Ble heldigvis ikke konfrontert med noe jeg har skrevet her inne..Veldig bra..
Kommunen har lagt ned påstand om 4 timer samvær, 4 timer i året, men uttaler nå at de er usikre på hva de vil gjøre. Om de skal splitte jentene i hvert sitt fosterhjem, flytte begge to tilet nytt, eller fortsette å ha de i de gamle fosterhjemmet...Hva med å flytte de hjem?????

 
Jeg tror slett ikke det er så lurt å skamme seg over at man skriver på dette forumet, og over at man skriver og sier hva man vet om barnevernet. Myndighetene vil alltid prøve å vri det til at alt man gjør er galt: Gjør man saken sin kjent, er det bevis for at man ikke har "omsorgsevne"; gjør man den ikke kjent, er det bevis for at man er uinteressert og intet skjønner. Dertil kommer at myndighetene alltid har lettest spill når ofrene holder munn og gjør som de sier. Det er lang erfaring for slike bebreidelser rettet mot ofrene i barnevernssaker.

Man bør heller ta tyren ved hornene, og svare kraftig, hvis de prøver å rette bebreidelser mot at man offentliggjør: "Naturligvis går jeg ut offentlig. Ingen barn er tjent med at deres foreldre ikke kjemper for å få dem hjem og ikke prøver å bringe ut all mulig opplysning om hvordan barnevernet går frem. Jeg synes kommunen prøver å gjøre bruk av ytringsfriheten til noe negativt, og samtidig er altså kommunen enig i at barnevernets fremgangsmåte er noe som ikke tåler dagens lys? Selvfølgelig er alle tjent med sannheten." Man bør vise seg rolig og trygg, ikke skyldbetynget.

Det hemmelighetskremmeriet du har tendenser til, er noe av det som svekker barnevernets ofre mest. Det gir Ola Nordmann vann på møllen til å tro at det er all verdens galt med deg, at du skjuler farlige egenskaper, at du lyver. Det gjør ofrene selv mere utrygge, omtrent som mishandlede som skammer seg og ikke retter ryggen. Det gir barnevernet teften av blod: Aha, du lar deg skremme av deres påstander, altså går de på med mere og sterkere skremsel.

Hvorfor denne redselen hos en del barnevernsofre for at noen skal vite hvem dere er og hvem som forfølger dere og deres familie? Hva er "avsløring" av barnevernsofre? Hva for skammeligheter skjuler dere, annet enn at dere er vanlige dødelige og feilbarlige mennesker? Er dere ennå ikke kommet over fordommen at det er en skam å være rammet av barnevernet? Føler dere dere bedre enn andre barnevernsofre - er dere redde for å assosieres med dem?

Som Nina og andre skrev i en annen tråd: Hvis man "avsløres" - hva så? Og hvem skal føre kampen hvis dere ikke vil gjøre en alvorlig innsats også for andre? Og for å gjøre det, bør man stå alvorlig og oppreist, ikke skjemmes.
  
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Helt enig med Skånland.

Desse kloakkrottene har bygget seg opp og blåst seg opp med en voldsom falsk energi som dem har tatt fra ofrene. Dem renner mesteparten av ofrene i senk med en gang. Da er det bra å ha en oppriktig GUD s tro, men den må være ekte.
Du trenger ikke være stille for det.

Jeg tror det er uklokt å kalle de ansatte i "barnevernt" for kloakkrotter. For det første, er det ikke noe i veien med kloakkrotter, for det annet vil et slikt utsagn tas ut av sin sammenheng og misbrukes i retten.

De foreldrene som har sagt noe negativt om "barnevernet" eller gjort noe mot dem, risikerer å aldri å bli gjenforent med barna sine. Noen sier det rett ut: Barnevernsaktivister, det vil si, åpne motstandere av "barnevernet" kan glemme å få barna tilbake.

Det vil bli brukt mot deg at du ikke klarer å "samarbeide" med "barnevernet". Derfor er det viktig å bygge gode relasjoner. Det betyr ikke at man er enig i plasseringen. Foreldre som klarer å samarbeide med "barnevernet", vil trolig ha langt bedre sjanse for å holde kontakt med barnet og kanskje få det tilbakeført. En steil konfrontasjonslinje fører ihvertfall ikke frem. Da stempler man seg selv som "umulig" og vurderingen vil være at man er uskikket som forelder.

Foreldre som har fått barna sine tatt av "barnevernet", er i praksis tvunget til å samarbeide. Noe annet vil være å svikte barna. Det er barna som lider når "barnevernet" innskrenker samvær fordi foreldrene oppleves som vanskelige. Av hensyn til barna må foreldrene søke å samarbeide. Målet er å få barna tilbake selv om det kan ta mange år. Husk, retten legger også merke til hvordan foreldrene samarbeider. Dersom "barnevernet" ensidig svartmaler foreldrene uten at det er grunnlag for det, vil retten merke seg dette. Men det kan ta tid å snu en sak som har kjørt seg fast. Begynn i det små: Hils hyggelig på saksbehandler neste gang du får se henne og vis at du er et hode høyere enn dem. Da handler du også i tråd med kristendommens budskap om at du skal elske dine fiender. Så vanskelig, men så virkningsfullt.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Agrippa. er det sant.....mener du virkelig det du skriver ovenfor.....

Hvist dem hadde diskutert Kloakkrotter i rettssalen skulle jeg ha likt det.

Foreldre som går fram på samme måte som du beskriver er mye av problemt at det såkalte barnevernet er kommet så langt med galskapen sin. Det er mer enn galskap, folk blir syk, barn blir syk og tar selvmord, familien blir utslettet, moralen blandt folk blir destruktiv osv.

Hele samfunnet er gjennomsyret av dette såkalte barnevernet, politi, advokater, dommere, skoler og leger bruker det for å komme seg unna saker og ting som dem har gjort galt. Dem skjuler seg bak "bekymringsmeldinger" for å sende ut onskapen sin, "barnevernet" tar seg av resten og utretter onskapet i praksis som ender mer og mer i døden.

Eks. " barnevernet" fremstiller det slik : Barnevernet overtok omsorgen for barnet etter mor døde.

DET RIKTIGE : Mor tok sit liv på grunn av barnevernt og barnevernet overtok barnet.

Du mener også at dem som har en oppriktig guds tro skal bare stå å se på at "barnevernet" tar barna fra en.
Det står en annen plass i bibelen at Jesus ble så rasendes at han veltet bord og kalte de lærde i synnagogen for hyklere.

Små barn i norge blir oppflasket med "barnevern" rett etter dem kommer ut. Dærfor arbeider systent for at dem skal i barnehagen fortest mulig etter fødselen for at dem skal bli en idiot i systemet. Desse barna er jo allerede blitt politi og dommere forlengst

Samarbeide med sinnsyke mennesker hvor bærer det henn ???

Jeg oppfattet Agrippa annerledes. Hun mener nok ikke generelt at man skal samarbeide med barnevernet, men skiller mellom de foreldrene som fortsatt har barna sammen med seg og de som har blitt fratatt barn. Vi, som MÅ forholde oss til barnevernet, MÅ også ha et visst samarbeid med dem. Ellers vil det ramme samværene med våre kjære, som er deres gisler. Vi kan ikke kaste ethvert brev fra dem i søpla, men må åpne og lese samværsplanen - og vi må forholde oss til den dersom vi skal få gjennomført samværene.
Ja, det er svært slitsomt å forsøke å føre en normal konversasjon med våre plageånder, men hva skal vi ellers gjøre?? De sitter jo på våre barn (i mitt tilfelle barnebarn).

Deese "barnevern" folkene er krapyl som overhode ikke kan være noen annen steds i samfunnet, ikke vil dem gjør arbeid heller. Dem har fådd det på seg at dem har så stor intresse for barn, ANDRE sine barn.
De bedervede lovene har dem laget selv og fått dem godkjent av politikere som er korka .
Da er det fritt fem for dem. Politi, dommere,leger, skoler, helsesøser og hele møkka er gjennomsyret av dem. Såkalt kristelig folket samarbeider også med dem. Folk bryer seg ikke og tørr ikke reise seg.

Barna må gå hjem igjen til sine foredre. Kommer det politi og henter dem igjen må dem gjør den motstanden dem bare orker, foreldrene også. Blir barna dradd med av politiet lemlestet og slått av politiet og plassert på lukket avdeling må dem fortsette. Nekte å gå på skole f. eks., lag alt det helvete dem kan for å komme ut av helvete som kan ende i døden for dem eller at dem blir ødelagt for livet.

Hvor stor anndel av de norske barn er på anstalt, annsalt er det samme som fosterhjem eller hav det nå enn heter
Vist alle som har sine barn i annsalt har slatt seg sammes og gjort opprør tenker jeg rottene har sprunget. Når skipet synker springer rottene.

Et slikt opprør er virkelig å vise kjærligtet til sine barn
Hvem kan gi andre rett til å ødelegge våres barn ? og våres liv ? og gjøre slutt på våres gener ? DETTE ER ET FORFERDELIG OVERGREP OG MORD.

Vel har skrevet om dag 1, så da får jeg vel skrive om dag 2 og 3 også.

sammendraget er at jeg har sittet og hørt de utroligeste løgner fra BV, og jeg har ikke kommentert en eneste en av dem.
Dette har vert tungt, og det har vert tungt å ikke miste masken når jeg har hørt argumenter som har vrengt meg innvendig.

Heldigvis hadde jeg en sakkyndig som jeg selv betalte som tok et oppgjør med dem.

Uvisst å vite hvordan dette går.

Men er enig med Agrippa, har man barn i fosterhjem, kjemper man en daglig kamp med seg selv og sin egen overbevisning. Det er ikke grenser for alle kamelene man må finne seg i å trykke nedover i magen.

Er enig med M også, man skal ikke godta den behandlingen man blir utsatt for, og man må snakke om det slik at budskapet når noen som gjør noe med det en dag. BV er ikke en organisasjon som gjør veldig mye bra. Og ikke en organisasjon vi er tjent med å ha. Bare tenker på saken min, lekdommeren spurte BV flere ganger.."Hvor er omsorgsvikten" og BV klarte ikke å finne noe konkret. I min sak har de brukt og pøst penger som bare fy. De pengene kunne vert gitt i erstatning til de søte små guttene fra Vestfold i erstattning istedetfor.
Min erfaring er at BV ligner en stasi organisasjon, som egentlig ikke er opptatt av sannheten, bare makt og prestisje..

Det med dommere og rettssaler er bare et system som en blir sluset inn i. Det ser og høres j. importent ut. Faktum er at det blir ennå verre. Dem selv får overgrepene sine "legalisert" Så sier dem etterpå : JA MEN DU HAR JO DOM PÅ DET.

Jeg satt selv i en "rettssal" hvor en politikvinne hadde sagt at jeg skulle voldta henne og skjære av henne hodet. Da hun fekk spørsmål fra dommeren husket hun det ikke. No problem, dommeren gav henne godbiter som hun treiv med en gang d.vs. opnet for tips og vink for å fortelle løyner om meg, Det endet i kuk og fitte prat fra politidama. Jeg hadde heller ike sagt det til henne. En statsadvokat som konstruerte den falske tiltalebesluttningen gav meg 3 dagers ankefrist og jeg måtte gå til politiet for å skrive anken. Jeg finner ikke ord for det, vil heldst tro at det ike er sant, men det er sant.

Tror også at Agrippa ikke mener generelt man skal samarbeide med barnevernet. Men det blir jo tvang for dem som har sitt barn i barnevernets omsorg. De har jo ikke noe valg da barna er gissel.

Ellers tror nok jeg og at samarbeid er bare en vei til at de overtar omsorgen helt en dag.
Slik ting har utviklet seg så går det omtrent ikke an å bo i Norge etter at barnevernet har begynt å melde sitt nærvær.

Det er jo ikke heller trygt å reise noen sted dersom barnevernet har planlagt en fynemd. Også da setter de interpol inn for å hente familien om de har flyktet.

Et lite vink i fra barnevernet er nå grunnlag da for å dra. Så ille er det jo blitt.

Ellers så tror vell jeg og at å dikle med barnevernet må til så lenge de har tatt over omsorgen av barna, og de er middlet til å få ha kontakt med sine egne barn.
Så jammen er det ikke enkelt for folk.
De sperrer jo totalt helt av foredre som bare lager bråk totalt med dem. Og nekter dem helt kontakt med barna. Og den prisen kan man ikke leve med.

Det er en skummel utvikling på gang hele tiden. så barnevernet blir bare værre og være og får mer og mer makt.
Tvangadopsjon er rett om hjørnet og da har en ikke mye en skulle ha sagt.

Ja, jeg har ikke problemer med å forstå dere.

Barna må gå heim igjen, dem så er så stor at dem klarer det.
Dem fortsetter, det vet jeg, for å vise makt. Men fortsetter dem da med mer voldeligheter begynner det faktisk å røyne på for dem. Folk vegrer seg for dette og har ennå kansje et lite håp
Vist det hadde vert la oss si 25 -50 foreldre som oppfordret barna sine til å komme hjem(det høres helt sykt å måtte oppfordre sine egne barn om å komme heim) da ville "barnevern" og systemet måtte ha handlet.

Bare jeg får et lite glimt av desse folkene som " jillar" "barnevernet" så kan jeg se at dem er helt åndelig avstent.
Si som Rune Amundsen ; Smfunnet produserer spøkelser

MEN, det er ikke kameler , men beskyldninger. KAMELER eller BESKYLDNINGER og annen SVADA er barnevernets eiendom og må i retur dit de hører hjemme.
Man skal ikke ta innover seg andres eiendom.

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -

Hva andre innlegg angår, så NEI, man samaarbeider ikke med den overgriper som bruker vold og makt mot ditt barn.
Da er man med på gisseltakingen og avmakten de utøver.
Ref. = Stockholmssyndromet.

Barnet får ingen "lønn" om man føyer seg etter de vedtak og "meninger" - eller hva enn barnevernsarbeideren måtte finne på.

Samarbeidet er deres. Det er dem som arbeider de såkalte off. stillinger - derved er samarbeidet MELLOM DEM.

En mor og en far er for barnet nettopp- en mor og en far.
Barnet settes i den samme avmakt som foreldrene - og kamp er det eneste sunne- fordi det ikke vil spille noen rolle sånn egentlig å være "medgjørlig". Eller fornuftig, eller beskyttende, eller godhjertet eller oppegående. Ingenting er vesentlig når det fangenskapet er i gang. Annet enn at det er et fangenskap.

Fangenskapet forbedres ikke for noen selv om barnet og foreldrene retter seg etter "pålegg"- f.eks samværsavtaler eller annet.
OM SÅ HADDE VÆRT TILFELLE.., hvorfor er det ikke avstedkommet noen forbedringer for det fangehold som begge parter hensettes i?
På de mange år.

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -

Rettsak..

Vi hadde en rettsoppnevnt sakkyndig i min sak. Han har undersøkt forholdene for snart 1 år siden. Hans påstander har jeg forrsøkt å motbevise.
Ut i saken ble det temmelig klart at jeg ikke har Borderline, fordi 2 uavhenige psykologer har tatt tester og utredet meg og funnet ut at dette ikke stemmer. Da sier den rettsoppnevnte psykologen "greit at hun ikke har Borderline, men da får vi lete å se om vi ikke finner noe annet galt" dette sier han høyt i retten.
Så blir det tid for hans slutt forklaring. Han ramser opp alle de vonde tingene jeg har opplevd i livet mitt, og sier at alle som har opplevd det jeg har opplevd vil ha psykiske traumer. Han forteller videre at jeg ikke er istand til å gi mine barn emosjonell støtte. Han fortsetter ved å si at barn har 2 behov, det er psykologiske behov og behov i det daglige. Og mener at barna i dag får dekket sine behov i det daglige, og da kan man se bort fra de følelses messige behovene.
Lekdommeren brøt inn og spurte om den rettsoppnevnte kunne nevne 1 positiv ting om meg..Dette hadde den rettsoppnevnte problemer med, så han fikk det samme spørsmålet to ganger til. så sier lekdommeren " du er rettsoppnevnt, men du har bare sett en side av saken, betyr ikke mors vitner noen ting". Den sakkyndige svarer "mors vitner har konspirert for å vinne saken" Vidre vikk han mange spørsmål fra lekdommeren som han ikke kunne svare bra for, hvorpå den rettsoppnevnte ikke klarte å sitte i retten lenger, men løp ut da han var ferdig...

Jeg har et ønske om å bli vurdert av en ekte barnevernpsykolog det skulle ha vert deilig . Men jeg ville ha snakket seriøst, gjerne en gammel veggklokke som dunket og gjekk for å fremheve den melankonske stemningen, lange opphold i samtalen. Avtale en ny samtale.....passer det.....

Tadd opp hele møkka på lybånd og solgt det til underholdning. Normale folk har ledd seg skakk.