Kort, om å bli gjort rettsløs, om å være rettsløs.
Barnevernloven er en skjønnslov, og hele forvaltningen tar da utgangspunkt i at ingen skal kunne utøve et bedre skjønn enn barnevernet. En politisk avgjørelse. Som jeg opplever er underkommunisert, og som har gjort det svært vanskelig for meg å forstå hvorfor klager ikke blir tatt til følge.
Dvs at klageinstanser, Fylkesnemnd og rettsapparat ikke har til oppgave å etterprøve, overprøve eller underkjenne barnevernets skjønnsutøvelse.
Jeg har selv benyttet alle klagemuligheter jeg har funnet, og har fått behandlet utallige klager til Fylkesmann, og også hos Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Felles for disse klagene er at i svarbrevene har det blitt listet opp en hel masse informasjon, deriblant en del ny informasjon. Jeg forstår at informasjonen må stamme fra det kommunale barnevernet. Klageinstansene gir altså barnevernet mulighet til å fremlegge ny informasjon og nye dokumenter, konstruksjoner, som skal underbygge og rettferdiggjøre det vilkårlige maktmisbruket jeg har vært utsatt for.
Selv om barnevernets skjønnsutøvelse var fullstendig urimelig og fullstendig uforklarlig ut fra barnevernet egne sakspapirer da skjønnsutøvelsen ble foretatt ... kan barnevernet flere år senere legge frem "ny" dokumentasjon fordi de angivelig ikke "hadde tid" til å dokumentere skjønnsutøvelsen underveis.
Det er selvfølgelig helt umulig å nå frem med klager når saksbehandlingen tillater brudd på en hel rekke lover og regler.Så jeg må innse at jeg er totalt rettsløs i forhold til barnevernet. Eneste mulighet er å kunne påvise saksbehandlingsfeil, formelle feil og reise søksmål mot kommunen, eller å gå til søksmål pga makt- og myndighetsmisbruk. Hvilket jeg tror er meget tunge og kostbare prosesser, som synes uoverkommelig for folk flest, og ihvertfall uoverkommelige for barnevernsofre som sliter med helsemessige og økonomiske skader etter maktmisbruk og overgrep.
Det er ikke det minste rart at barnevernsofre ikke greier å nå frem, hverken med klager eller i rettssystemet.Det som er rart er at hverken klageinstansene selv, eller advokater som må vite at barnevernets skjønnsutøvelse ikke blir overprøvet, at ingen forklarer dette til barnevernsofrene?
Jeg holdt på å bli drevet fra vettet.
Spesielt dette at både Fylkesmann og også BLD, i svarbrevene, tilsynelatende
later som om de faktisk har gjennomgått og realitetsbehandlet klagene mine.
For det har de faktisk ikke gjort. Fordi, da ville det lokale barnevernet ha blitt avslørt i et utall løgner. Avslørt av en saksbehandling som forvrengte virkeligheten og var uforenlig med barnevernets egne sakspapirer.