Disse artiklene fra Svenska Dagbladet handler om norske justismord / mulige justismord og om den norske gjenopptagelseskommisjonen, som har eksistert noen år nå. Gjenopptagelseskommisjonen gjelder bare for straffesaker, ikke barnevernssaker, som behandles som en slags sivilsaker (med svakere rettigheter for familiene enn en anklaget har i straffesaker), men er allikevel av en viss interesse.
Det kom nye artikler i går 17.10.2008 og i forgårs 17.10.2008, om Liland-saken. Særlig interessant synes jeg faktisk opplysningene er om at Ekroth ble utvist fra Norge fordi han hadde oppsøkt offentlige kontorer og brukt båndopptager. Ikke at svenske myndigheter er noe bedre, men det eksponerer karakteristiske norske autoritære holdninger hos myndighetene og godtfolk godt og kvikt.
Löfte som inte fick brytas
DYRT LÖFTE. Fallet med den oskyldigt morddömde Per Liland kom att förändra paret Sten och Vibeke Ekroths liv.
– När domen föll lovade vi Per Liland att göra allt vad vi kunde för att han skulle få upprättelse, och ett löfte i en sådan situation går inte att bryta, säger Sten Ekroth i dag.
16.10.2008, revidert 16.10.2008
Lång kamp för främlings rätt
RÄTTSÖVERGREPP. De kände inte den anklagade men kunde inte låta bli att engagera sig. Det svensk-norska paret Sten och Vibeke Ekroth kom att förändra det norska rättssystemet. SvD:s Oslokorrespondent har länge följt deras kamp för Per Liland, som dömdes för mord och frikändes först efter 24 år.
15.10.2008, revidert 16.10.2008
Morddömd fascinerar
JUST NU... i Oslo
Puben Galgeberg Corner i Oslo är Fredrik Fasting Torgersens stamställe. Dit gick den 72-årige mannen också efter att en punkt sattes för det längsta rättsfallet i Norges historia. Ett rättsfall som lett till flera böcker, två teaterpjäser och tusentals artiklar.
17.12.2006, revidert 11.10.2007
Kommissionen har sedan starten fått in 70 ansökningar om resning
Den norska "Gjenopptakelseskommissionen" började arbeta i januari i år [ 2004 ]. Den har redan mer än 70 fall på bordet. Hittills har den uttalat sig i ett fall, som den avvisade.
13.05.2004, revidert 02.11.2007
Gjenopptagelseskommisjonens mandat er svakt, særlig fordi de skal drive formaljuss. En sak hvor dommen er riv ruskende gal fordi bevis ved de tidligere rettssakene var falske og det norske rettsapparatet kritikkverdig eller korrupt, har knapt en sjanse til å bli gjenopptatt. Og de har en psykolog i kommisjonen! Dertil er kommisjonens hjelpere erfarne etterforskere og dommere! Det styrker ikke akkurat muligheten for å få has på justismord. Men men, det er bedre enn ingen ting:
Även om Gjenopptakelseskomissionen är ny, är det samma krav som tidigare för att få resning i ett mål:
"Nya bevis eller omständigheter som gör det sannolikt att en ny rättegång ger en friande dom eller mildare straff.
"Om domen är i strid med folkrätten.
"Om någon central person som var involverad i rättegången gjort något straffbart som kan ha påverkat utgången i målet.
Kommissionen består av den tidigare försvarsadvokaten Janne Kristiansen och fyra fasta medlemmar: två jurister, en psykolog och en direktör.
Till sin hjälp har de fem anställda, varav fyra är utredare med erfarenhet som efterforskare och domare.
- Vi ska inte avgöra skuldfrågan eller döma. Vi är inte heller till för att granska domstolarna. Vi ska bara avgöra om en person ska få en ny rättegång eller inte, säger Janne Kristiansen."