I mediene fokuseres det ofte på alenemødre som sliterog kjemper mot systemet. Min opplevelse av å være alene med barn fortoner seg annerledes. Norge er et av verdens beste land å være alenemor i. Lillegutt og jeg har det veldig fint.

Det kan virke som om det noen ganger eksisterer en slags forventning om at alenemødre sliter både økonomisk og sosialt.

Det jeg ønsker å si er at det er fullt mulig å klare seg bra alene og være lykkelig med det. Vi skulle ikke behøve å forsvare egen lykke overfor utenforstående.

Kommentar: Alenemødre er gullkalven til barnevernet. Uten alenemødrene hadde det nok vært adskillig færre stilllinger i barnevernet. Det jaktes på alenemødre som om det var elgjakt året rundt.

Alenemødre har betraktelig høyere risiko for å bli angrepet av mannevonde barnevernere. Det sykeligjøres og stakkarsliggjøres over en lav sko. Alle politikere snakker seg hese om alle de hjelpesløse, umyndige, umoralske og hjelpetrengende alenemødrene som har fått ansvar for å drifte barnevernet.

Det er en stor bør som legges på alenemødrenes skuldre. Store, feite psykologblubber setter seg overskreds på alenemødrene og presser luften ut av dem. - Er du sliten nå, hveser psykologmonsteret inn i offerets øre. Eller skal jeg kvele deg enda litt mer? Spykologen fester grepet rundt halsen på alenemoren og presser til. De små øynene lyser av hat og forakt. Offeret får ikke slippe fri før hun aksepterer livegenskap under barnevernet.

At barnevernet er med på å gjøre tilværelsen til et regelrett helvete for alenemødre, er ingen overdrivelse. Klappjakten som drives på alenemødre av barnevernsfanatikere, er ingen hjelp - den er en stor byrde.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Münchausen syndrom by proxy er en diagnose hvor et av kjennetegnene er at den diagnostiserte gjerne er alenemor. Det er ikke bare menn som er ute etter alenemødre - eller kvinner generelt. Mange barnevernstanter er mer innbitte mødremotstandere enn noen.

Jeg kjenner til en sak hvor mor ba barnevernet om hjelp fordi hun over lang tid hadde blitt utsatt for grov mishandling av sin mann. Moren hadde klart å komme seg ut av forholdet, men var psykisk nedbrutt og bekymret for sine barn, som hadde vært vitne til overgrepene. Barnevernet svarte med å frata mor omsorg. Begrunnelse: Moren var etter barnevernets syn psykisk ustabil, overdrev mannens vold (til tross for at hun hadde bruddskader og blåmerker) og ikke var interessert i barnas beste. Barnevernet var i denne saken utelukkende representert ved kvinner.
Gjør oppmerksom på at moren fikk barna sine tilbake og barnevernet ble sterkt kritisert i retten.

Selv har jeg opplevd noe tilsvarende. Det synes åpenbart at om jeg hadde vært FAR og ikke MOR, ville aldri barnevernet og sakkyndig kommet på å fremme de påstander de nå gjør om meg og min omsorgsevne.

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...

"Kvinne er kvinner verst" heter det. Så også innen barnevern - som er overrepresentert av kvinner.

I voldtektssaker er kvinnelige jury-medlemmer de som oftest kritiserer overgrepsoffer og frifinner den mannlige overgriper. Argumentet er ofte at "hun la opp til det selv, sånn som hun gikk kledd/oppførte seg/drakk/flørtet/gikk alene". Det er en sørgelig kjennsgjerning.

De fleste menn jeg har møtt og snakket med, reagerer med skrekk, avsky, aggresjon og skyldfølelse på vegne av sitt kjønn i møte med voldtekt/overgrepshistorier. Kvinner, derimot, har en forferdelig hang til å skylde på offeret. Disse kvinnene får desverre ofte hjelp og bekfreftelse fra nettopp mannlige psykologer/psykiatere/"sakkyndige".

Det ser ut til å være en utbredt kvinne-svakhet: å dolke sine søstre i ryggen. Som kvinne synes jeg dette er et tragisk fenomen.

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...

Det er gjerne påstand mot påstand og ingen sikrebevis i slike saker.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Påstand mot påstand... I de voldtektssakene som ikke blir henlagt (hvilket vil si en av ti anmeldte forhold), fører noe sånt som tre av ti saker til dom.

For at en sak ikke skal henlegges må det i utgangspunktet eksistere mer bevis enn i noen andre saker (vold, ran, hvitvask av penger, narko...). Det vil si DNA, vitner, blodspor, legeundersøkelser og så videre. Skal voldtekt være den eneste forbrytelse som må begås med syv vitner tilstede, og selv da føre til frikjennelse?

Hva skal til for at barn som forteller om smertefulle samleier, endrer adferd, blir fysisk syke, hva skal til for at de blir trodd? Hva skal til for at kvinner som blir voldtatt blir trodd? Det er en håpløs kamp.

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...

Og jeg må presisere at jeg ikke er manne-hater Tvert i mot. Men rettsystemet og barnevernet svikter enormt på dette området.

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...

Man må legge opp livet etter at det faktisk er farlig. Det er ikke staten sin sak å redde alle mennesker. Det er den ikke i stand til.

Et rettsystem med enda flere uskyldige i fengsel er uakseptabelt.

Sikre bevis skal føre til dom.

Et uskyldig menneskes lidelse rettferdiggjør ikke et annet uskyldig menneskes lidelse. Man ofrer ikke mennesker for andre mennesker, saker (eller guder for den saks skyld).

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Nei, man skal ikke ofre et uskyldig menneske for et annet. Derfor må det finnes rettsvern rundt barn som blir utsatt for overgrep. Som vi vel er enige om er det den voksne som skal ut av hjemmet, ikke barnet. Slik rettsystemet oppererer i dag blir imidlertid ikke barn hørt. Selv om foreldre prøver å beskytte barna, kan de ikke akkurat ta "loven i egne hender" og sørge for å kvitte seg med overgriper. Det kan ikke en voldtatt kvinne heller.

Se forøvrig Dagbladet: http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/07/02/505076.html

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...

Uavhengig av argumenter for den som opplever overgrep: Bevis foran dom. Alt annet er å angripe uskyldige og ofre dem for andres sikkerhet.

For å redde folk, skal ikke staten eller noen andre gjøre seg til overgriper.

Folk som krever at uskyldige skal straffes, bør gjøre noe med sin etiske tenkning.

Selvsagt får man flere skyldige i fengsel, ved å sette ned kravene til sansynliggjøring ("bevis"). Jeg kan bare ikke akseptere en kriminell kriminalitetsbekjempelse.

Fire skyldige i fengsel, to uskyldige i fengsel, fem skyldige i fengsel, en uskyldig i fengsel etc.

Slikt er amoralsk.

Barns utsagn er ikke pålitelige. (Som storebror for 5 og pappa til 10, så kan jeg litt om det.)
Psykopaters utsagn er ikke pålitelige.
Sinnsykes utsagn er ikke nødvendigvis pålitelige.
Bitre menneskers utsagn er ikke pålitelige.

Det er ingen selvfølge at mennesker er rasjonelle, objektive, logiske, sannferdige etc. Derfor: SIKRE BEVIS.

Vitner er en annen sak: Dersom tilsynelatende sikre vitner vitner galt, så er det ikke retten sitt ansvar/sin skyld, men vitnene om noen blir dømt feil.

Retten, dommerne og staten har ingen moralsk rett til å gjøre seg til overgripere for å få flest mulig kjeltringer i fengsel.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Problemet med overgrep er aller størst for barn som er tatt ut av familien sin. Jeg kan ikke se at du engasjerer deg for den gruppen - de virkelig svakeste, og mest utsatte. Hva skal vi gjøre når vi på samvær ser at en liten kjær slektning har store blodutredelser på kroppen?
Det er dette som er vårt anliggende.