Horne ønsker å lovfeste familieråd:
"– Det er for få kommuner som bruker familieråd, og vi ønsker å lovfeste kommunenes plikt til å bruke familieråd. Det er godt for det enkelte barn og familien å samle ressursene, og det er nøkkelen til å kunne få flyttinger i fosterhjem i slekt og nettverk, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) til TV 2."

Lovutformingen skal allerede være i gang:
"Barne- og likestillingsdepartementet jobber nå med en lovendring som skal forplikte barnevernstjenesten til å tilby familieråd i alle kommuner."

Link:

TV2 21.02.2017

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Det tragikomiske er jo at alt som er bra for barn må lovfestes for at barnevernet skal gjennomføre det. De gjør det ikke av seg selv. Med enkelte hederlige unntak som vi har sett.

I vår egen sak herjet barnevernet med oss i to og et halvt år. Vi nærmet oss nemndsforhandlinger og satt i møte med kommunalt barnevern og BUFETAT for å fortelle hvilken type fosterhjem vi ønsket for barna våre. Selv om barna ble tatt ifra oss, ville vi jo alltid være deres foreldre, fikk vi vite.

For er privilegium! Det er virkelig omtenksomt av myndighetene å la to knuste foreldre få presentere ønskene sine! Min kone ville ha dem i et kristent hjem. For meg selv var det revnende likegyldig. Jeg påpekte at fosterhjemmenes motivasjon uansett var penger, noe som ikke slo godt an i forsamlingen. Vi skulle jo helst ha det koselig mens vi bidro til å konstruere vår egen undergang.

BUFETAT-damen spurte så saksbehandler: "Har dere kartlagt mulighetene for familieplassering?" Saksbehandler kremtet litt og sa: "...Eh..nei..". BUFETAT damen spurte hvorfor. "Eh..det har ikke vært ytret ønske om det."

Barnevernet ville helst ikke vite at jeg kom fra en ressurssterk familie med 6 søsken hvorav flere har egne barn på våre barns alder. Det passet ikke barnevernet å undersøke dette. Det passet ikke med barnevernets narrativ om at far var en ekkel person og at alt var håpløst og vanskelig slik det skulle være.

De ville selvsagt ha barna lengst mulig bort og plassere fire unger i fire forskjellige fosterhjem - kanskje i ulike deler av landet. Med etiketten "til barnas beste" klistret på deres skjebne. De skulle bli substrat for omsetning av offentlig midler og virksomhet. Med våre barns tragedie som innsats hadde samfunnet planlagt å holde igang et apparat som skulle skalte og valte med dem frem til 18 år. Årlige rettssaker. Møter. Konflikter. Kontaktperson. Korrespondanse. Overvåkete samvær. Etterhvert PPT. Psykologer. Og når barna etterhvert kanskje var ødelagt - gud forby - ville man riste på hodet og tenke at barna nok ble tatt for sent.

Det er dette barnevernet vil ha. Et system som ikke slutter å ekspandere før andre setter foten ned. Derfor ble det heller aldri noe familieråd for oss.

Hva kan Horne egentlig få gjort med et slikt håpløst utgangspunkt? Med bakstrevere? Med et apparat som motarbeider og avskyr foreldrene til barna de skal hjelpe? Med folk som til alt overmål må ha lovpålegg for å gjøre det selvfølgelige.

  

Her ser vi mer fra Kongsberg. (Det er også et glimt av Solveig Horne, uten at det vekker de samme optimistiske følelser hos meg.)

Video:

Slik avskaffet barnevernet i Kongsberg fosterhjemskøen
tv 2, 20 februar 2017

Tone Risvold Kvernes: "De er virkelig beskytterane til barn – de som er i familie og nettverket rundt barn."

Kvernes sier at når de innkaller familiene/nettverket til familieråd, da bretter disse opp ermene og gjør en innsats på en helt annen gjennomgripende måte enn barnevernet hadde ventet på forhånd. (Hvilket kanskje sier en del om hva slags opplæring barnevernerne har fått i sin utdannelse.)
   Jeg tipper at det skyldes at barnevernet da selv opptrer med fornuft og humanitet, kanskje at de viser til virkelig bekymringsfulle ting angående barna, slik at det er mulig å samarbeide med dem.

*

Morsomt å høre Tone Risvoll Kvernes snakke. Hun høres livlig og åpen ut. Av dialekten er hun åpenbart fra Sør- eller Sørvest-landet. Jeg er ikke god til å ta norske dialekter, men en artikkel i lokalavisen Ryfylke angir Sauda:


Tone Risvoll Kvernes har ikkje rukke å svare på alle gratulasjonane ho har fått etter at ho blei kåra til årets kommuneleiar. Helga brukte ho heime i Sauda.
Ryfylke, 19 januar 2017

"– Guriland så mykje det har komme på Facebook. Eg har ikkje klart å svare på alle heller. Sånt sett passa det bra med Sauda nå, her får eg iallfall sagt noko til alle som snakkar til meg. Eg kjenner alle eg har snakka med igjen på fjes, men det er nokre namn eg er usikker på. Eg slit mest med dei eg trur er venner av mamma og pappa, seier 37-åringen og smiler.
– Korleis er det å få ei slik verdsetting av jobben de gjer?
– Eg har vel ikkje heilt skjønt at det me har gjort er ekstraordinært. Det er jo bare jobben vår, og me har sett på endringane som naturlege undervegs. Sjølvsagt er det veldig kjekt å få ein sånn pris, men det er ikkje eg som gjer grovjobben. Den er til oss alle, seier Kvernes om barnevernstenesta og dei ho jobbar saman med i Kongsberg kommune."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Kanskje vi kan samle flere ting om familieråd i denne tråden. Jeg begynner med å legge inn noen lenker til Kongsberg-tråden og andre innlegg hvor familieråd er nevnt eller drøftet.

, oktober 2016 – juni 2017 --
/ , juni 2017
, mai 2017
, mai 2017
, januar 2017
, november 2016
, august 2016
, juni 2016
, mars 2016
, juni 2007
, september 2015
, august 2015
, august 2015
, august 2014
, mai 2011
, juli 2010
, desember 2007
, desember 2007
, november 2007
, juni 2007


Det er åpenbart når man leser igjennom en del av disse innleggene:

at det har vært snakk om familieråd i mange, mange år, gjerne prøvet ut fra tid til annen,
og at ikke alt er det det gir seg ut for.

Allikevel er ikke alt negativt nå i 2017. Muligens blir "familierådene" i en del saker mere realistiske, med mindre styring av psykofantaster og barnevernere?
  
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Jaså, Ytrebygda i Bergen prøver å være konstruktive?:


Færre på barnevernsinstitusjon og færre barn tvangsflyttet. Nye metoder i barnevernet gir gode resultater.
Bergens Tidende, 15 juni 2017

"FORNØYDE: Nye samarbeidsmåter og mer bruk av familieråd har gitte gode resultater i barnevernet, noe som gleder Hilde Baardsen, avdelingsdirektør i Bufetat, byråd Vigids Gåskjenn og Anita Fonnes, barnevernssjef i Ytrebygda."

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Jeg vet ikke hva som skjer i Ytrebygda, men kan det være at de er på samme spor som Kongsberg? Har denne modellen nå begynt å spre seg horisontalt på "grasrota" i barnevernet? Er det ved å kaste barnevernsfaget over bord at man oppnår resultater også i Ytrebygda? Artikkelen er sperret, så jeg vet ikke svaret, men det som skjer rundt omkring i enkelte kommuner og bydeler gir mer grunn til optimisme enn signaler og pålegg som kommer sentralt fra. Det at kommunepolitikerne har startet gransking enkelte steder, er også noe positivt som ser ut til å spre seg.

Man skal ikke glede seg for tidlig. Men færre barn i institusjon og færre tvangsplasseringer er en svært positiv utvikling. En grasrotsrevolusjon - eller i alle fall en reformasjon - som skjer lokalt og som sprer seg fra kommune til kommune, ville vært kjærkomment og er kanskje til og med realistisk. Fordelen med en slik reformasjon er at den kan skje raskt - og den skjer på det nivået endringene trengs - der hvor barnevernet interagerer med familiene. Den trenger heller ikke årevis med møtevirksomhet, utredninger, ekspert-forbund og resolusjoner.

Et barnevern som endrer seg selv er dessuten langt bedre enn et barnevern som må tvinges til endring. Jeg trodde ikke at det første var mulig, men dersom det nå skjer, er ingen ting mer gledelig.

Jeg må jo tro at en sak som den vi selv har opplevd, hvor barnevernet bare virker destruktivt og ikke klarer å hjelpe, også frustrerer barnevernsarbeiderne. Jeg vil i alle fall håpe det.

Ingen ting ville være bedre enn at barnevernet på bakkeplan tar ansvar og selv gjør de endringene som de sentralt ansvarlige ikke makter å få til.