Mange norske barn må bo hjemme hos rusavhengige og voldelige foreldre i påvente av et fosterhjem.
I år blir 50 prosent flere barn vedtatt flyttet til fosterhjem enn for tolv år siden.
Bufetat beskriver tilgangen på fosterhjem som veldig mager og opplever rekrutteringen av fosterforeldre som vanskeligere enn tidligere.
Kommentar: Her var det både en god og en dårlig nyhet. Den dårlige nyheten er selvfølgelig at Norge tvangsfjerner barn fra foreldrene i et stadig høyere tempo. Økningen i såkalte "plasseringer utenfor hjemmet" er på tolv år økt med hele 50 % - til tross for at FN innstendig har bedt Norge endre kursen. Istedenfor å redusere fosterhjemsplasseringer har norske myndigheter valgt å trappe opp. Det var den dårlige nyheten.
Den gode nyheten er at det blir stadig vanskeligere for Bufetat (det statlige slavehandelbyrået) å finne såkalte "fosterhjem" til barna som stjeles fra foreldrene. Snart er det bare profesjonelle svindlere og kriminelle igjen til å la seg lokke av pengene som følger med oppfostring av stjålne barn. Det vites med sikkerhet at såkalte "fosterhjem" lokker til seg stadig flere personer med urent mel i posen. Det å få et sugerør ned i statskassen virker forlokkende på arbeidssky personer.
Flesteparten av barna som tvinges i såkalte "fosterhjem" gjør det utelukkende fordi foreldrene har tapt en håpløs kamp mot "barnevernet". Det er først når barna er plassert i "fosterhjemmet" at overgrepene begynner; For det er et overgrep å bortføre et lite barn fra foreldrene for at en barmfager, lat kvinne skal slippe å jobbe og smykke seg med tittelen "fostermor". Barnet fortviler og foreldrene fortviler, men det er nå en gang slik i samfunnet at det er de slue og beregnende som kommer best ut. Derfor må barna lide.
Det er fullstendig unødig å tvangsfjerne barn fra foreldrene for å plassere dem i "fosterhjem" hos fremmede mennesker. Dette gjøres utelukkende for å opprettholde trygge og lukrative kvinnearbeidsplasser i et samfunn som har gått helt amokk i statsfeministisk rus.
Det er en myte skapt av kvinnene i "barnevernet" at det er så mange psykisk syke, rusmisbrukende og voldelige foreldre. Foreldre som forfølges av tantene i "barnevernet" plasseres uvegerlig i én av disse gruppene eller flere. Det er slik "barnevernet" klassifiserer foreldre. Men det er løgn alt sammen. De som virkelig er syke i hodet er saksbehandlerne i "barnevernet", de "sakkyndige", de korrupte dommerne og de systemlojale advokatene. I tillegg er de voldelig, for det er om ikke annet psykisk vold mot små barn å bortføre dem og holde dem borte fra foreldrene. Små barn reagerer på disse overgrepene med å tisse og bæsje på seg. Men overgrepene må fortsette for å holde disse kvinnene sysselsatt. (jobb som kassadame på Rema er utelukket for disse luksusdyrene). Behovet for kvinnearbeidsplasser er den egentlige årsaken til at etterspørselen etter "fosterhjem" tilsynelatende eksplodererer.
Det burde være kriminelt å holde barn fanget i "fosterhjem". Norge er en røverstat som begår kriminelle handlinger mot barnefamilier for å skape trygge arbeidsplasser for Fagbevegelsen.
Verthusparet Thénardiers, "fosterforeldrene" til Cosette i Les Miserables av Victor Hugo:
