Her kan du lese om da Mats var i beredskapshjem.

7 Schizofren Personlighetsspaltning

1 Bakgrunn for saken. 2 Omsorgssituasjonen. 3 Lebestiften. 4 Plikter. 5 Torill Osberg Vinjevoll. 6 Schizofren personlighetsspaltning. 7 Mannlig stressreaksjon nr. 1. 8 Telefon til Per Helge Aanonsen. 9 Per og Helga Aanonsen. 10 Foreldreansvar. 11 Et lysglimt. 12 Hjemmebesøk hos mor. 13 Lise F. Brudal, igjen. 14 Når jakten er over. 15 Gode avslutninger. 16 Maskulin vold. 17 Passiv aggresjon. 18 Hevneren fra mars. Fjæren som ble til 19 høns. 20 Om å se. 21 Selvrettferdig aggresjon. 22 Ammeproblematikken, -II. 23 Jeg skal drepe deg. 24 Veksthormoner. 25 Linda og Rune Joensen. 26 Anaklitisk depresjon. 27 Hovne mandler. 28 Sannhetskriterium.



2 OMSORGSSITUASJONEN. Samme hva jeg sier, så retter du på meg. Og slik har du drevet på i sytten år. -Nei, i atten, BSV. Andreas har nettopp markedsført seg selv om hvor flink han er å hjelpe til. Jeg har heller ikke motsagt ham. Og det blir tolket som om det siste er tilfelle. "Fraværet av positiv respons er en klar melding til mannen om at han ikke har oppnådd særlig suksess", sier John Gray. Jeg liker heller ikke å motsi Andreas i andres påhør, fordi at det er så ydmykende for ham. Når jeg vil korrigere ham, så må jeg ta ham til sides, i et annet rom, eller vente til en annen anledning. Jeg kommenterer i hvert fall ikke den dårlige innsatsen hans med andre folk til stede.

Men ellers så er jeg veldig flink til å rose ham. Jeg må alltid huske på å takke ham høylydt for den minste lille ting han gjør: "Å, tusen takk for at du var så snill og handlet for meg, og -å tusen takk skal du ha for at du luftet Nala - det var fint!" (Hunden fikk han "lufte" da han var 10 år, mens han måtte vente med å gå på tur med henne til han var 12).

Sånn har jeg holdt det gående i årevis. Men jeg må alltid mase på ham for å få ham til å gjøre noe. Enten det gjelder å pusse tennene eller å få ham til å gå til sengs. Å be ham om å vaske opp eller å sette på potetene tar altfor lang tid, det går raskere når jeg gjør det selv. I fars fremstilling av Andreas heter det: "Far sier videre at Andreas liker å være i aktivitet, men at gutten gjerne trenger et lite puff for å komme igang. -Hvis det ikke er noe som interesserer gutten, må han hales igang. Til eksempel sier far at gutten ikke setter seg ned og leser i en bok, før far gir ham beskjed om det." Høres det ut som om Andreas er glødende interessert i å gjøre husarbeid? Å sette på potetene, eller å passe Mats? Eller for den saks skyld, å lytte til alle mine personlige problemer? Det var derfor jeg henvendte meg til andre folk som jeg trodde hadde peiling på hva jeg slet med. Inklusiv de problemene som jeg hadde med Andreas, med å få ham til å lystre meg. Hvorfor hadde jeg hjemmehjelp, og søkte etter mer støtte og hjelp hos andre? Var det ikke nettopp med tanke på å lette på trykket mitt - for derved å få større overskudd til å oppfylle barna mine sine behov?

Men la oss se på saken fra en annen synsvinkel. Som typisk kvinne gir og gir jeg av meg selv til jeg ligger der med selvtilliten krypendes i en sølepytt. Hvis det er meningen at jeg skal dra lasset alene, dvs. å oppdra to barn helt alene, så sier det seg selv at jeg må få litt avlastning innimellom for å klare toppene. Hittil hadde jeg vært alene med omsorgen for Mats, i til sammen 11 mnd., med unntak av den støtten som jeg fikk av Renate Jaunsen et par timer på dagtid. Det var nok til å holde meg sånn noenlunde flytende. Men hittil, hadde Mats aldri vært hos fremmed folk på overnatting. Det som jeg trengte nå, var ordnede forhold med avlastning annen hver helg. Og bare for en overnatting i begynnelsen. Sånn at Mats kunne blitt kjent med de folkene han skulle være hos. Jeg måtte også få tid til å omstille meg. Som det fremgår av saksdokumentene, så var jeg ikke klar for en slik ordning tidligere, men nå følte jeg at jeg hadde modnet såpass, at den situasjonen var nærstående. Derfor lot jeg meg presse av Kari Alvær og Jan Aarskog.

Hjemme hos meg får Andreas varm mat hver dag og rene klær når jeg får av ham de skitne. Og jeg lytter til ham i det uendelige, om hvordan man kjenner igjen grillen på en BMV osv. Han får også lov til å ha så mange venner med seg hjem som han ønsker. Hjemmet mitt har alltid vært overfylt av andre folk sine barn. Han har alltid fått lov til å være med på overnatting, og vennene hans er her så ofte at vi har tannbørstene deres stående på badet. Andreas har satt på potetene 2 ganger i hele sitt unge 11-årige liv, og nå er det plutselig blitt en VANE? Jeg tror vi må ta oss en kikk på video-opptaket til Grete Stemre. Det måtte jo vært en glimrende anledning for meg, for å demonstrere hvor fantastisk dyktig den unge potetkokeren min er! Og hva med alt rotet? Ja, hva så? Barn har ikke vondt av å bo i et rotet hjem. Hva skal vi si: "Barnevernet tok ungene fra moren - fordi at det lå klær slengt ut over hele leiligheten?"

Hva er det som ligger bak denne begrunnede mistanken om "omsorgssvikt"?: "...Barnevernvakten uttrykte på denne bakgrunn bekymring for Andreas sin omsorgssituasjon." I saksdokumentene heter det på telefon fra helsesøster Kari Øvreeidet 25. januar 1999: "Kari sier at hun er bekymra for Andreas, om han må ta for mye ansvar hjemme." På telefon fra Anne Karin Eide, psyk. vernepleier, 25. januar 1999 leser vi: "Anne Karin er bekymra i fht. om Andreas må ta for mye ansvar hjemme. Han må ofte passe Mats, han må lufte hunden osv." Og barnevernet uttrykker sin bekymring slik, den 28. januar: "Sb sier at barneverntjenesten er bekymra i forhold til om Andreas har mer ansvar hjemme enn det som er bra for en 10-åring. Mor sier at Andreas er så flink til å hjelpe henne, og at de dagene han er hos henne, går alt mye bedre." Hvis ”omsorgssvikten” virkelig var et så alvorlig problem som vi får inntrykk av, så burde den ansvarlige representanten fra barnevernet i ”ansvarsgruppen”, lugget fatt i meg forlengst og tatt det opp på dagsordenen. Men, jeg sa jo det at de hadde klart seg fint uten meg... Nevnte jeg handlingslammelser?: -HVIS DISSE BEDREVITERNE VIRKELIG VAR SÅ VELDIG BEKYMRET SOM DE GIR UTTRYKK FOR - HVORFOR STO DE IKKE PÅ OG GJORDE MER FOR Å HJELPE OSS? NÅR STOREBROR IKKE HAR LOV TIL Å PASSE LILLEBROR I STUEN, MENS MOR LAGER MIDDAG PÅ KJØKKENET? ELLER DENNE: HVORFOR FIKK DE IKKE BRAKT ANDREAS UT AV MIN REKKEVIDDE TIDLIGERE? MED TANKE PÅ DEN FORFERDELIGE ”SKJEVUTVIKLINGEN” SOM JEG PÅFØRTE HAM?

-Og jeg bare lurer på hvor sjelden forekomsten av "voksenrolle"-plagingen av småbarn er i Norge i dag... Sannsynligvis er jeg den første stor-forbryteren i fredstid? Og hvor "ofte" er et ”ofte”? Når Andreas den gang bodde 50/50 hos mor og far? Men, som "oftest" så laget jeg middagen når Mats sov formiddagsluren sin, og Andreas kom som oftest hjem fra skolen til rykende varm middag! Den perfekte løsningen mot myndighetenes mødre-mobbing er fremdeles et glass valium og en solid lekegrind.

3 LEBESTIFTEN. Hvis du skulle ha problemer i livet - så vil du få dem nå, sånn at det er sagt. De problemene er særlig tilknyttet feminine energier. Si for moro skyld, at du nasker lebestiften til en venninne, noe så dumt, -så kunne du få en kolossal negativ tilbakemelding, som var mye-mye større enn bare det å ta den lebestiften. Du forstår. Det er det jeg prøver å si, Jan Erik Kvamsdal, kiromatolog. -Jeg bare nikket, for jeg skjønte ikke hva Jan Erik Kvamsdal snakket om. Du skjønner, da jeg var 34 år, fikk jeg en gratis håndspåing innlest på bånd av min gode venn Arthur Sørensen, utført av Jan Erik Kvamsdal. Og den perioden av livet mitt som han snakket om, var nå.

Den gangen hadde jeg aldri i livet kunne forestille meg at det gikk ann å lage sånne kolossale forviklinger ut av mine bekymringer. Og det er det jeg føler, at alle disse påståelige kvinnene har stjålet mine bekymringer, og skaffet meg 10 nye. Hvordan oppfører egentlig en bekymret kvinne seg? Og nå sikter jeg spesielt til Anne Karin Eide, Kari Øvreeidet, Torill O. Vinjevoll, Kari Alvær, Inger Eliassen og Astrid. -Jo, de oppfører og uttaler seg nemlig på klassisk kvinnelig vis de også: HUN OVERREAGERER.

Det typiske kvinnelige stress-reaksjonen beskrev jeg utførlig i det forrige kap., fra punkt 15 -Kvinner og stress, 18 -Kvinnelig stressreaksjon nr.1: Hun føler seg overkjørt, 19 -Å få det hun trenger, 20, 22 -Kvinnelig stressreaksjon nr. 2: Hun overreagerer, 23 -Parforholdets muligheter, 24 -Kvinnelig stressreaksjon nr. 3: Hun blir utmattet, 25 -Strået som brakk kamelens rygg. 6.18: "NÅR HUN FORTELLER OM HVORDAN HUN HAR DET, LYDER DET SOM EN ANKLAGE". -Det er også slik den sakkyndige psykologen oppfatter samtlige av disse kvinnelige bekymringene! Det er mange misforståelser ute og går her, og de blir uten spørsmål brukt mot meg. Og akkurat hva, disse kvinnene egentlig mener, tja - se det får vi ikke rede på ennå. Jeg har ikke ringt til dem heller for annonsere hva jeg holder på med. Men hvorfor har ingen av disse kvinnene fått komme til orde med sitt synspunkt? Hvorfor ble de ikke innkalt til samtale med psykologen? Hvorfor hadde han bare samtaler med ledelsen ved Krohnengen skole? Når han, ut ifra sitt eget syn, hadde akkurat likelydende ”bekymringsmeldinger” fra dem alle? Når det var hans PLIKT? Hvilket vindu fløy UPARTISKHETEN hans ut av? -Når han hadde en "SAMTYKKEERKLÆRING FOR INNHENTING AV INFORMASJON"?

4 PLIKTER: Barneverntjenesten i Sandviken er i en undersøkelsesfase etter Lov om barneverntjenester § 4-3 jfr. §4-4/§4-12, vedrørende Andreas f.03.03.88. og Mats F.12.07.98. Når barneverntjenesten mottar bekymringsmelding vedrørende et barn, har en etter barneverntjenstelovens § 4-3 plikt til å undersøke forholda nærmere dersom en finner at det er grunnlag for bekymring. Formålet med undersøkelsen er å finne ut om det er behov for tiltak som kan bedre situasjonen for barnet. I undersøkelsesfasen vil barneverntjenesten kontakte de som kjenner barnet, for slik å innhente opplysninger. Jeg, Mona Lygre gir med dette samtykke til at Barneverntjenesten i Sandviken kan innhente informasjon fra disse instansene/personene: -Krohnengen skole, -Haraldsplass sykehus, -Sandviken Helsestasjon, -Sandviken pleie og omsorg v./hjemmehjelp, -Sandviken pleie og omsorg v./psykiatrisk vernepleier. DATO 23.08.-99. SIGNATUR: Mona Lygre. Psykologen var sikker på at ledelsen ved Krohnengen skole ikke ville overraske ham med en plutselig helomvending i sitt syn på saken, mens uttalelsene til alle de andre kvinnfolkene var han nok litt mer usikker på ser du...

5 TORILL OSBERG VINJEVOLL, SAKSBEHANDLER. Han hadde venta på at dette skulle skje lenge, Per Helge Aanonsen. Hvor lenge hadde Per Helge tenkt å vente da? Og akkurat hvor lenge hadde TORILL O. VINJEVOLL, Kari Øvreeidet, Anne Karin Eide og Bjørg Mjeldheim, i ”ansvarsgruppen” tenkt å vente før de reagerte? De hadde klart seg fint uten meg... -Det var nettopp en slik ”hendelse av den 13. juni” som de skulle være med på å forhindre. Hva var vitsen for meg å kave i vei, for å stille på møtene deres, når omtrent ingenting ble utrettet? Vel, bortsett fra journalskrivningen til flittige Torill. Hun ble nå i hvert fall sysselsatt. Og lønn for strevet fikk hun også. Men poenget mitt er det at ingen av disse kvinnene hadde MAKT OG AUTORITET til å kreve min rett og presse den gjennom SYSTEMET. Selv ikke i samlet flokk hadde de myndighet til å forandre på noe som helst, og bare det aspektet gir oss et hint om at det må være noe i veien med SYSTEMET. Hørte jeg likestilling? -NEI DU, DENNE KJØNNSDISKRIMINERINGEN ER LIKE GODT KAMUFLERT OG AKSEPTERT SOM SEPARATE TOALETTER FOR KVINNER OG MENN...

Etter den knusende dommen fra den sakkyndige psykologen ville jeg ikke ha noe mer med disse kvinnfolkene å gjøre. Jeg trodde at de ville stille opp for meg, og protestert mot de tvilsomme ”konklusjonene” i den sakkyndige vurderingen, men hvilken myndighet hadde de til å gjøre det? De kunne ikke gjøre noe annet enn å trøste meg, og be meg om å akseptere avgjørelsen. Og så følte jeg at de tenkte som så: "Shit, hun er jo ikke riktig klok, og tenk på det at vi nesten lot oss lure av henne!" Jeg følte meg virkelig som en utstøtt "spedalsk" i deres ”gode” selskap.

Torill O. Vinjevoll har skrevet side opp og side ned, om alt som ble sagt på ”ansvarsgruppemøtene”. Hun hadde for øvrig også blitt en god forfatter. Uheldigvis for meg, så sluttet Torill O. Vinjevoll for å gå over i en annen stilling. Hun var for øvrig ikke så verst for til å være en barnevernkurator. Men, arvtakerne hennes, pluss "sjefen", kan jeg dessverre ikke si det samme om. Arvtakerne kjente meg ikke, og forble sjefens nikkedukker.

Anne Karin Eide har jeg bare hatt sporadisk telefonkontakt med. Hun avanserte i en ny stilling. Bjørg Mjeldheim møtte jeg to ganger til på hennes kontor. Og Kari har jeg ikke sett på lenge. Deres stillinger i det offentlige helsevesen fungerer bare proforma, de er "fest-fyll" i likestillingens navn. Når det kommer til stykket, så "stanger" de også "hodet mot veggen". Deres meninger har ingen gjennomslagskraft - nettopp fordi at de ikke blir regnet med! Som vi husker, så ble ingen av disse omtalte kvinnene innkalt til oppklarende samtaler av psykologen. Men, siden de overhodet ikke har vist noen vilje til å stå på for meg, må jeg anta at de er godt nedi i lommen på barnevernets side.

6 SCHIZOFREN PERSONLIGHETSSPALTNING. Hvordan menn sårer kvinner. Vi så at det er vanskelig for kvinnen ikke å rette på mannen når han er uansvarlig og svikter henne på en eller annen måte, men det er like vanskelig for mannen ikke å oppfatte kvinnens opprørte føleleser som svakhet og si at hun er SVAK, SPRØ, TÅPELIG, SLEM, DUM, HURPETE, og EGOISTISK. Like lite skjønner han at ved å komme med sånne tilfeldige, kritiske bemerkninger, sårer han henne mye dypere enn han kan tenke seg. Mannens kritikk kan få kvinnen til å forlate sitt sentrum og miste seg selv. Hun begynner å anta de negative kvaliteten han kritiserer henne for å ha. Når han for eksempel anklager henne for å være egoistisk og ukjærlig, kan det føre til at hun blir mer egoistisk og ukjærlig. Han sier at hun er sprø, og hun begynner faktisk å føle seg litt sprø. Det er det samme som at når kvinnen kritiserer mannen ved å fortelle han hva han bør gjøre, vil han bli enda mer stivsinnet i måten å gjøre ting på. Vurderinger som springer ut av ergrelse tjener aldri til å forbedre partneren, John Gray, Parforholdets muligheter. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Jeg regner med at min reaksjon på Per Helge sin uttalelse også er noe som "han har gått rundt og ventet på"."...Per Helge sier at det er et sjokk å høre det, men at han ikke er forundra over Mona. Han sier at han tror Mona er gal. Han lurer på om hun er schizofren eller om hun har en personlighetsspaltning. Per Helge sier at han ikke kan komme hjem til Mona uten at det blir bråk, og at han hadde venta på at dette skulle skje lenge." Per Helge kunne for øvrig også blitt en dyktig psykolog... -Men, blir man liksom så mye mer sikker på sin farsrolle - ved å være fraværende? HVORFOR BLE PER HELGE PLUTSELIG SÅ BEKYMRET FOR MATS SIN OMSORGSSITUASJON DA HAN VAR I BEREDSKAPSHJEMMET, MENS HAN MOTSATT, OVERHODE IKKE BEKYMRET SEG DET SPØTT, FOR AT DEN STAKKARS LILLE GUTTEN KUNNE TA SKADE AV Å VÆRE SAMMEN MED EN MOR SOM LED AV "SCHIZOFREN PERSONLIGHETSSPALTNING"? OG FORRESTEN, NÅR BLE DEN LILLE GUTTEN PLUTSELIG "HANS"?

7 MANNLIG STRESSREAKSJON NR. 1: HAN TREKKER SEG TILBAKE. Mannen første reaksjon er at han trekker seg tilbake og lar være å engasjere seg i situasjonen. Når mannen er under stress, vil han gjerne fornekte følesene og følelsesmessig smerte, og trekker seg automatisk tilbake. Det generelle symptomet på tilbaketrekning er at kommunikasjonen stopper opp.
John Gray, Parforholdets muligheter. Du kommer garantert til å få haka-slepp når du leser videre på side 174, og nå skjønner du også sikkert hva jeg vil fremt til.

8 TELEFON TIL PER HELGE AANONSEN 14. JUNI 1999: "Per Helge lurer på om Mats kan ta skade av plasseringa. Sb sier at han vil få besøk av mor flere ganger i løpet av uka, og at det er lite sannsynlig at han vil ta skade av plasseringa. Noen ganger er det mindre skadelig for barn å bli plassert enn å bli værende hjemme. Sb sier at han er hos folk som er vant til å ta imot barn på svært kort varsel, og som har lang erfaring med å arbeide med barn. Sb informerer om undersøkelsen som vil bli satt i verk hos Mona, og at en konklusjon om at Mats ikke kan bo hos henne kan være mulig. Per Helge sier at dersom dette blir konklusjonen vil han sterkt vurdere å be om å få omsorgen for Mats. Slik han bor nå er det vanskelig å ha barn, og det vil kreve at han reorganiserer livet sitt, men dersom det blir nødvendig kommer han til å få seg leilighet i byen slik at Mats kan bo hos han. Han sier at han ønsker å ha kontakt med sønnen sin. Per Helge sier at årsaken til at Mona har så dårlig nettverk, er at hun sjøl fryser ut personer. Dette gjelder for eksempel farmor og farfar til Mats. Per Helge har tatt blodprøve i forhold til farskapstesten. På spørsmål fra sb sier far at han er interessert i å stille opp i forhold til Mats før resultatet foreligger. Per Helge mener at han skreiv under på at han og mor skal ha delt foreldreansvar, men vil sjekke det opp så han er helt sikker. Sb sier at det er viktig i forhold til om han har partsrettigheter eller ikke."

9 PER OG HELGA AANONSEN. Isbjørnungen til moren: -Mamma, er det helt sikkert at jeg er en is-bjørn? -Selvfølgelig, hvorfor spør du? -Fordi jeg fryser..., BSV. Per Helge sier at jeg "fryser ut personer" og nevner "for eksempel farmor og farfar til Mats". Men det stemmer ikke: Jeg kan ikke tvinge meg innpå folk som ikke ønsker mitt selskap. -I midten av april ringte jeg til Helga og spurte om vi kunne spise lunch sammen. Det gjorde vi også den 26. april og Mats var med. Og av henne fikk jeg beskjed at DE ville avvente resultatet av blodprøven.

Jeg arrangerte Mats sin barnedåp alene, og jeg inviterte alle hans slektninger til barnedåpen, inklusiv hele fars-slekten. -Var det altså også min oppgave å sørge for å holde kontakten ved å ringe og farte rundt til slekt og venner, når jeg allerede var nedlesset i ansvar? Det som jeg skriver her, er også ført i pennen i barnevernets journaler. -Sorry, så det var neppe jeg som "frøs ut folk" - men Per Helge sin avvisende oppførsel som umuliggjorde en normal kontakt med Mats sine besteforeldre. Jeg forsøkte å bygge bro over konflikten, men mislykkes i det forsøket den 26. april.

Heldigvis så er alt bare fryd og gammen med oss i dag. Og Per og Helga er verdens beste besteforeldre til Mats. -Ja, jeg har visstnok "nese" for det der, ser det ut for. Men jeg har jo selvsagt ikke den fjerneste peilingen på hvordan de kommer til å reagere på denne tvangs-biografien...

10. FORELDREANSVAR. Jeg har mange fjerne slektninger, inkludert mamma og pappa, -BSV. Da Andreas var nyfødt fikk jeg foreldreansvaret for ham alene. Jeg signerte så mange papirer, at jeg ikke la merke til hva som stod skrevet på dem. Hallo, jeg hadde akkurat fått min første baby, hvor mange barsel kvinner er det som tenker på sånne formaliteter da? Personalet ved barneklinikken spurte meg heller ikke ut om Lars hadde tenkt på å være far til sitt barn. I ettertid synes jeg at det var en urettferdig praksis overfor barnet, men det var helt vanlig den gang. Dette skjeve forholdet var jeg våken for da jeg fikk Mats. Og jeg visste på forhånd, at både jeg og Mats trengte å få faren på banen så tidlig som mulig. -Selv om jeg var godt forarget på Per Helge, så ville jeg at han skulle være med på å delta som far. Jeg trodde også at samværet ville være med på å hjelpe ham til å finne seg tilrette i hans farsrolle. Jeg anstrengte meg virkelig for å gjøre det behagelig for ham å komme på besøk til oss. Han fikk en varm velkomst av oss alle, inklusiv varm middag. Og han forsynte seg selv i kjøleskapet mitt og tok seg riktig godt til rette... -Jeg har papirer på det også.

Per Helge aksepterte mitt tilbud om delt foreldreansvar og denne erklæringen signerte vi, i fellesskap, på trygdekontoret, en måned etter fødselen. Men, så interessert var han dessverre likevel ikke, for det gikk jo 11 mnd. før det endelig gikk opp for ham at han faktisk var blitt FAR. Per Helge "vil sjekke det opp så han er helt sikker." -Jeg for min del, synes at å vente i 11 måneder er litt i seineste laget, hvis følgende uttalelse skal gå i boks: "-Han er interessert i å stille opp i forhold til Mats før resultatet foreligger." -Så "appellerer" han videre:"-Han ønsker å ha kontakt med sønnen sin"? -Hvorfor så plutselig, når han for noen uker siden ikke var sikker på at Mats var hans kjødelige sønn? Og hvorfor halte han ut tiden med å ta ansvar for ham? For å hevne seg på meg, kanskje?

11. LOKKEDUEN. Jeg har alltid lyset tent om natten på grunn av tyver. -Det er jo å sløse med strømmen. Tyvene har jo alltid med seg lommelykt, BSV. Den sakkyndige psykologen vektlegger følgende selvmotsigende konklusjoner i kap. 34, fra pkt. E til J: "Både hennes fremstilling, - og en personlighetsvurdering jeg har foretatt av henne, viser etter min vurdering at mor har en personlighetsforstyrrelse av manisk karakter, med utagering. En rekke sider ved mors fremtreden kan sees i lys av denne forstyrrelsen. Forstyrrelsen må anses å være kronisk. Hun vil således være disponert for fremtidige samlivsvansker, og hun vil være kritisk til ulike valg hun skal gjøre i livet. Ved økte belastninger er det sannsynlig at nye utageringer vil forekomme. Jeg har likevel med interesse notert meg at mor jevnlig har søkt å få fedrene til barna til å ta seg mer av omsorgen for dem. De har begge hittil vist seg svært motvillige til å ta denne omsorgen. Mine egne samtaler med fedrene indikerer at de begge har vært ansvarsfraskrivende i forhold til sine sønner. Det er likevel etter min vurdering noen nyanser i dette mellom fedrene: Rathke har etter min vurdering vært bagatelliserende og benektende overfor problemer i sønnens omsorgssituasjon, selv om han har kunnet følge denne på nært hold. Aanonsen fremtrer usikker og famlende i sin farsrolle, men synes klarere å se problemer i guttens omsorgssituasjon. For begge har det vært bekvemt at mor har sittet med omsorgen, slik at de selv kan forfølge egne interesser. Jeg ser fedrenes ansvarsfraskrivelse som et vesentlig problem i saken. Dersom fedrene hadde tatt brorparten av omsorgen for guttene, ville etter min vurdering omsorgssituasjonen til barna ha kommet seg vesentlig. Behovet for fremtidige barnevernstiltak ville da avta sterkt. Belastningen på mor ville da også blitt adskillig mindre. Fedrene har hittil bare i beskjeden grad tatt sitt ansvar. Tvert imot har fedrenes ansvarsfraskrivelse gitt mor store belastninger, og hun har også vist til disse forhold som motivasjon for noe av hennes mer ekstreme atferd." Veldig bra, veldig bra. Bortsett fra den første delen. Men den der "personlighetsforstyrrelsen" er det liksom ingenting vi kan gjøre noe med, fordi at den avgjørelsen er det liksom MMPI-testen som har tatt for ham. Og jeg kan jo unnskylde meg for denne ”konklusjonen” ved å si at jeg er klinisk syk: "Psykologen har etter min vurdering vært bagatelliserende og benektende overfor sin PLIKT OG MANDAT, selv om han har kunnet følge klienten på nært hold. Han fremtrer usikker og famlende i sine konklusjoner. Det har vært bekvemt at MMPI har sittet med avgjørelsen, slik at han selv kan forfølge sine egne interesser. Jeg ser psykologen sin ansvarsfraskrivelse som et vesentlig problem i saken. Han har hittil bare i beskjeden grad tatt sitt ansvar. Tvert imot har hans ansvarsfraskrivelse gitt Mona Lygre store belastninger". -Injurierende? Jeg tror neppe det, dette er nemlig hans egne ord, og jeg har bare vendt speilet i riktige retningen hvor den opprinnelige skiten kommer fra.

12. HJEMMEBESØK HOS MOR, 14. JUNI 1999. En dame ringer hjem til mannen sin: -Jeg har vunnet tre millioner i Lotto. Pakk kofferten! -Hvor går turen? -Samme for meg, bare du er ute av huset når jeg kommer hjem, BSV. Journalnotat: "Mor sier at hun er så sint på Per Helge. Det er han som er årsaken til at Mats nå er i beredskapshjem, da han aldri kommer for å hjelpe henne når hun ber om det. Han sier bare at hun heller må spørre Lars eller familien sin, han har aldri tid til henne og Mats. Og så hadde hun via bekjente fått høre at han har fortalt flere om hvor dårlig mor hun er. Mor sier at hun blir sint når Per Helge har tid til å besøke venner, men ikke sin egen sønn." Hvorfor havner noen foreldre opp i slike håpløse familieproblemer som ”spesialistene” ikke er i stand til å løse? Er det liksom bare jeg som lider av "samlivsvansker", mens fedrene bare lider av en LIGHT "ansvarsfraskrivelse", når jeg forsøkte å tvinge Per Helge og Lars til å samarbeide med meg? Mens jeg motsatt opplever at de motarbeider meg? Når jeg sier at jeg ikke kan samarbeide med en person som ikke vil det, og som ikke er til stede? Den sakkyndige psykologen burde ha visst bedre. Og latt være med å blande meg inn i den syke MMPI-testen sin. Du husker vel at disse reliable personlighetstestene har sin opprinnelse fra nazitiden? For å finne svaret på våre "samlivsvansker", må vi heller søke svar hos andre folk som vet hva de snakker om:

13. LISE F. BRUDAL, VENTETIDEN -IGJEN. Adam: -Elsker du meg? Eva: -Hvem ellers? BSV. I henhold til Dr. philos. Lisbeth F. Brudal, spesialist i klinisk psykologi, sine observasjoner, så har jeg oppført meg som typisk gravid og som en typisk kvinne i barsel. -Og Per Helge har saktens også oppført seg helt i tråd med sin nye rolle. Selv om vi ikke bodde sammen, så beskriver Lisbeth F. Brudal akkurat det samme reaksjons-mønsteret som nybakte foreldre opplever.

Hun skriver: "DET ER OGSÅ FORSKJELL PÅ KVINNE OG MANN. I den australske undersøkelsen, kommer det også frem at det er en del forskjeller mellom menn og kvinner i ventetiden. Vi så at likhetene var ganske store når det gjaldt den indre verden. Når det kommer til det Condon kaller "den ytre verden", blir forskjellene tydeligere. Her ser vi at mennene i denne undersøkelsen er preget av at de snakker mindre om det de føler, de søker mindre informasjon og opplysninger og de er mindre opptatt av det rent praktiske. Av andre eksempler på forskjeller nevner Condon: -Menn snakker mindre om duo-barnet (fosteret). -Menn har ferre opplevelser av at det er uvirkelig i det hele tatt å skulle ha barn. -Menn har mindre behov for å holde det nyfødte barnet umiddelbart etter fødselen, de fleste foretrekker å vente til barnet blir stelt og lagt i teppe. -Menn var oftere oppfatt av om de oppførte seg "normalt" med tanke på sine kamerater.

At det kan være forskjeller mellom den gravide og henne partner, kan komme til å virke inn på forholdet mellom dem. For eksempel ser vi fra undersøkelsen ovenfor at menn snakker mindre om barnet enn den ventende mor gjør. Fra en større undersøkelse som er gjort i Rogaland - det såkalte "Tysvær-prosjektet", som ble publisert i 1995 - finner vi at når ventende foreldre blir spurt om hva de synes er det vanskeligste å hanskes med i ventetiden, svarer de aller fleste at forholdet til partneren var det største problemet. Dette er de enige om. Når de samme menneskene blir spurt om hva de mener er viktigst for at svangerskapet skal bli positivt, svarer kvinnene; at jeg tar godt vare på meg selv. Med det menes at hun er nøye med kostholdet, at hun får nok mosjon og at hun tar hensyn til kroppens signaler. Når mannen får det samme spørsmålet, fremholder han at forholdet til partneren er det vesentligste han kan satse på for at svangerskapet skal bli mest mulig positivt for ham.

Den samme tendensen til at kvinnene mer er fokusert på seg selv, mens menn er mest opptatt av forholdet dem imellom, finner vi i svarene på spørsmålet om hva de ventende foreldrene gruet seg mest til eller så som negativt i svangerskapet. I Tysvær-prosjektet komme de fleste kvinnene med svar som har å gjøre med de fysiske og psykiske endringene hos dem selv. Det er det den gravide synes er mest negativt i svangerskapet. Her handler det om angsten for å bli syk, at hun skal legge på seg for mye og at hun er ustabil i humøret. Det mennene gruet seg mest til og som de så på som mest negativt, var først og fremst de psykiske svingningene hos partneren.

Hvis vi sammenligner grad av tilfredshet i parforholdet gjennom svangerskapet og frem til 18 måneder etter fødselen, finner vi også forskjeller mellom de to kjønnene. Philip og Carolyn Pape ved Universitetet i California i Berkeley, USA, har i sin undersøkelse for noen år tilbake kommet frem til at kvinnenes tilfredshet sank markant fra svangerskapets begynnelse og frem til seks måneder etter fødselen. I denne perioden var hun i mindre grad fornøyd med parforholdet sammenlignet med tiden før svangerskapet. Mennene hadde ikke den samme grad av misnøye i forholdet til partneren. Den største forskjellen i denne undersøkelsen var da barnet var seks måneder gammelt. Da så barnets mor og far svært ulikt på om forholdet mellom dem var godt eller ikke. Kvinnen var den som var mest misfornøyd. Ved 18 måneder så det ut som om forholdet nærmest gikk på "sparebluss". Cohens finner at på dette tidspunktet var begge lite fornøyde med tingenes tilstand."

I følge Lisbeth F. Brudal, så har jeg og Per Helge snakket forbi hverandre. Helt normalt det også! Men den sakkyndige psykologen burde ha visst bedre. Og de smakebitene som jeg har presentert, holder som godt nok bevis for at barnevernet har krenket mine rettigheter. Og det finnes overhode ingen formidlende omstendigheter for å unnskylde de straffbare handlingene som de har begått mot meg og min familie. Jeg holder også barnevernet ansvarlig for å ha skaffet seg en totalt inkompetent sakkyndige psykolog. Jeg holder også den sakkyndige psykologen ansvarlig for å ha forledet barnevernet med sitt mentale snobberi.

14. NÅR JAKTEN ER OVER. En mann gjør gjerne hva som helst for å vinne en kvinnes hjerte, men så snart han har passert mållinjen, slår han av motoren, parkerer bilen og tar seg en fest. Når de har fått et forhold i fase tre, tror han helt feilaktig at jakten er over, John Gray. -Derfor gjorde jeg det slutt med Per Helge. Han behandlet meg som en garasje, og trodde at han kunne komme og gå når det passet ham. Han var interessert i å ha "fast følge", men ikke å tilbringe tid sammen med meg. "Når en mann er interessert i en kvinne, behandler han henne helt automatisk som han selv ønsker å bli behandlet. I mange tilfeller er dette slett ikke hva en kvinne ønsker seg. Selv om han prøver å gjøre inntrykk på henne, vil han av ren vanvare få henne til å miste interessen for seg. I større eller mindre grad er de fleste menn ganske enkelt helt på jordet når det gjelder å forstå kvinner" skriver John Gray i boken Mars og Venus på stevnemøte. -Og jeg mistet kort og godt bare interessen for ham. Men jeg kunne bare ikke gå min vei sånn uten videre - fordi at jeg blitt gravid...

15. GODE AVSLUTNINGER SKAPER GODE BEGYNNELSER. Å finne den rette er omtrent som å treffe midt i blinken når du skyter med pil og bue. Det krever lang trening å sikte inn og treffe blinken, John Gray. Hvorfor var Per Helge og jeg så sinte på hverandre? Når jeg går ut av et forhold så får jeg alltid skyldfølelse, fordi at jeg ikke "holdt ut" lenger, og fordi at partneren min blir så skuffet. Jeg hater å gjøre det slutt med en fyr, og blir gjerne værende lenger enn jeg burde fordi at jeg også tar hensyn til hans følelser. Og dermed så får jeg bare enda mindre lyst til å være med ham. John Gray forklarer dette fenomenet igjen, fra den samme boken: "Når et forhold tar slutt, er det ofte slik at man er sint på partneren fordi vedkommende sviktet en eller ikke levde opp til ens forventninger. Kvinner føler vanligvis at de gav mye til forholdet, og at de ikke fikk tilbake det de trengte. Resultatet er at de føler bitterhet. Menn, derimot, pleier i større grad å få skyldfølelse. De får dårlig samvittighet fordi forholdet ikke gikk så bra, og får skyldfølelse fordi kvinnen ikke følte seg tilfredsstilt. Selv om det er vanlig at menn får skyldfølelse og at kvinner føler bitterhet, kan det også være stikk motsatt. Generelt sett er det den av partnerne som føler seg mest avvist og forlatt, som føler bitterhet. Den som går fra den andre, får ofte skyldfølelse".

Jeg fikk skyldfølelse for at jeg gikk fra Per Helge, og Per Helge følte seg avvist og ble bitter på meg. Hvordan kan jeg vite det med sikkerhet? Fordi at konsulentene på barnevernet var så pliktoppfyllende da de skrev sine jounalnotater, og Per Helge sin bitterhet skinner gjennom. Men før jeg blar opp det journalnotatet, fortsetter jeg med John Gray sine ”notater”, fra Mars og Venus og parforholdets muligheter:

16. MASKULIN VOLD. Et godt forhold krever arbeid. Det forstår kvinner intuitivt, mens menn er født med innstillingen at arbeid er noe man gjør på jobben, John Gray. Per Helge nektet å samarbeide med meg, fordi at han var opphengt i sin egen smerte, slik som John Gray beskriver mannen: "Når den sårede mannen hengir seg til de krenkede følelsene sine før han objektivt analyserer hva som er skjedd, hvorfor det skjedde og hva han kan gjøre med det, vil han ha en tendens til å overreagere med mindreverdighetsfølelse. Denne overreaksjonen er ikke så ille, bortsett fra at menn gjerne omsetter den i handling. Den mest negative formen for å omsette en krenket følelse i handling, er hevn. Når mannen blir såret, får han som regel trang til å slippe løs fra det ved å overføre det på en annen. Dette er en meget viktig del av den mannlige psyken. Vold er i alminnelighet den mannlige psykes tvangshandling for å frigjøre seg fra smerte og føle seg bedre. Å knuse noe eller noen er en tilbakeholdt eller underbevisst måte å si at "dette har du gjort mot meg" på. Når menn lærer å kommunisere mer effektivt, vil denne tendensen gradvis minke. På en primitiv måte kan en mann som er besatt av krenkelsen sin, oppleve denne smerten objektivt og frigjøre seg fra den ved å overføre den på andre. Det betyr at han ser, hører eller føler smerten hos en annen, og den reflekterer han egen.”

17. PASSIV AGGRESJON. Når menn lærer å lytte og deretter føle og meddele seg om sin egen smerte, kan de frigjøre seg fra den ubevisste trangen til å føre smerte. Menn som ikke kan meddele seg og befri seg fra den subjektive smerten sin, vil fortsette å overføre smerte til partneren for selv å kunne føle befrielse, John Gray. Aha! -Nå begynner det å demre for oss! Og nå begynner vi også å forstå Per Helge sin spesielle oppførsel. Men, skal vi unnskylde hans ukritiske handlinger? Og den sakkyndige psykologen som driver det stort i samme faget? Det neste avsnittet dedikerer jeg nemlig til den sakkyndige psykologen. John Gray fortsetter: "Enkelte menn som leser denne beskrivelsen av maskulin vold, føler kanskje at de er unntak. Men hvis de ser dypt nok inn i sin egen atferd, finner de kanskje at de på forskjellige måter i all hemmelighet holder tilbake straff og hevn. Hevn kan til og med bli forkledd som hjelp til å gi et menneske en lærepenge. Mange ganger er folk totalt uvitende om sine aggressive tendenser. Denne ubevisste aggresjonen blir til passiv aggresjon. I stedet for at aktiviteter gir smerte, er det inaktiviteten som forårsaker smerte. Noen vanlige eksempler på passiv aggresjon er å komme for sent, glemsomhet, tap av seksuell appetitt, tretthet, uvilje mot å formidle følelser og tanker, likeglad holdning, stahet, opprør, hemmelig fordømmelse, skinnhellighet, åndelig eller selvrettferdig arroganse, og følelse av tilfredsstillelse når noen "slemme" lider, i stedet for å føle medlidenhet med vedkommendes smerte".

Det ligger selvfølgelig mer bak Per Helge sin "passive aggresjon". Alle mennesker blir sinte, men noen er litt flinkere til å gi uttrykk for sinnet sitt. Som for eksempel jeg! Per Helge fikk ikke lov til å være med på fødselen, fordi at han ikke viste meg og det kommende barnet noen interesse. Han unnskyldte seg med å si at det er umulig å kommunisere med meg. Men han stilte opp for meg da jeg skulle male om leiligheten. Husverten hadde kjøpt maling til meg, i nøyaktig de fargene som jeg hadde valgt. Han hadde også kjøpt sparkel og maskeringsteip. Men Per Helge hadde det så travelt at han bare "kastet" malingen opp på veggen. Andreas kommenterte også det sleivete arbeidet. Han fikk jo selvfølgelig også være med på å male. Menn er flinke til å påpeke andre folk om deres feil, mens de hater å bli påminnet sine egne... Per Helge malte lister så spruten sto i taket. Etter å ha minnet ham på bruke maskeringsteipen og trekke ut de gamle spikerne flere ganger, svarte han meg irritert tilbake: "-Det ser jo så jævli ut her, og dessuten så er det jo ikke ditt hus!" "-Men, Per Helge da, det er jo jeg som skal bo her med familien min, og jeg vil at det skal være fint!" Jeg ble skuffet, og så var den krangelen i full gang. Til slutt takket jeg for det som han hadde gjort, mens jeg ba ham om å gå. Min venninne hjalp meg med å male ferdig resten. Som vi ser så hadde Per Helge flust av grunner til å være sint på meg. Og verre skulle det altså bli:

18. HEVNEREN FRA MARS. Fred i forholdene våre og i verden ellers avhenger av utviklingen av den feminine siden ved oss. I fremtiden vil medfølelse for andres smerte motivere de mektiges avgjørelser, i stedet for denne ubevisste tvangstanken på å straffe, John Gray. -Og det er nå kuratorene sine pliktoppfyllende talenter kommer til rette! Men hvorfor har ikke den sakkyndige psykologen, som tross alt er ”spesialisten” referert til dette interessante journalnotatet? Er det fordi at Per Helge fremstår som utpreget "usikker" og "i psykisk ubalanse"? "13.07.99. Samtale med far Per Helge Aanonsen på sosialkontoret / Alice Thunestvedt. -Far kommer uanmeldt til kontoret, hadde behov for å prate med noen i barneverntjenesten. Far forteller at han er sliten og har sovet svært lite i det siste. Han sov på sofaen hos Mona fra torsdag til fredag, deretter hadde han samvær hos seg fra fredag til søndag, så overnattet han på sofaen hos Mona fra søndag til mandag, og fra mandag til tirsdag. Nå var Mona sint på ham når han gikk. Han sier at hun mente han ikke tok ansvar for å få gutten inn i god soverutine. Far sier Mona har sagt at han må være tilstede hver natt over tid for at gutten skal avvenne seg med å bli ammet om kvelden. Far sier at han ikke kan klare å være i hjemmet til Mona over så lang tid, fordi han blir svært urolig av å være der. Han forteller at Mona er svært urolig og springende og at dette virker inn på de hun har rundt seg. Far mener det er dette som gjør at gutten ikke kan sove fordi han er for urolig. Far sier han ikke klarer å snakke med Mona, han sier det er som om hun har flere personligheter i seg. Han tror hun er syk. Far opplever at hun "kjører et manipulerende spill" med ham for å få ham til å være der å ta gutten om natten. Han mener at det som skal til for at gutten skal kunne sove er at Mona er roligere og at hun setter grenser. Far sier Mona ikke kan sette grenser. Far forteller at når han har gutten annenhver helg sover gutten bra. Far sier han er bekymret for Mats, og også for Andreas. Han forteller fra natten i forveien at Mats skrek til ca. kl. 04.00. Så lenge Mona er på soverommet med gutten går ikke far inn og tar ham. Jeg spør om Mona tok ham opp når han skrek, far sier hun tar ham opp noen korte sekvenser og prøver å amme ham, men at Mona er så urolig og brå i bevegelser at dette gjør gutten enda mer urolig. Han sier at Mona i natt stod opp og gikk på kjøkkenet kl. 04.00, da gikk han inn til gutten. Han løftet ham opp og la ham ned på Monas seng. Han la seg ned og holdt ham, pratet rolig med ham og strøk ham på ryggen. Far sier gutten sovnet innen to minutter og sov til kl. 07.30.
I går kveld før Andreas sovnet hadde Mona uttalt i Andreas påhør: "Jeg skal slå ham. Jeg skal kvele ham. Jeg skal gi ham vekk". Per Helge hadde hørt Andreas svare "Det må du ikke mamma, fordi..." Far sier han er rådvill og ikke vet hva han skal gjøre. Noen ganger vurderer han om han skal ta gutten med seg og gå når det er så ille. Samtidig vil han ikke ta gutten fra moren. Han ønsker heller ikke at gutten skal ha det slik over tid. Han sier han blir skremt når han tenker på om Mats skal bli like forvirret som Andreas.
Jeg råder ham til å fortsette de samværsavtaler han har med Mats, men at han også setter grenser for egen del på hvor mye han skal være i hjemmet til Mona om nettene. Når det gjelder hvordan situasjonen til Mats blir på sikt, er han informert om det iverksettes ny undersøkelse ifht. gutten og at det skal inn en sakkyndig utredning ifht. mors omsorgsevne for guttene. Dersom konklusjonen er at mor fortsatt har omsorg vil det bli satt inn nødvendige hjelpetiltak. Dersom tilrådningen er at mor fortsatt har omsorg vil det bli satt inn nødvendige hjelpetiltak. Dersom tilrådningen og konklusjon er omsorgsovertakelse vil også far bli vurdert som fosterhjem. Dette er det imidlertid for tidlig å diskutere på dette stadiet. Det er far innforstått med. I perioden fremover vil far stille opp på evt. akutt behov for plassering av Mats. Far er redd for at det kan skje når som helst. Han sier han ønsker å ta imot gutten når som helst på døgnet i stedet for at han skal plasseres i beredskapshjem. Vi avtaler at jeg oppgir hans telefonnr. til barnevernvakten i tilfelle behov allerede i natt".

FJÆREN SOM BLE TIL 19 HØNS. Hva kom først, høna eller egget? Høna. Du tror vel ikke det at Gud kan legge egg? BSV. -Oisann, det var veldig mye informasjon på en gang! Og jeg sitter igjen med et inntrykk av det er noen som elsker å lage problemer for andre folk. I all hovedsak, så kan det se ut for at allting bare dreier seg om "ammeproblematikken", som absolutt alle de andre som ikke ammer - legger seg oppi. Kan du forstå at jeg ble helt sprø? Løsningen på mitt problem, var bare å gi meg et pålitelig menneske som kunne hjelpe meg gjennom denne midlertidige fasen. Sånn at jeg samtidig kunne få hvilt meg litt ut. Dersom jeg ble "friskmeldt" så skulle jeg altså få tilrettelagt hjelp, mens dersom jeg motsatt, var mentalt syk, så var jeg ikke kvalifisert til å få hjelp? I stedet for så var løsningen deres å ta barnet mitt ifra meg? Nekter det offentlige hjelpeapparatet å gi støtte til mentalt tilbakestående mødre også? Tar myndighetene barna ifra dem også? Eller er de ferdig sterilisert alt? -Jøss da, denne BRUTALISMEN var jeg ikke klar over. RESSURSSVAKE MENNESKER HAR MED ANDRE ORD DESSVERRE INGEN MENNESKERETTIGHETER I DETTE GUDSFORLATTE LANDET.

DIGRESJON, 06.08.2007: Ja Mona, dessverre så hadde du helt rett. Etter å ha jobbet aktivt ut mot barnevernet i 5 år, vet du nå at psykisk syke mennesker automatisk mister omsorgen for sine barn.

20. OM Å SE - ETTER DET SOM DU SER ETTER. Denne lommelykten virker ikke. -Kanskje batteriene er gått? -Nei, de er der ennå, BSV. Per Helge gav den sakkyndige psykologen mange gode spor å gå etter når han skulle diagnostisere meg: "-Han sier at han tror Mona er gal. Han lurer på om hun er schizofren eller om hun har en personlighetsspaltning" og "-han sier det er som om hun har flere personligheter i seg. Han tror hun er syk. Far opplever at hun "kjører et manipulerende spill" med ham". Og Per Helge var heldig, for han traff en som delte hans syn. Og de liksom bare "utvekslet informasjon"? I kap. 17 lesser Per Helge ytterligere av seg: "-Han bruker uttrykket "aggressjonspsykose" for å beskrive hvorledes hun kan oppføre seg." Per Helge sier selvfølgelig akkurat de samme ordene, når han er uenig med meg. Og da blir jeg forbanna. Fordi at det ikke går ann å snakke med ham når han bare er interessert i å "presisere" hva han synes om meg - og ikke gidder å holde seg til den saken som vi snakker om.

Psykologen er skjønt enig med Per Helge. Men det som de selv ikke ser, det er at de lider av "passiv og selvrettferdig aggresjon". For eksempel så elsker Per Helge å "kalle meg stygge navn", se pkt. 18, og "skjellsordene" hans hagler over meg når han blir forbanna sint på meg.

DIGRESJON, 06.08.2007: Som du ser, og sikker skjønner, så burde jeg holdt disse interne oppgjørene utenfor, også fordi at vi er gode venner og vel forlikte for mange år siden. Men, dersom jeg ikke legger ut disse ubehagelige opplysningene, så vil barnevernet fortsette i det uendelig å legge lokk på bv-saker og rope på taushetsplikten. Det er tvingende nødvendig at publikum får se hva som virkelig ligger til grunn for deres horrible avgjørelser, og hvis min historie kan være med på å bare redde 10 barn og deres familier fra barnevernet og deres korrupte psykologer, ja, så gjør jeg med glede det.

21. SELVRETTFERDIG AGGRESJON. For å bryte ut av denne usiviliserte syklusen av hevn og gjengjeldelse, må mannen klare å føle og formidle smerten han har, John Gray. De maskuline, verbalt utagerende "passive aggresjonene" har til og med sin egen psykologiske betegnelse: "PASSIV-AGGRESSIV PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE: Psykiatrisk diagnose som forekom i DSM III (se DSM) men som ikke lenger finnes i DSM IV. Dette personlighetsmønsteret innebærer at individet siden ungdomsårene bærer på en sterk motstand mot krav til rimelige prestasjoner såvel i yrkeslivet som i sosiale sammenhenger, hvilket gir seg uttrykk i utsettelser, langsomhet, stahet, overlagt ineffektivitet eller glemsomhet. Det er vanlig at individer med dette personlighetsmønsteret uten rimelig grunn beklager seg over at andre stiller urimelige krav til dem, at de anser seg å prestere betydelig bedre enn hva andre synes, at de blir fornærmet over gode råd fra andre om hvordan de skulle kunne bli mer produktive og at de blir sure eller irriterte hvis de blir bedt om å gjøre noe de ikke vil gjøre. De beskrives også som overdrevent kritiske og foraktfulle overfor mennesker i en autoritetsposisjon." Kilde: Psykologisk leksikon, Henry Egidius.

John Gray, Parforholdets muligheter: "En annen måte menn gir uttrykk for aggresjon på, er ved å være selvrettferdige. En mann vil rettferdiggjøre den straffende atferden sin ved å gi en annen skylden. I et partnerskap kan han holde tilbake kjærlighet, sex, vennlighet og oppmerksomhet, eller han straffer direkte gjennom vold, ondskap eller skjellsord. Det mer dyptgående misbruket er imidlertid at han gir partneren sin skylden for den negative og ukjærlige oppførselen sin. Den negative oppførselen kan naturligvis bli forstått når man hører hva som er blitt gjort mot ham, men det rettferdiggjør den ikke. Han føler at han har rett i å såre henne fordi hun har såret ham. Han tror at hun har skylden for den destruktive og negative oppførselen, og fortjener å bli straffet. Dette er aldri sant. To uretter utgjør aldri en rett". Dersom du leser opp igjen "HEVNEREN FRA MARS" nå, - med disse forklarende ordene i hodet - så vil du forstå Per Helge sin "selvrettferdige aggresjon": Han gir meg skylden for sin dårlige oppførsel og skjeller meg ut og kaller meg stygge navn. Og psykologen er så fantastisk privilegiert, at han får skjelle folk ut hver eneste dag i et yrke hvor hans "passive, selvrettferdige aggresjon" er legetimt. Som for eksempel ved å komme med slike uttalselser: DERSOM DU HADDE VÆRT EN HEST - SÅ HADDE DU BLITT SKUTT.

22. AMMEPROBLEMATIKKEN, del 2. En dame skulle bake en kake etter en oppskrift i radioen. Dessverre var antennen litt dårlig, slik at radioen fikk inn to stasjoner samtidig. Den ene kanalen sendte oppskriften, mens den andre sendte formiddagsgymnastikk for pensjonister. Oppskriften ble da slik: "God dag, god dag. Vi begynner med 150 g smør og løper på tåspissene. Rør godt rundt og sving sleiva over hode med venstre arm til deigen er godt rørt. Sukkeret og eggeplommene has i opp til albuene til bollen har passert ryggmusklene. Ha i 2 teskjeer bakepulver og strekk tærne til sitrondråpene renner godt bak hodet. Sitt på huk og gyng i 1 teskje vaniljesukker så det smeller i deigen. Reis opp og rør i vuggende takt mens deigen henger løst ved siden av kroppen. Så smyger vi oss opp i kakeformen med begge beina i kryss over hodet. Deigen strekkes rundt bordet, mellom stolene og bøyes to ganger over skuldrene til vi kommer igjen i morgen til samme tid, BSV. Ekspertene rører i vuggende takt, Per Helge svinger med sleiva, og psykologen smeller i deigen: Mona Lygre skal strekkes og bøyes to ganger før vi smyger henne opp i kakeformen. Derfor kommer AMMEPROBLEMATIKKEN igjen i morgen til samme tid: I kap. ORDET BRUKES MEST AV SPAMMERE. MELDINGEN ER MENT Å HINDRE DEM. BEKLAGER OM ANDRE BERØRES!.

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor disse folkene engasjerte seg så voldsomt, når jeg forlengst hadde prøvd ut alle de gode rådene deres? Tro meg, jeg hadde forsøkt absolutt alle tenkelige metoder. Mats fikk vann på flaske, jeg lot ham hyle og skrike i sengen sin. Og en gang hylte han i nesten 2 timer. Jeg klarte bare ikke å holde på sånn. Det var helt forferdelig for meg, og jeg fikk så vanvittig dårlig samvittighet. Fordi at jeg synes mer synd på ham enn på meg selv. Jeg fikk jo vondt langt inn i sjelen. Den eneste metoden som var uprøvd, var "pappa"-metoden. Den som Per Helge stakk av fra... -DERSOM JEG HADDE FÅTT DEN "TILRETTELAGTE" STØTTEN SKREDDERSYDD ETTER VÅRE BEHOV, SÅ KUNNE JEG HA UTRETTET MIRAKLER FOR DEN NETTE SUM AV "KR. 54.405,-!"

-Jeg finner ikke igjen min kilde, men trikset for å få babyer til å sove om nettene, er få fedrene til å overta nattstellet. For babyen oppdager fort at pappaen ikke har pupp! Og derfor så skal pappaen plukke opp babyen når den skriker om natten. Pappaen skal så videre gå rundt og bære på babyen til den gir seg og blir trøtt av å hyle og skrike. Når babyen skjønner at den bare vil bli plukket opp av den puppeløse pappaen, så er det heller ingen vits i å våkne opp mer om natten. -Simsalabim! Så enkelt er det altså! Eller...?

Etter at Mats hadde vært i beredskapshjemmet, spurte jeg om Per Helge ville hjelpe meg med å få Mats til å sove etter den modellen som jeg har beskrevet. Jeg sa at det kanskje ville ta en uke. Og Per Helge tok på seg FIKSE-HATTEN. Han holdt ut i 3 netter: Han var "...sliten og har sovet lite i det siste". Hallo, etter bare 3 netter? Ok da, han hadde jo ikke det OXYTOCIN-lageret mitt... - men likevel?

Per Helge plukket ikke opp Mats om nettene, og det var ikke det som var vår avtale, at han skulle komme til oss for å sove! Men, han våknet i det minste. Og jeg forsøkte ikke å amme Mats slik som Per Helge tror. Mats sin sprinkelseng stod ved siden av min. Sprinkelsengen klatret han utav og rett oppi til meg. Jeg puttet ham oppi sin seng igjen mens jeg sa: "Her er din seng, og det er her du skal sove, natte-natt". Dette pleide jeg å gjøre flere ganger – hver eneste natt. -Og nå bærte jeg Mats inn til Per Helge. Vi skiftet også rom. Helt til han skiftet mening. Han sa at nå var han så trøtt og sliten at han ikke orket mer. Derfor bare lå han på sofaen i stuen og hørte på oss til klokken var 04.00. Jeg gikk inn på kjøkkenet for å ta meg en røyk, fordi at jeg ble så forbanna på Per Helge av den siste opplysningen hans: Han måtte hjem og sove. Og han ville ikke komme tilbake igjen. Mens jeg satt på kjøkkenet gikk Per Helge inn til Mats. Og Mats var trøtt - han også kan du skjønne! Derfor sovnet han på et blunk. HVIS PER HELGE SINE ”KONKLUSJONER” SKAL VÆRE "LOGISK FUNDERT", HVORFOR VAR HAN DA SÅ SLITEN OG TRØTT, NÅR MATS SOVNET INNEN TO MINUTTER, BARE ”HAN SNAKKET ROLIG OG STRØK HAM LITT OVER RYGGEN...?”

Til slutt fikk jeg problemer med å leve opp til det perfekte bildet som alle ekspertene tredde ned over ørene mine. Det som jeg trengte aller mest, utble. Som for eksempel trøst og respekt. Jeg bad dem ikke om gode råd, men AKSEPT på at det var i orden å ha det slitsomt i en periode av livet. Det som jeg trengte aller mest, fikk jeg aldri nok av. De siste restene av selvrespekten min røk rett i dass med disse folkene. Men, selvbildet mitt tok seg fint opp igjen da jeg kvittet meg med ekspertene, og la ned samtlige forsøk på å slutte å amme Mats om nettene. Og hva skjedde da jeg slapp taket i deres behov for ”SETTE GRENSER”, og å kontrollere Mats? Jo, det skal jeg si deg, for etter et par uker etterpå, plutselig en natt - zov han like fazt som en ztein...zzz

23. JEG SKAL DREPE DEG. Jeg har nettopp kjøpt et veldig fint høreapparat. -Hvor mye kostet det? -Ti over halv fire!, BSV. Jeg repeterer: "-Jeg skal slå ham. Jeg skal kvele ham. Jeg skal gi ham vekk." Jeg var sint på Mats, fordi at han ikke ville sove. Igjen, så bygde jeg opp et forsvar mot galskap. Og det var jeg nødt til - fordi at nå var jeg i en om mulig enda mer ekstremt vanskelig situasjon enn tidligere, for: JEG SKULLE UNDERKASTES EN SAKKYNDIG UNDERSØKELSE, OG JEG STO I FARE FOR Å MISTE BARNET MITT! JEG VAR SÅ NERVØS AT JEG HOLDT PÅ TIL Å SMULDRE OPP INNVENDIG. SÅ JEG VAR BARE HELT NØDT TIL Å KONFRONTERE MEG SELV MED DEN ANGSTEN SOM KNUGET MEG. JEG FORBEREDTE MEG PÅ DET VERSTE.

Jeg sa det som jeg sa, uten å mene det. Dessuten så håpet jeg også på at det ville vekke Per Helges medfølelse for sin sønn. Og Per Helge tolket meg jo selvfølgelig bokstavelig talt nå igjen. Det viktigste for meg var likevel at det "manipulerende spillet" mitt imot ham virket! Men som vi ser, når Per Helge har problemer med sitt eget sinne, så får han også automatisk problemer med å tolke andre folks signaler, som kan være ganske annerledes en hans egne. Per Helge og den sakkyndige psykologen. "lider" også av ERIDOFOBI, som er "angsten for sinne". Jeg skriver "lider" i anførselstegn, fordi at det ikke dreier seg om en personlighetsforstyrrelse - men et tillært reaksjonsmønster. Og pussig nok, så har de begge to Mars i 4. hus som gir ubalanse i forhold til sinnereaksjoner. Jeg skriver mer om dette i kap. XX.

24. VEKSTHORMONER. Hva skal du gjøre hvis du ikke vil ha forstyrret nattesøvnen din? Sove om dagen, BSV. De veksthormonene som Bjørg Mjeldheim snakker om, har jeg kjent til siden den oppdagelsen ble publisert. Dette forklarte jeg også til Andreas, for mange herrens år siden, da vi bodde i Skuteviken. Han ville ikke sove den gangen heller. For at jeg skulle få ham til å forstå hvor viktig det var for ham å legge seg til å sove, fortalte jeg det til ham slik som det var. (Forklaringer virker på Mars.) Tenk det så, så visste jeg altså alt om det der fra før av! -Hvorfor tror du ellers at jeg presenterte leggingen som et "problem", og hvorfor sto jeg på hode som en gal for å få ungene mine til å sove?

25. LINDA OG RUNE JOENSEN, BLOMSTERDALEN. Hva sa kirurgen da han avsluttet operasjonen? "Nå får jeg ikke mer ut av denne pasienten", BSV. Jeg "har vist manglende selvkontroll og dømmekraft i kritiske situasjoner", slik at "risikofaktorene for skjevutvikling er vel så store for Mats som for Andreas". Og "personlighetsprofilen" tilsier at jeg er "manisk og utagerende" og "kommer ofte i sosiale vansker","-som episoder med mishandling". Denne påstanden har tilknytning til "en svært dramatisk melding". Men, -ingen røyk uten ild? Mats burde da i det minste hatt noen mistenkelige blåmerker, eller skjeve brudd, og burde han da ikke vært underlagt en grundig medisinsk undersøkelse slik at ekspertene kunne konstatert indre skader ol.? Når jeg, i henhold til ”personlighetsprofilen” - vanemessig rundjuler ungene mine? Og hva sier de erfarne fagfolkene som har drevet i den business i 20 år? "...Mats ble plassert i beredskapshjem hos Linda og Rune Joensen i Blomsterdalen": -Hvordan er Mats sin helse og fungering? "Sluttrapport gjelder barn. Linda Joensen, et resume: Bortsett fra litt hoste var Mats frisk den uken han var i beredskapshjemmet. Ifølge mor veiet han vel 8 kg, så han var ganske tynn. Den første dagen i beredskapshjemmet spiste han godt. Resten av uken var det litt forskjellig fra dag til dag hvor mye han spiste, men han er ikke noen storspiser. Mats var til tider sutrete og grinete, har også i perioder virket slapp og trøtt. Beredskapsmor tok opp med biologisk mor at det kanskje burde vært tatt blodprøve av ham for å sjekke blodprosenten. Mats krevde mye oppmerksomhet og var svært aktiv. Han krabbet på alle fire og gikk når han ble holdt i hendene. Han reiste seg selv for første gang i beredskapshjemmet. Han var i perioder blid og fornøyd, men det krevde litt fra beredskapsfamilien for å få frem smilet og latteren." -Tja, det var vel et par selvmotsigelser der gitt: Slapp og trøtt - og så plutselig svært aktiv? Var det resultatet av den fryktede ”skjevutviklingen” som psykologen snakker om? Og blodprosenten? -Vel, jeg sa jo det at vi hadde vært syk i 2 sammenhengende måneder! Men kanskje den dårlige blodprosenten skyldes all den psykiske mishandlingen? Eller at det var derfor det var så vanskelig å få frem smilet og latteren på ham? -HEI, HVOR BEKYMRET ER DISSE BARNEVERNFOLKENE EGENTLIG? -DE SKULLE JO HA SJEKKET UT LINDA SIN "MISTANKE" OM LAV BLODPROSENT MED EN GANG?

26. ANAKLITISK DEPRESJON. Hørt i svensk reisebyrå: -Jeg vil gjerne ha en billett jorda rundt. -En vei? BSV. Hvor mange ganger sa jeg ifra at barn ikke har godt av å skilles fra moren sin? Og hva skjedde? Jo, Mats avviste meg da jeg kom til beredskapshjemmet, v/ Linda og Rune Joensen. Jeg ble sjokkert og helt utav meg, fordi at jeg ikke kjente igjen mitt barns oppførsel. For Mats kastet seg alltid over meg når han hadde vært på tur med Renate Jaunsen. Men dette var noe annet: Når små barn avviser foreldrene sine på denne måten, mistolker ekspertene disse signalene, som et tegn på at barnet ikke er interessert i sine foreldrene. Og det blir også tolket som et tydelig tegn på at foreldrene visselig har mishandlet barnet.

Alle tegn tydet på at Mats hadde det mye bedre hos Linda og Rune Joensen. Men, Linda sin observasjon av Mats er "for øvrig sammenfallende" med en anaklitisk depresjon. Mats var "slapp og trøtt". -Jeg fant ikke igjen den gamle kilden, men Henry Egidius sin beskrivelse er enda bedre, eller riktigere, for min del - verre. Psykologisk Leksikon: ”ANAKLITISK DEPRESJON. En tilstand av likegladhet og likegyldighet (apati) som kan ramme spedbarn og småbarn som opplever tap av omsorgsperson i alderen 8 måneder-2,5 år. Termen anaklitisk depresjon ble lansert i 1946 av den østerriksk-amerikanske psykologen Rene Spitz (1887-1974), som, sammen med en assistent, Katherine Wolf, studerte 70 spedbarn og fant ut at 34 av disse utviklet symptomer som lignet depresjon hos voksne. Disse barna ble rykket bort fra omsorgspersonen (foresatte) som de hadde festet seg ved, og fikk ikke noen permanent erstatning som de kunne binde seg til. Spitz tolket symptomet som en regresjon, en tilbakegang til barnets første stadium av selvfordypelse og manglende kontakt med omverdenen. Med tanke på om man i dag stiller spørsmål ved denne tolkningen av depresjonens natur og årsaker, særlig innen barnepsykiatrien, brukes i dag termen spedbarnsdepresjon. Dersom barna får tilbake sin opprinnelige omsorgsperson eller får en ny person de kan knytte seg til innen et halvt år etter separasjonen, gjenvinner de som regel raskt vanlig kontaktevne og utvikles siden normalt. Årsaken til spedbarnsdepresjonen antas å være a) at barn og omsorgspersonen skilles i løpet av den følsomme tiden for dannelse av he

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Årsaken til spedbarnsdepresjonen antas å være a) at barn og omsorgspersonen skilles i løpet av den følsomme tiden for dannelse av hengivenhet og tilknytning, mellom 6-12 måneder (hospitalisering) eller b) vanskjødsel i hele spedbarnsalderen som er så viktig for tilknytningen mellom barn og omsorgsperson".

Linda og Rune Joensen var grei nok de. Jeg fikk ta bilder og de skal inn i foto-albumet. Mats skal etter hvert få vite om alt som skjedde "den gangen". Men gjennom Linda sin beskrivelse av Mats, skjønner vi at det ikke var sunt for ham å bli adskilt fra meg. -Når "det krevde litt fra beredskapsfamilien for å få frem smilet og latteren" så skyldes det nemlig en midlertidig depresjon: Likegladhet og likegyldighet. Ved barnesykehusene er de klar over denne stressfaktoren, så derfor får foreldrene lov til å være mest mulig sammen med sitt barn under oppholdet. -OG DERSOM BARNEVERNET VIRKELIG DRIVER MED BARNEVERN TIL "BARNETS BESTE", SÅ SKULLE JEG HA VÆRT MED SOM NISSEN PÅ LASSET, ELLER SÅ SKULLE DE HA BEVILGET SEG EKSTRA MANNSKAP TIL Å "OVERVÅKE" MEG I HJEMMET MITT SAMMEN MED BARNA MINE. -FOR Å UNNGÅ AT BARNA MINE SKULLE PÅDRA SEG ALVORLIGE DEPRESJONER, I TILLEGG TIL ALL DEN MISHANDLINGEN SOM DE HADDE VÆRT UTSATT FOR TIDLIGERE.

DIGRESJON, 06.08.2007: Overvåkning i hjemmet er ikke å anbefale, les boken Formynderterror, historien om en barnevernsak av John Hollen.

Men så anbefalte altså disse inkompetente ekspertene at Mats skulle være i beredskapshjemmet i en uke til? De følelsene som jeg sitter igjen med etter den ene uken, gav meg de akkurat "psykiske problemene" som de sjøl var ute etter. Bare enda verre. -"Noen" der ute er sikkert veldig fornøyd med jobben sin, men det er ikke jeg.

27. HOVNE MANDLER. En kunde hadde bare kommet et lite stykke bortover fortauet da apotekeren kom løpende etter ham: -Det var godt jeg fikk tatt Dem igjen, for det har skjedd en fryktelig feiltakelse. De har fått stryknin i stedet for aspirin. -Er det det noen forskjell? -Ja, er De gal! Stryknin koster fem ganger så mye!, BSV. Heldigvis for "noen" der ute, så er det ikke blitt påvist at det feiler meg noe fysisk. Problemene mine skyldes at jeg mentalt sett er helt blåst i hodet. Og det var jo enda bedre. Men slo det ikke "noen" at det kanskje var noe som ikke stemte med Mats? -Jeg sa jo det at vi hadde vært syk. Og Mats har holdt det gående sånn. Feber og forkjølelse. I 2 samfulle år til. Andreas var jo omtrent aldri syk, og jeg har aldri sett ham med det berømte 11-tallet under nesen, selv om han gikk i barnehage. Jeg lurte på om det skyldes den langvarige ammingen... –Men, med Mats var det annerledes. Det var barnehage-tantene hans som reagerte. For nå hadde jeg jo bare Mats av og til, og trodde at tilstanden hans var normal, og kanskje at det skyldes all fartingen med faren. I hvert fall så ble han alltid syk når han kom til meg. Når barna bor hos mødrene sine, så pleier hun å få igjen syke barn, fordi at fedrene deres farter over alle hauger med barna på slep. Menn kjeder seg lettere enn kvinner, de søker aktivitet, og så skal de gjøre alt det der morsomme i løpet av en helg. -Men dette var annerledes.

Så Linda Joensen sin mistanke var berettiget: Bla tilbake igjen til pkt. 25. -Der nevner hun for eksempel "spiseproblemer, oppmerksomhet", pluss "blodprosenten.” Mats fikk "klippekort" på barneklinikken. Den siste legen sa at Mats hadde hatt en betennelse i mandlene som var på retur. "-Han må ha et veldig godt immunsystem". Og takk for det, kanskje det skyldes det den langvarige ammingen? Men så kommer altså Per Helge her og forteller meg at han fjernet mandlene da han var liten. Vel, i dag foretar man ikke slike "rutinemessige" inngrep, men Mats har altså arvet Per Helge sitt anlegg for "svake" mandler. Torsdag, den 2. august -01, var Mats til utredning, og konklusjonen på den var: Hovne mandler.

Så over til 48-tusen-kroners spørsmålet: Er Mats sin tilstand nok til å gi meg "formidlende omstendigheter"? Når jeg så forgjeves forsøkte å fortelle barnevernfolkene at Mats opptok meg hele tiden, hele dagen og natten? FORDI AT HAN TRENGTE MEG. Fordi at han var ofte syk. Og jeg gav ham hele meg, og hadde ikke overskudd igjen til å rengjøre huset, og heller ikke til å sette varer på plass i hyllene. Jeg blir så sint at jeg får lyst til å kalle barnevernsfolkene for mye rart jeg óg. For å presisere hva jeg mener. Men klossmajorer og tullebukker er ikke sterkt nok, Per Helge sine presisjoner er mye bedre: Barnevernet er helt sykt! Jeg er i hvert fall "helt sjokkert" over de brutale arbeidsmetodene deres, samt de ”manipulerende konklusjonene” som de FABRIKERER på klienten! "-HVIS MAN HADDE ET SYKEHUS HVOR TO TREDJEDELER AV OPERASJONENE VAR FEIL, HVOR LANG TID VILLE DET SÅ TA FOR Å STENGE DET?"

28. SANNHETSKRITERIUM. Det er noe galt med folk som er skråsikre. -Er du sikker på det? -Helt skråsikker, BSV. Hvorfor viste plutselig Per Helge en sånn genuin interesse for Mats, mens han bare noen uker i forveien, ikke kunne ha ham mer enn et par timer - en gang i uken? "SLO DET IKKE BARNEVERNET OG DEN SAKKYNDIGE PSYKOLOGEN AT TIMINGEN MILDT SAGT VIRKET PÅFALLENDE?" Hvorfor ble jeg plutselig i Per Helge sine øyne syk og gal? Fra innledningen pkt. 20, skriver Sverre Asmervik: "Mor og far står altså i bitter strid om barna, og i hennes øyne er mannen hun i mange år har vært gift med, plutselig blitt pedofil! Slo det ikke de sakkyndige at timingen mildt sagt virket påfallende?"

DIGRESJON, 06.08.2007: Innledningen kommer når den kommer.

Vår sak er ”sammenfallende”: ”Mor og far står altså i bitter strid om barnet, og i hans øyne er kvinnen han har kjent i 2 år, plutselig blitt ”schizofren?" Unnskyldningene til Per Helge står i kø. Han ”fremtrer” skinnhellig, men han vekker ingen tiltro til seg selv som en ansvarsfull og ansvarsbevisst far ved å ha unnlatt å handle på vegne av sitt eget barn. De forklaringene som han har hostet opp gir en svak sammenheng mellom premiss og konklusjon. Og det samme gjelder også i aller høyeste grad for den sakkyndige psykologen.

Per Helge visste nemlig at jeg skulle utredes av en psykolog, og for å forsikre seg om at de rette sporene ble lagt ut - løp "hevneren fra Mars" til barnevernet for å sladre på meg. -For å "manipulere" psykologen? Og for å PLANTE falske bevis mot meg? -Per Helge ville nødig "ta Mats fra moren", men hvorfor satt han der da, og lesset av seg? Når han samtidig også påstår at jeg er ”gal”? Hvorfor tenkte han da i det hele tatt på det, da? Hvorfor stakk han av, når han bare skulle være hos oss om kvelden og natten? For å hjelpe til med å få sin egen sønn til å sove. Men i likhet med meg, så trodde kanskje også Per Helge det at barnevernet var eksperter på å løse spesielle ”problemer"...? -Det er det bare Per Helge som vet svaret på, fordi at jeg ikke har annonsert innholdet i dette manuskriptet for ham... - ennå.

Når jeg beklaget meg til ham, så sa han at "hun "kjører et manipulerende spill" med ham". John Gray forklarte det "manipulerende spillet" for oss i klassikeren om KAMELEN, se kap. 6.27: "Kvinner bryter sammen når de går utover sin egen grense. Selve det som er opphavet til sammenbruddet er å ligne med dråpen som får begeret til å flyte over, eller strået som knekker kamelens rygg. Det er ikke vekten av hele byrden som får henne til å knekke sammen, bare ett eller to strå. Hvis mannen kan høre på at hun forteller om alt det presset og ansvaret som tynger henne, og så tilby seg å lette byrden ved å bære et par-tre strå, vil han hjelpe henne enormt. Hun føler seg kanskje ikke bedre med det samme, men hun setter uendelig stor pris på det, og kommer seg igjen mye fortere enn han kunne tenkt seg. Mannen nøler gjerne med å hjelpe kvinnen når hun er på det utmattede stadiet, for han tror at måten å hjelpe på, er å finne de vanskeligste oppgavene og så ta dem. Det er ikke nødvendig. Dessuten vil han ikke like å utføre de vanskeligste oppgavene hennes. Det han kan gjøre, er å plukke ut de oppgavene på listen som vil være lettest for ham å gjøre. Det eneste hun trenger, er å få løftet noen få strå fra ryggen, og så vil styrken vende tilbake". Men verken Per Helge, barnevernsfolket, eller den sakkyndige psykologen skjønte det. Derfor tok de barnet mitt ifra meg. Og Per Helge fikk overrakt den vanskeligste oppgaven: MATS.

Barnevernet tok et katastrofalt tungt valg. Og den sakkyndige psykologen valgte heller ikke den enkleste oppgaven; "-naive sakkyndige avkledd all kritisk sans står igjen med vanæren; de har levert retten premisser som retten trodde var faglige og sakelige, men som i ettertid viser seg å ha falsk forkledning. Det som ved første øyekast kan fortone seg som empirisk eller logisk funderte sannheter, blir ved nærlesning til luftige hypoteser, spekket med faglig retorikk, besnærende å lese kanskje, men metodisk lite holdbare", Sverre Asmervik. -MENS JEG SITTER IGJEN MED DET LETTESTE STRÅET, DET SOM INGEN AV DE ANDRE VILLE HA... - OG NÅ BÆRER JEG DET - SOM EN RIKTIG FLOTT FJÆR I HATTEN! Ser du det?

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!