Illusjoner og realisme rundt det å bli hørt

Noen synes vi overdriver. Når folk imidlertid går og henger seg av lidelse, etter såkalte omsorgsovertakelser, så er da ikke begrep som "terror" eller "hva som helst" overdrivelse.

Norge er jo liksom så bra. Vel, det kan man jo også si om kommunismen. Se hvilken vekst den kinesiske kommunismen har gitt Kina! Imponerende. Store deler av det kinesiske folk elsker makten. Likevel dreper de mennesker basert på elendige rettsaker. Eller hva med fascismen som skulle skape enhet mellom mennesker. Hvilken pen tanke. Likevel laget den helvete på jord.

Hvorfor er ikke det som er tilsynelatende godt for mange, egentlig godt? Bl.a fordi de driver terror mot grupper av befolkningen, familier og enkeltindivid. Samtidig som de stryker store masser over ryggen, og gir de velferd og lykke.

I Norge knuser man stadig flere familier, eller driver med utidig innblanding i privatlivet. Folk må forholde seg til mytene til makten i sin mest private sfære. Dette ER undertrykkelse og terror mot mennesker. Trusselen om at "Vi tar barna!" ER terror. Det driver stadig flere på flykt, og setter ned livskvaliteten dramatisk. Hadde folk ant hvor ille det er, så hadde de flyktet mye oftere.

Jeg synes idéen om å bli hørt, ofte er underlig, i barnevern-sammenhangen. Det er ingen grunn for at jensemann skal høre på oss som opplever- eller har opplevet regelrett helvete pga det såkalte barnevernet. Skal sosialdemokratene lytte, når dagens kunnskap går MOT LO, byråkratiet, den venstrevridde media (70%) etc. Den dagen de lytter, så får de hele dette etablisementet mot seg. Bl.a av den enkle årsak at folk er ikke forskningsbaserte. Det kan være over og ut for regjeringen om den lytter.

Hva gjør de heller? Jo, de forsøker å omtolke forskning og lidelse til å passe inn i deres tenkning. 95% av professorer og læringselite er vel på venstresiden. Bl.a denne intellektuelle kapasiteten brukes for å omtolke problemstillingene.

Et eksempel er når man omtolker den fryktelige lidelse foreldrene opplever, til å være fornærmelse eller såret stolthet. Slik kan man "teoretisere" eller rasjonalisere. SER man foreldrenes og barnas lidelse, og likevel argumenterer slik, så har man jo begrep som psykopati, sosiopati, mangelfult utviklede sjelsevner o.l. ...

Tidligere statsråd professor Hernes er et godt eksempel på bortforklaring. Når det ble dokumentert (i NRK-serien "Hjernevask") at mennesker i hovedsak er et produkt av GENER, så tok han den verdenskjente kroppsbyggeren (nå guvenør) Schwarzenegger som eksempel, og spurte: Er det arv eller miljø? Alle innser jo at mannen ikke ble født med en enorm muskelmasse. Likevel er det store flertallet dokumentert mer gener enn miljø.

Om vi overfører Hernes tanke til barnevernsproblematikk og familier: Ved å lage super-oppvekstmiljø som konkurrerer ut foreldrene, så vil man få superresultater på barn... Så hvorfor ikke drite i foreldre og familier. Det er jo barns beste det (sosiale eksperimentet) handler om.

Det bryter imidlertid naturlige menneskerettigheter og såkalte negative menneskerettigheter. Både for foreldre og barn.

De vil finne hvor mange bortforklaringer som helst for å beholde ideologien sin.

Et annet eksempel: Det er påvist at tidlig alvorlig stress hos spedbarn og små barn kan skape varige endringer i hjernen. Da sa Rune Fardal at det var farlig å ta barna fra foreldrene, for det stresset barna fryktelig. Regjeringens psykobabler, Magne Raundalen, sa noe helt annet: Vi må ta barna tidligst mulig, så får ikke foreldrene stresse barna slik at de får varige endringer i hjernen.

Kort sagt: Det finnes i hovedprinsipp ingen med makt som lytter. UANSETT. De lytter til tolkningene som passer egne ideologier.

Vi må bytte ut makten. Det gjør vi med å få FOLKET til å lytte. Og folket er ikke så nøye med den politisk korrekte sjargong. En tømmerhogger synes gjerne ikke det er et problem at folk som ødelegger familier og driver folk inn i den ytterste fortvilelse, blir kalt hva som helst. Heller ikke gruvearbeidere, trailersjåfører, vaskehjelpen, kioskekspeditøren, hjemmehjelpen etc.

Den akademiske elite, derimot, som elsker barnevernet... Og akademikernes "venner" i politikk og byråkrati... Men disse kommer trolig ikke til å hjelpe oss. I vert fall ikke før partiene de stemmer oftest på, mister STEMMER. Da får andre sette dagsorden, og da får de litt annen informasjon.

DET arbeider jeg for. Færre stemmer til AP vil kunne sette f.eks barnefjernsfanatikerne i SV ut av politikken, ved å ødelegge det rødgrønne samarbeidet. Sentrum (V, SP, KrF) er allerede i hovedsak nede. (Måtte det vare til de eventuelt snur.)

Den største (pragmatiske) muligheten, for FAMILIEN, ligger i NYE parti på Stortinget. Det nest beste er regjering hvor FrP er med. FrP er ikke like gode mot barnevern nå som på 90-tallet. FrP er likevel best på dette av stortingspartiene.

(Som libertarianist så tror jeg egentlig på helt andre politiske løsninger: http://phorum.no/ . Men det er en annen sak...)

Har vi muligheter til å skifte regjering? Alt som skal til er å forskyve stemmene med noen få prosent! Det er vanligvis ikke mer som skal til, med så jamne politiske blokker som finnes i Norge.

Over tid er det mange hundre tusen mennesker som skremmes av barnevernet. De er mye mer enn noen få prosent.

VI KAN ALTSÅ FORANDRE NORGE!

Om partiene oppdager at vi kan forandre Norge, SÅ er det mulig å bli hørt. For da er vi en trussel mot det politiske etablisement. Da lytter de gjerne, enten vi uttrykker oss si eller så. Før vi er en trussel så er det ingen grunn for at parti med en annen ideologi skal lytte.

Pr i dag når vi et firesifret antall mennesker. Vi må få med flere i grupper, causer, på forum.r-b-v.net og de mange andre steder. Stå på!

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<