MH Skånland wrote:
De virkelig klare og ille sakene, dem makter barnevernet enten ikke å identifisere – ikke så rart, for de driver jo bare med fiktive "metoder" – eller de lukker øynene for dem. Det er meget behageligere og tryggere å trenge seg inn hos normale, lovlydige, kjærlige familier og herse med dem.
Tenk deg en ung kvinnelig barnevernspedagog som skal forsøke å takle den 26-årige mannlige voldstektsforbryteren, som er ruset på en blanding av anabole steroider og alkohol. Hun tenker kanskje at hun kan bli hans neste offer, en gang hun går alene hjem til sin leilighet, og plutselig så er det ikke lenger "grunnlag for å gripe inn".
Den unge kvinnelige barnevernspedagogen tenker først og fremst på sin egen sikkerhet, fremfor å redde barna unna voldsforbryteren. Derfor bør ikke mishandling av barn være barnevernets ansvarsområde. Det er en politisak.
Såkalt omsorgssvikt à la "dårlig blikkontakt" er mye behageligere å håndtere for barnevernet. Barnevernet hevder at slik "omsorgssvikt" har vel så store konsekvenser for barna som uttalt vold. Men de bare synser. De har ingen sikre metoder for å fastslå at "dårlig blikkontakt" vil skade barnets utvikling. Likefullt bruker samfunnet enorme ressurser på å hindre "dårlig blikkontakt". Blikkontakten er så uendelig mye bedre mellom et tvangsplassert barn og fosterpersonene. Tro det den som vil!