En 26-årig mann voldtok og drepte sin 12-årige stedatter før han voldtok og knivstakk stedatterens 13-årige venninne. Hendelsen blir beskrevet som en "familietragedie", men personene er ikke knyttet til hverandre gjennom blodsbånd.

En seks-årig gutt befant seg i rommet da tolv-åringen ble voldtatt og knivdrept av sin stefar. Guttungen er ført bort av barnevernet, som selvfølgelig har innfunnet seg på åstedet. Det er symptomatisk at barnevernet først evner å gripe inn etter at det er for sent.

Kilde 1

Stefar pågrepet sovende, tilgriset av blod:
Kilde 2

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Den biologiske familien er barnas beste venn, ja.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

  
M-m (dvs ja), Arild har rett. Legg merke til at det statistisk sett er en sånn overvekt av ste-slektninger som er voldsutøvere overfor barn at det langt overgår de slags statistiske forskjeller sosiologer og psykologer ellers er vant til å lete etter og som de betrakter som interessante. Flere dusin ganger mere frekvent med ste-fedre som voldsutøvere enn med biologiske fedre. Og enda skarpere forskjeller når det gjelder alvorligere mishandling og drap.


  

  
I en samtale med Sverige fikk jeg bekreftet at dette er en mann som fra før har voldsdom(mer) på seg. Han er i slutten av 20-årene og visstnok kjent for myndighetene på stedet. Når så en enslig mor kommer flyttende inn i kommunen hvor han bor, og flytter inn hos ham, da vet myndighetene / sosialvesenet om det, men gjør intet for å varsle henne eller "gripe inn" – som de ellers er så glad i å gjøre.

I Danmark er der en sak hvor sosialvesenet / kommunen i flere år har visst at en far har hyret ut sine døtre til prostitusjon. De har også innrømmet at de visste om forholdene, men de mente at de "ikke hadde grunnlag" for å gripe inn. Riktignok er visst dette en biologisk far, men det illustrerer et annet påfallende forhold, som flere av oss jo har observert, og skrevet om tidligere:

De virkelig klare og ille sakene, dem makter barnevernet enten ikke å identifisere – ikke så rart, for de driver jo bare med fiktive "metoder" – eller de lukker øynene for dem. Det er meget behageligere og tryggere å trenge seg inn hos normale, lovlydige, kjærlige familier og herse med dem.
  

Tenk deg en ung kvinnelig barnevernspedagog som skal forsøke å takle den 26-årige mannlige voldstektsforbryteren, som er ruset på en blanding av anabole steroider og alkohol. Hun tenker kanskje at hun kan bli hans neste offer, en gang hun går alene hjem til sin leilighet, og plutselig så er det ikke lenger "grunnlag for å gripe inn".

Den unge kvinnelige barnevernspedagogen tenker først og fremst på sin egen sikkerhet, fremfor å redde barna unna voldsforbryteren. Derfor bør ikke mishandling av barn være barnevernets ansvarsområde. Det er en politisak.

Såkalt omsorgssvikt à la "dårlig blikkontakt" er mye behageligere å håndtere for barnevernet. Barnevernet hevder at slik "omsorgssvikt" har vel så store konsekvenser for barna som uttalt vold. Men de bare synser. De har ingen sikre metoder for å fastslå at "dårlig blikkontakt" vil skade barnets utvikling. Likefullt bruker samfunnet enorme ressurser på å hindre "dårlig blikkontakt". Blikkontakten er så uendelig mye bedre mellom et tvangsplassert barn og fosterpersonene. Tro det den som vil!

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)