http://www.adressa.no/meninger/leder/article1740591.eceSitat fra artikkelen:
"
Barneminister Audun Lysbakken (SV) sier at det Adresseavisen har avdekket, er et nederlag for barnevernet. Det har han rett i. Som øverste politisk ansvarlige for barnevernet, er det også hans nederlag."
Lysbakken, med sin administrerende makt, prøver fordekke og skyve sannheten bort ved å true med at statem skal ta over tilsyn. Han erkjenner ikke sitt eget fall og skylder på kommunene.
Interessant vinkling?
Nei, som alltid er det "bøndene" i spillet som er ansvarlige om det går galt.
Selvfølgelig har "bøndene" ansvaret der de har forholdt seg kriminelt til barnet.
Imidlertid- det verken stopper eller begynner der. Det er gjennomsyret med personlig råttenskap der ansatte i denne industrien både tingliggjør barn og forlater det ansvaret de selv er pålagt. AKKURAT SOM LYSBAKKEN GJØR.
Barn prøver å ansvarliggjøre. Hver gang de melder fra og forteller om overgrep.
Voksne stjeler det fra dem. Igjen og igjen. Og igjen. Fra nederst til øverst. Slik denne "barneministeren" gjør. "Barneministeren" er ikke barnas minister, det er klart.
Et nederlag er et symbol på tap.
Barneministeren og hele barnevernet har tapt.
De har tapt anseelse, sin såkalte pedagogikk- og alt det andre kvakksalveriet de anfører som sannhet, men som dreper barn og foreldre i stor skala. Årlig. Jf. NIBRs rapporter om 8 ganger høyere dødelighet enn i befolkningen ellers.
Det kvalifiserer som eksekusjonsindustri, dette.
Rent logisk må da et system som lider tap avskaffes umiddelbart. En slik handling ville vist en ansvarlig minister.
Så hvem forsvarer han? Barnet eller andres økonomiske interesser? For omtanke er det definitivt ikke!