Å lese forskningsrapporter er svært interessant. Innimellom alt som sies, finnes mange gullkorn som ikke når de brede lag av befolkningen. Jeg kom over dette sitatet i en longitudinell studie fra NOVA gjort på barnevernsbarn fra 1990 til 2005:

"Hvorfor går det så dårlig med barnevernsbarna? Barnevernsbarna er en selektert gruppe som har et mye dårligere utgangs punkt enn resten av befolkningen. Dette viser data om foreldrene til de tidligere barnevernsbarna. Blant foreldrene er det mange flere som har mot tatt sosialhjelp, det er større andeler ugifte og skilte, flere med lav utdanning og lav inntekt og flere som er døde. Alt dette indikerer at barnevernsbarna har et mye dårligere utgangspunkt enn andre barn. Resultatene er også i overensstemmelse med forskning fra utlandet.

Barnevernet lykkes i å fange opp de vanskeligstilte. At det er så store forskjeller mellom barnevernsgruppen og sammenliknings utvalget tyder på at barnevernet gjør en god jobb med å fange opp de vanskeligstilte i samfunnet. Hadde forskjellene mellom utvalgene vært små, måtte en stille spørsmål om barnevernets legitimitet, og om de også inkluderte mange som ikke var i så vanskelig situasjon at intervensjon kunne forsvares."

Her ser man logikken: Det at det går dårlig med barnevernsbarn, er et bevis for at barnevernet gjør en god jobb. Dersom det hadde gått bra med barnevernsbarn, ville det gitt grunn til bekymring.

Utifra denne tolkningen, må vi anta at det å ligge ved mors bryst noen timer før barnevernet kommer, forklarer eventuell dårlig prognose senere i livet.

Vi må altså være glad for at barnevernsbarna gjør det dårlig på alle levekårsundersøkelser, og særdeles dårlig på denne longitudinelle studien. De dårlige resultatene er et kvalitetsstempel for landets barneverntjenester.

Så vet vi det.

Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet originalest. Også når det kommer fra seriøse forskere.

http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=& ... PT62hULeMA

Politikere, journalister og embetsverk/forvaltning ser ut til å ha godtatt klin-kokos-argumentasjonen du henviser til her.

Det er ufattelig at en offentlig "forskningsinstitusjon" kan presentere en så aparte og vanvittig "logikk".

Jeg har vært borti disse sitatene tidligere. Dengang trodde jeg at disse klin-kokos-argumentene ville måtte føre til en øyeblikkelig slutt på omsorgsovertakelser begrunnet med "frykt for fremtidig omsorgssvikt".

Det har så langt jeg vet aldri vært mulig å få frem tall og statistikk over hvor mange friske, sunne og normalfungerende barn som er blitt utsatt for maktovergrepet "omsorgsovertakelse av frykt for fremtidig omsorgssvikt".

En nøyaktig dokumentasjon over antall friske barn inn, ville ha gitt klinkende klare og entydige beviser på hvor skadelig barnevernets omsorgsovertakelser er.

Men nei. Jeg tror de bare skiftet benevnelse på den kriminelle virksomheten de bedriver. De kaller de det noe annet nå. "Foreldrene mangler omsorgsevne", tror jeg det er.

Jeg skulle ønske at en rakrygget utenlandsk jounalist (i forbindelse med utenlandsdemonstrasjonene) ville konfrontere aktuelle kommuner, fylkesmenn, statssekretærer og statsråder på akkurat dette sitatet.

Fått det ut i verden. På førstesidene. Logic the Norwegian way. Ha-ha. Kanskje det ville tvinge Erna til å gripe inn og få stoppet noe av barnevernsvanviddet.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Denne gangen innrømmer ihvertfall Bufdir at det er "de fleste"!! Det sies at det er den hyppigste grunn til "tiltak", men det er nærliggende også å anta at det gjelder omsorgsovertagelser når Bufdir sier at barn "kommer inn i" barnevernet:

"Manglende foreldreferdigheter hyppigste årsak til tiltak
Foreldrenes manglende foreldreferdigheter og andre forhold ved foreldrene og familien er de to hyppigste årsakene til at barn og unge kommer inn i barnevernet. Imidlertid er det ofte mer enn én årsak som gjør at barna mottar hjelp fra barnevernet."
Fra Barnevernsstatistikk
Bufdir, 26.02.2015 / 17.12.2015

En bråte aviser brakte melding fra NTB om det i går 15 mars, med fokus på at omsorgsovertagelsene stiger, men at Bufdir & co "ikke vet hvorfor". Dagbladet hadde en fiks overskrift:
Barnevernet tar flere barn – men ingen vet hvorfor
Ingen klare svar på økningen.
Dagbladet, 15 mars 2016

Derimot gjorde Åge Simonsen en opptelling da han satt i Sentrum klientutvalg i Bergen:
"Around 80 per cent of the CWS's decisions to take children into care were based on claims to have diagnosed deficient parental ability to give care, so that there might be a care failure some time in the future. In only few cases was present care failure documented. In no case was there any documentation of actions that could be labelled child abuse."
(Omkring 80 prosent av barnevernets beslutninger om å overta omsorgen for barn var basert på påstander om å ha diagnostisert sviktende foreldrekompetanse til å gi omsorg, slik at det kunne oppstå omsorgssvikt en gang i fremtiden. Bare i noen få saker var foreliggende omsorgssvikt dokumentert. Ikke i noen sak var det noen dokumentasjon av handlinger som kunne kalles barnemishandling.)
(Fra Norwegian child protection hits immigrants hard)

At akkurat journalister vil gjøre mer enn skumme overflaten, er usannsynlig. Det er en og annen meget sjelden journalist som går i dybden og nærmer seg ordentlig forskning. Og journalisten må få lov av sin redaktør også for at det skal bli noe av det. Som regel blir det med det pressen kaller "research", og det består av at de forhører seg litt om hva folk med ulike meninger sier, og konstaterer at de motsier hverandre og er uenige. Det er dessverre ikke bare norsk presse som er slik.

Men i og med internett fins det folk som publiserer som slett ikke er journalister som flagrer fra emne til emne. Her har du noen som vil prøve å være vedholdende og har drevet på i noen måneder nå, til hjelp for barnevernsofre i Norge, ikke bare bloggeieren i California, men også mange som skriver kommentarer til denne artikkelen så vel som til andre om norsk barnevern:
Appeal to Oslo, Stryn, Bergen and the Rest of Norway!
Delight in Truth, 13 mars 2016

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Når man leser NOVA rapporten litt nøyere, ser man at forskerne ikke har ment at de dårlige resultatene direkte er et bevis for at barnevernet gjør en god jobb, slik man kan få inntrykk av når man leser sitatene jeg har gjengitt.

Forskerne viser til at barnevernsbarna kommer fra familier hvor foreldrene scorer dårlig på størrelser som inntekt, dødelighet, utdanning, mottak av sosialstønad osv. når man sammenligner med familier som ikke har mottatt hjelp fra barnevernet.

Dette mener forskerne viser at barnevernet "treffer" de rette barna. Dermed forutsetter man også at barnas bakgrunn fra dårligere stilte familier, også er årsaken til at barnevernsbarna gjør det dårlig på alle levekårsundersøkelser.

Man tar med andre ord for gitt at barna skades i sine hjem, enten barna var tre dager gamle eller tenåringer når de ble overtatt av barnevernet. Barnevernet tar ikke noe ansvar for at det går dårlig med barna, og peker konsekvent på foreldrene.

Kritiske forskere ville spurt: Når barna gjør det så dårlig, virker da barnevernet? Kan det være at omsorgsovertakelsen og adskillelsen i seg selv skader barna? Egentlig burde ikke forskerne få nattefred før disse helt sentrale og avgjørende spørsmålene ble besvart. Men både NOVA og barnevernsetablissementet har lagt den mest interessante ballen død: De har for lengst konkludert med at undersøkelser som kunne vise om barnevernet virker, er uetiske (fordi de krever kontrollgruppe*).
Dermed fortsetter barnevernsmyndighetene med, øker frekvensen av og intensiverer tiltak som ikke er kvalitetskontrollert, og som ikke har noen beviselig positiv virkning på barna.

*) Randomiserte kontrollerte studier går ut på at man identifiserer en gruppe som skal studeres, for eksempel barn fra familier med belastninger. Så deles gruppen helt tilfeldig i to, hvorav den ene gruppen mottar hjelp, og den andre gruppen ikke mottar hjelp. Dersom tiltakene virker, skal gruppen som mottar hjelp, over tid gjøre det vesentlig bedre enn gruppen som ikke mottar hjelp. Denne typen studier er gjort i utlandet, men viser ingen bedre prognose for barnevernsbarn som ble overtatt av barnevernet sammenlignet med barna som forble i sine hjem.

Om kontrollgrupper, tidvis oppstår det såkalt "svikt" der blir avslørt i ettertid at barneverntjenesten har henlagt bekymringsmeldinger på feil grunnlag.

Dette skal ha skjedd i Midtre Namdal samkommune, og nå senest i Tromsø. Barnevernet skal ha henlagt bekymringsmeldinger for å unngå å oversitte tidsfrister, og dermed også unngå kritikk fra tilsynsmyndigheten.

Dermed oppstår det en slags "kontrollgrupper", helt av seg selv.

Det hadde jo vært interessant om noen hadde tatt seg tid til å forske på hvordan det har gått med disse barna. Det spørs om "svikten" har vart lenge nok til å danne et sammenligningsgrunnlag.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Siden det genetiske spiller en svært stor rolle, i tillegg til egne valg, mht psykisk helse, så skal ikke miljøbelastningene spille så stor rolle, OM de ikke er rimelig ekstreme. Omsorgsovertakelse er et ekstremt virkemiddel.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Folk som kom seg unna i siste øyeblikk, eller som måtte ha rømt i ettertid, er jo også brukbare kontrollgrupper.

I vår egen kommune vet jeg positivt at flere familier flyktet til utlandet samme år som vi forlot Norge. Dersom situasjonen i vår kommune er representativ, må man - innbyggerantallet tatt i betraktning - regne med at et ukjent hundretalls familier flykter fra Norge årlig.

Noen av oss stiller nok også opp frivillig som kontrollgruppe. Forutsatt at studiene utføres av forskere som ikke har for tette bånd til barnevernet, og som er genuint opptatt av å finne ut om barnevern virker.

En annen ting. Det nevnes her i tråden at barnevernsmyndighetene nå gir uttrykk for at "ingen vet hvorfor" mtp årsaken til at omsorgsovertakelsene øker i antall, og at "manglende foreldreferdigheter" er hyppigste årsak til at man går til omsorgsovertakelse. Jeg er enig i at det er bra at Bufdir erkjenner dette. Barnevernet selv har jo lenge forsøkt seg med at "vi ser mer og grovere vold enn tidligere", og gitt inntrykk av at dette er årsaken.

Det har imidlertid kommet ganske mye nøktern informasjon fra barnevernsskeptikere som punkterer myten om at økningen skyldes at foreldre i Norge har blitt mer voldelige og perverse med årene. Barnevernet forstår etter hvert at de ikke kommer særlig langt om de forsøker å spille på volds-kortet. Derfor mener jeg at man kan se på uttalelsen fra Bufdir som en aldri så liten seier til alle dem som bidrar til å informere om at de færreste omsorgsovertakelsene dreier seg om grov vold, seksuelle overgrep eller vanskjøtsel.

Det er bare å fortsette dette informasjonsarbeidet.

Når det gjelder hvorfor frekvensen av omsorgsovertakelser øker, er svaret ikke så vanskelig å svare på som noen vil ha det til: Terskelen for å frata barn deres hjem, miljø, slekt, søsken og foreldre - alle deres holdepunkter i tilværelsen - har kort og godt blitt lavere.

Etter min mening er det heller ikke vanskelig å forklare hvorfor det går dårlig med barnevernsbarna: Man kan gjøre et eksperiment med en pinnestol og fjerne ett, to eller tre av benene på den. Så kan man se hvor lett det er å få stolen til å stå. Omsorgsovertakelser er et risikabelt og svært utfordrende prosjekt, som går ut på å hjelpe barn gjennom å fjerne alt som betyr noe i livet for dem. Noen ganger er det likevel nødvendig, men det sier seg selv at det bør skje helt unntaksvis, slik Arild Holta her er inne på.