Nannemi wrote:
jeg er snart 52 år, har 5 barn der min yngste, en sønn har AD/HD. Skolen har utelatt å gi meg informasjon om hvordan han er på skolen, han har etter min mening, fryktelig dårlig tilrettelagt undervisning og de har i snart 5 år brukt tvang for å få han til å jobbe på skolen.
De er ikke spesielt lærenemme, mange lærere...
Nannemi wrote:
Bv kom inn i bildet i fjor for å gjøre skolehverdagen hans bedre og det var jo ett av de "lyse" hodene der som endelig fikk den ideen at det selvfølgelig måtte være noe galt hjemme når han var så vanskelig på skolen! Resultatet var at det kom to damer fra bufetat hjem til oss en til to ganger i uka for å lære meg barneoppdragelse!
Dette kaller de "tiltak". Ca en av fire såkalte tiltak ender i såkalt omsorgsovertakelse. Det såkalte barnevernet vinner gjerne i 90% av tilfellene i "fy-nemnden". Fylkesnemnden er altså svært farlig.
Nannemi wrote:
At gutten har AD/HD, ble ikke tatt hensyn til i det hele tatt. Den ene av de mente sågat at når han hadde tatt medisinen sin, så var da vel symptomene borte! De jobba med han og oss som om gutten hadde adferdsproblemer uten AD/HD. Jeg må si at jeg ikke var så flink til å følge deres råd, jeg såg at gutten min ble ulykkelig fordi det var så mange nye, strenge regler som vi ikke hadde fra før. F.eks skulle han gå til rommet sitt når han ble sint, (les frustrert) og sitte der til han raet seg. Senere kom denne bufetatdama med påstander som at gutten ikke fikk utløp for sine innestengte følelser!
AD/HD er en omdiskutert diagnose. Har man en slik diagnose fordi bla. skolene er et unaturlig miljø for aktive barn med lite konsentrasjon og mye temperament? Kan hende det er samfunnet som skulle vert diagnosert?
Har ikke tid til den diskusjonen nå, men slenger det bare frem i forbindelse med at bv/bufetat sier han ikke får utløp for sine innestengte følelser. Veldig mye av det vi kaller psykiatrien er ganske enkelt babbel, og ikke bygd på reell forskning eller fakta. Det er ideologi og forestillinger. Men de har makt og anerkjennelse som om de skulle være sannheten med stor "S".
Nannemi wrote:
Det toppa seg i januar i år. Gutten hadde vært umulig hele året, sa lærer på møte. Han hadde gått 8 dager på skolen i år. Det var forventa at han skulle følge rutinene fra slutten av november da de begynte i år. Imidlertid trenger han litt tid på å komme dit, men det forsto de ikke.
Så gutten skal tvinges til å stenge inne sine følelser på SKOLEN, og mor skal få skylden...
Nannemi wrote:
Barnevernet beslutta å ta over omsorgen og plassere han i fosterhjem. Saken kommer opp i juni og jeg jobber hver dag med å finne ting som kan sette bv, skole og ppt på plass. Hjelpeapparatet til gutten har ikke fungert i det hele tatt! Det er blitt bestemt at det skal søkes på pc til han, men lærer nekta. Han må skrive selv. Ppt har vært inne i klassen en time i år og hun innrømmer det.
Ikke for å ta motet fra deg - det trenger du - men vanligvis så har man liten sjanse. Oddsene for å lykkes er ikke store! Dessverre bruker vi å ha rett i slike påstander. Det er et kynisk og farlig system. Å få gutten inn i det såkalte barnevernet øker hans sjanse for å bli kriminell eller rusmisbruker, dramatisk. På disse institusjonene møter han de som flykter, og som driver med kriminalitet og rus. Det er et farlig miljø, i tillegg til at adskillelse foreldre og barn bevisligen er skadelig. Men det tror ikke det såkalte barnevernet på, enda forskning, statistikk og realitetene dokumenterer det. Istedenfor sier de:
- Foreldrene ødela barnet. Derfor ble det slik. Altså enkle livsløgner for relativ enkle sjeler. Men så enkle er de ikke at de har noen unnskyldning for sin ødeleggelse av barn.
Nannemi wrote:
Jeg sa fra at de to fra bufetet ikke var ønska her lenger men bv ville fortsette å være med på møtene. Det har vært to ansvarsgruppemøter etterpå. Bv sitter og skriver referat, og lyver! Det verste er at saksbehandler ikke er mer oppegående enn at hun er på facebook og har bilde av sønnene sine som profilbilde! Jeg var også frista til å rette korrektur på referatet, men de hadde nok ikke blitt populært. Det verste er at hun er så ung at hun kunne vært dattra mi, men jeg har oppdratt ungene mine til å si sannheten så hun hadde ikke passet inn her. Mandag skal de altså komme hit for å snakke med gutten. Dette blir siste kontakt før saken kommer opp. Heldigvis!!
Bv lyver systematisk. Fordi det aldri får noen konsekvenser for dem, og fordi de er så oppskrytte og narsissistiske at de rett og slett er hevet over selvkritikk og korrigering.
At unge mennesker uten livserfaring får utfolde seg overfor godt voksne mennesker, med sin forkastelige ideologi om barneoppdragelse og familier, er en skam.
Nannemi wrote:
De tilbød meg å snakke med psykiatrisk sykepleier, ansatt i kommunen, men jeg sa jeg ikke hadde behov for det da. Jeg fikk tlf.nr for senere kontakt da. Imidlertid var nok ikke dette særlig populært for i saken hadde jeg nekta psykiatrisk hjelp. De var vel mer forbanna for at de fikk litt mindre de kunne bruke mot meg.
Det betyr at de har stemplet deg som psykisk syk. Det risikerer du brukes i fy-nemnda.
"Mor er psykisk syk men motsetter seg behandling." Tar du imot "behandling" så blir det:
"Mor er bevisligen psykisk syk. Hun går til behandling. Derfor kan hun ikke ta seg av gutten."Nannemi wrote:
Faren til gutten syntes det var ok at bv tok gutten. Han trodde han ikke måtte engasjere seg og etter at bv blanda seg inn, måtte han ha gutten annenhver helg mot ca en gang pr. mnd før. Det kom på det samme hvor gutten var for han, han har besøksrett likevel, var det svaret jeg fikk da jeg spurte om han ville slåss sammen med meg for gutten. Vi har ikke bodd sammen siden gutten var 6 mnd. Da flytta han ut og dro på hyttetur med ei anna dame to dager senere. Dette er min historie i grove trekk, takk for at jeg får dele den her.
Folk flest, inkludert fedre, tror vanligvis at det såkalte barnevernet redder barn. At han er så lite empatisk er tragisk.
Det at bv har villet ha han mer hos far, betyr at de mener du er skadelig.
Sjansen for at du vinner er forsvinnende liten. Men slikt skjer. Det realistiske er imidlertid at du har noe av det verste helvete du kan tenke deg foran deg.
Vi anbefaler jo folk å dra fra landet. Men når fy-nemnden allerede er bestemt risikerer du at myndighetene får deg fengslet i landet du drar til, og sender gutten tilbake. Ikke at de har juridisk grunnlag for det. Men de smører grovt på, lyver og fordreier. Det bruker å fungere for dem. Jeg ville likevel forsøkt å dra fra landet. Risikoen med å bli, er større.