En av barnevernets hersketeknikker er å påstå at det feiler barnet noe alvorlig, som igjen skyldes foreldrene. Det kan være "alvorlige" ting som sengevæting eller dunking av hodet. Enhver som hører eller leser om disse "manglene" ved barnet i en barnevernsrapport vil tenke at slikt må da kvalifisere til alvorlig omsorgssvikt, for hverken sengevæting eller hodedunking er noe som forekommer hos alle barn.

Så leser man i en artikkel at amming i minst tre måneder forebygger nettopp sengevæting. Samtidig vet vi at barnevernet er ivrige etter å fjerne spebarn fra mødrene dersom det kan konstrueres mangler ved barnets omsorg. Ved å frata spebarn muligheten til å die sin mor øker barnevernet sannsynligheten for at barnet vil utvikle uheldige trekk. Skylden for eventuell sengevæting vil barnevernet legge på moren, selv om det var barnevernet som med tvang fjernet barnet og påførte det skade.

På mødrehjem blir foreldre og barn overvåket av barnevernspedagoger. Et barn som dunker hodet sitt i veggen av frustrasjon vil sies å være alvorlig utviklingsforstyrret og mor vil motta "nødvendig veiledning". Hvis et annet barn i en annen familie viste samme adferd trenger ikke hodedunkingen bety annet enn at barnet er frustrert, og det vil ikke få noen konsekvenser for foreldrene. Hodedunking begått av et barn i mødrehjem vil derimot høyst sannsynlig føre til tvangsfjernelse.

Det stilles svært strenge krav til de foreldrene som havner under barnevernets lupe. Det letes etter feil og mangler som kan kvalifisere til tvangsfjernelse. Det sies til stadighet at det skal mye til før et barn tvangsfjernes. Et barn som er sengevæter må være alvorlig utviklingsforstyrret. Man kan bare forestille seg de grusomhetene et slikt barn har vært utsatt for. Sengevætingen er tegn på den alvorligste omsorgssvikt, ifølge barnevernet. I virkeligheten kan den skyldes at barnet ble fjernet av barnevernet og hindret i å die sin mor. Likevel vil moren få skylden.

Barnevernets konklusjoner henger sjelden sammen. Det vurderes og anbefales i hytt og pine av pedagoger og psykologer som i praksis bare bruker egen erfaring som målestokk for andres liv. De tror seg å gjenkjenne situasjoner og konstruerer problemer og sykdomstegn det ikke er grunnlag for. I så måte er de ikke bedre enn legfolk, selv om de innehar titler som skulle tilsi at de kunne noe mer.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Om et barn dunker hodet i noe og andre barn ler, så gjør barnet det flere ganger. Alle barn liker å få de andre til å le.

At et barn tisser i sengen, trenger ikke å bety noe annet enn at det er tissetrengt og litt mørkeredd. I vår kultur har vi jo den merkelige skikken at vi plasserer barna på rom langt borte fra foreldrene...

Ellers kan søvnforstyrrelser, hyperaktivitet etc gi sengevæting.

Søvnforstyrrelser kan skyldes mobbing, stressende barnehage eller skole etc. Hyperaktivitet skyldes også gjerne for mange pedagogiske påbud, gjerne påprakket av barnevernet.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

*
Det er også en helt fysisk, anatomisk årsak til sengevæting: Blæren er hos en del barn for liten mens de vokser. Den fylles under søvnen, og må tømme seg. Derfor vokser mange barn problemet av seg når de blir voksne, for da har også blæren vokst til mere rommelig størrelse. Det er visstnok også derfor problemer oftere rammer gutter enn piker - de har vel en annen anatomi!