Her er fortsettelsen. Det handler for det meste om stygge "bekymringsmeldinger" fra Krohnengen skole, og mobbing av elver og deres foreldre, og en særdeles "ansvarsfraskrivende" ledelse.

12 Helt Rabiat

1 Fra samtalene med Krohnengen skole. 2 Den sakkyndiges vurdering. 3 Uttalelse i forbindelse med barnevernsak. 4 Sammenfallende opplysninger. 5 Barnslig, -II. 6 Njål Arne Utgård. 7 Mange bevegelser. 8 Behov for oppmerksomhet. 9 Et klovneaktig preg. 10 Hvorfor skal jeg være elevens rådgiver? 11 Ingen lytter. 12 Aktiv lytting. 13 Britt Gaasand Jacobsen. 14 Umiddelbart. 15 Voksenproblemer. 16 Helt rabiat. 17 Selvrettferdig arroganse. 18 En liten bagatell. 19 En kjent sak. 20 Laila Pettersen. 21 Grovt munnbruk. 22 En monolog. 23 Sabotasje. 24 Smart tenkt. 25 Dr. Wayne W. Dyer. 26 Hun overreagerer. 27 Autoritet i skolen. 28 Svein Bolstad. 29 Snakk med oss. 30 Undervisningen. 31 En ansvarsløs ledelse. 32 Konsentrasjon. 33 Underyter. 34 Dialog med far. 35 Et spørsmål om ære. 36 Mobbing av elever og foreldre. 37 Kastesystemet. 38 En uavhengig granskningskommisjon.





3 UTTALELSE I FORBINDELSE MED BARNEVERNSAK. Det er lite kontinuitet mellom den ovenforstående beskrivelsen, og den beskrivelsen som ledelsen ved Krohnengen skole gav våren 1998. Igjen ser jeg grunn til å stille spørsmål ved ledelsens dømmekraft. I kap. 2 nevnte jeg at jeg var usikker på om ledelsen ved Krohnengen skole ville snakke sant. Jeg mente at de kanskje ville forsøke å ro seg vekk og bagatellisere Andreas sine problemer. Og det fikk jeg altså rett i. Nå kan man spørre seg selv, hvor TROVERDIGHETEN deres har tatt veien? Det fremkommer nemlig altfor mange innlysende selvmotsigelser i deres egne uttalelser, og jeg stiller meg svært tvilende til deres kompetanse. En rep, 2.14: "Til barnevernet i Sandviken. 06.05.98. Vedr. Andreas Rathke Lygre, f. 03. mars 88. Uttalelse fra Krohnengen skole i forbindelse med barnevernsak."



4 SAMMENFALLENDE OPPLYSNINGER. Aldri lyves det så meget som før et valg, under en krig og etter en jakt, Otto von Bismarck. De fremkomne opplysningene er i følge psykologen sammenfallende med resultatet av mmpi-testen. Derfor er så det viktig for ham å fremheve skolen sitt syn. For å overbevise leseren om at det er "noe i veien" med meg. Og som vi ser, så var det en smal sak for ham å overbevise barnevernet. Men ved nærlesning av den sakkyndige vurderingen, så slår "skjevutviklingen" seg automatisk tilbake til avsenderen...

5 BARNSLIG. Barndommen inntreffer vanligvis mellom 0 og 13 år. Det er merkelig at voksne folk fremstiller ”barnslighet” som et negativt trekk - på et barn! Mens jeg naivt nok, trodde at det var et typisk sunnhetstrekk... Og den gang var Andreas bare et lekende barn på 11 år. Krohnengen skole kritiserer min sønn slik: "Gutten beskrives som barnslig." Jeg skjønner det bare ikke. Og heller ikke hvordan ledelsen er i stand til å koble denne ”barnsligheten” sammen med anklagen om at jeg pålegger Andreas "voksenroller". Den syntesen deres fortoner seg slik for meg; dess mer voksenansvar et barn får - dess barnsligere blir de. Og dersom de får lov til å være et lekende barn - så vil de oppføre seg tilsvarend voksent?

6 NJÅL ARNE UTGÅRD, PEDAGOG. Aktiv lytting får elevene til å forstå at de ikke behøver å være redde for sine egne følelser, og hjelper dem til å skjønne at følelser ikke er "dårlige". Med aktiv lytting kan lærere hjelpe elevene til å oppleve at "følelser er venner", Thomas Gordon. Andreas har tydligvis arvet noen av mine gener. For han er "veldig kontaktsøkende med alle voksne, både dem han kjenner og ikke kjenner". Jeg oppførte meg for øvrig på nøyaktig samme måte overfor barnevernet og de andre hjelperne, derav "og noe klengete på voksne". Og Andreas er et speilbilde av meg selv da jeg var liten; jeg var lykkelig og glad, og elsket å være sammen med andre folk, både store og små. Og sånn har Andreas alltid vært, så lenge som jeg kan huske. Jeg kjeftet aldri på ham nå han henvendte seg til andre. Men det er altså ikke et tegn på en "mulig skjevutvikling" dersom man er UTADVENDT og SOSIAL, men tvert imot så er det et tydelig SUNNHETSTREKK. Den 24. mars 2000, fikset Lars internett til oss. Og like etterpå fant jeg en artikkel skrevet av Njål Arne Utgård, med følgende overskrift: "TRYGGE BARN ER MERE SOSIAL OVERFOR VOKSNE OG BARN."

7 MANGE BEVEGELSER. Han er ukonsentrert, og synes å ha mange bevegelser som er egnet på å tilkalle oppmerksomhet fra andre rundt ham, Krohnengen skole. Jorunn Gundhus observerte det også: "Andreas er urolig, har problemer med å sitte rolig på en stol. Andreas sier timene på skolen er kjedelig, når læreren kjefter gidder han ikke å høre mer. Under samtalen sitter Andreas på kontorstol med hjul. For å få kontakt med ham må undertegnede stoppe stolen og be ham se på meg, noe han gjør. Han sier han gledet seg til å komme, nysgjerrig på hva som skal skje." -I henhold til folk som har greie på gutter, er denne oppførselen helt normal. Så nå kan alle guttemødre puste lettet ut. Allan og Barbara Pease gir oss en grei forklaring i boken Hvorfor menn ikke kan lytte og Kvinner ikke kan lese kart. -Gutter er nemlig styrt av behovet for HANDLING. Gutter og menn kjeder seg fortere enn kvinner. Dessuten så liker de ikke for mye øyenkontakt. Andreas har tre påfallende likheter i henhold til sitt maskuline kjønn. Han elsker å være i fysisk aktivitet. Han har også behov for å markedsføre seg selv. Derfor snakker han som en foss. Men han har også behov for å sette seg på "tenkesteinen" og løse problemer. Og det er da blir han misforstått, som om han "faller ut" og har "konsentrasjonsproblemer". Sånn er det bare med den saken. Men hvem er det som har bedømt Andreas sin atferd i undervisningssituasjon? Jo, det er i all hovedsak kvinner. Som rett og slett mistolker gutters oppførsel, fordi at den avviker fra deres eget kjønn.

8 BEHOV FOR OPPMERKSOMHET. Det står i avisen at en okse har stanget en lærer. -Hm - hvordan kunne den vite at det var en lærer? BSV. Britt Jacobsen hadde delt klassen opp i 5-6 grupper, hvor hver gruppe hadde stemt på en leder. Jeg foreslo flere ganger for Britt, at det hadde vært positivt for elevene dersom de ofte hadde skiftet på lederrollen, slik at alle elevene fikk delta og føle seg ansvarlige overfor hverandre. -Jeg insisterte på at denne ordningen ville ha en svært positiv effekt på Andreas. Men, nei-da, hun ville ikke "lytte" til meg, istedenfor fikk jeg blikket. På forhånd hadde jeg luftet dette ”utspillet” med Andreas. Fordi at han hadde beklaget seg til meg over at uansett hvor mye han enn anstrengte seg, så ble han aldri valgt til å være gruppeleder. Og det var han veldig lei seg for. Men, det ansvaret var nok bare forbeholdt de elevene som allerede var snille og pliktoppfyllende. HVORDAN SKAL SAMFUNNSTAPERNE FÅ EN RIMELIG SJANSE TIL Å BEVISE AT DE KAN NOE ANNET, NÅR DE BLIR HOLDT FAST I TAPER-ROLLEN AV DE PREKTIGE?

Britt Jacobsen flyttet Andreas tidlig frem på første pult i klassen, slik at hun alltid kunne holde øye med ham. Denne plasseringen var ytterst uheldig for Andreas, som nettopp har et stort behov for ”oppmerksomhet”. Nå ble han avskåret fra å delta, og han følte seg overvåket og mistrodd i alt og ett. Hans naturlige behov for ”oppmerksomhet” ble ”understimulert”, og derfor måtte han anstrenge seg desto mer for å få oppmerksomhet. Til slutt avviste hun ham totalt, ved å ta ham ut av gruppen og plassere ham aleine bakerst i klasserommet, utenfor rekkevidde av de andre. Dette fordi at han ikke skulle forstyrre undervisningen for de andre elevene. Men, denne uheldige plasseringen førte bare til at Andreas måtte bråke desto mer, for å skaffe seg den nødvendige ”oppmerksomheten”.

Det neste alternativet hans var å "falle ut", eller å resignere. Og dette beskriver også lærerne. Resultatet var at han mistet interessen for undervisningen. Thomas Gordon, 3.17: "Makt gir aldri innflytelse: Unge mennesker ønsker ALDRI å bli kontrollert med makt og autoritet. Men hvis de først skjønner at de blir tyrannisert med makt, foretrekker de selvfølgelig å bli behandlet "strengt, men rettferdig". Det gir dem en sjanse til å forstå hvilken oppførsel det er som blir konsekvent belønnet - og hvilken det er som blir konsekvent straffet. På den måten får de i alle fall en smule "trygghet". Når makten blir brukt vilkårlig og inkonsekvent, kan de aldri vinne, og da blir de FRUSTRERTE, FORVIRREDE OG "NEVROTISKE."

Da jeg fortalte Britt Jacobsen om teorien min, fikk jeg blikket igjen som sa: "Mona må jo være sånn passe gal. Man kan jo ikke sette bråkmakere på en sånn utsatt plass!" Jo-da, en sentrumsplassering ville stimulert Andreas fra alle kanter, og da hadde han latt være å bråke så mye. Britt Jacobsen trodde kanskje at Andreas ville trekke flere med seg, men det stikk motsatte ville faktisk vært tilfelle. Fordi at samtidig undervurderte hun de andre elevenes innflytelse på ham. De andre elevene ville nemlig påvirket ham til å innta en mer samarbeidsvillig holdning. Så, her bør lærerne kurses, slik at de klarer å plassere elevene der som de naturlig hører til, ut ifra evner og anlegg. Det kan nemlig vise seg å være stimulerende for alle parter. INGEN KAN MOTSI MEG - NETTOPP FORDI AT DETTE IKKE HAR BLITT UTFØRT I PRAKSIS ENNÅ.

For øvrig, så praktiserte Britt Jacobsen akkurat den samme brutale utestengningsmetoden på en til gutt i klassen, og moren hans er like sint og skuffet som det som jeg er...

9 ET KLOVNEAKTIG PREG. Andreas har lagt seg til en "klovenrolle" i klassen, Krohnengen skole. Og hvem er det som har plassert Andreas i denne rollen? –Jeg kanskje? Vel, jeg måtte jo finne ut av dette mysteriumet også. Og fant en kilde: Barn som føler seg utsatt for å bli mobbet, utvikler dette særegne trekket for å beskytte seg selv. Slike barn er som regel fysisk underlegne i forhold til sine jevnaldre, og ved å innta den klassiske kloverollen (narr), vil han unngå å provosere dem som han føler seg truet av. Som i Andreas sitt tilfelle; "de tre guttene". Så kom ikke her og fortell meg at det ikke fantes mobbere i klasse 5b! Men hva kan jeg si til mitt forsvar, når Britt Jacobsen benekter "de tre guttenes" eksistens? Hva kan foreldre gjøre når klasselæreren bagatelliserer elevenes problemer? Og hva kan læreren gjøre for å unngå at disse problemene oppstår?

10 HVORFOR SKAL JEG VÆRE ELEVENS RÅDGIVER? - JEG ER LÆRER! Når de første gang hører om aktiv lytting, er det noen som spør: "Hvorfor skal jeg sitte og lytte til barnas problemer?
-Hjelper det meg i min undervisning?
-Vi har rådgivere og sosiallærere til den jobben. Hvorfor skulle jeg gjøre deres jobb?
-Det er vel og bra alt sammen, men jeg har tretti elever i klassen. Hvordan skal jeg rekke å snakke med dem alle?
-Vil aktiv lytting hjelpe elevene til å lære mer?
-Aktiv lytting er ikke min stil. Elevene ville tro jeg var blitt senil hvis jeg begynte med sånne feedback-svar."
Dette er forståelige reaksjoner. Aktiv lytting vil gi lærerne en rolle som er ny og uvant for en del av dem. Mange lærere er vant til å undervise, spørre, forklare - og sette karakterer. De oppfatter det å "undervise" som deres spesielle oppgave og setter et spørsmålstegn ved om det er tiden og strevet verdt å lære aktiv lytting. Aktiv lytting skaper et klima i klassen som gjør at elevene føler seg fri til å tenke, diskutere, spørre og utforske nettopp fordi den feed-back læreren gir, er fullstendig fri for vurdering. Thomas Gordon, Snakk med oss, Lærer!

11. INGEN LYTTER. Læreren: -Ti stille, Eva. Eller tror du at det er du som er læreren her i klassen? Eva: -Nei, lærer. Læreren: -Nei vel, så slutt å oppføre deg som en idiot, BSV. Andreas var enebarn i 9 år, og enebarna oppfører seg annerledes enn dem som har søsken. Han er vant til å få mye oppmerksomhet hjemmefra, både fra meg og faren. Om denne søskenposisjonen skriver John Bradshaw: "Enebarn er ofte mer veslevoksne enn jevnaldrende, og de har ofte bestemte oppfatninger av hvordan de vil ha ting." Og dette aspektet forteller mye om Andreas sin oppførsel. Som du også må ha i tankene når du leser gjennom den sakkyndige vurderingen.

Jeg refererer samtidig til kap. 3.9: "Det er sunt å få rase ut. Det sier både min mor og psykologene." Andreas sa: "Ingen forstår meg", "ingen lytter", "det er ikke det jeg sier." Og Andreas har rett i det han sier. Samtidig leser jeg mellom linjene i beklagelsene deres, at de må være svært frustrert over sin egen utilstrekkelighet. Jeg hører av "tonen", at de føler seg provosert (av et lite barn), fordi at de ikke har den nødvendige kompetanse å stille opp med.

For øvrig så snakker jeg alltid til min sønn med respekt. "Barn skal respekteres og snakkes til som en voksen person", og legg nøye merke til forskjellen: "Barn skal ikke snakkes til som om de var en voksen person". Denne kommunikasjonsformen lært jeg også av Thomas Gordon, Skal vi snakke om det. Men AKTIV LYTTING er et fremmedord på Krohnengen skole. Man kan saktens spørre seg hvorfor en gutt på 10 år kommer med slike "voksne" uttalelser? Men, hvorfor var det ingen VOKSNE som interesserte seg for å høre etter hva han hadde å si da? Og hvorfor beklaget disse velutdannede akademikerne seg så voldsomt? Lærte de bare å kommandere og gi ordrer på den skolen som de kommer fra?

I følge ledelsen, SKAL BARN OPPFØRE SEG SOM VOKSNE OG SNAKKE SOM SMÅ BARN. Og ikke slik: "Muntlig har gutten imidlertid fremstått som svært veslevoksen." -Denne taleformen skriver seg også fra hans status som enebarn. Dessuten så blir jo selvfølgelig Andreas preget av min taleform når han bor sammen med meg. Faren har jo også beklaget seg over Andreas sin måte å snakke på, og det er jo "påfallende" at samtlige har beklaget seg over akkurat det samme. Men Andreas sin talemåte TILHØRER HANS PERSONLIGE IDENTITET. Å gå rundt og klage over at Andreas ligner på sin mor, er jo bare helt på jordet. Det er i hvert fall helt tydelig at ledelsen hadde fått meg i vrangstrupen, etter bare et kort møte. Og at de nå gjør så godt de kan for å skjelle meg ut, ved å finne på alle slags mulige negative ting å si om mitt barn. Det er sårende for meg. Og det var jo selvfølgelig akkurat det som var meningen. Og alle de andre trekkene som de ikke liker ved meg, projiserer de over på Andreas. Derfor lesset de av seg alt de var god for, mens de håpte på at Svein Magnar Hansen, vil ta det skikkelig ILLE opp. -Og, det gjorde han.

Men det pussige er; HVORFOR KRITISERER DE NÅ SÅ PLUTSELIG EN EGENSKAP SOM DE SELV FORSØKER Å FREMELSKE HOS ELEVENE? FØLTE LEDELSEN AT DE MISTET MAKTEN OVER ANDREAS - VED Å BLI KONFRONTERT MED EN ELEV SOM FAKTISK KUNNE SNAKKE FOR SEG - OG SOM TIL OG MED PÅPEKTE DERES EGNE SVAKHETER?

12 AKTIV LYTTING. Lærere som prøver aktiv lytting, oppdager at det IKKE er å kaste bort tiden. Metoden FRIGJØR TVERT IMOT TID TIL MER LÆRING OG UNDERVISNING. Det skjer slik:
1. Aktiv lytting HJELPER ELEVENE MED Å HÅNDTERE OG LØSE OPP STERKE FØLELSER slik at de kan konsentrere seg om å lære noe.
2. Aktiv lytting får elevene til å forstå at de ikke behøver å være redde for sine egne følelser, og hjelper dem til å skjønne at følelser ikke er "dårlige". Med aktiv lytting kan lærere hjelpe elevene til å oppleve at "følelser er venner".
3. Aktiv lytting STIMULERER ELEVENE TIL Å LØSE PROBLEMENE SELV. Det gir dem anledning til å snakke ut, tenke høyt og arbeide seg gjennom problemene.
4. Aktiv lytting lar ELEVEN BEHOLDE ANSVARET for å analysere og løse sitt problem. Lærere som prøver aktiv lytting, blir ofte forbløffet over den kreativetet og energi en elev kan legge for dagen når det gjelder å håndtere problemene og finne frem til egne løsninger.
5. Aktiv lytting GJØR ELEVENE MER VILLIG TIL Å LYTTE TIL ANDRE OMKRING DEM. Når en lærer lytter til det de har å si, vet elevene at deres oppfatninger, meninger, følelser og ideer blir forstått, og derfor er det også meget lettere for dem å åpne seg for lærerens meninger og ideer. Når lærere sier at eleven ikke hører på dem, er det store sjanser for at disse lærerne heller ikke hører på elevene.
6. Aktiv lytting BIDRAR TIL ET NÆRT OG MER MENINGSFYLT FORHOLD MELLOM LÆRER OG ELEV.
Elever som opplever at lærerne hører på dem, føler større selv-aktelse. Tilfredsstillelsen avå bli forstått og følelsen av at en betyr noe fremkaller varme og vennlige følelser overfor den som lytter. Læreren føler en tilsvarende varme og nærhet. Den lærer som lytter konsentrert, får en bredere forståelse for eleven og hans situasjon. Å lytte oppmerksomt, vandre noen få skritt med en elev på hans livsvei, er uttrykk for omsorg, respekt og kjærlighet.
Når forholdet mellom lærer og elev utvikler seg i gjensidig omsorg, respekt og kjærlighet, vil selvsagt "disiplinproblemene" avta tilsvarende. Barn bråker ikke og lager problemer for lærere som de respekterer og bryr seg om.
7. Nysgjerrig? LYST TIL Å LÆRE MER? -Da må du kjøpe boken til Thomas Gordon.

13 BRITT GAASAND JACOBSEN, KLASSELÆRER. Hvorfor er lærere så spesielle? Fordi de er i en klasse for seg selv, BSV. Gjennom alle disse 6 skoleårene, har jeg alltid gått rundt og trodd at vi har hatt et godt forhold til hverandre. Så jeg var helt overbevist om at hun ville ta kontakt med meg dersom det var nødvendig.

I de første årene "forgudet" Andreas henne, og han var svært knyttet til henne. Når hun hadde vikar, var hele dagen ødelagt for Andreas. Fordi at vikaren ikke skjønte at han var spesiell. Og det var det som var det fine: Britt gav Andreas følelsen av å være spesiell. Det satte jeg også veldig stor pris på. Det gav meg en følelse av trygghet og tilhørighet. -At det i ettertid har kommet frem så mye DRIT, er uforståelig for meg... -Og jeg legger selvfølgelig skylden på rektor og rådgiver, som overtok føringen da problemene oppstod.

14 UMIDDELBART. Kontakten med foreldrene er bra. Skolen har god kontakt med begge foreldrene. Problemer som er tatt opp med foreldrene er spesielt glemming, forsentkomming, har ikke gjort leksene og "barnslig" oppførsel, Krohnengen skole. Her gikk jeg rundt og innbilte meg at allting var bra, men så får jeg plutselig høre "sannheten" så ørene flagrer?: "Allerede fra 1. klasse tok hans klasselærer, - opp at hun var bekymret for guttens tilpasning. Hun uttrykte også overfor de andre lærerne at hun var usikker på guttens hjemmeforhold, - om mor involverte gutten i egne voksne problemer." -Jeg er mildest talt rystet over tregheten til samfunnets betrodde tjenere. Og jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg ikke har blitt underrettet om denne ”alvorlige” mistanken før. Når det så ettertrykkelig står skrevet i Krohnengen skoles målsetting følgende: "SKOLENS ANSVAR ER Å: TA KONTAKT MED HJEMMET UMIDDELBART NÅR PROBLEMER OPPSTÅR." Jeg ser definitivt ingen sammenheng mellom premiss og konklusjon i disse motstridende påstandene. "Noen" har tatt seg en dikterisk frihet, og å vente i 4 år med å informere foreldrene om sine mistanker, kvalifiserer rette vedkommende til en udødelig plass i norgeshistorien.

Psykologen nevner ikke at han har snakket sammen med klasselærer Britt Jacobsen... Men kanskje det var hun som hadde "lagt sine ord i rektor og rådgivers munn"? Hvorfor ble ikke hun innkalt til ”samtale” med psykologen? NÅR DET VAR BRITT JACOBSEN SELV SOM KJENTE MEG OG ANDREAS BEST?

Men kanskje ledelsen nå så plutselig, klarer å fiske frem et brev med støv på anno 1996, hvor de kan bevise at de har tatt opp denne problematikken med meg? Jeg har jo selvfølgelig aldri mottatt et sånt brev, men det er jo ingen sak for dem å produsere ett "som de glemte å si ifra om at de hadde sendt"? Vel, de har jo allerede bevist at de ikke har noen skrupler når det gjelder moral og å unnvike sannheten...

15 VOKSENPROBLEMER. Andreas har ikke fortalt om hjemmeforhold som kan være bekymringfulle, lærer mener at det er manglende grensesetting hjemme, Krohnengen skole 06.06.98. Selvmotsigelsene står i kø her. Den skriftlige uttalelsen som Krohnengen skole kom med den 06.05.98 stemmer overhode ikke overens med den sakkyndig psykologens "informasjonsinnhenting" den 09.09.99!

I mange herrens år har jeg brukt Thomas Gordon sine metoder sammen med Andreas. Likevel innrømmer jeg litt pluss og minus her og der med vekslende resultat. Og da er det en selvfølge at Andreas fikk en "iøynefallende" oppførsel sammenlignet med alle de andre elevene som ble oppdratt på en tradisjonell måte av autoritære foreldrene. I tillegg har jeg alltid beklaget meg over det faktum at jeg ikke klarer å være mer autoritær overfor Andreas. Det strider imot min natur. Jeg går inn for kompromisser og samarbeid, men som jeg også har forklart tidligere, så har gutter et helt annet syn på det.

I dette tilfellet mistenkeliggjør klasselærer og ledelsen min "iøynefallende oppdragelsesmetode”, og antar at den udefinerbare oppførselen til Andreas må stamme fra moren - som i deres øyne - åpenlyst gir gutten "voksenroller". Det er jo ikke så rart at jeg blir oppgitt over den norske lærerstanden. Vi foreldre kan saktens også si: SNAKK MED OSS, LÆRER! -For jeg er jo ikke den eneste i hele verden som har telefon, eller? Og det er jo ikke det spor rart at klasselæreren oppfatter min oppdragelse som mistenkelig, når hun ikke kjenner til AKTIV LYTTING. Thomas Gordon beskriver nemlig denne fremgangsmåten i begge de bøkene som jeg har nevnt..

Fremdeles involverer jeg ikke Andreas i mitt privatliv. Det er direkte ekkelt! Han fikk for eksempel heller ikke lov til å stå og glo inn på skjermen, mens jeg arbeidet med dette manuskriptet. Jeg sier det til ham som det er: "Dette er mine voksensaker. Og du skal få lese alt det som står her når du er 16 år." Sånne direkte og forklarende meldinger aksepterer han som oftest uten å mukke.

Men den sistnevnte uttalelsen fra skolen, er mer enn nok til å vekke enhver mistanke hos barnevernet og helsesøster. Det er nemlig dette som er skolens hemmelige våpen: "Vi har mistanker om..." Og så er de hjulene i gang. Fordi at ledelsen ved Krohnengen skole representerer en grunnfestet autoritet. De proklamerer kunnskaper angående alt som rører seg bak skoleporten. Og siden psykologen stoler sin egen uovertruffelighet, så har han heller ingen problemer med å akseptere andres autorisasjon. Derfor slår det ham heller ikke å stille spørsmålstegn ved skolens TROVERDIGHET.

16 HELT RABIAT. Til Andreas Didrik Ratkes foresatte. Rapport om raserianfall, Andreas Didrik Ratke klasse 5b. I slutten av 5. Time i dag fikk Andreas Didrik Ratke et voldsomt raserianfall i gangen utenfor klassens klasserom. Læreren hans, en timelærer, tok fra ham en boks med slim som han lekte seg med i timen mot løfte om at han skulle få den tilbake av klassestyreren. Jeg kom forbi og sto og hørte på samtalen mellom ham og læreren da Andreas plutselig gikk til angrep på henne. Han var helt rabiat og slo, sparket, bet og klorte. Jeg måtte holde ham fast en lang periode mens han skrek og hylte så hele skolen hørte det. Etter ca. 10 minutter var han helt utmattet og han sa han hadde vondt i magen og hode. Han ville gå hjem til mamma og han sa at ingen forsto ham. Klassestyreren kom til og snakket med ham. Hun sa at han kunne sitte inne i klasserommet i siste timen mens klassen hadde kroppsøving. På tross av dette gikk han hjem. Dette raserianfallet kan sammenliknes med flere anfall han hadde på slutten av vårhalvåret. En liten bagatell kan føre til at han blir rabiat og mister selvkontrollen. Dette er et stort problem både for ham selv og for skolen. Krohnengen skole 31.08.98. Svein Bolstad, Rådgiver. Kopi til Barnevernet i Sandviken."

17 SELVRETTFERDIG ARROGANSE. Enkelte menn som leser denne beskrivelsen av maskulin vold, føler kanskje at de er unntak. Men hvis de ser dypt nok inn i sin egen atferd, finner de kanskje at de på forskjellige måter i all hemmelighet holder tilbake straff og hevn. Hevn kan til og med bli forkledd som hjelp til å gi et menneske en lærepenge. Mange ganger er folk totalt uvitende om sine aggressive tendenser. Denne ubevisste aggresjonen blir til passiv aggresjon. I stedet for at aktiviteter gir smerte, er det inaktiviteten som forårsaker smerte. Noen vanlige eksempler på passiv aggresjon er å komme for sent, glemsomhet, tap av seksuell appetitt, tretthet, uvilje mot å formidle følelser og tanker, likeglad holdning, stahet, opprør, hemmelig fordømmelse, skinnhellighet, åndelig eller selvrettferdig arroganse, og følelse av tilfredsstillelse når noen "slemme" lider, i stedet for å føle medlidenhet med vedkommendes smerte, John Gray. Den hånlige, arrogante skrivestilen i disse ”bekymringsmeldningene” avslører den ”selvrettferdige” holdningen. -Sekretæren burde holdt seg for god til å synke ned på samme nivå - som den personen han kritiserer: "Han måtte gå hjem til mamma..." JEG HADDE FORVENTET AT EN ANSVARSFULL SEKRETÆR I TOPPSJIKTET FORETRAKK Å UTTRYKKE SEG PÅ EN MER SIVILISERT OG MORALSK KORREKT MÅTE.

18 EN LITEN BAGATELL. Han ville sende en bekymringsmelding til barnevernet og han skrev at ingen forsto dem. Når det bare var snakk om en liten "bagatell", så skulle jo skolen vært i stand til å løse den, ikke sant? Klarte virkelig ikke ledelsen ved Krohnengen skole å løse små, ubetydelige ”bagateller”? Men nei, det var altså så vanskelig å la være å hisse seg opp over denne lille ”bagatellen”, at de bare måtte sende en ”alvorlig bekymringsmelding” til barnevernet. Så, du snakker meg om å løpe ”hjem til mamma…”.

De ”beskrivelsene” som ledelsen gir, viser de negative HOLDNINGENE som de har overfor meg og Andreas. Som de har projisert over på ham i en årrekke. -Sunne barn protesterer mot slike korrumperte systemer og Andreas var med andre ord en "symptombærer", og hans ”utagering” viste dem bare "hvor skolen trykket". -Likevel tar jeg selvkritikk for den delen som tilfaller meg. Fordi at jeg alltid har sagt til ham at "skolen er vårt faste holdepunkt". Den holdningen som jeg har signalisert overfor skolen, var med på å gi ham falske forhåpninger. Han dannet seg urealistiske forventninger, og trodde feilaktig, at skolen også var interessert i å involvere seg i hans liv og levnet. Men, vi ser jo tydelig det at hans forhåpninger ikke blir innfridd fra den kanten: "Ingen forstår meg, ingen lytter."

Men så viste det seg da, at ledelsen faktisk ikke var i stand til å dra omsorg for elevene. Lærerne er overhode ikke interessert i at elevene deres skal knytte voksenkontakter i skolemiljøet, og i hvert fall ikke med dem. Fordi at lærerne ikke har empati for noe annet enn deres egen undervisningssituasjon. Lærerne er bare små, uselvstendige barn de også, som heller aldri har lært å skape varme forhold til andre mennesker. Og for å bøte på sin egen manglende indre sikkerhet, går de til angrep på elever som er dem underlegne og klandrer dem for sine egne svakheter. Ved å ”utagere ytre kontroll”, kompenserer lærerne sine mangler for ved å tre sin autoritet og makt ned over ørene på dem. Og ledelsen ved Krohnengen skole dytter sine mindreverdighetskomplekser over på elevene og deres foreldrene. Og det er lett å se…

19 EN KJENT SAK. Bergen er ingen en by - det er en liten bygd. For det første, så har Andreas en kraftig stemme, så det var bare til å gå etter lyden ved den minste mistanke om bråk. Og Andreas var lett gjenkjennelig på den lyse luggen. Det forenklet identifiseringen - for lærerne - når de skulle hukke tak i den mistenkte. Tilslutt hukket lærerne notorisk tak i Andreas - fordi at nå hadde de fått det for seg at det alltid var han som var opptakten til alt spetakkelet. Uansett hva saken gjaldt, så ble Andreas utpekt som den skyldige - av lærerne - mens provokatørene gikk fri – IGJEN – fordi at de ikke skrek så høylydt.

Andreas er som du nå vet, sønnesønn av August Rathke. Og familien Rathke har bodd i Sandviken i mange herrens år, og det var her Lars og hans eldre bror vokste opp. Og de aller fleste voksne folk i denne lille bygden har hørt om August Rathke. Han er vennlig imot alle og veldig populær her i strøket. Og det samme kan også trygt sies om hans hustru, Odny, farmor til Andreas.

Krohnengen skole ligger bare et steinkast unna der familien Rathke bodde, og foreldrene til Andreas’ klassekamerater fortalte meg at de enten har gått i klasse med Lars eller broren. Og Britt Gaasand Jacobsen bor også i det samme strøket. Og siden Andreas har hatt status som B-kjendisunge, så har det blitt stilt spesielle forventninger til oss begge to. Skjønner du det? Fint.

Jeg er ikke et hår bedre selv nå, når jeg nå mistenker ledelsen ved Krohnengen skole for å ha forventet at Andreas skulle oppføre seg slik som den berømte farfaren sin. I det minste forventet de å kjenne igjen noen av "trekkene". Men, så glemte de at han bare var et barn og ikke en voksen person. Og når Andreas ikke innfridde deres forventninger, så ble de irritert over at han ikke respekterte dem. -En kjendisunge som driter i hele verden og lager et helvetes spetakkel - hvem er det han tror han er? Tror han at han kan dirigere oss rundt akkurat slik som han selv vil? -Nå høres jeg "schizofren" ut igjen - men jeg vet at jeg er inne på noe der, ja... -Skjemst lærerne over at de ikke mestret å håndtere en kjendis-unge? Var det derfor de forsøkte skjule dette "problemet" så lenge? Eller forsøkte de liksom å dekke over farfarens gode renomé? Liksom som om han ikke er i stand til å beskytte seg selv? -ELLER, AKKURAT HVEM I HULESTE HEITESTE VAR DET DE FORSØKTE Å BESKYTTE VED Å BEVARE ET PROBLEM? -OM SÅ DET IKKE VAR FOR Å BESKYTTE SIN EGEN INKOMPETANSE?

20 LAILA PETTERSEN, REKTOR. Det var jordskjelv på lærerværelset. Skjelvet ble målt til 7,0 på rektors skala, BSV. Jeg observerer det faktum at rektor ikke har hatt noen særlig fordeler av sin lange karriere, når hun ikke er i stand til å mestre grovt munnbruk fra elevene. "Han hadde videre et særdeles grovt munnbruk. Rektor fremfører at hun ikke har sett lignende i sin karriære." Alle barn er forskjellige og noen er mer verbale enn andre, og mitt barn er ekstremt verbalt. Jeg er klar over det. Men, jeg lar meg ikke provosere av det som han lirer av seg. (Dessuten så oppfører jeg meg ikke så tåpelig at jeg risikerer å bli utskjelt av andre folks unger. Og så har jeg den fordelen av at jeg har hund; derfor har vi alltid noe å snakke om.) Så, jeg stiller med et lite handikapp: Jeg vet ikke hvordan det er å bli skjelt ut etter notene av andre folks barn. Vel, bortsett fra Andreas da. Men jeg lar meg ikke pille på nesen av det språket som han bruker. Men jeg kan godt forstå hvordan det føles, når jeg sammenligner det med VOKSNE FOLKS SJIKANE av meg. Som for eksempel Laila Pettersen, Svein Bolstad, Svein Magnar Hansen og Per Helge. Jeg blir såret og lei meg. Men det er store forskjeller ute og går her: SKOLEN ER EN ARBEIDSPLASS - HVOR NETTOPP ALLTING DREIER SEG OM DE BARNA SOM GÅR PÅ DEN. DET ER BARNAS VELBEHAG SOM GÅR I FØRSTE REKKE - OG IKKE VOKSNE FOLK SOM ER HÅRSÅR I ØRENE. -Og barn er som sagt barn! Og ikke ferdigdresserte voksne folk - verken i skriftlig eller muntlig form. Så, alskens "munnbruk" må de ansatte bare se til å finne seg i å høre fra tid til annen, ellers er det rett ut med dem, og ikke med barnet.

21 GROVT MUNNBRUK. Og så var det mannen som kalte en spade for en spade helt til han snublet i den, BSV. Barn er ikke feilfrie. Og når Andreas er forbanna sint, så gjør han det på sin typiske maskuline måte. Han PRESISERER hva han mener på en direkte måte. Foreløpig har jeg latt ham bruke de ordene som han har hatt på tungen. Det gir ham tillatelse til å bli trygg på seg selv, og senere i livet vil han ha lettere for å sette ord på følelsene sine og uttrykke dem. Prinsippet er for øvrig akkurat det samme som når barna lærer å skrive. Det er ikke så nøye om ordet ikke er riktig stavet - det viktigste er at de bevarer lysten til å skrive mer...

Jeg har altså min egen praksis når det gjelder ”grovt munnbruk”. Hvis jeg avbryter en sint unge for å korrigere språkbruken, så er det like eksplosjonsfarlig som å slukke et bål med bensin. Når barn er sinte, så er det en følelse som skal respekteres, og det er absolutt ikke tidsriktig å korrigere barnet i dette øyeblikket, for da føler de seg bare ytterligere misforstått og avvist. Jeg tar heller fatt i Andreas etter stormen, samtidig som jeg også sier "unnskyld" fordi at jeg ikke forstod ham. Men, så dypt har altså ikke de autoritære lederne tenkt å synke.

I skolens reglement leser vi dette: "Stygg/frekk språkbruk: Gjentatt stygg/frekk språkbruk skal meldes til foreldre/foresatte skriftlig. Dersom dette ikke fører til bedring, skal foresatte innkalles til samtale på skolen med elev, klassestyrer og rådgiver. Disse skal sammen sette opp en avtale for forbedringer. Alle parter underskriver før skolerådgiver lager kopier til samtlige." Og bare så du vet det, så HAR JEG ALDRI VÆRT PÅ ET SLIKT MØTE OG JEG HAR ALDRI SKREVET UNDER PÅ EN TILSVARENDE AVTALE! OG DA MÅ JEG SPØRRE HVOR ANSVARLIGHETEN DERES HAR TATT VEIEN!

Hvem er det som skal håndheve skolens regelverk? Og jeg siterer videre: "Det hender at enkelte ikke klarer å holde reglene. Da må skolen reagere. I mange tilfeller er det nok med tilsnakk eller en alvorlig samtale med den det gjelder. Men enkelte forseelser er så ødele-gende for skolemiljøet at skolen er nødt til å REAGERE KRAFTIG." -Og akkurat slik har jeg det også; - jeg er nødt til å REAGERE KRAFTIG på skolens forsømmelser, og det ser du her.

22 EN MONOLOG. Aktiv lytting bidrar til et nært og mer meningsfylt forhold mellom lærer og elev. Elever som opplever at lærerne hører på dem, føler større selvaktelse. Tilfredsstillelsen av å bli forstått og følelsen av at en betyr noe fremkaller varme og vennlige følelser overfor den som lytter. Læreren føler en tilsvarende varme og nærhet. Den lærer som lytter konsentrert, får en bredere forståelse for eleven og hans situasjon. Å lytte oppmerksomt, vandre noen få skritt med en elev på hans livsvei, er uttrykk for omsorg, respekt og kjærlighet. Når forholdet mellom lærer og elev utvikler seg i gjensidig omsorg, respekt og kjærlighet, vil selvsagt "disiplinproblemene" avta tilsvarende. Barn bråker ikke og lager problemer for lærere som de respekterer og bryr seg om, Thomas Gordon. DEN ALLER FØRSTE OG ENESTE GANGEN LEDELSEN VED SKOLEN RINGTE TIL MEG - ENDTE SØRGELIG NOK SLIK: "Rektor sier også at hun synes det var vanskelig å få en dialog med mor etter guttens utbrudd. Mor forlangte da at alle lærerne skulle sitte i en ring rundt Andreas, og være stille mens gutten fikk anledning til å si sitt om det inntrufne. Rektor viser dessuten til at mor sendte Andreas alene til politiet for å anmelde lærerne som hadde holdt ham under en utagering. Rektor sier at de etter dette ikke tok opp episodene mer med mor." -Rektor har aldri gjort noen forsøk på å få i gang en dialog med meg. Jeg hørte bare fra dem denne ene gangen da de ringte og ba meg om å komme over for å hente Andreas. Men ærlig talt - så tror jeg ikke at det hadde hatt noen hensikt... -Det er sannelig ikke lett å samarbeide med folk som bare er interessert i å føre en monolog.

"-Men kan vi ikke sitte oss ned sammen med ham og høre på hva han har å si da?", var det eneste jeg klarte å presse inn i monologen til Laila Pettersen. Jeg forlangte overhodet ikke at vi "skulle sitte i en ring rundt Andreas", men det burde Laila Pettersen så absolutt ha gjort. Min uttalelse viser tydelige tegn på at jeg ønsket å samarbeide. Men kjeften på Laila Pettersen sto ikke i ro. Og hun bakset med armene opp og ned. Jeg sto som fjertret og turde ikke å svare henne. Så, det var jo ingen vits i å være der i det hele tatt, for hun var bare interessert i å høre på sin egen kakling. -Og hun hadde ALDRI ditten… og ALDRI datten i hele sitt liv, og hun hadde det så forferdelig, og de kunne bare ikke finne seg i det... Og jeg hadde en så forferdelig unge. Superlativene haglet. Jeg, jeg, jeg - følte meg fullstendig overkjørt. Derfor tok jeg bare med meg ungen min og gikk. Hva mer kunne jeg gjøre da, når ingen ville snakke sammen?

Hun hadde lekset av seg alle de typiske kvinnelige bekymringene; "-hva vil alle de andre elevene tro om oss!" -Tja, det hørtes jo ut som om hun holdt på til å drepe Andreas, sånn som ekkoet gjallet i trappegangen. Det var friminutt og Laila Pettersen, Svein Bolstad, og Andreas skrek i munnen på hverandre. "-Og tenk om alle de andre ungene skulle gjøre det samme!" freste hun hissig til meg. Jeg sa ikke ett eneste ord til henne den gang - men jeg vil gjerne svare henne på det nå: AKKURAT DET DER ER IKKE MITT PROBLEM.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

23 SABOTASJE. Aktiv lytting gjør elevene mer villig til å lytte til andre omkring dem. Når en lærer lytter til det de har å si, vet elevene at deres oppfatninger, meninger, følelser og ideer blir forstått, og derfor er det også meget lettere for dem å åpne seg for lærerens meninger og ideer. Når lærere sier at eleven ikke hører på dem, er det store sjanser for at disse lærerne heller ikke hører på elevene, Thomas Gordon. Ledelsen ved Krohnengen skole SABOTERER foreldrenes forsøk på å få til en dialog med dem - nettopp fordi at de har en sånn "vi vet hva som er best for deg"-holdning. Denne autoritære disiplinen rammer både elever og foreldre. Rektor sier: "Mor forlangte da at alle lærerne skulle sitte i en ring rundt Andreas, og være stille mens gutten fikk anledning til å si sitt om det inntrufne." Og så snur hun hånlig ryggen til meg og sier til psykologen: "Rektor sier at de etter dette ikke tok opp episodene mer med mor." Jeg skjønner ikke hva den lange ”karriæren” hennes skal være god for! Når hennes måte å løse konflikter på, er å snu ryggen til dem som hun er ansatt for å tjene. -Så der fikk jeg meg altså en rettferdig lærepenge?

24 SMART TENKT. SKOLES ANSVAR: FØLGE OPP SKOLENS REGLER, KROHNENGEN SKOLE. Laila Pettersen sin arrogante oppførsel, er en uhørt frekk måte å avvise foreldre på. Og hvem av oss er det egentlig som har kommunikasjonsproblemer her, hæ? Og jeg gjentar; verken hun eller noen andre, har ALDRI noensinne forsøk på å få i gang en dialog med meg. Verken muntlig eller skriftlig. Så, her ser du altså igjen enda et til eksempel hvor ”ansvarsfraskrivende” ledelsen ved Krohnengen er.

Denne ene gangen ringte de altså fra kontoret, og ba meg komme og hente min sønn på grunn av bråk. Jeg hev på meg noen filler i en snøkave, og var på plass i løpet av 5 minutter. Fordi at vi bare bodde et steinkast unna skolen. Men i følge målsettingen deres skulle de ha gjort nøyaktig det samme i alle de andre tilfellene. De kunne for eksempel ha ringt til meg mens de holdt på med å "holde ham i lengre periode". De beviste jo så visselig at de hadde telefonnummeret mitt? På reglementets siste side står det: "Til slutt: Ved ekstrem atferd skal foresatte få melding om å hente barnet sitt umiddelbart. Denne meldingen gis av administrasjonen eller skolerådgiver." Og vi ser jo det av tilfellene med Andreas, at ledelsen ikke holder mål - når de ikke klarer å holde seg til sitt eget regelverk!

Men nå må du huske på at ledelsen ved Krohnengen skole hadde skjønt at de bare kunne sende en kopi av ”bekymringsmeldingene” til barnevernet, -så ville de komme styrtendes til og ta seg av problemet. De innbilte seg vel kanskje det at det var noen naboer som hadde anmeldt meg, eller noe sånt... for som du husker, så bad jeg Jorunn Gundhus om å hjelpe meg med å finne ut av hva som foregikk på skolen. Det 1ste møtet som nevnes, på skolen den 24. september, det ble nemlig besørget av barnevernet - etter påtrykk fra meg! Det skinner gjennom under alle ”samtalene” med skolen. Og i henhold til skoleverket, så skal skolen henvise slike uoverkommelige vanskeligheter til; barnevernet, helsestasjonen, eller PPT-tjenesten. Derfor så de ingen grunn til å overholde sin egen målsetting, og det var heller ikke relevant for dem å innkalle meg til oppklarende møter.

Og ”bekymringsmeldingene” fortsatte å strømme inn. Fordi at ledelsen sin klare hensikt var å skade meg, på grunn av at jeg hadde en unge som de ikke klarte å manipulere og kontrollere med sin autoritære makt. For ledelsen ved Krohnengen skole, gjaldt det altså å vente i det lengste, slik at ”bagatellene” til slutt vokste seg opp til et kjempestort problem, og da først, ville det føre til en snarlig handling. Men som sagt, ikke fra deres side! -Nå kunne de jo bare overlate kjempeproblemet sitt til enten; -barnevernet, -helsesøster eller PPT-tjenesten... Derfor var det så viktig for dem å ordlegge seg på en mest mulig ”dramatisk” måte, for å svekke min troverdighet, samtidig som de fikk fremhevet sin egen uskyldighet.

25 DR. WAYNE W. DYER. Vi ved Hvorsomhelst skole tror på den enkelte elevs individuelle utvikling. Undervisningsplanen er utarbeidet med henblikk på å tilgodese de individuelle behov hver elev måtte ha. Vi går inn for at elevene skal lære å realisere seg selv og utvikle seg selvstendig... osv. -Men hvor mange skoler eller lærere er det som våger å gjøre alvor av noe sånt? Enhver elev som begynner å vise tegn til å realisere seg selv eller å bli herre over seg selv, blir raskt satt på plass. Selvstendige elever som er fulle av kjærlighet til seg selv, og som ikke er lett mottakelige for skyldfølelse og bekymring, blir systematisk stemplet som bråkmakere, Wayne W. Dyer. I 1981 kjøpte jeg min aller første "new-age" bok; Elske deg Selv, av Dr. Wayne W. Dyer. Gjennom årenes løp har boken fått eselører og gitt meg bråkmakerkarakter, fordi at jeg er av samme oppfatning: "Ditt egenverd kan ikke verifiseres av andre. Du er verdifull fordi du selv mener det. Hvis du er avhengig av andre menneskers mening om din verdi, er det andresverd."

Det som Laila Pettersen fortalte meg da jeg stod der ute på gangen, er akkurat det samme som Wayne W. Dyer advarer oss mot. Hennes budskap til meg var: Alle de andre er viktigere enn deg og Andreas. Du må ikke komme her og komme her. Eller tro at du er noe! Hørt den før? Hvorfor var det så viktig for henne å rette oppmerksomheten mot alle de andre der ute i skolegården - når de der ute allerede utviste den ønskede oppførselen? Er det dette de kaller for Å VISE OMSORG for eleven? Hvem var det som trengte henne aller mest; elevene ute i skolegården, eller den ene som hun hadde foran seg akkurat i dette øyeblikket? "Falt hun ut?" Ledelsen viser stolt frem alle de andre elevene som de klarer å temme. Men dersom det oppstår ett eneste problem, så er det enslige problemet et bevis på at de faktisk ikke mestrer sin oppgave til punkt og prikke! -Men hvem er det som sier at skolen er feilfri? Og hvem har sagt at elevene er det? For ikke å snakke om - foreldre?

26 HUN OVERREAGERER. På dette stadiet vil en kvinne som overreagerer ha en tendens til å si ting som er irrasjonelle, urettferdige, inkonsekvense og ulogiske - ting som hun senere vil glemme eller si at hun ikke mente. Noen minutter senere vil hun kanskje le av det, John Gray. Flertallet av de ansatte ved Krohnengen skole er kvinner, og kvinner har behov for å snakke og å bli forstått. Menn tolker kvinnen bokstavelig talt og tar hennes beklagelser ille opp. I ettertid kan det godt hende at rektor sier "det var ikke det jeg mente" og "det var ikke det jeg sa". Og; ”- det var ikke min mening at barnevernet skulle ta barna ifra deg - på grunn av mine kritiske uttalelser.” "Kvinner bestemmer seg og ombestemmer seg, og..." Men alt det bullshitet som Laila Pettersen lirte av seg til psykologen ble tatt opp i verste mening. For det eneste som han var ute etter, det var bekreftelser som stemte overens med resultatet av mmpi-testen! Og det fikk han av da så det monner av henne. Og selvfølgelig Svein Bolstad. Psykologen ”fremstiller” dem her slik: ”Aktørene fremtrer realistiske i sine vurderinger." De "idylliserer" ikke noe som helst, og de har heller ingen "urealistiske høye selvvurderinger" - og så gir de utvilsomt ifra seg helt korrekte "beskrivelser"?

27 AUTORITET I SKOLEN, THOMAS GORDON. Spør hundre lærere: "Er du nødt til å bruke din autoritet for å holde styr på dine elever?" Ni-og-nitti av dem vil sannsynligvis svare bekreftende. De fleste vil til og med undre seg over hvorfor du stiller et slikt spørsmål når svaret er så innlysende. "Selvfølgelig, lærere må ha autoritet." "Hvordan skulle vi ellers klare å holde disiplin, orden og arbeidsro?" Tanken om at lærere må bruke sin autoritet er så dypt rotfestet i skolen - i samfunnet også for den saks skyld - at den som reiser tvil om dette spørsmål, blir sett på som naiv eller uvitende. Tanken er også dypt rotfestet blant de fleste foreldre. Når så mange lærere og foreldre er såpass sterkt overbevist om nødvendigheten av å bruke autoritet overfor de unge, er det forbausende å oppdage at få foreldre og lærere har en virkelig forståelse av autoritet. De fleste er ikke en gang i stand til å definere begrepet noenlunde klart. De vet heller ikke hvordan autoritet griper inn i undervisnings- og læringssituasjonen i skolen, eller hvordan autoritet kan få forholdet mellom mennesker til å gå i stykker. Ordet autoritet dekker i virkeligheten to vidt forskjellige begreper. Det ene forsterker og øker lærerens evne til å undervise. Det andre skader undervisningen. Følgelig vil en debatt om nødvendigheten av "autoritet" være fullstendig nytteløs hvis en ikke definerer ordet.

28 SVEIN BOLSTAD, INSPEKTØR, RÅDGIVER, SEKRETÆR. En mann som aldri har gått på skole vil kanskje stjele fra en jernbanevogn, men hvis han har universitetsutdannelse, vil han kanskje stjele hele jernbanen, Theordore Roosevelt. Nå het det ikke lenger "til Andreas Didrik Ratkes foresatte" men; "til Barnevernet i Sandviken" med "Kopi til Andreas Didriks mor og far: Bekymringsmelding om Andreas Didrik Ratke Født 03.03.88. Krohnengen skole vil melde fra om at vi er svært bekymret for Andreas Didrik Ratkes utvikling. Han har hatt flere ekstreme raserianfall i løpet av det siste halve året. Vi har inntrykk av at mor tildeler ham en voksenrolle som han ikke har godt av. Vi viser til flere meldinger om utagerende atferd som barnevernet har fått kopi av: 04.06.98, 31.08.98, 04.09.98 og 22.09.98. Skolen har også på forespørsel fra barnevernet sendt en rapport 06.05.98. Vi vil spesielt peke på at mor den 22.09.98 sendte Andreas Didrik alene til Bergen politikammer for å anmelde to av skolens lærere som hadde tatt seg av ham og irettesatt ham da han ca. en time tidligere hadde hatt et alvorlig raseriutbrudd på skolen og skjelt ut lærere på det groveste. Gutten ble kjørt hjem av barnevernsvakten. Åge Kulleseid fra barnevernvakten ringte til skolen og fortalte hva som hadde skjedd. Denne episoden viser en alarmerende mistillit til skolen og manglende vurderingsevne hos mor. Mor og far ble orientert om skolens bekymring på møte på skolen 24.09.88 (-98!). Dette var en førstegangsamtale i forbindelse med henvisning til PPT. Vi håper barnevernet kan sette inn tiltak og veiledning slik at Andreas kommer inn på rett spor igjen. Andreas Didrik går i klasse 5b på Krohnengen skole. Klassestyrer er Britt G. Jacobsen. Kopi til Andreas Didriks mor og far. Laila Pettersen; -rektor, Svein Bolstad; -rådgiver."

29. SNAKK MED OSS. Han har hatt noen raserianfall på skolen, men det er sjelden, Krohnengen skole. Hvorfor tok ikke jeg direkte kontakt med skolen for å snakke med dem om problemet? For det første så var jeg vettskremt. Og for det andre, så hadde jeg god kontakt med barnevernet - og de forsikret meg om at de skulle hjelpe meg med å finne gode løsninger. -Tja. Det tok jo sin tid før de fikk dullet ifra seg da... I mellomtiden forsøkte jeg å bevare roen med babyen og Andreas.

Jeg hadde overholdt min ansvarsdel: "Foreldrenes ansvar: Ta kontakt med skolen hvis eleven har problemer, eller der er forhold i elevens hjemmemiljø som skolen bør være informert om." -Jeg begynte å arbeide med dette "problemet" lenge før skolen reagerte. I kap.1.3 heter det i rapporten av den 12. mars 1998: "Mor forteller at det er mye konflikt hjemme i forhold til skole generelt og lekser spesielt... -Mor sier at hun får "så mye kjeft" fra skolen at hun ikke makter å møte der." På dette grunnlaget bad jeg Jorunn Gundhus om å hjelpe meg med å finne ut hva som foregikk på skolen. Derfor sendte barnevernet en forespørsel til Krohnengen skole. Skolens besvarelse, 12.5, "uttalelse i forbindelse med barnevernsak" den 06.05.98, er mitt bevis på at jeg overholdt min ansvarsdel.

I kap. 3.12-14 beskriver jeg også hva som skjedde da Andreas ville anmelde Svein Bolstad pluss en annen lærer. Og i 3.8, forklarte jeg hvordan Svein Bolstad snappet opp påstanden om "voksenroller". Thomas Gordon forklarer hvordan jeg handlet: "Aktiv lytting lar barnet beholde problemet for å analysere og løse sitt problem. Foreldre som prøver aktiv lytting, blir ofte forbløffet over den kreativitet og energi en elev kan legge for dagen når det gjelder å håndtere problemene og finne frem til egne løsninger." Denne metoden foreslår han også i Skal vi snakke om det. Denne forklaringen kaster lys over de usakelige beskyldningene som skolens ledelse retter mot meg. Som også går igjen som en rød tråd i den sakkyndige vurderingen. -Fordi at psykologen heller aldri har hørt om Aktiv Lytting. Og det er jo lett å se av hans ”famlende konklusjoner”.

For troverdighetens skyld, må skolen hoste opp flere håndfaste bevis, og ikke bare kaste ut noen løse påstander mot meg. -Jeg har faktisk lov til å invitere Andreas til å være med på å løse sine problemer på skolen, enten de liker det eller ei. Selv om det kanskje fortoner seg sånn litt på kanten for dem. Og det blir det jo, når man ikke kjenner til AKTIV LYTTING m.m. Så jeg sier bare - SNAKK MED OSS, REKTOR!

30 UNDERVISNINGEN. Andreas fungerer stort sett greit faglig på skolen, Krohnengen skole. Selvmotsigelser er sterkt vanedannende: "På den annen side har hans lærer uttrykt bekymring for at Andreas sakker akterut i undervisningen. Han synes å være opptatt med sine egne tanker, og han har noe vansker med å konsentrere seg om undervisningen. Lærerne har internt på skolen diskutert om de skal gi gutten tilrettelagt undervisning, men har ikke satt i gang dette ut fra manglende ressurser. Lærerne understreker i denne sammenhengen at Andreas fremtrer som underyter." Ledelsen viser sin omsorg ved å være så veldig "bekymret" for at Andreas sakker akterut i undervisningen. Mens de på motsatt side - motbeviser sine bekymringer ved IKKE å sette i gang tilrettelagt undervisning! Og denne handlingslammelsen unnskylder de seg for ved å beklage seg over manglende ressurser? -Når de ennå ikke har anstrengt seg en centimeter for å gjøre ett eneste forsøk på å få undervisningen tilrettelagt?

Du verden så omsorgsfull og bekymret de er! I Norske synonymer blå ordbok defineres omsorg slik; ”beskyttelse, ettersyn, forsorg, forsyn, forvaring, interesse, omhu, omtanke, oppsyn, pass, pleie, stell, tilsyn.” Men hva skjer når eleven gir uttrykk for at han / hun ønsker omsorg og å samarbeide, som faktisk også er skolens ansvar? Vel, her er svaret på det spørsmålet: "Rektor sier sågar at gutten kan høres ut som en psykolog når han snakker om seg selv. Han kan si "Ingen forstår meg", "ingen lytter", "det er ikke det jeg sier." Vel? Akkurat HVOR omsorgsfulle og bekymret er denne gjengen? Og hvordan reagerer et barn som ikke blir hørt? Setter det seg ned og holder kjeft, fordi at han ikke vil forstyrre læreren sin behagelige situasjon? Eller kanskje slik: "Gutten fikk imidlertid våren og høsten 1998 noen voldsomme raserianfall"? -I et slikt kaldt arbeidsmiljø hadde du sagt opp stillingen og gått din vei, og, Andreas var heller ikke interessert i å være der.

31 EN ANSVARSLØS LEDELSE. Læreren: -Jeg har ikke sagt det før, men jeg gjentar det nå... BSV. Er det ressursbesparende å bevare et problem? "Lærerne har internt på skolen diskutert om de skal gi gutten tilrettelagt undervisning, men har ikke satt i gang dette ut fra manglende ressurser." What? Det er bekymringsfullt at de kommer med denne problemstillingen nå først. Hvor slapp går det virkelig ann å bli? Og jeg viser til deres eget regelverk igjen: "Krohnengen skole, har som målsetning å skape et miljø som fremmer best mulig vilkår for...", samt; "for å nå disse målene må hjem og skole samarbeide, i gjensidig respekt og med felles forståelse av veien å gå." Og videre: "Skolens ansvar: GI DEN UNDERVISNINGEN ELEVEN HAR KRAV PÅ UT FRA EVNER OG ANLEGG." Ledelsen har forsømt seg kraftig ved ikke å informere meg, og dette har skjedd til tross for deres egen hovedparole: "TA KONTAKT MED HJEMMET UMIDDELBART NÅR PROBLEMER OPPSTÅR!"

Der står det også: "Reaksjonsmåter ved brudd på skolens regler: -Krohnengen skole er en arbeidsplass for mange barn og voksne. For at vi skal trives og arbeide godt sammen, må vi ta hensyn til hverandre. Derfor har vi regler som alle må respektere. Det hender at enkelte ikke klarer å holde reglene. Da må skolen reagere." Og hva skal foreldrene gjøre når skolen ikke klarer å holde reglene sine? -Ta det opp i FAU? Men jeg tør jo ikke å sitte der å skjemme meg ut, når alle de andre har et sånt fantastisk godt forhold til rektor! Og det finnes sikkert "2000" foreldre som har det på samme måte som jeg.

Det er overhodet ikke det minste smigrende å få høre at ledelsen ved Krohnengen skole ikke er interessert i å tilrettelegge undervisningen for min sønn, når de så beviselig mener at han trenger det. Og det er enda mer forargelig at ikke skolen har nerver til å kontakte meg. ISTEDENFOR - SÅ UNNSKYLDER DE SIN INFORMASJONSPLIKT VED Å SI AT DET ER UMULIG Å KOMMUNISERE MED MEG?

32 KONSENTRASJONEN. Han kan hvis han vil, men han har store konsentrasjonsproblemer, Krohnengen skole. Alle de problemene som jeg har listet opp tidligere, samt i dette kapittelet, har vært med på å gi Andreas de såkalte "konsentrasjonsproblemene".

33 UNDERYTER. Han får gjort lite i timene og oppfølging av hjemmearbeid kunne vært bedre. Lærer har diskutert problemene angående Andreas med administrasjonen, senest i mars måned. Vi har vurdert å ta kontakt med PPT, men lærer ville først snakke med mor og far på konferansetime denne måneden, Krohnengen skole. Forklaring, se punkt c): "Jeg har notert meg at skolen oppfatter gutten som en underyter, - det vil si at gutten normalt sett burde hatt bedre prestasjoner." Andreas hadde problemer. Det er helt tydelig. På grunn av meg. -Jeg er roten til alt ondt. Det mener i hvert fall psykologen. For alt det andre var jo bare små bagateller.

Jeg fikk i hvert fall ønsket mitt oppfylt og THE WINNER IS: "Imidlertid fremfører lærerne at det ikke har vært noen utageringer etter høsten i fjor. De har registrert at etter at gutten begynte å være mer hos far, har problemene til gutten avtatt." –Så, det er meg en stor glede å få si ved enhver anledning at Andreas gikk ut av skolen som en av klassens beste elever! He-he-he!

34 DIALOG MED FAR. Man koker ikke ris med snakk, Kinesisk ordtak. Aktiv lytting kan dessverre ikke erstatte en uteblivende far, men jeg fikk heldigvis full uttelling for mine "rabiate utageringer". Men igjen, så fremstår jeg som en dårlig mor. Mens Lars blir skrytt opp i skyene. Han er jo så hyggelig! Og dessuten så lager han ikke noe bråk. -Selv om "han mener at gutten ble urettferdig behandlet på skolen", så innretter han seg etter det "urettferdige" flertallet. Selvfølgelig faller det "enklere" for skolen å snakke med denne sympatiske mannen, men hvor ofte skjedde det egentlig... og hva førte det til? Og hvorfor trenger Lars å bråke, når han bare kan overlate alt ansvaret for Andreas til meg?

35 ET SPØRSMÅL OM ÆRE. Hvordan er det du ser ut, Kurt! Har du vært i slåsskamp nå igjen? -Ja, mor, med Jens. -Med Jens, den pene gutten? -Ikke nå mer, mor, ikke nå mer! BSV. Jeg har snakket med flere guttemødre og vi er skjønt enig om at skolen må tåle at guttene våre gir hverandre en kilevink dann og vann. På alle mulige måter seinere i livet lærer guttene at det ikke er den måten man ordner opp med hverandre. Men, på skolen blir de stoppe av 2. Den første er denne: "Reglene for trygghet og trivsel på Krohnengen skole: Dette må elevene passe på: Alle må følge STOPP-regelen." Den er kanskje grei nok for jentene, men ikke for guttene. For de blir hindret av grunn nummer 2 til å banke fra seg: Kvinnelige skolegårdsvoktere. De griper alt for tidlig inn og avbryter guttenes interne oppgjør. Hvilket resulterer i at de får krenket sin ære. Her er et eksempel:

På idrettsdagen ble Andreas anklaget av en plageånd for å ha jukset. Andreas protesterte, og tok igjen ved å kaste små singel steiner tilbake igjen på ham. Plutselig føk de i tottene på hverandre. Da først reagerte de kvinnelige lærerne - og du verden så engasjerte de ble da... Andreas ble den utvalgte syndbukken, så de kastet seg over ham. Det resulterte i at han bare ble enda mer forbanna sint. Fordi at han ikke fikk forsvare sin "ære". Så skjer det fantastiske, som overhode ikke nevnes i rapporten: Lærerne kastet Andreas inn i en garasje. Og der holdt de ham fanget. Fordi at han skulle "roe" seg ned. Jo-takk. -Slike opplysninger er med på å kaste et nytt lys over Andreas sitt sinne overfor ledelsen. Og psykologen stilte heller ingen spørsmål om årsaken til at Andreas eksploderte. Fra 3.8 heter det fra Thomas Gordon: "Er det ikke riktig å bruke makt overfor visse elever? Når lærere stiller dette spørsmål, tenker de nesten alltid på eleven som reagerer med aggresjon, motstand eller åpen kamp. Men å øse mer makt ut over en elev som reagerer på denne måten, forsterker bare det opprinnelige problem. Han vil bare reagere enda sterkere, eller han vil trekke seg tilbake slik at det blir vanskeligere å håndtere problemet. Slike elever trenger ikke mer eller bedre ytre kontroll. Det de trenger er "indre" kontroll, og den kan bare oppstå i et forhold, hvor deres egne - såvel som andres - behov blir respektert.” I 3.12 forklarer Thomas videre: ”Tvang fra en autoritær lærers side oppdrar eller overbeviser aldri elever. De reagerer bare ved enten å underkaste seg, slå tilbake eller trekke seg tilbake inntil maktpresset er borte. En lærer som bruker makt vil med andre ord "svekke" sin evne til å formidle samfunnets verdier. Paradokset enda en gang: "Ønsker man å ha virkelig innflytelse, må man ikke bruke makt."

Sinte følelser skal først rettferdiggjøres av en voksen person som vet best... -Her ser du klart og tydelig at de kvinnelige lærerne blandet seg for tidlig inn i en situasjon som de rett og slett ikke hadde nok "fag"-kunnskaper til å mestre. Lærerne mente at de handlet prevantivt ut fra den begrensende "Stopp-regelen". Men slik blir det altså ikke oppfattet når barna prøver ut sine grenser. Og den uvettige oppførselen ifra de voksne, kaller jeg for notorisk aggresjonshemning. Samt: Overgrep. For øvrig viser jeg til ERIDOFOBI, Angsten for sinne, i kap. 28.ORDET BRUKES MEST AV SPAMMERE. MELDINGEN ER MENT Å HINDRE DEM. BEKLAGER OM ANDRE BERØRES!, når jeg nå forklarer den ekstremt negative effekten av "stopp-regelen". Bokstavtro håndheving av "stopp-regelen" undertrykker sinte følelser, som i sin tur ikke forsvinner av seg selv, men lagres. I påvente av en ny provokasjon, som nettopp resulterer i de ødeleggende raseriutbruddene, som ironisk nok "stopp-regelen" skal forhindre! Men ok, -lærerne er jo ikke rådgivere, så dermed er det urealistisk av foreldrene å forvente at barna vil bli behandlet med respekt.

Men poenget er, at lærerne må vise barna respekt og tillit til at de er i stand til å ordne opp for seg selv. Det er nemlig helt normalt at guttene en gang i blant må ty til blanke never for å løse sine konflikter. Det er helst jentene som forsøker å snakke seg ut av en konflikt. Og ved å bruke "stopp-regelen" ukritisk, skader lærerne guttebarna og deres evner til å mestre konflikter senere i livet. Det eneste som de oppnår er å "helle mer bensin på bålet". -Det er nemlig særdeles viktig for guttebarna at de får lov til å kjenne etter hvor grensene går. Selv om det bare er snakk om små-gutter, så slåss de også for sin ÆRE, og de blir krenket når oppgjøret blir avbrutt av en uvitende voksen person. Spesielt hvis inntrengeren er en kvinne! Enden på denne visen er, at guttebarna vender sitt sinne og frustrasjoner mot den voksne personen - som nettopp hindret dem i å gjøre opp for seg i en "fair" slåsskamp.

DIGRESJON, 11.08.2007: Jeg hadde skrevet en kilometer lang avhandling vedrørende dette temaet, men jeg har valgt å bare droppe resten. Det får heller bli til en annen gang.

36 KASTESYSTEMET I BARNESKOLEN. Paradoksalt nok ønsker de aller fleste lærere ikke å ha uselvstendige og engstelige elever i klassen. Og dette er deres dilemma. Lærere sier at de ønsker seg uredde, selvstendige, initiativrike og selvdisiplinerte elever, men når de har slike elever, oppdager de også at makt ikke virker, Thomas Gordon. Her i Norge, forbyr vi tvangsekteskap, men likevel hadde vi "forventet" at Kronprins Haakon skulle gifte seg med en adelig kvinne. Noe annet var jo i grunnen utenkelig. Men - han var sunn og sterk nok til å bryte med den alminnelige norske moralkodeksen. Normenn tar også avstand fra det indiske kastesystemet - men likevel aksepterer vi sortering av barn i grunnskolen.

Privat-skolene blomstrer, fordi at det offentlige tilbudet er elendig. Menneskeverdets største fare ligger i trusselen fra den offentlige satsningen på privatskolene - som også tiltrekker seg de beste lærerne. Barn med pengesterke foreldre blir begunstiget. Og denne skjevheten er med på skape et gapende klasseskille i den kommende generasjonen.

Det er ingen vits i å sløse bort offentlige midler på de fattige. De skal jo bare forbli fattige. Eller kriminelle. -Og det er der de fattige tar igjen. På den kriminelle løpebanen. Hvor mange millioner kroner klarer de kriminelle å sette til livs i løpet av et år? Hvor ofte plyndrer de deg?

Og jeg mener at den ubenyttede resursen som de kriminelle står for, kunne vært forvaltet på en bedre måte. Ved å gi "taperne" en skikkelig utdannelse fra barnsbein av, kunne de brukt sine evner på mer samfunnsgavnelige måte. Det ville forhindret dem i å utvikle sine dårlige sider og mørke instinkter. -Pussig nok, så er det ikke de rike folkene forsikringsselskapene lever som grever av - men tyvene. De forsyner forsikringsselskapene med kunder. Og merkelig nok, så ligger alltid tyvene tjue hakk foran de smarteste låsemekanismene. -De har nese for gode forretninger de også... Og de vet alltid hvor de skal forsyne seg. Men tror dere det at forsikringsbransjen er interessert i å skolere fattigfolket sine unger? Og hva skal fangevokterne drive på med når vi plutselig ikke har bruk for dem lenger?

Å spare er vel og bra. Å investere oljepengene gir også en god avkastning. –Å innvestere oljeformuen vår i barna våre kunne blitt litt av en gullgruve for velstandsutviklingen av de 7 % som er utestengt fra storsamfunnet. Men nei-da, de fattige får seile sin egen sjø, og lære seg å være sin egen lykkes smed. Og så forventer vi at barna våre skal bli sosiale dydmønstre og innrette seg etter samfunnets regler? Når reglene der går ut på å karre mest mulig til seg selv på andres bekostning? Kannibalismens tidsalder er ikke en myte - den har akkurat begynt. Her er dagens tilbud til norske barn i grunnskolen anno 2000: "Lærerne har internt på skolen diskutert om de skal gi gutten tilrettelagt undervisning, men har ikke satt i gang dette ut fra manglende ressurser." Hva er poenget med å sende barna til skolen? Til og med en idiot som meg kunne prestert et bedre resultat for betaling enn det som Krohnengen skole gjør. Og hva pokker er vitsen med kristendomsundervisningen, når myndighetene selv ikke utfører de plikt-ene som de pålegger barna å gjøre? -Jeg snakker om hvem som er forbildene både for barn og voksne i gromstaten norge: Myndighetene våre fremstår nemlig ikke som gode forbilder for den kommende generasjonen. De har jo ikke vett og forstand til å "forvalte sitt pund"; -når de gir brødsmuler til barna. Sjekk ut Matt 25,14-30 og Luk 19,12-27 i den uåpnede boken som ligger underst på gulvet i bøttekottet. -Hvis vi ikke våkner opp av vår egen selvtilfredshet nå snart, så blir mine dårlige erfaringer med skolen ikke unntaket, men regelen.

37 MOBBING AV ELEVER OG FORELDRE. Andreas blir ikke mobbet og mobber heller ikke andre elever. Han kommer sjelden i konflikt med andre elever, Krohnengen skole. Privatskolene fylles ikke bare opp av rikingenes barn, men også av de foreldrene som må ta barna sine ut av den offentlige skolen på grunn av mobbing. Det forekommer hyppigere enn statistikken, og det er en fallitterklæring for grunnskolen.

Lærere og annet personell ved skolene har rett. Hvis du mener noe annet - så tar du feil. Ifølge dem. "-Alle de andre"-teorien gjelder også deg. Det er bare "alle de andre" som blir mobbet. Og ikke du. Selv om du blir det. Og hvis du blir mobbet - så må du jo ha gjort noe fryktelig galt. På en eller annen måte så er det noe i veien med deg - og ikke alle de andre. Flertallet tar aldri feil.

En eller annen gang fikk Andreas med seg hjem en slipp med spørsmål om han ville være med på en mobbe-undersøkelse på skolen. Og Andreas ville være med. Fint, tenkte jeg, nå skal det endelig bli orden på sakene. Men tiden gikk og gikk og først på slutten av det 7ende skoleåret fikk jeg omsider vite at undersøkelsen var avsluttet for lenge siden. Jeg ble ganske overrasket, fordi jeg hadde trodd at foreldrene også skulle få lov til å komme med sine kommentarer.

Konklusjonen på undersøkelsen var at Krohnengen skole lå sånn midt på treet når det gjaldt mobbing av elever. Men selvfølgelig så var ikke de elevene som allerede hadde byttet skole på grunn av mobbing med i den undersøkelsen. Og jeg kjenner jo selvfølgelig til flere av dem! Og da gir ikke den undersøkelsen et realistisk bilde av mobbe-problemet.

Jeg har ennå ikke fått anledning til å sette meg inn i tallene til vedkommende som utførte denne undersøkelsen ved Krohnengen skole. Jeg skrev ned navnet på en lapp, men den har jeg altså kastet for lenge siden. Men jeg har mer enn nok å henge fingrene i... -I øyeblikket er jeg interessert i å avsløre et annet skjult problem, som er vanskeligere å ”håndtere” på grunn av all den der andre kollegiale virksomheten: LÆRERE SOM MOBBER ELEVER. Og hva forteller den statistikken? Om den i det hele tatt finnes da?

På skolen er det ikke bare snakk om hvem som liker hvem blant elevene. Lærerne plukker ut sine favoritt-elever og nedvurderer de elevene som han / hun misliker. Det er helt normalt det også, bortsett fra, at jeg vil anta at det er forbudt for lærere å handle ut ifra ens egne følelser. Jeg vet utmerket godt hvordan det kjennes ut. Spesielt når læreren står over deg og vrir den våte svampen oppi hodet ditt mens alle de andre elevene ler. Og nå også til stor jubel for noen av mine lesere. Så det er vel derfor jeg har et horn i siden til lærere? Ikkje godt å vite. Andreas vet også hvordan det er å få et horn inn i siden. Spesielt når Svein Bolstad holdt ham fast i 10 minutter. Eller var det fordi at Andreas fortjente det? Og så har du hun som tok ifra Andreas "en boks med slim"… hun hadde lugget fysisk fatt i ham ved flere anledninger, før han til slutt ble så forbanna sint at han gikk til angrep på henne. Men det står jo selvsagt ingenting skrevet om denne feige mobbingen av elevene i rapportene. Ikke et eneste ord. Det eneste du får se er toppen av isfjellet, eller riktigere sagt: AVSLUTNINGSSCENENE. Fordi at lærerne skjuler og dekker hverandre. En kollega sladrer ikke på en annen. I politiet kalles den slags for "det skjulte pensum". Også såkalt "blue-code" på engelsk. Og at dette foregår ved Krohnengen skole i stor stil, er lett å se ved nærlesning av den sakkyndige vurderingen.

Den tredje formen for mobbing er også et stort problem - for foreldrene. Mobbing av foreldre er også helt vanlig på Krohnengen skole. Og jeg er intet unntak i så måte. Jeg kan ramse opp flere foreldre som har vært utsatt for sjikane av den samme ledelsen. Mitt tilfelle antyder bare TOPPEN AV ISFJELLET. Og de fleste foreldrene som blir mobbet, snakker heller ikke om det. Det er bare så altfor ydmykende.

I tillegg til å sjikanere min sønn huden full, overså de meg fullstendig da det oppstod problemer. Og så kommer de "plutselig" på noe mer drit som de kan si om meg, for eksempel som om at de har vært mistenksomme overfor meg helt siden gutten min begynte i 1ste klasse? Hallo! -Altså så har de gått rundt og vært mistenksomme overfor meg i 4 år - uten å si et knyst? Og ikke nok med det; alle de beviselige "feilene" som de finner på min sønn - anklager de meg for å ha laget? For å plage dem, kanskje? Har ikke opplevd maken til dårlig folkeskikk siden det snødde bak ovnen.

Det siste året var jeg med på FAU møter. Men jeg våget ikke å ta opp noen av disse temaene der. Alle de andre foreldrene så så skikkelig og dritviktige ut, og så følte jeg at de var mer opptatt av å ha et godt forhold til ledelsen, enn nedover i sine egne rekker. -Jeg hadde ikke lyst til å sitte der og skjemme meg ut foran dem – alene – men det hadde unektelig vært ålreit med å få gitt ut en bok om den saken… he-he-he

Spør du meg, så må det opprettes en egen uavhengig aksjons- og støtte-gruppe for skolenes mobbeofre. Med MANDAT i alle organisajoner, og politiske utvalg, og med eget toppmøte, på statens regning. -Og direkte linje til undervisningsministeren. Denne gruppen kan aktualisere mobbing blant elever, lærere, foreldre, og kolleger. Sa du kolleger? Ja, til og med lærere mobber hverandre! -Så, skal vi bare sitte her på rumpen og dingle med beina i hundrede år til, og bare snakke om å koke risen, eller skal vi se til å få gjort noe med det NÅ I DAG?

38 EN UAVHENGIG GRANSKNINGSKOMMISJON. Hvis alle følger disse reglene, vil Krohnengen skole bli et godt sted å være for store og små! Krohnengen skole. Opprinnelsen til skolens regelverk, er ment å gi trygge rammer både for lærere og elever, men hva skjer når selveste ledelsen ikke oppfyller sine forpliktelser? –JA, INGENTING.

Jeg er skråsikker på at det finnes tusenvis av foreldre rundt omkring i Norges land som sitter igjen med akkurat de samme negative erfaringen som meg, og deler mitt negative syn på den norske grunnskolen. Men vi mangler et ansikt utad, og et talerør for vår sak. Og som sagt, så er ikke jeg så flink til snakke for meg. Jeg klarte ikke å hevde meg i FAU-forsamlingen, fordi at jeg ikke hadde noen alierte i ryggen. -Du vet, noen folk er flinke til å snakke for seg, mens de motsatt kanskje ikke er så flink til å skrive. Andre folk skriver godt, men får jernteppe når de skal uttrykke seg muntlig. -Og i alle skolesammenhenger så er det bare disse to gruppene som blir ”notert” i statistikken og gjort regning med. De som ”faller” utenfor, som bare er praktisk anlagt, skvises ut på sidelinjen. Mens det faktisk er den sistnevnte gruppen som utgjør det store flertallet i befolkningen. Hvordan fortonte skolehverdagen seg for dem, mon tro? Vel, siden jeg er diagnostisert til å ha slike "urealistiske høye selvvurderinger" så passer det å si at NÅ HAR JEG GITT MEG SELV DEN BACKUPEN SOM JEG TRENGER FOR Å TALE PÅ VEGNE AV DE SAKENE SOM ENGASJERER MEG. OG HERVED INVITERER JEG FLERE FORELDRE TIL Å SLÅ FØLGE MED MEG!

Selv om jeg tålte å gå i en hard skole, og til og med vokste på det, så anser jeg ikke de opplevelsene som jeg hadde, verken som liten eller stor, som absolutt nødvendig. Det halve hadde vært nok, for livet er tøft nok som det er. Med mitt vitnemål, ønsker jeg også å engasjere foreldre til et skikkelig, "skole-opprør": Vi vil stå på våre rettigheter fremtil myndighetene etterkommer våre krav. -Og den listen er veldig lang. Først og fremst så trenger vi en mangfoldig grunnskole, med valgfrie løsninger, uten av vi behøver å flytte barna våre ut av nærmiljøet for å få den undervisningen som vi ønsker for barna våre. Det vil si at skolen må inkludere alternative arbeidsmetoder, som for eksempel eksempler fra Steinerskolen. Videre krever "vi": En fullstendig sikring av skoleveiene, full dekning på skolefritidsordningen, mindre klasser, bedre inneklima, full godtgjørelse tur / -retur svømming, flere og bedre skolerte lærere, og høyere lønn til dem, samt etterutdanning, bedre lønns- og arbeidsvilkår for rengjøringsmedarbeiderne, innføring av aktiv lytting, inklusiv en 4 års sirkulering av ledelsen slik at de ikke gror fast, slik; Pettersen bytter med Hansen, og Hansen bytter med Nilsen. -Forstått?

Som bruker av offentlige tjenester, klager jeg på den dårlige servicen. Den norske grunnskole tilbyr meg et ubrukelig system som gir meg falske signaler vedrørende mine barnas sikkerhet. På bakgrunn av de nye opplysningene som har kommet frem i denne saken, krever jeg, på vegne av tusenvis av forsømte elever og foreldre, at norske myndigheter oppnevner en uavhengig granskningskommisjon for å kartlegge de faktiske forhold ved norske barneskoler, hvor de skadelidende gies ubetinget erstatning for all den dritten de har måtte finne seg i. Og de ansvarlige for all dritten skal og må tiltales og straffes i henhold til de lovbruddene de har gjort seg skyldig i. Samtidig krever jeg, m.fl. en øyeblikkelig iverksettelse av "våre" krav, som gir våre barn arbeidsforhold som er til å leve med og ikke til å dø av. -OG AKKURAT HVA SOM VAR TIL DET BESTE FOR BARNET MITT I "SKOLEHVERDAGEN" – JA, DET SER JO DU AT DEN SAKKYNDIGE PSYKOLOGEN DEFINITIVT IKKE VAR DEN RETTE ”SPESIALISTEN” TIL Å UTTALE SEG OM...

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Her har du "underyteren" din, Britt Gaasand Jacobsen:

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Da jeg gikk på tur med voffsen i går kveld, dumpet jeg faktisk borti Britt Gaasand Jacobsen, Andreas sin gamle klasselærer.

Hun spurte om hvordan det gikk med Andreas og jeg lirte av meg.

Og så slapp jeg katten ut av sekken og sa at jeg holder på å legge saken min ut på nettet.

Jeg sa også at Laila Pettersen og Svein Bolstad var medansvarlig for at jeg mistet omsorgen for min elskede sønn Mats da han var 1 1/2 år.

"Å, det var ikke jeg klar over" sa hun. Men nå er hun det.

Jeg sa også at hun kunne søke på navnet mitt på nettet, for da ville hun komme til å finne meg og min sak.

Jeg sa også at jeg den gang ikke turde å si noe som helst om hva som hadde skjedd.

Hun sa også det at hun aldri hadde blitt forespurt om å stille opp til en "samtale" med psykologen. Og det synes hun også var rart, for hun sa også det at det var hun som kjente både meg og Andreas best.

Så vet du det.

Og i morgen skal jeg bort til Andreas og hente vitnemålet hans fra videregående skole og så vil jeg scanne det ut på en fil og legge en link til denne siden.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Se denne: Ja, foreldre mobbes!

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Kompetansebevis for Andreas Rathke, gjengitt med velvillig tillatelse:



Spørsmål?

Klikk på bildet så blåser det opp!

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Andreas stikker innom til meg i dag og han vil gi meg en skriftelig tilltatelse på at hans kompetansebevis kan få ligge her.

Han spurte om jeg ville ha mer, altså flere glimrende kursbevis som jeg kunne legge ut!

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Og så var den også på plass,

skriftelig godkjenning fra Andreas:



Klikk på bildet så blåser det opp!

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!