Turid Holta wrote:
Helt sant agrippa agreasjon er et normalt utrykk når barnevernet vil ta barna. Man sitter ikke å smiler
Nei, det ville vel av de fleste blitt betraktet som temmelig unormalt om man skulle sitte og smile og le når "barnevernsleder" meddeler deg at hun har tenkt å ta barnet ditt. Likevel virker det som om det er denne reaksjonen "barnevernet" forventer, for de blir så voldsomt opprørt når foreldre protesterer mot å bli fratatt barna sine. Men jeg tror "barnevernet" bevisst forsøker å provosere foreldrene, for da blir det så meget lettere å ta barna. Dersom foreldre lar seg provosere, kan "barnevernet" stemple foreldrene som voldelig og aggressive, og da er spillet tapt, for hvilke dommere vil la barna være hos foreldre som er blitt stemplet som voldelige? At foreldrene aldri har vært voldelige mot sine barn, spiller i denne sammenheng ingen rolle. Dersom saksbehandler påstår at hun har følt seg truet av mor eller far, så
er foreldrene voldelige og farlige. Det er utrolig hvor lett det er for saksbehandlerne/lederen av "barnevernet" å fremstille foreldre som farlige og voldelige. Kanskje tror de selv at foreldre som forsøker å forsvare sine barn, er voldelige? Hvis en fremmed mann forsøkte å ta barnet mitt ute i skogen, ville jeg selvsagt forsøkt å hindre ham. Hvis en fremmed kvinne forsøker å ta barnet mitt inne på et kontor, ville jeg også forsøkt å hindre henne. Men foreldre som lar seg provosere av "barnevernet", har allerede tapt. Det gjelder å ha stålkontroll. Jeg tror de ansatte i "barnevernet" lærer seg provokasjonsteknikker på høyskolen for lettere å kunne overbevise retten om foredrenes uegnethet. Dette vet de egentlige barnemishandlerne; Derfor blir ekte barnemishandlere sjelden stoppet, for de er slue og kyniske og vet å spille spillet bedre enn de ansatte i "barnevernet". En mann eller kvinne som er istand til å mishandle sitt eget barn, er en langt mer dreven motpart enn en uskyldig, desperat forelder som uriktig blir beskyldt for alvorlig omsorgssvikt.
"Barnevern" idag er et spill om barn. Det dreier seg om å ta flest mulig barn og plassere dem i fosterhjem. Alle midler tas i bruk, og det er svært drevne follk som spiller. De er som profesjonelle pokerspillere. Dommere som har hatt mange såkalte "barnevernssaker", vet hvordan de skal lure naive mødre i fellen. De innbiller seg muligens at de gjør noe rett, for troen på det offentlige er total i Norge. Enkeltmennesket har ingen verdi. Massemennesket dyrkes. Vi skal bli lydige undersåtter i den totalitære velferdssstaten mens vi hyller våre herskere og lovpriser det norske systemet, som er totalt overlegent alle andre lands. Norge er på verdenstoppen i offentlige barnebortføringer, og vi skal bli enda bedre! Det har Lysbakken og Co. lovet oss.