Antipsykopaten wrote:
Barnefjernsfjolsene beskriver ikke omstendighetene rundt hendelsene. Dermed har historiene ingen verdi som info, kun som propaganda overfor lettlurte mennesker.
Barnevernet presenterer hendelsene sett fra sin side, ikke objektivt. Barnevernet skal jo ta barnets parti i ett og alt, men det spørs hvor mye godt det kommer ut av barnevernets inngripen.
Personlig synes jeg det er rart at en 13-åring ikke kan være alene et par netter. Jeg synes også det høres underlig ut at to piker på syv og ti år ikke kan være alene en kveld. Jeg sier ikke at dette bør forekomme hele tiden, men jeg vil ikke kalle det dramatiske situasjoner som krever barnevernets innblanding.
Det blir som med alle bekymringsmeldingene til barnevernet. Der står det mye negativt om familiene, men ofte er det rene bagateller eller hendelser som ikke er dramatiske i det hele tatt. Bekymringen blir hausset opp til voldsomme proporsjoner.
Barnevernet er en ekstremt negativ etat. Samtidig ser ikke barnevernet skadevirkningene av å plassere barn hos fremmede i såkalte fosterhjem. Det er nesten som om barnevernet lider av såkalt
borderline personlighetsforstyrrelse hvor såkalt "splitting" er en forsvarsmekanisme; Det er enten eller. Enten er alt fantastisk bra eller så er det 100 % dårlig. Positive og negative egenskaper kan ikke leve side ved side. Mennesker er enten guder eller så er de demoner.
Barnevernet preges samtidig av en grunn og pregløs personlighet. Det eksisterer liksom ingen dypere følelser. Alt er overfladisk.
Jeg er klar over at barnevernet ikke er et individ, men jeg synes barnevernet minner om en person med en alvorlig personlighetsforstyrrelse.