når de har "kliniske" attester på at de er normale? -Eller er det bare kokker som kan lage god mat?

Jeg kan også lage god mat, selv om jeg ikke har noe behov for et diplom i den genren. Jeg trenger heller ingen attest for å kunne si at jeg ikke er villig til å ta imot alt det kaupet som psykologen lesset over på meg. Det slenger jeg enkelt og greit bare tilbake til avsenderen ved å bruke hans egen metode: "Psykologen oppfatter andre mennesker som selvopptatte, uærlige opportunisktiske. Dette foranlediger ofte at psykologen ser seg berettiget til å utvise samme atferd selv." -Psykologen lurte meg, og derfor så lurte jeg ham igjen. Ifølge ham selv, så har jeg altså ikke lov til å "ta igjen" ved å lure ham på samme måte, men jeg gadd bare ikke å høre på ham...

29 JUPITER I 5. HUS. Han sier det er som om hun har flere personligheter i seg. Han tror hun er syk, Per Helge Aanonsen. Cirka 1/12 av verdens befolkning har Jupiter i 5. hus. Og både jeg og Andreas har Jupiter her, og Mats har to planeter i dette huset og jeg har til sammen hele 3 stykker. Planetposisjoner er altså også arvelig betinget. Men Per Helge og Svein Magnar Hansen skjønner ingenting av vår oppførsel, fordi at de mangler planeter i det 5. hus.

Lise Fredriksen: "Livet er en enorm scene for folk med Jupiter i 5. hus, og de boltrer seg med å spille forskjellige roller. Ingen steder er Jupiter mer synlig enn i det ekspressive 5. hus. Når livets skuespill ruller over scenen, er de med Jupiter her ivrig opptatt av å gi storslagent uttrykk for seg selv og sine meninger. Med stor glede tar de på seg fantastiske kostymer og går inn for å more både seg selv og andre. De liker å underholde og opptre, og om de ikke gjør en profesjon av det, har de stor glede av kreative hobbyer. De vokser og utvikler seg og finner mening gjennom å gi skapende uttrykk for seg selv. For dem er livet et eventyr som de tar helhjertet del i, elementer av eventyr og fare setter farge på tilværelsen. Racerkjøring, fjellsider man kan kjøre utfor på ski, å delta på aksjemarkedet er naturlige ytringsformer. Naturligvis kaster de seg ut i romantiske affærer med samme entusiasme. En form for å gi skapende uttrykk for seg selv er å få barn. Folk med Jupiter her elsker barn og har et godt forhold til dem."

Det hjelper godt på å ha noen skjulte talenter i bakhånd... -Og det kommer godt med å være ”beskrevet” som et dårlig blad, dersom du har til hensikt å lure en "klinisk" psykolog. Forresten, du snakker meg om å ha "urealistiske høye selvvurderinger": Det er en skam, at en så pass "rutinert" psykolog som Svein Magnar Hansen ikke var i stand til å gjennomskue en så dårlig skuespiller, som for eksempel stygge, dumme Mona Lygre...

30 JEG PLANLEGGER EN LITEN OVERRASKELSE FOR PSYKOLOGEN. På alle områder avhenger ens fremskritt av om man tør å gjøre seg latterlig, G.B. Shaw. Barnevernet lovet at de skulle hjelpe meg sånn at jeg fikk penger, siden jeg hadde mistet overgangsstønaden. I kap. 28, forteller jeg om de komplikasjonene som oppstod da trygdekontoret mottok min søknad om attføring. Enden på den visen ble at jeg liksom skulle få attføring på grunnlag av mine såkalte "personlighetsforstyrrelser", og psykologen tok på seg fiksehatten og skulle skrive en ”utredning” på meg til trygdekontoret om den saken. Den ”utredningen” måtte jeg signere, og derfor hadde jeg fått audiens hos Svein Magnar Hansen kl. 13.00, mandag den 17. januar 2000.

Det var midt i blinken for meg. Fordi at jeg hadde så mange spørsmål som jeg hadde lyst til å få et svar på. Jeg hadde planlagt å pynte meg, men så ombestemte jeg meg, for jeg kunne jo ikke virke for "påfallende", siden jeg var nødt til å gi ham følelsen av at han var situasjonens herre… -Usminket og fæl, kledd i gamle filler med den stygge regnfrakken på meg, og med den hullete luen tredd godt ned over ørene, trasket jeg i vei ned til Bugården med hunden på slep. I farten glemte jeg å ta med meg klokken. Derfor spurte jeg en passerende dame om hvor mye klokken var. "Unnskyld meg, men du skulle vel ikke tilfeldigvis vite hvor mye klokken er i dag?" Hun stoppet og rygget unna. Det var med nød og neppe jeg fikk tiden av henne...
31 DERSOM DU HADDE VÆRT EN HEST - SÅ HADDE DU BLITT SKUTT. Det er en utrolig hukommelse enkelte mennesker har; de er i stand til ord for ord å gjenta hva en annen aldri har sagt! Otto Wiess. Svein Magnar Hansen var forsinket - som vanlig. Men omsider ble jeg vist inn på teppet.

Der satt jeg meg ned på kanten av den velpolerte, svarte skinnsofaen hans. Jeg beholdt luen og regnfrakken på, mens jeg koblet inn saueblikket. Nala lå slengt som en skinnfille på gulvet, mens Svein Magnar fomlet opp den svarte bærbare pc-en sin som han koblet til en annen dings. Plutselig spurte han meg: "Har du det bra?" Og jeg svarte ham monotont tilbake: "-Ja-da, forholdene tatt i betraktning så..." I lommen hadde jeg en huskelapp med alle de spørsmålene som jeg ville ha svar på, og jeg somlet slettest ikke med den kostbare tiden hans:
"-Det var en veldig fin bil du hadde" åpnet jeg med å si. Og han takket for det. "Hva slags bilmerke er det egentlig for noe da?" Men da murret han, så jeg skyntet meg å tilføye: "-Vel, jeg har jo ikke så mye greie på biler, men den bilen din var veldig fin altså." Da trakk han pusten dypt og sa med dårlig skjult stolthet: "Det er en Ford Mondeo."

Svein Magnar fomlet videre, mens jeg begynte å mase om planeter. Det er et ypperlig tema å snakke om hvis du vil overbevise en annen person om at du er litt tilbakestående. For ikke å snakke om denne: "-Hva er stjernetegnet ditt da?" Den dro han litt på før han svarte: "Det var mørkt da jeg ble født." Så da forsøkte jeg meg med mitt neste spørsmål: "-Hva er hobbyene dine da?" Til det sa han: "Jeg har ingen hobbyer." Og jeg igjen: ”-Men hva er det du gjør på ellers da?” Da tødde han endelig opp: "Jeg spiller trommer i et rockeband."

Omsider satt han seg ned på en stol foran meg, og da reiste Nala seg opp for å tvangskose med ham. Han viftet henne vekk, så jeg bad henne om å legge seg ned igjen, og var snaut ute med enda ett til spørsmål: "-Har du hund?" Og Svein Magnar sa: "-Nei, vi har så mange allergier i vår familie." Nå var jo ikke det et godt nok svar for meg, så jeg var kjapt ute med enda ett til spørsmål: "-men har dere aldri hatt noen dyr dere da?" Da sa han: "-Nei, betakke meg til for båter og hunder", og siterte en kjent person "de trenger altfor mye stell".

Psykologen fomlet fremdeles med pc-en sin, og jeg skrøt uhemmet over den hendige dingsen hans. Han sa at han hadde alle tingene sine innpå den. Og det var da han kom innpå at han hadde ”DISPOSISJONEN” sin liggende klar i maskinen. Oh-yeah.

Så rakk han meg et ark og jeg skrev jeg under på den erklæringen som han trengte for å kunne gi trygdekontoret en uttalelse om meg.

Som tidligere nevnt, så hadde jeg allerede snakket med Thorvald Odland i norsk psykologi forening. Det var han som gjorde meg oppmerksom på at mmpi-2-testen var underveis. Nå fortalte jeg psykologen som sant var at jeg hadde snakket med dem for å forhøre meg om mmpi-testen tok hensyn til forskjellene på menn og kvinner. Og så ynket og beklaget jeg meg over at den samtalen ikke hadde vært noen stor suksess for meg. -Det virket. Tydelig "irritert", utbrøt Svein Magnar at det ergret ham at universitetet brukte så lang tid på å ”normere” den nye mmpi-testen. Men han gledet seg til den kom ut på markedet, for da skulle den kunne ”diagnostisere” enda flere sinnslidelser!

Etter det takket jeg for meg og reiste meg opp. Og mens jeg spilte tydelig fortvilet, jamret jeg meg over min håpløse situasjon: "-Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, for det er jo ingen som vil ha meg, siden jeg har fått en så elendig diagnose. Jeg har jo ingenting igjen her på jorden å gjøre." Svein Magnar Hansen satt fremdeles i den svarte stolen sin, og i dette øyeblikket lente han seg nonchalant bakover mens han strakte armene ut i været og la dem rundt nakken og sa arrogant til meg: "-JA, DERSOM DU HADDE VÆRT EN HEST - SÅ HADDE DU BLITT SKUTT."

-Ja, jeg ble like overrasket som du, men jeg beholdt masken da jeg svarte ham, "-ja, det har du kanskje rett i". Og så spurte jeg ham om hvordan jeg kunne finne mer ut om den sykdommen som jeg hadde fått, jeg sa: "-Det må jo være noe jeg kan gjøre." Og da fortalte han om noe greier og skrev ned bokstavene ”ICD” på en lapp til meg. -Og den har jeg fremdeles.

32 FORD MONDEO. Jeg ser du har et bildekk hengende over døra? -Tidene forandrer seg. Jeg fikk ikke tak i en hestesko, BSV. -Og det første jeg gjorde da jeg kom hjem, det var å skrive ned alt det som jeg husket etter "samtalen" med den ”kliniske spesialisten”. Og så ringte jeg sporenstreks til en Ford-forhandler for å forhøre meg om hvor stor risikoen Mona Lygre var verdt. Var det virkelig så veldig viktig? Ja, Ford Mondeo er en riktig representabel bil - vær ikke i tvil om det. De begynner på 212.900,- kr. og går opp til en halv million. Med andre ord, så er det en skikkelig "overvektig" slede.

33. 01.12.50, SKYTTEN. En mann søkte jobb som nattvakt og var inne til intervju. -Tror du at du passer til å være nattvakt? spurte direktøren. -Å ja da, svarte mannen, -jeg våkner ved den minste lyd! BSV. -Og det er derfor vi går mann av huse når likningen legges ut... Der har jeg altså også vært. -Og Svein Magnar Hansen hadde jo selvfølgelig helt rett da han sa at det var mørkt da han ble født.

34 ROCKEBAND. Kan De si meg hvordan jeg kommer til Konserthuset? -Ved å øve, øve, øve, BSV. Han har helt sikkert noen kule kompiser! Og det som jeg nevnte om den "overvektige" sleden i kap. 8.12 stemmer altså. Men visste du det at patologiserings-kollegaene hans sier det at folk som liker rocke-musikk lider av maniske depresjoner?

35 DET ER I KIRKEN DU SKAL TRO, HER SKAL DU VITE. Her jobber vi for penger, ønsker du lojalitet - kjøp deg en hund, Post-it. Har du hund? "-Nei, vi har så mange allergier i familien vår." Vel, jeg sa jo det at Svein Magnar Hansen ikke hadde greie på hunder! Siden jeg ikke er en "spesialist" på noen områder, så har jeg lov til å gå rundt og tro nett det som passer meg. Helt til det motsatte er bevist. Men som sakkyndig psykolog, ”spesialist i klinisk psykologi", forventer både jeg og samfunnet AT EN SAKKYNDIG PSYKOLOG VET HVA HAN SNAKKER OM. Det er ikke holdbart at en "klinisk spesialist" skal nøye seg med noe mindre enn en eksakt viten. Og derfor kan vi ikke akseptere at en ekspert som har fått utlevert et offentlig "mandat", avfeier brukerne med tøvete "vurderinger" som for eksempel denne innbilte "observasjonen": "Mitt inntrykk var for øvrig at hunden nødvendigvis ikke ventet til Mats var ferdig med å spise, før den fikk forsyne seg." -Du må værsågod gå rundt og tro det så mye som du bare orker og vil - men hold det for Guds skyld for deg selv!

Pussig nok, så klarte altså denne psykologen liksom å SE det for seg at hunden min stjeler mat ifra mitt barn - hvilket den ALDRI gjør - og så liker han ikke liker hunder engang? Og så forsøker han altså å få deg til å tro at han er en så god hundekjenner? Mens han motsatt - som den gode menneskekjenneren han liksom påberoper seg å være - ikke merket noe "påfallende" ved min bedrageriske oppførsel da jeg oppsøkte ham?

Vel, jeg kunne jo ikke dumme meg helt ut da jeg var hos ham, men på den annen side så kunne jeg jo ikke stå der og lesse av meg om mine skumle hensikter. Ved å "overraske" ham med mine "uskyldige" spørsmål - så kunne jeg loppe ham for akkurat de opplysningene og bevisene som jeg trengte for å "felle" ham. På nøyaktig den samme måte som han gjorde det med meg - da jeg så "overraskende" fikk beskjed om å strippe for ham og mmpi-testen. -OG DET ER JO EN VELKJENT SAK, AT DET ER MENS DU SLAPPER AV OG ER DEG SELV - AT SJANSEN FOR AT DU VISER DITT "SANNE" JEG ER STØRST?

36 MMPI-2. Irritert mann til kona som legger seg oppi kjøringen. -Er det du eller jeg som kjører? -Å herregud, vet du ikke det engang nå, BSV. Snart får psykologene den etterlengtede mmpi-2-testen sin, og da trenger de jo ikke å forstå noen som helst. Eller "noe" som helst. Da kan de bare sitte der på ræven og tjene enda mer penger mens klienten og pc-en gjør jobben deres. De trenger ikke å kaste vekk mer tid på å forsøke å forstå idiotene heller.

Hvorfor tror du at psykologene er så interessert i å stille ”diagnoser”? Og, for ikke å snakke om - å komponere dem - etter følelser som de selv ikke har hatt og heller ikke kan forstå? Jo, fordi at: Dersom psykologene hadde vært så fantastisk flinke til å forstå folk, så hadde de gjort det! Og dermed så hadde de ikke trengt å "finne opp" nye ”diagnoser”. Alle de forskjellige ”diagnosene” som de setter opp for folk med tanke på at vi snart blir 7 milliarder mennesker - viser bare til deres egen utilstrekkelighet når det gjelder å sette seg inn i andre folks tanker og følelser - nettopp fordi at deres eget følelsesliv er FORKRØPLET. Og ordet EMPATI, er det aller største fremmedordet i de psykologiske lærebøkene.

Vi velger yrke etter de områdene som vi har behov for å kontrollere. Grovt regnet blir det sånn sett at bankfolk lider av stormannsgalskap, kokker lider av spiseforstyrrelser, mens en økonom lider av et kronisk behov for å ha økonomisk kontroll. En psykolog er en person som lider av personlige problemer. Og dersom han / hun i tillegg er avhengig av å ”diagnostisere” andre folk, så kaller jeg den lidelsen for en "tvangsmessig diagnostiseringsnevrose". Å sette folk i bås slik som bonden gjør med sine kyr, er deres målsetning: "-Hun er ditten og han er datten." -Hvor stor er psykologenes menneskekunnskaper da - når rullebordsmaskiner og dingser kalkulerer ut FORSTANDEN for dem?

Hvis du tror at det er de store multinasjonale selskapene som har verdensherredømmet, så tar du grundig feil. For de nye verdensherskerne heter: Psykologene. Og de er i ferd med å erobre verden med sitt "reliable testmateriale". Psykologenes målsetning er å ”diagnostisere” hele verdens befolkning og renske ut alle de individene som ikke holder mål i henhold til deres upåklagelige "testmateriale". Men det store spørsmålet er om vi vil ha den hjelpen som psykologene tilbyr oss? Og er vi virkelig så mentalt syke som de forsøker å innbille oss?

37 ICD, INTERNASJONAL CLASSIFICATION OF DISEASES. Lille Kjell har vært på biltur med far, og mor spør hvordan turen gikk. -I dag kjørte vi forbi seks apekatter, fjorten halvidioter og åtte pappskaller, BSV. I Psykologisk leksikon heter det: "INTERNATIONAL CLASSIFICATION OF DISEASES, INJURIES AND CAUSES OF DEATH. Klassifikasjon av sykdommer utviklet og oppdatert av WHO (Verdens helseorganisasjon.) ICD-10 er den sykdomsklassifikasjonen som ble antatt i 1991, og som ble tatt i bruk i klinisk praksis fra 1993. Den utgjør den offisielle normen for klassifikasjon av sykdommer i Norge. (Se også DSM.)" Når jeg snakker med "de andre personlighetene" mine, så sier jeg; - bare ikke la deg skremme av størrelsen - en 7 centimeter lang sprekk var nok til å senke Aleksander Kielland. -Og det er jo lov til å forsøke seg, selv om giganten heter ”ICD”?

38 FOREDRAG. I dag var det en hest som glefset etter meg da jeg gikk på gaten. -Kanskje den trodde du hadde for i frakken? BSV. Svein Magnar Hansen fortalte meg også at han reiste rundt og holdt foredrag. Han sa at han kunne alt om kommunikasjon og psykisk utviklingshemning.

-Tja, jeg vet ikke riktig jeg, det rimer liksom ikke... -Det var vel kanskje akkurat der han burde holdt seg, for der kan han jo ikke gjøre mer skade. Men ved nærmere ettertanke, så skjønner jeg at det ikke er så bra likevel, for han kan jo bidra til å gjøre skaden enda verre!

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Jeg vil bare gjøre leseren oppmerksom på disse innleggene:

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!