MH Skånland wrote:
Programmene viser jo i virkeligheten slekts- og familiefølelsens dybde så godt.
MHS
Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, Veslemøy Hvermann mente at tilknytning mellom adoptert barn og adoptivforeldre var såpass skjør at et møte mellom sønn og naturlig mor vil kunne bryte den konstruerte tilknytningen. Det var jo ganske avslørende. Mens den biologiske tilknytningen er så sterk at selv 24 års fravær gjør ikke noe til eller fra, som i tilfellet med Christine fra Sør-Korea.
Representanten for Adopsjonsforum var nesten hatsk i stemmen da han nærmest ropte ut at adoptivbarnet er adoptivforeldrenes eiendom, og de naturlige foreldrene har ikke en gang lov til å nærme seg døren deres.
Men adopsjonsfirmaer og andre barnerovsfirmaer har lov til å stjele barn fra mødre bare mødrene er fattige nok. Han sa at barnets beste må gå foran hensynet til foreldrene. Dette innebærer i sin ytterste konsekvens at alle barn født av fattige foreldre kan bli bort-adoptert mot foreldrenes vilje til velstående familier da det kan sies å være til barnas beste å vokse opp i en rik familie.
En rik familie kan riktignok slå ihjel et lite barn, og dette skjedde i Sverige nylig med et barn som var frastjålet en fattig tsjekkisk mor, som myndighetene mente var "uegnet". Den rike adoptivfamilien slo barnet ihjel, og barnets stomp var blåsvart. Så det er ikke alltid rikdom er til barnets beste. Foreldrenes naturlige kjærlighet til sitt barn kan oppveie for materielle goder.