JA,må si meg helt enig med det du skriver. Det er så falskt det hele,og når man er innenfor selv og vet hvordan barna lider.Skulle likt å møte Raundalen ansikt til ansikt.De har jo så dårlige prognoser for hvordan det går med barneverns barn.
Når barn mot sin vilje og ønske blir tatt ut av hjemmet.Da er det meget skadeligt,og det verste er barnet forstår ikke hvorfor.Når så saksbehandler besøker dem i fosterhjemmet og skal fortelle hvorfor.
Så forteller hun en beskrivelse som barnet ikke kjenner seg igjenn i .
Det var slik det var med våre barn,en sønn reiste seg 12 år gammel opp i stuen i fosterhjemmet.Han var rasende å sa at visst hun nå ikke sluttet med å komme her og snakke drit om hans foreldre.Han fortalte selv at han forlangte en slutt på det hele,og det har han visst klart,for som han sa jeg fikk nok.
Vi har en sønn som valgte å ikke flytte hjem av praktiske grunner.Han var redd for å skifte skole atter en gang,det hadde blitt den 3 gang ,og han trivdes med fotball laget og en god venn han hadde fått.
Det støttet vi ham i sa det er ditt liv,det skulle bare mangle.Han er hjemme hver 3 uke året rundt,jul,vinterferie,påske,sommer,høstferie.Det vil han selv,og hans fostermor prøver ikke å ødelegge for ham,og hun kaller seg heller ikke for mamma.
Han sa til barnevernet at det er hos mamma og pappa jeg har tilhørighet,og det er min familie.
Nå kommer han snart til vinterferie,og da skal han på fjellet med pappa og 2 andre brødre.Alle 3 elsker ski i lange baner,og slik var det ifjor også.
En sønn hadde mistet helt ski opplevelser i fosterhjemmet,men nå er han tilbake i Kvelland familien ,og har fått trent seg til fjellturer.Slik kan det bli barn kan gå ned i livskvalitet ved å bli flyttet i fosterhjem.
Mamma,sier han vi har mye finere hus,og koselig stue,fostermor røykte i stuen ,så jeg luktet røyk i tøyet.Jeg satt bare på rommet å spillte data spill,jeg orket kun gå ned for å spise.Med oss er han aldrig på rommet ,og dataen må vi ha i stuen ,slik at han er sammen med oss hele tiden.Han har mistet så mye,og har mye å ta igjenn.
Sigbjørn følte akkurat det samme,og når saksbehandler besøkte ham,ble han så fortvilet at han brast i gråt og hyperventilerte og ristet i hele kroppen.Han tålte ikke at hun liksom visste bedre enn ham.Hun driver med emosjonell barnemishandlig ved å si.De store søstrene dine har fortalt om mass leit.Ting de har sagt for 10 år siden i affekt da de selv var i opposisjon til foreldrehjemmet,og ville vekk fra bygden.Mamma,sa hun ene det var ike deg vi ville vekk fra ,men fra bygden,og vi trodde vi skulle få så mye fine klær og alt var helt topp ved å boi fosterhjem
Da hadde vi 11 barn hjemme på en inntekt med nytt hus ,høy rente, alt gikk til banken ,og til mat,så klær det måtte de arve av de 2 eldste,og de 2 eldste har aldrig vert på barnevernet,og glad er de for det.
Barna har vitnet i retten i fylkesnemda og nå kommt med et mer nyansert bilde av sine foreldre,men tror dere de ble hørt,nei de ble ikke sitert noen plass i dommen.
Selv om de vet de kan ta stor feil likevel velger de i tingretten å høre på en sakkyndig og ikke på foreldrene ,og hva 3 sønner vitnet om.Sigbjørn utviklet spiseforstyrrelse i fosterhjemmet ,av ren vantrivsel.Men den sakkyndige sa det var fordi han skulle flytte hjem at han sultet seg.Det var slik han måtte ha kontrollen ,for han ville egentlig ikke hjem.Det var noe vi hadde manipulert ham til å si.Han var da 14 år vitnet og gråt ba på sine knær om å få flytte hjem.Han levde bare i et og et halvt år etter den dommen.
_________________ MAY-BRITT TYSNES
|