rufa wrote:
Dette er en viktig sak for den griper rett inn i det norske barnevernets adferd over mange år. det kan være grunn til å minnes hva barnepsykologen John Bowlby skrev i sin rapport til WHO i 1951:
" ET SAMFUNN SOM SETTER PRIS PÅ SINE BARN, MÅ TA GODT VARE PÅ DERES FOREDLRE"
Når vi har barnevernsansatte som så til de gradet ikke forstår barnets behov, men synes styrt mer av egen fortreffelighet er det all grunn til å rope et varsko!
Det virker på meg som om de ikke ser barns behov i det hele tatt, men fokuserer mere på hvordan foreldrene "oppfører" seg på deres kontorer, og tar det som et utgangspunkt at barna ikke har det bra! Å faktisk forstå mennesklige reaksjoner, som er normale, når man møter en instans som bv, har de overhode ikke tenkt på!
De går inn på sykehus, og fjerner 2 timer gammle babyer, forde mor påståelig, etter deres synsing har et handicap! At dette faktisk er mere skadelig for barnet enn å la det være med mammaen sin, det har de ikke greie på, selv ikke de med barn selv klarer å fårstå, eller sette seg inn i situasjonen der en baby ikke får føle sin mor, og en mor sitter forlatt, alene uten hjelp i en sykehusseng, uten barn! Er det rart man får diagnoser etter en slik opplevelse!!
Det er ingenting som gjør meg mere sinna!