Aha, en smule fornuft fra Nova-hold tilbake i 2004: en prosjektleder Rannveig Dahle ved som har stått for en Nova-rapport kommer med noen klare opplysninger om hvordan barnevernet ikke hjelper mødre som søker tilflukt på krisesentre, men isteden gir seg til å "vurdere" mødrene:



Man kan spørre seg om kritikken mot barnevernet ikke stopper altfor tidlig: Det er ikke bare at barnevernet ikke involverer seg, det er at de ikke kan gjøre noe fornuftig. De er inkompetente og driver ikke med velferd for barn, så hvis de involverte seg, ville det bli enda verre enn de "undersøkelsene" og "tiltakene" de driver med allerede. Likeledes ville jeg være meget tilbakeholden med å støtte meg til Mossige eller Andenæs. Men en del kommer jo frem:

Krisesentrene er tilbakeholdne med å involvere barnevernet. De er bekymret for at en tett relasjon til barnevernet kan virke negativt inn på relasjonen mellom mødrene og krisesentrene og at tillitsforholdet kan svekkes (St.meld. 29, Solberg 2001). Krisesentre kritiseres av barnevernet og av andre for ikke å anmelde saken til barnevernet. Kritiske holdninger til barnevernet blant de ansatte bunner i opplevelser av at hjelpeinstansen har liten respekt for dem de skal hjelpe, selv om det også rapporteres om godt samarbeid og gjensidig tillit.
...... . .
Det ser ut til at barnevernet i liten grad utnytter denne kilden til kunnskap. Dermed får hjelperne begrenset innsikt i barnas hverdagsliv og de relasjonene de inngår i, og et for spinkelt grunnlag for å støtte og hjelpe barna og familien deres. Både i volds- og overgrepssaker ser vi en tendens til at mødres omsorgevne gjøres til gjenstand for kritisk vurdering på tross av at det er mor selv som kommer med sin bekymring og ber om hjelp fra barnevernet (Mossige 1998). Andenæs (2004) stiller spørsmål om barnevernet i liten grad ser mors omsorgsevne i sammenheng med betingelsene hun lever under, og hvilke relasjoner hun inngår i.
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net