Dette kapittelet handler i all hovedsak om pappaen til Andreas, Lars Rathke, men jeg kommer ikke utenom å nevne ett til navn:

August Rathke. De fleste bergensere på min alder og over vil nikke gjenkjennende til det navnet. -Og ja, det er farfaren til min eldste sønn, Andreas.

Det er også grunnen til at jeg var så mye heldigere enn alle de andre barnevernsofrene, for det er ikke alle som kan skilte med et sånt godt slektskap. Og psykologen turde seg likvel ikke så godt med meg kan du skjønne…men;

Psykolog Svein Magnar Hansen håpte nok på at han hadde skrevet ned så mye skitt om meg og mine at jeg kom til å skamme meg i hjel, og ville gjøre alt som stod i min makt for å dysse ned denne saken. Og selvfølgelig så kommer jeg til å skjemme ut hele familien ved å legge ut disse sensitive opplysningene;

- men sorry, igjen… -Jeg forhandler som kjent ikke med terrorister, og med tanke på alle dem som skulle komme etter meg og få gjennomgå på samme elendige måte, så kunne ikke jeg leve med tanken på å skåne mine egne, når jeg så at jeg fikk Guds gave til å redde tusen…

11 En Gud

1 Fars fremstilling. 2 Den sakkyndiges vurdering. 3 Ingen idyllisering. 4 Et lite puff. 5 Lars Rathke. 6 Fars nye sønn. 7 Et kraftig temperament. 8 Problemer på skolen. 9 Legger ord i munnen. 10 Må bare. 11 Barnslig. 12 Personlig frihet. 13 Situasjonen i juni. 14 Helt bak mål. 15 Snål. 16 Mors livsførsel. 17 August Rathke. 18 Benektelser. 19 Selvmotsigelser.





3 INGEN ”IDYLLISERING” OG ”PÅ SPØRSMÅL FRA MEG”? Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har glemt noe, BSV. Pussig nok, så sier Lars Rathke at Andreas er en "livlig gutt", men psykologen fremstiller ham ikke som "idylliserende" av den grunn. Men så ber psykologen ham heller ikke om å "beskrive" Andreas... -Og det er virkelig en "iøynefallende" stor forskjell.

4 ET LITE PUFF. En profesjonell mann er en som gjør jobben sin enten han liker den eller ikke. Han gjør den uavhengig av hva slags humør han er i. Han er ansvarlig og til å stole på, John Gray, M&V på stevnemøte. I likhet med Andreas, så trenger også Lars et lite puff for å komme igang: "Far sier videre at Andreas liker å være i aktivitet, men at gutten gjerne trenger et lite puff for å komme i gang. Han sier videre at gutten er usedvanlig flink til å konsentrere seg, - når han går i gang med noe som interesserer ham. Hvis det ikke interesserer gutten, må han hales i gang. Til eksempel sier far at gutten ikke setter seg ned og leser i en bok, før far gir ham beskjed om det." Er det noen som tror at Lars frivillig hadde labbet med meg inn på et familierådgivningskontor for å løse mine ”snåle" problemer? No way. Det var derfor jeg skjønte at jeg måtte ta sterkere virkemidler i bruk for å "vekke" ham denne gangen.

Da Andreas var 1 1/2 år måtte jeg også "vekke" Lars, for å få ham til å følge vanlig samværsrett. Det vil si 1 dag i uken pluss annen hver helg. Det ordnet jeg via advokat. Unnskyldningen den gangen var at han ikke hadde plass til å ha ham. "-Det er ikke mitt problem" svarte jeg "-og da får du se til å skaffe deg en større leilighet". Og det gjorde Lars, og da ordnet allting seg til det beste for alle parter.

5 LARS RATHKE, GEOFYSIKER. Hva bygger dere her, da? -Vi bygger bensinstasjon. -Men hvordan kan dere være så sikre på å finne olje akkurat her? BSV. Når Lars kommer fra jobb i nordsjøen, så henter han Andreas med en gang. Og slik har vi det også fremdeles. Som oftest er Ole med. Og det synes jeg er ekstra stas. ”Påfallende” ofte er hentingen og bringingen av barna ”sammenfallende” med mitt samvær med Mats. Da har jeg fullt hus, med både Lars og Per Helge og alle barna. Det er et herlig kaos, og alle sammen går usedvanlig godt i spann. –Ja, jeg er veldig bortskjemt og happy sånn sett...

Da Andreas gikk i barnehagen, hentet og bringte Lars ham, og det samme gjorde han også de første skoleårene. Lars har alltid stått for henting og bringing mellom oss. Og når vi skulle på foreldremøter, kom Lars alltid bort og hentet meg. Og så kjørte han meg hjem igjen. Han stiller alltid opp for meg og Andreas. Han ringer hjem til oss flere ganger i uken når han er i Nordsjøen, bare for å høre hvordan vi har det. -Jeg kan alltid gjøre regning med Lars. Han fikser og ordner opp. Ledninger og sikringer. Og pc-en min. Det er for eksempel han som har kopiert sikkerhetsfilene på maskinen min. Og du aner bare hvordan han stod på for å hjelpe meg med å få tak i en ny laserskriver! -Ja, han kommer til og med over til oss for å hjelpe Andreas med å rydde rommet sitt.

Siden Andreas var 1 1/2 år, har Lars tatt Andreas med seg rundt omkring over alt. De går notorisk tur på Fløyen, på kino, og fisker og sykler og reiser på ferier sammen. Den første turen, da Andreas var 4 år, gikk til Dyreparken og Kardemommeby i Kristiansand via Oslo med tog og leiebil videre. Siden Andreas var 5 år, har Lars tatt ham med 2 ganger til Bulgaria, og til Romania og Mallorca. Med nye-familien har Andreas vært med til Kreta, Tyrkia og Rhodos. Og så har de vært flere ganger på høyfjellshotell. Og syklet rallarveien. Når Lars er hjemme i påsken, får Andreas alltid være med på påsketur.

Som om ikke det er nok, så har Andreas alltid hatt veldig nær kontakt med farmor og farfaren sin. De har også stilt opp for ham. -Vi har hatt det veldig godt og er nok blitt en smule bortskjemt. Og venninnene mine er grønn av misunnelse på meg, fordi at jeg alltid har hatt et sånt velordnet og greit forhold til Lars og hans familie.

Lars har alltid hjulpet meg. Han låner meg penger - som han aldri får igjen, og det er han som spanderer alle fritidsaktivitetene på Andreas. Og kjøper klær og sko, sjøstøvler og regntøy, og datamaskiner, og resten har jeg ikke oversikten over! Han betalte også halvparten av barnehagen. Så, han har alltid vært veldig raus mot Andreas. -Og også meg.

Derfor kjenner jeg meg ikke igjen i Svein Magnar Hansen sin negative "beskrivelse" av Lars sitt engasjement for Andreas. Spesielt ikke når han blander Lars sitt 11-årige engasjement for både meg og Andreas inn med Per Helge sin beskjedne innsats. I kap. 35, punkt H) heter det: "Mine egne samtaler med fedrene indikerer at de begge har vært ansvarsfraskrivende i forhold til sine sønner. Det er likevel etter min vurdering noen nyanser i dette mellom fedrene: Rathke har etter min vurdering vært bagatelliserende og benektende overfor problemer i sønnens omsorgssituasjon, selv om han har kunnet følge denne på nært hold. Aanonsen fremtrer usikker og famlende i sin farsrolle, men synes klarere å se problemer i guttens omsorgssituasjon. For begge har det vært bekvemt at mor har sittet med omsorgen, slik at de selv kan forfølge egne interesser." Psykologen bommer så det smeller i deigen igjen. Og det tåpeligste av alt, er hans urealistiske sammenligning med Per Helge. Hva har Per Helge å skilte med? Plenty of notting. Han hadde jo bare tid til å stille opp for Mats 3 timer - en gang i uken. Har du glemt det? Og for å få tak i de timene, så måtte jeg jo "vekke" ham også. HVORFOR SKAFFET IKKE PSYKOLOGEN SEG OPPLYSNINGER OM LARS SIN BAKGRUNN FØR HAN UTTALTE SEG SOM SÅ SIKKER I SIN SAK?

6 FARS NYE SØNN. En kvinne merker det med en gang når en annen kvinne er oppskaket eller lei seg, mens en mann som regel må møte håndgripelige tegn - tårer eller et raseriutbrudd eller en ørefik - før han i det hele tatt aner hvor landet ligger. Kvinnen er nemlig, som hunner flest blant pattedyrene, utstyrt med et mye mer finstilt og følsom sanseapparat enn menn. Siden de skulle føde barn og forsvare hjemmet, måtte de ha evnen til å registrere fine nyanser i stemningen og holdning hos andre. Det som gjerne kalles "kvinnelig intuisjon", er for det meste kvinners skarpe sans for ørsmå detaljer og endringer i andres utseende eller atferd, Allan og Barbara Pease. At Andreas "idylliserer" sin far, er jo heller ingen bombe. Og å se og vite at de har det så fint i sammen, er som balsam for min sjel. Jeg nyter det i lange drag...

Men da Lars fikk en til sønn, følte Andreas seg tilsidesatt av ham. Og det var jo ingen sak for meg å gjennomskue hvilke følelser Andreas slet med. De FORBUDTE FØLELSENE slapp han ut over meg og i "skolehverdagen". Mens han oppførte seg forskriftsmessig borte hos den forgudede faren sin. For min egen del burde jeg jo ha beholdt Andreas for meg selv. Siden det er han som hjelper meg? Men jeg har jo sagt det "2000 ganger” før: Jeg ville at Andreas skulle få være mer sammen med sin far, siden han var så redd for å miste hans kjærlighet. Og også fordi at Lars hadde en så positiv innflytelse på ham.

Lars mente at han gjorde nok for Andreas. Så var det heller ikke det jeg klagde på. Min klage gikk ut på at Lars ville slutte å engasjerer seg i Andreas sitt liv og levnet. Jeg ønsket at Andreas skulle få være enda mer sammen med faren og nye-familien, for å bli forsikret om at han fremdeles var et elsket og ønsket barn av faren. Også etter Andreas eget ønske. Jeg var villig til å gi slipp på hovedomsorgen, samt de økonomiske fordelene, bare for at Andreas skulle bli lykkelig igjen. Men det betyr ikke at Andreas ikke var lykkelig sammen med meg. Jeg dekket nemlig Andreas sitt behov for meg, og han hadde blitt så trygg på at jeg var der til for ham, så han hadde ikke det samme behovet for meg lenger. Det var faren, som ikke var 100 % til stede for ham, som han nå gikk på jakt etter! -Som også var den rette personen til å utfylle og tilfredsstille hans videre behov. Dette så jeg helt klart og tydelig, og for at Andreas skulle bli tilfredsstilt, og lykkelig igjen, så måtte jeg bare gi slipp på ham. -Selv om jeg "forguder den ungen". Derfor foreslo jeg at Andreas kunne få bo 50 / 50 med faren og hans nye-familie.

Jeg "forstår" Tove slik, at hun ønsket seg barn med Lars, nettopp fordi at hun "observerte" hvor omsorgsfull Lars var overfor Andreas. Mannfolk skjønner seg ikke på sånt, men det er altså slik vi kvinner resonerer. Og da Tove fikk Ole, var hun akkurat like selvsentrert som jeg var da jeg fikk Mats. Tove forlangte at Lars skulle stille opp for henne. Og Lars hadde gått en god skole hos meg. Til meg sa han: "Hvis jeg ikke gjør som Tove sier, så går hun ifra meg". Så Lars var plent nødt til å stille opp for henne. Det gav hun også grei beskjed på. Og det skulle bare mangle! Men Lars var midt mellom barken og veden, med ett kvinnfolk her og en der. Som begge krevde sin del av ham. Og det var Andreas som trakk det korteste strået. -Dersom jeg ikke foretok meg noe som helst, så hadde Lars glatt støket Andreas ut av sitt liv - med god samvittighet. Fordi at han mente at Andreas ikke trengte ham i samme grad som tidligere! Men det stemmer ikke. -På andre mødre har jeg skjønt at tenåringer er verre enn å ha 10 småbarn i huset. Man vet i hvert fall hvor man har småbarna. Og Andreas sin nye oppførsel fortalte meg at han slettest ikke var ferdig med sin far riktig ennå!

Den gangen skjønte ikke Lars hvor viktig hans rolle var i forhold til Andreas. -Det var det som var MITT problem. Selv om jeg holdt på til å eksplodere, så klarte han ikke å sette seg inn i vår situasjon. Fordi at han var "skikkelig gira" på å hjelpe til med Ole. Mens alt han trengte å gjøre, var å bli fortalt at han måtte legge om kursen - opp i tredje gear. For å få ham til å forstå det, trengte han bare "et lite puff bak". Eller "å hales igang". Og det trodde jeg naivt nok at barnevernet kunne hjelpe meg med. Og det virket. Med Jorunn Gundhus i spissen. -ET HALVT ÅR ETTERPÅ KOM LARS TIL MEG OG FORTALTE AT HAN HADDE UNDERSØKT LITT PÅ TRYGDEKONTORET, - OG SA AT DET LIKEVEL VAR MULIG AT ANDREAS KUNNE FÅ BO 50 / 50 HOS DEM!

Men den oppdiktede historien som psykologen presenterer for oss nå, vedrørende Lars sin såkalte "ansvarsfraskrivelse for sønnen" kan bare sammenfattes i et eneste stygt ord: Bullshit. -Og jeg synes så tydelig å huske at ”mandatet” til Svein Magnar Hansen også gikk ut på å utrede min "evne til å se barnas behov, og å prioritere disse fremfor egne behov". Var ikke nettopp var det jeg gjorde? ELLER SKYLDES DENNE MANGELFULLE INNSIKTEN KANSKJE BARE ET ALDRI SÅ LITE FEILSLAG I "DISPOSISJONEN"?

7 ET KRAFTIG TEMPERAMENT. Arvelighet er noe man tror på når man har fått et intelligent barn, Picasso. Jeg får skylden for alt. Men pussig nok, så innrømmer Lars at Andreas har "arvet" hans temperament? Mens jeg mener at det er meg han har det ifra! Da har han kanskje fått dobbel dose. Men hvordan er definisjonen på et "kraftig temperament"? -Av den varianten som vi tre er "arvelig" belastet med? -Jo, det er sånn at vi blir sinte på hverandre og så blåser vi det ut. Uten vold og tallerkenknusing, ingen kasting av ting, pryling og sparking eller sjikane og den slags. Dersom det siste hadde vært tilfellet, så burde det jo ha vært en smal sak for psykologen å ha klart å hostet opp noen "komparetopplysninger". Men de finnes det dessverre ikke bevis for i de offentlige databasene og vi kan heller ikke anklages for voldelighet uten et sakelig grunnlag for det.

8 PROBLEMER PÅ SKOLEN. Et klapp på skulderen ligger bare noen få ryggvirvler fra et spark i baken, men gir likevel et meget bedre resultat, Bennett Cerf. Lars forsøkte heller ikke å "bagatellisere" bort problemene på skolen. Han mente bare at de ville forsvinne av seg selv hvis jeg tok meg mer sammen og satte strengere grenser for Andreas. Hvilket ikke lot seg gjennomføre av mine biologisk årsaker. Her igjen ser vi det at det var mangler ved fremgangsmåten, og da i første rekke med skolen sin håndtering av problemet. Dette forholdet har jeg også beskrevet i kap. 3, og jeg vil også se nærmere på skolens rolle i neste kapittel.

9 LEGGER ORD I MUNNEN. Fru Hansen, kan du få sønnen din til å slutte å herme etter meg? -Oskar! Slutt å oppfør deg som en idiot! BSV. Jeg bare ser det for meg "-gjenta etter meg Andreas..."? "Han sier også at når Andreas snakker om seg selv, så er det som å høre Mona Lygre. Rathke sier at Mona Lygre "legger ord i munnen" på Andreas." -Hvem ellers skulle han ligne på da, om ikke meg? Emil i Lønneberget eller Jens Stoltenberg? Alle ser ut for å beklager seg over at Andreas snakker som meg. Men, jeg synes at det er litt i seineste laget å komme med sånne tåpelige beskyldninger nå. Dessuten så er det sårende både for meg og Andreas. De kunne likegod sagt at vi har så stygg munn, eller nese. -Slike påstander slår tilbake til en selv, for det tyder jo selvfølgelig på at Lars ikke har vært målbart tilstede i Andreas sin oppvekst, vel? Selv om det ikke er tilfellet.

Jeg snakker til Andreas med respekt for ham, når jeg snakker. Og jeg trodde virkelig ikke at det var straffbart. Spør du meg, så synes jeg det er tåpelig å gå rundt og snakke på "baby-språk" til "store" barn. Noe helt annet er det å snakke til små barn som til en voksen person. Men det er nemlig akkurat dette aspektet ekspertene forsøker å hinte frempå. Når Andreas snakker på sin vesle-voksne måte, så feiltolker de også Andreas sitt budskap. De tror automatisk at når han snakker som en "voksen" - så uttaler han seg også om voksne folks anliggende. Problemet ligger igjen hos mottakeren: De må lære seg å høre etter hva han sier, og ikke henge seg opp i "måten" han uttaler seg på. Dette problemet går også igjen i neste kapittel.

Mer om kommunikasjon: -For mange herrens år siden leste jeg at det skulle være så posi-tivt for barns språkutvikling å snakke normalt til barna. Det vil si at man kaller ting for det som det er og ikke går rundt og kaller is og sjokolade for nammenam. Kall "is" for "is" og ikke finn på noe annet enn det som det er, eller bland det sammen med noe annet. Samtidig så skulle det være spesielt utviklende for barnets språkøre å bli lest for. På denne måten ville de få et godt forhold til bøker og læring i skolen. Og jeg satte i gang med liv og lyst da Andreas var 1/2 år. Jeg leste i vei, mens jeg pekte og fortalte. Jeg holdt det gående i mange herrens år. Det ble mange eventyr på sengen. Så mangler det da heller ikke på barnebøker i dette hjemmet - selv om de er blitt litt fillete i kantene. Og det virket. Nesten alt for godt. Andreas snakket nesten helt rent da han var 2 år. Og siden har kjeften gått i ett som en symaskin på ham. Så jeg må advare folk om ikke å gjøre det samme dersom de har svake trommehinner! Bare ikke gjør det. For du kommer til å få en unge som snakker like godt for seg som en voksen person. For ikke å snakke om; en som HØRER alt som blir sagt.

10 MÅ BARE... Et menneske feiler så lenge det vil noe, Goethe. Lars ”beskriver” for øvrig akkurat det samme problemet som jeg har med Andreas: "Far sier at Andreas har en tendens til alltid å ha noe å gjøre i siste liten før de skal av gårde, og at det derfor har en tendens til å bli stress." Den er klassisk. Alle foreldre kjenner igjen den der "må bare..." Men, det skal visstnok være et tydelig sunnhetstrekk.

11 BARNSLIG. Alle dyr, bortsett fra mennesket, vet at den egentlige meningen med livet er nå nyte det, Samuel Butler. Lars sammenligner Andreas med sin fetteren, men han glemmer at fetteren er to år eldre enn Andreas. Og Andreas er et lekende barn på 11 år, og det skal han få være så lenge som han ønsker. Fra ledelsen ved Krohnengen skole heter det: "Gutten beskrives som barnslig, med stort behov for oppmerksomhet, og noe klengete på voksne." Hm. -Det er da underlig at et barn som får tildelt så mange "voksenroller" kan oppføre seg så utpreget ”barnslig”? SI MEG, HAR JEG GÅTT GLIPP AV NOE?

12 PERSONLIG FRIHET. En dame besøkte mannen sin i fengselet. -Gikk det bra med filen jeg bakte inn i kaken? -Nei, sa mannen, - jeg skal opereres i morgen, BSV. Kari Øvreeidet sier: "Når en blir foreldre så har en aldri fri." Det er bare delvis riktig, det riktige heter "når en blir mor så har en aldri fri" og "når du blir far - så kan du ta deg fri". Fedre stiller i en helt annen kategori, enn kvinner. Og de har lov til å innrømme seg visse friheter. Det har ikke kvinner. Dessuten så er det en fordel for dem at kvinner sitter med foreldreansvaret.

Jeg vil forklare denne ”iøynefallende” forskjellen slik: Av mine venner og andre bekjente har jeg alltid fått høre hvor heldig jeg er som har en så kjekk og grei far til min sønn. Han skryter av det selv også. I den forbindelsen er det noe som jeg går rundt og lurer på, nå som jeg selv er blitt weekend-mamma for Mats; vil jeg noensinne få høre det samme sagt om meg? "-Åh, Mona er utrolig flink til å ta seg av sønnen sin! Og så hun er så pliktoppfyllende, altså!" Hvis en mann stiller opp for barnet sitt, så er det altså en kjempebragd av dimensjoner. Mens det forventes av moren at hun skal gjøre det. Det er ingen som skryter hemningsløst av henne. For hun er jo moren! -Jeg har ennå til gode å bli rost opp i skyene, selv om jeg har tjent mine barn trofast i 13 år. Hva er det som er så spesielt når pappa tar seg av sitt barn? -Han er jo faren? Og Lars har bare oppført seg som en far skal gjøre, og ikke noe mer fantastisk enn det. Men, til en sammenligning så er det ENESTÅENDE, fordi at de fleste fedre bare driter oppi å ta seg av sine barn.

Lars kunne ha tatt mer ansvar for Andreas når han var hjemme, men det er ikke slik menn tenker. Når han hadde vært på jobb i 14 dager, så tenkte han på mest på sin 2 ukers fritid, etter at han hadde unnagjort den obligatoriske uken sammen med Andreas. Det var for øvrig Lars sitt forslag, å slå dagene sammen til en uke. Og det fungerte utmerket. Men saken er mer sammensatt enn som så: Det sitter viktigere folk på toppen, i høyere stillinger som tenker på akkurat samme måte som Lars. Som ikke vil være med på å tilrettelegge mulighetene for at fedre skal kunne få være mer sammen med sine barn.

Jeg kunne heller ikke delegere ansvaret for Andreas sånn helt uten videre, fordi at jeg ikke hadde barnehagedekning til å forsvare en fulltidsjobb. Slik fortonte det seg i 10 år, frem til overgangsstønaden gikk ut, samtidig med at den ble avløst av en ny en... -Det følger mange fordeler med å stjele seg tid til å skrive ned sin egen biografi, og man slipper å brenne inne med alle sine meningers mot: Det som skal til, er et skikkelig MØDRE-OPPRØR - FOR AT FEDRE SKAL TA BARN LIKE ALVORLIG SOM DERES EGET ARBEID. OG ETTER HVERT SOM STADIG FLERE FEDRE BLIR ENSLIGE, VEDDER JEG PÅ AT BARNEHAGEUTBYGGINGEN FÅR BEIN Å GÅ PÅ!! Så der fikk jeg sagt det og.

13 SITUASJONEN I JUNI. Man skal uforferdet angripe problemene, men man må være forberedt på at de slår fra seg, Piet Hein. Jeg bad Lars lese gjennom hva han hadde sagt for å høre om han hadde noen kommentarer til dette innholdet. Og da svarte han at ”det var ikke akkurat sånn jeg sa det” og så trakk han på skuldrene og la til "-det der er jo bare psykologen sin oppfatning". Så vet du det.

Fra den sakkyndige vurdering heter det: "Samtidig sier far at det var mange situasjoner hos mor gutten burde blitt holdt utenfor. Jeg forstår ham da slik at han bl.a. viser til situasjoner i juni dette år, da barnevernvakten var i hjemmet, og Mats ble plassert i beredskapshjem." Psykologen antar at Lars mente at jeg burde holdt Andreas utenfor det som skjedde ”den 13. juni”. Vel, det kunne jo vært unngått dersom hjelpen ikke hadde kommet tidsnok. Og dersom jeg hadde foretrukket valium.

Andreas var på forhånd ikke ukjent med hvordan man løser konflikter. Lars og jeg har "til eksempel" også stått rett foran Andreas og kranglet om småting, og det liker Lars ikke, men jeg sier klart ifra at det er veldig viktig for Andreas å se at vi har lov til å være uenige. For så, å se hvordan vi i fellesskap jobber oss frem til løsninger som alle blir fornøyd med. Alle stemmer teller og alle skal bli hørt. Det kalles for AKTIV LYTTING. Og det aller viktigste for Andreas, det er at han får se hvordan vi gjør opp og blir venner igjen. Jeg poengterer også at vi ikke må være enig om absolutt alt. Derfor er det faktisk også viktig at vi ikke bare snakker om ting som angår Andreas, men også andre hverdagslige ting. Hovedpoenget mitt i denne forbindelsen er: Det er ikke alltid riktig at foreldrene danner en felles front mot barnet.

14 HELT BAK MÅL. Anbefal alle dine venner å spare. Du vet aldri når du kan få bruk for spare-pengene deres, Don Marquis. Andreas får det beste av to verdener. Vel, alt det som er foran målet, da. For øvrig så mener psykologen at alle mine meninger er "helt bak mål". Men det trenger de jo ikke å være, bare fordi om jeg har et annet syn på livet enn ham.

Lars og jeg er også uenig. Han sier at jeg må lære Andreas å spare penger, men der er jeg som Kjerringa med staven og sier til Lars: Vi har ingenting å spare av. Hvis du mener at det er en fin egenskap, så er det du som må lære ham det. Her i huset har vi nemlig så lite penger, at de allerede er brukt opp lenge før vi ser dem. Her hos oss må vi lære å tro på Mirakler. Jeg sier at vi må stole på at det er mer penger der som de kommer fra. Og det gjør det jo.

15 SNÅL. Det er intet i verden så fornøyelig som en gjennomført fiks ide, Agnes Repplier. Når ble det straffbart å være utradisjonell? I 1991 fant jeg boken Skal vi snakke om det av Thomas Gordon. Og det forklarer mye. I hvert fall angående mine "iøynefallende oppdragelsesmetoder".

Jeg fikk mange gode ideer. Til å perfeksjonere min ”snål”-het. Det kan godt hende at folk har sett meg stå og hyle og skrike på samme måte som barna i nærbutikken vår. Dette er tipset til foreldre som er plaget med barn som hyler fordi at de ikke får viljen sin. Det høres helt idiotisk ut, men det virket. Når Andreas fikk se meg hyle på samme måte som ham selv, fikk han et speil tilbake igjen på sine egen dumme atferd. Han ble veldig overrasket, ja. De andre kundene trodde sikkert at det hadde klikket for meg. Men det var en kontrollert og bevisst handling. Og heldigvis så slapp jeg å repetere det nummeret flere ganger.

Et annet forslag går ut på å slippe tak i alt du har handlet, hvis barnet begynner å skrike og vil ha alle fristelsene foran kassen. Det nummeret har jeg også opptredd med foran publikum. "Nei takk, vi skal visstnok ikke ha noe i dag", sa jeg, og tok den hylende ungen med meg under armen og gikk. Dermed så gikk han også glipp av den tingen som vi hadde avtale om han skulle få. Men det var den tredje metoden som sikret oss langvarig suksess i butikken. På veien hjem fra barnehagen forberedte jeg ham alltid på forhånd om / hvis vi skulle inn i butikken. Så fortalte jeg ham hva vi skulle handle. Og så spurte jeg om han ville være så snill hjelpe meg med å huske på melk og brød og smør og og... Dermed gjorde jeg ham delaktig i handleturen, ved å gi ham enkle oppdrag. Og han fant frem varene "-her er melken, mamma". Det var helt fantastisk. Det var jo så skjønt å se på den hjelpsomme lille pjokken; "-er det dette brødet vi skal ha?" På forhånd gjorde vi også avtaler om hva han kunne få i butikken. Som for eksempel en is, eller et Donald o.l. Da han ble litt større, parkerte jeg ham også foran ukebladene. Og der satt han og storkoste seg mens jeg handlet. -Selvfølgelig mens jeg fløy frem og tilbake for å sjekke om han fremdeles satt der.

Moralistene vil hyle over seg nå: "Og fy og skam på deg, Mona! Det er å gi gutten "voksenroller!" Men det er det altså ikke. Marte Meo-veiledningen bygger forresten på akkurat de samme prinsippene, so what?

Jeg og Andreas har hatt mange herlige stunder i butikkene. Han brukte oppmerksomheten sin til å finne frem ting til meg, i stedet for å konsentrere seg om hva han "bare måtte ha". Det gikk helt greit frem til han var 10 år. Helt frem til den uheldige ”hendelsen den 12. mars 1998...” -Og det var også en kontrollert handling fra min side, i en klassisk Thomas Gordon-stil. Jeg konfronterte ham med en oppførsel som jeg ikke tolererte. Utradisjonell ja, - men dog ikke ulovlig. Og slettest ikke straffbart. Men det oppfattes slik av de forskriftsmessige moralistene. Som aldri har hørt om Thomas Gordon o.l. -De foretrekker heller å ta opp kampen i det skjulte, bak den perfekte fasaden, fremfor å skjemme seg loddrett ut på gaten slik som jeg gjorde. Og det forklarer mye...

16 MORS LIVSFØRSEL. Når det gjelder å skaffe seg størst mulig oppmerksomhet, er det ikke mye som slår en virkelig kjempebommert, David Hewitt. Psykologen skriver i punkt a): "Jeg legger til grunn at Lars Rathke har hatt god kjennskap til sønnens oppvekstvilkår hos mor, gjennom god kontakt med mor, og en jevn besøksordning." Og ved å trekk Lars sitt vitnemål i tvil, kan Svein Magnar Hansen fremheve denne natige påstanden, punkt b): "Han må kjenne til mors livsførsel, alkoholbruk, valg av partnere og forholdene i hennes ekteskap." -FORDI AT DENNE SISTE ”KONKLUSJONEN” ER ”SAMMENFALLENDE” MED RESULTATET AV MMPI-TESTEN! Og bare det forklarer en hel del. Men, det skjeve bildet som psykologen forsøker å prente inn i ditt hode, stemmer ikke helt overens med kartet, som du skal få se på:

17 AUGUST RATHKE, BYRETTSJUSTITIARIUS. Gjør alltid det rette. Det gleder en del mennesker og forbauser resten, Mark Twain. Før eller senere blir det kjent likevel: Andreas er altså sønnesønn av August Rathke. Og Lars Rathke er hans yngste sønn. August Rathke også en populær politiker (A) i Bergen og har vært engasjert i Linge-kompaniet siden krigens dager.
Jeg er ikke i tvil om at August Rathke kan bekrefte at Lars har tatt seg godt av Andreas. Både August og Odny Rathke har fulgt Andreas på nært hold gjennom hele hans oppvekst. Også fordi at vi gjennom mange år har bodd i det samme strøket. De har også fulgt med meg, for de har vært ofte på besøk hos meg og Andreas. Og på grunn av det nære slektskapet med familien Rathke, har det verken vært mulig eller ønskelig fra min side å foreta meg de helt store sprellene her i livet. Som jeg nå så urettmessig anklages for av psykolog Svein Magnar Hansen.

18 BENEKTELSER. Psykologen må også ha merket at han på et visst punkt slapp opp for argumenter, for nå blir han påståelig og appellerende, Sverre Asmervik. I punkt f) skriver psykologen følgende: "Jeg sammenholder dette med fars fremleggelse av at det har vært bekvemt for ham at mor oppdro gutten, og at han selv unnslapp ansvar." -Og der har psykologen pinadø sitert meg, ord for ord. -Han var heldig der. Men det var bare fordi at han kunne bruke det mot meg i en senere ”konklusjon”, se kap. 24.XX: "Hun fremtrer kritisk til menn i alminnelighet."

Resten av de punktvise fremstillingene fra a) til l) fremstår nå utelukkende bare som en serie "benektelser" fra psykologens side. Romfølelsen klarer ikke helt å redgjøre for hvilket level han er inne på her. Påstandene er med andre ord innlysende selvmotsigende. Og ”54.405-tusen-kroners”-spørsmålet blir da som følger: Gjett hvor linken mellom disse ”konklusjonene” befinner seg; punkt i): "Etter min vurdering har Rathke ansvarsfraskrivelse, benekting og bagatellisering en stor belastningsfaktor i mors omsorg for sønnen. Han har således bidratt vesentlig til at gutten har vist såpass dårlig tilpasning, - som en bl. a. ser av episodene på skolen." Og det var bare en bivirkning av HONORARET. Kap. 10.2, punkt f): "Jeg kan heller ikke se at hun på noe tidspunkt stiller spørsmålstegn ved om hennes egen livsførsel, - og da vansker med å tilpasse seg et voksent liv, har gitt gutten skader eller dårlig forberedelse til eget voksent liv. Når hun beskriver guttens [i]"mulige" problemer, så kommer disse i hovedsak i forhold til en fjern og ansvarsfraskrivende far."[/i] -Det som psykologen egentlig mener, det er at BEGGE foreldrene er ”dårlige forbilder”. Men, hvor i huleste heiteste har det blitt av den påståtte ”skjevutviklingen” da? Når faren også er en så forferdelig dårlig far? Pkt. j): ”Jeg legger likevel til grunn at far nå har delt omsorg, og at gutten har bedret sin tilpasning vesentlig i etterkant av dette." Men så "modererer" han seg i kap. 10.2, punkt g): "I denne sammenhengen noterer jeg meg for øvrig mors beskrivelse av hvorledes gutten har endret seg til det positive, som et resultat av at far fra høsten 1998 tok mer ansvar for sønnen." -Her bekrefter psykologen det faktum at Andreas endrer seg til det positive når han får være mer med faren. Dog svelger han det bare så vidt, og fortsetter, e): "Min vurdering er at far gjennomgående er ansvarsfraskrivende og bagatelliserende overfor guttens problemer i boforholdene hos mor. Han synes, - etter min vurdering, å "benekte" problemer i mors omsorgssituasjon." -Og i punkt k): "Denne bedringen kan både komme av bedret omsorg hos far, og av at mor har blitt avlastet noe i forhold til omsorgsoppgavene overfor Andreas. etc.." –Men hva i huleste er #oblewet ?

19 SELVMOTSIGELSER. Hvis du ikke kan overbevise dem, forvirr dem! Harry S. Truman. I følge de overnevnte spekulasjonene, har ikke Svein Magnar Hansen, ”spesialist i klinisk psykologi”, en klar oppfatning av hvor den påståtte ”skjevutviklingen” hans stammer fra: "-Er det moren, eller kan det være faren?" Men, siden Andreas bare har bodd hos moren, så kan han umulig ha pådratt seg den ”skjevutviklingen” fra faren. "-Men på den annen side... så kan jo gutten ha fått den fordi at faren ikke har vært der”?

Psykologen må altså skyte meg for å bevise at Andreas profiterer på samvær med faren, når det alltid er det jeg har hevdet. Istedenfor, så blir jeg altså kreditert det med en kule?, med inskripsjonen: "Jeg noterer meg"? -HVORFOR MÅ BARNEVERNET SKYTE MOREN - FOR Å FÅ FAREN TIL Å STILLE MER OPP, FOR DET NÅ; -MORLØSE BARNET? OG DETTE ER ALTSÅ EKSPERTENE SIN DEFINISJON PÅ HVA SOM ER "TIL BARNETS BESTE"? Og dette er sånt som psykologen har studert i 6 år for å lære? Hæ?

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!