Er alenemor med 3 barn som har havnet i klørne på barnevernet. Har til nå vært i undersøkelsefasen, men bv vil nå inn med tiltak.

Har lest en del her inne, og kjenner at jeg blir livredd. Kjenner jeg klarer ikke å stole på den etaten. Har 2 venninner som har mistet barna sine til bv. Hun ene fikk barna tilbake etter 10år. Har og ei anna jeg kjenner hvor de skal kjøre saken opp for fylkesnemda.

Har allerede nå fått tak i advokat selv om det pr.dags dato ikke er snakk om noen omsorgsovertakelse.

Har desverre ingen mulighet å flytte til utlandet, hadde jeg hatt det så hadde jeg flytta nå. Er livredd å miste barna mine.

Har alltid vært min store skrekk å få den etaten hengende over meg og mine, og desverre skjedde det. Føler og at jeg som alenemor stiller veldig svakt.

Skal ha samtale med advokaten min igjen på tirsdag og får da vite mer om hvordan vi går frem.

Ikke lett å kjempe mot dem eneste jeg vil anbefale er å komme deg bort så fort som mulig. De lager jo sine egne historier og om ikke dem gjør det så kommer som regel helsesøster, skole eller barnehageansatte med løgn. Det opplevd iallefall vi. De rotter seg sammen alle sammen bare for å knekke deg. Og advokat ja hva hjelper det uansett i de aller fleste sakene så vinner dem jo. Så forsvinn så fort du kan sier jeg bare. Ikke ta noen sjangser på å bli igjen.

Gode anbefalinger!

Når barnevernet setter inn såkalt hjelpetak, så er gjerne sjansen for å miste barna mellom 1 til 4 eller 1 til 5. Det er alt for risikabelt.

La advokaten ta seg av kontakten. Ha minst mulig med dem å gjøre. De bruker kontakt som liksombevis. Da kan de si: Vi vet for vi har vert der eller snakket med dem.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Takk for gode råd. Ja, kommer til å la advokaten ta seg av kontakten fra nå av.
Kjenner det tar på å ha denne etaten hengende over seg.

Hadde kontakt med de for ei tid tilbake da min eldste gjorde noe galt og ble tatt av politiet. Hadde da hjemmebesøk, og fikk samme dag som de var her vite at de hadde ikke noe hos meg å gjøre. Saken ble henlagt.

Denne gang kom en beskymringsmelding fra mora til ei venninne av eldste mann her. Hun var så beskymret pga en krangel mellom eldste mann og pappaen til de to minste. Så beskymret at hun ikke engang kunne plukke opp tlf å ringe meg for å høre hva det hele dreide seg om. Forbanna kvinnemenneske.

Jeg viste allerede da, at så heldige ville vi ikke bli en gang til. Fikk en helt annen saksbehandler, og merket at hun ikke var like forståelsefull som hun første.