Hva betyr det at advokaten er "erfaren" mht barnevernssaker?Denne nyetablerte advokaten i Østfold har tidligere arbeidet i politiet og i barnevernet:
Bytter side: Gaute Nilsen starter som privatpraktiserende advokatSarpsborg Arbeiderblad, 25 juni 2015
"Etter så mange år med strafferett er det naturlig at den ferske advokaten vil jobbe en del med straffesaker også nå når han står på den andre siden av rettssalen.
– Som privatpraktiserende advokat må man selvfølgelig kunne påta seg saker innenfor ulike felt, men det blir nok en del straffesaker, ja. I tillegg blir det nok en del barnevernssaker, sier 46-åringen som før karrieren i politiet jobbet i barnevernstjenesten."De fleste som trenger advokat, synes det er viktig at advokaten er erfaren, kjenner loven og rettsapparatet godt. Når det gjelder barnevernssaker, er jeg ikke så sikker på det. Barnevernsloven er ikke vanskelig å sette seg inn i, og i de fleste barnevernssaker dreier det seg snarere om at barnevernet bruker den til å bryte opp familier på basis av alleslags teorier og spekulasjoner som hevdes å være vitenskapelige fakta, men som ikke er det. Den måten sakene forløper i fylkesnevnd og rett er et narrespill.
En advokat som har arbeidet for barnevernet og vært med på dette uten å gjøre anskrik over hele systemet, men er vel fornøyd med den måten barnevernet og barnevernssakene drives på, har jeg liten tro på vil operere til barnas og familienes beste.
"Han gleder seg til å komme skikkelig i gang med sitt nye liv som advokat, og gleder seg til å «gå i krigen» for personer som trenger en profesjonell til å ivareta sine borgerrettigheter."For å ivareta barnevernsofres borgerrettigheter trengs det advokater som står opp i klar opposisjon til systemet og taler klart om at det er en katastrofe, uten sideblikk til hvorvidt rettsapparatet og hans kolleger liker det. Han/Hun må stå last og brast med klienten, og også oppfordre klienten til all mulig offentlighet, helst få mange til å møte opp og vise sin konsternasjon når saken går, for disse sakene er hinsides rettsstatlige.
De færreste advokater gjør dette. Deres utdannelse har det med å utvikle en bestemt innstilling og synsmåte: respekt, gjerne beundring, for systemet.
På forhånd sier de systemtro advokatene gjerne at klienten har en god sak. Når de så taper, sier advokaten at han
er så sjokkert. Og så fortsetter han vanlig advokatpraksis.
Man må ikke vente seg at en advokat skal gjøre noe annet enn å nærmest administrere uretten mot familien. For et barnevernsoffer å ha en advokat gir inntrykk av å være en tilstrekkelig rettssikkerhetsgaranti, men er det ikke i et ideologisk betent system av usannheter og vrangforestillinger.