frankiboy79 wrote:
Tenk deg følgende:
Barna er plassert i fosterhjem. Foreldre er i kraftig depresjon, nær suicidal. Mistet all kraft til kamp mot et barnevern. Kjenner ikke til hva morgen dagen bringer.
Spørsmål: Hvorfor skal man ikke strekke ut en hjelpende hånd, med kunsten å leve???
Økonomi
skal ikke være grunnlag for fosterhjemsplassering. Våre velferdsordninger skal tilby økonomisk støtte til familier i krisesituasjoner, og ikke "hjelpe" familien ved å tvangsfrata de barna.
Både barn og foreldre blir traumatiserte og påført psykiske skader av tvangsadskillelsen. Samfunn og helsevesen må sette inn enorme ressurser for å prøve å bøte på skadene.
UMENNESKELIGHETEN SKAPER HELT UNØDVENDIGE SKADER OG SYKDOM.
Kollektivisme er en politisk ideologi som vektlegger den samlede gruppe av mennesker i et samfunn fremfor det enkelte individ, iflg Wikipedia.no:
"En kollektivistisk stat skal ifølge teoriens etterfølgere bygges til fellesskapets beste. Med en stor grad av likhet og en gjennomgående likhets og rettferdighetstanke. Et eksempel på en slik teori er "fra hver enkelt etter evne, til hver enkelt etter behov. ""I praksis vil det i et kollektivistisk samfunn være staten som er redskapet til å fordele godene. Statsledelsen skal se til at «det som er godt for staten er godt for gruppene og derved også det enkelte individ»."Fordelingen av goder er politisk styrt, og enkeltindivider, utsatte barn og familier, blir rettsløse ofre fordi politikerne har vedtatt at det er best for samfunnet at utsatte familier "slipper" å ta omsorg for barna, slik skal barneomsorg bidra til å skape sysselsetting.
Barnevernsideologien bygger på
Atferdsterapi:
"Målet med atferdsterapi er å bedre barnets atferd."
"De tre grunnprinsippene for atferdsterapi er:
Sette egne mål
Belønning og konsekvens
Bruk av belønning og konsekvens i tilstrekkelig lang tid"
Traumatiserte barn og foreldre blir overalt i hjelpeapparatet møtt med denne atferdsterapien, straff og belønning, det er alltid barnas og foreldrenes egen feil, de har ikke vært "tilpasningsdyktige nok". Unntaket er i helsevesenet, leger jobber fremdeles for å hjelpe pasientene sine, ikke straffe de.
VG 20.01.2012,
Større forskjeller for fødende:
"Kåre Willoch bekymret for fattige gravide"
"Forskjellene mellom de som får mest og minst pengestøtte ved fødsel har mer enn doblet seg siden 1996. "
Vi er vitne til en politisk styrt omfordeling av velferdsmidler, der de som har mest får mer og mer, mens de som har minst får mindre og mindre. En politisk skapt fattigdomsøkning, en skapt underklasse. Straff og belønning.
Dette ble en skikkelig avsporing fra temaet, men, for kronprinsparet fungerer velferdsstaten, de får penger til å leie seg hjelp til barneomsorg hjemme, kronprinsbarna slipper å bli revet vekk hjemmefra, fra alt og alle kjente og kjære, traumatiserte og hjelpeløst plassert på legd hos fremmede.