Betyr det at man ikke kan bruke det om man ikke har informert? Var jeg ikke klar over.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Sivilombudsmannen:
Skjulte lydopptak som dokumentasjon i sak om retting og sletting av journalopplysninger

7. oktober 2010 (Sak 2009/167)

Saken gjaldt i første rekke spørsmålet om Helsetilsynet var forpliktet til å ta i betraktning skjulte lydopptak i en sak om retting og sletting av opplysninger i en pasientjournal. A og B klaget en slik sak inn for Helsetilsynet i Hordaland, og ønsket å fremlegge lydopptak de hadde tatt opp i det skjulte til støtte for sine anførsler. Tilsynet ville ikke ha lydopptakene tilsendt og tok ikke stilling til betydningen av opptakene. Heller ikke Statens helsetilsyn tok stilling til bruken av lydopptakene i den konkrete saken.

Ombudsmannen fant grunn til å kritisere både Helsetilsynet i Hordalands og Statens helsetilsyns behandling av saken. Det representerte et brudd på forvaltningslovens krav om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes at lydopptakene ikke ble tatt i betraktning. Vedtaket i saken syntes heller ikke å tilfredsstille forvaltningslovens innholdsmessige krav til begrunnelse. Selv om det var positivt at Statens helsetilsyn til slutt vurderte saken konkret, og kom til at lydopptakene burde vært tatt i betraktning, mente ombudsmannen at det på et tidligere tidspunkt burde vært reagert mot Helsetilsynet i fylkets behandling. Ombudsmannen konkluderte med at Helsetilsynet i Hordalands vedtak, som følge av saksbehandlingsfeilene, måtte anses som ugyldig. Det ble derfor bedt om at saken ble vurdert på nytt.

A og Bs sønn ble behandlet for psykiske problemer ved et behandlingssenter for barn. Under behandlingsforløpet oppsto det uoverensstemmelser mellom foreldrene og behandlende helsepersonell ved behandlingsinstitusjonen. Foreldrene begynte i denne sammenheng å gjøre skjulte lydopptak av samtalene mellom dem og personell som var involvert i behandlingen av sønnen. I kjølvannet av dette fremsatte foreldrene blant annet krav om retting/sletting av opplysninger som fremkom om dem i sønnens pasientjournal. Kravet ble bare delvis etterkommet av sykehuset som institusjonen var en del av.

Sykehusets avgjørelse ble påklaget til Helsetilsynet i Hordaland. I klagen var det blant annet vist til lydopptakene og utskriftene av disse. Kravet om retting/sletting ble avslått av tilsynet 14. juli 2008. Verken lydopptakene eller utskriftene ble kommentert. Forut for klagen hadde B imidlertid fått muntlig beskjed fra Helsetilsynet i Hordaland om at det, under henvisning til «etiske betenkeligheter», ikke var ønskelig at lydopptakene ble sendt inn til tilsynet.

Foreldrene brakte saken inn for Statens helsetilsyn, som i brev 18. september 2008 knyttet en del generelle kommentarer til bruken av skjulte lydopptak som dokumentasjon. Det ble blant annet vist til straffeprosessens bevisavskjæringsprinsipper. Statens helsetilsyn unnlot imidlertid å gå inn i bruken av opptakene i den konkrete saken.

A og B klaget til ombudsmannen 14. januar 2009, og anførte at det representerte en feil at Helsetilsynet i Hordaland ikke tok lydopptakene i betraktning ved sin vurdering av saken. De klaget også over at Statens helsetilsyn ikke hadde vurdert konkret om lydopptakene skulle ha vært akseptert som dokumentasjon i den aktuelle klagesaken.

Etter en gjennomgang av klagen og de innhentede saksdokumentene, ble det besluttet å undersøke saken nærmere. I brev til Statens helsetilsyn ble det vist til utgangspunktet i forvaltningsloven 10. februar 1967 § 17 første ledd og § 33 femte ledd om at klageinstansen er forpliktet til å påse at saken er «så godt opplyst som mulig før vedtak treffes», og at klageinstansen derfor i utgangspunktet er forpliktet til å ta i betraktning alle foreliggende opplysninger i saken. Statens helsetilsyn ble bedt om å kommentere om dette rettslige utgangspunktet var tatt i betraktning, eller burde vært tatt i betraktning, ved vurderingen av om lydopptakene kunne brukes som bevis i den foreliggende saken. Det ble også stilt spørsmål om unntak eller avvik fra utgangspunktet etter tilsynets oppfatning må begrunnes særskilt i den enkelte sak.

Videre ble det vist til Statens helsetilsyns generelle kommentarer i brev til klagerne 18. september 2008, og det som kunne oppfattes som en henvisning til straffeprosessens ulovfestede prinsipper om avskjæring av utilbørlig eller ulovlig fremskaffede bevis. Det ble bedt om tilsynets syn på om en analogi til sivilprosessens lignende bevisavskjæringsregler kunne fremstå som mer naturlig i en sak om retting/sletting av journalopplysninger. Tilsynet ble i forlengelsen av dette bedt om å utdype hvilke regler eller prinsipper som gjelder for avskjæring av utilbørlig eller ulovlig fremskaffete bevis i rettighetssaker for Helsetilsynet, og hvordan dette forholder seg til ansvaret for sakens opplysning etter bestemmelsene i forvaltningsloven. Endelig ble tilsynet bedt om å ta stilling til om det ved behandlingen av den foreliggende saken var gjort en tilstrekkelig vurdering av spørsmålet om bruken av de aktuelle lydopptakene som bevis.

I sitt svar viste Statens helsetilsyn innledningsvis til at Helsetilsynet i fylkets vedtak, i en sak om retting/sletting av journalopplysninger, formelt sett ikke kan påklages til Statens helsetilsyn, men at det foreligger omgjøringsadgang i kraft av det alminnelige overordningsforholdet. Tilsynet tok deretter utgangspunkt i at «relevante opplysninger som parten ønsker ført som bevis, i utgangspunktet bør vurderes av forvaltningsorganet». En eventuell bevisavskjæring må bygge på en analogi til sivilprosessens bevisavskjæringsregler, som nå er nedfelt i tvisteloven 17. juni 2005 nr. 90 § 22-7 om avskjæring av utilbørlig fremskaffet bevis. Tilsynet la til grunn at spørsmålet om hvorvidt et bevis er skaffet til veie på utilbørlig vis, må avgjøres konkret. Når det gjaldt vurderingen av dette i en sak om retting og sletting, pekte tilsynet på at sykehuset ikke har noe å tape på at beviset blir ført i en slik sak. Samtidig ble det også pekt på det uheldige i at helsepersonell skal måtte frykte at samtaler blir tatt opp på en skjult måte. Helsetilsynet uttalte oppsummeringsvis:

«Slik Statens helsetilsyn ser det, er det grunnlag for å hevde at hemmelige opptak ikke bør føres som bevis i slike saker. Vi har imidlertid kommet til, etter en interesseavveining, at slike bevis, etter en konkret vurdering, bør tillates ført overfor tilsynsmyndigheten. Vi har ved vurderingen lagt avgjørende vekt på pasientens/pårørendes ønske om at beviset føres, og at det ikke får noen personlige konsekvenser for det aktuelle helsepersonell/sykehus ...»

Avslutningsvis fremkom det videre følgende konklusjon:

«Statens helsetilsyn finner at hemmelige lydbåndopptak i utgangspunktet bør tillates ført som bevis overfor tilsynsmyndigheten, og at det i det foreliggende tilfelle burde vært tillatt ført.»

Statens helsetilsyn presiserte at selv om lydopptakene burde vært tillatt som bevis i den foreliggende saken, kunne det være situasjoner hvor slike bevis ville kunne avskjæres. Det ble videre presisert at lydopptakene ikke nødvendigvis ville tillegges avgjørende betydning, men måtte vurderes konkret i sammenheng med sakens øvrige opplysninger. Statens helsetilsyn gikk for øvrig ikke nærmere inn i den konkrete vurderingen av om det i den foreliggende saken var grunnlag for å kreve retting/sletting, ettersom sakens opplysninger ble ansett utilstrekkelige for en slik vurdering.

A og B kom med merknader til svaret og bemerket blant annet at det var uheldig at de skulle ha blitt feilsitert. De understreket viktigheten av at opplysninger som føres inn i en pasientjournal er riktige, og fremhevet at et «negativt og til dels feilaktig fokus» i journal og epikrise ville kunne få konsekvenser for den videre behandlingen av deres sønn, ettersom neste behandlende instans blir farget av disse opplysningene.

Statens helsetilsyn fikk oversendt kopi av kommentarene, men hadde ikke ytterligere merknader. Det ble imidlertid minnet om at tilsynet hadde konkludert med at lydopptakene burde ha vært tillatt ført som bevis i saken.

Ved avslutningen av saken uttalte jeg:

«1. Innledning
Det som har vært undersøkt i denne saken er i første rekke spørsmålet om Helsetilsynet i Hordaland var forpliktet til å ta skjulte lydopptak i betraktning ved vurderingen av en sak om retting eller sletting av journalopplysninger. I forlengelsen av dette er det et spørsmål om Statens helsetilsyns senere oppfølgning av saken har vært tilfredsstillende. Hvorvidt det er grunnlag for å etterkomme kravet om retting eller sletting i denne konkrete saken, jf. pasientrettighetsloven 2. juli 1999 nr. 63 § 5-2 og helsepersonelloven 2. juli 1999 nr. 64 §§ 42 og 43, har ikke vært gjenstand for undersøkelse herfra. Jeg går derfor ikke nærmere inn på dette spørsmålet i det følgende.

2. Rettslig utgangspunkt – forvaltningens utredningsplikt
Av forvaltningsloven 10. februar 1967 § 17 første ledd følger det at et forvaltningsorgan skal påse «at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Det samme prinsippet gjelder ved klageinstansens behandling av en klagesak, jf. forvaltningsloven § 33 femte ledd. En konsekvens av dette er at klageinstansen i utgangspunktet er forpliktet til å ta alle foreliggende opplysninger i betraktning ved vurderingen av saken, se blant annet Høyesteretts dom gjengitt i Rt. 2000 s. 402. Dette er også det klare rettslige utgangspunktet for Helsetilsynet i fylkets behandling av klagesaker om for eksempel retting eller sletting av journalopplysninger, jf. pasientrettighetsloven § 7-6 første ledd. På denne bakgrunn må det legges til grunn at tilsynet i fylket i utgangspunktet vil være forpliktet til å ta også skjulte lydopptak i betraktning, dersom dette inngår som en del av de foreliggende opplysningene i saken. Avvik fra dette utgangspunktet forutsetter et særskilt rettslig grunnlag.

3. Unntak fra utredningsplikten – bevisavskjæring i forvaltningssaker
Forvaltningsloven inneholder ingen bestemmelser som uttrykkelig gir forvaltningen adgang til å avskjære bevis eller se bort fra visse typer opplysninger. En adgang til i særskilte tilfeller å avskjære utilbørlig fremskaffet bevis følger imidlertid av sikker rettspraksis både på sivil- og straffeprosessens område. På sivilprosessens område kommer bevisavskjæringsadgangen nå til uttrykk i tvisteloven 17. juni 2005 nr. 90 § 22-7. Adgangen til avskjæring av utilbørlig fremskaffet bevis er begrunnet med at personvern- og rettssikkerhetshensyn i særskilte tilfeller kan gjøre seg gjeldende med en slik tyngde at hensynet til sakens opplysning må vike. En tilsvarende konflikt mellom slike hensyn vil kunne oppstå også under behandlingen av en sak i forvaltningen, og det er vanskelig å se noen fornuftig grunn til at forvaltningen skulle legge andre bevisavskjæringsprinsipper til grunn enn hva domstolene ville gjøre hvis en slik sak ble brakt videre inn for domstolsbehandling. Gode grunner taler for at prinsippene for avskjæring av utilbørlig fremskaffete bevis også må kunne tillegges en viss vekt på forvaltningsprosessens område, slik jeg har antydet i en tidligere uttalelse, se ombudsmannens årsmelding for 2002 s. 233 (Somb-2002-49).

Jeg legger i det følgende til grunn at det gjelder en viss adgang til bevisavskjæring også når en sak behandles i forvaltningen. Ettersom en sak om retting eller sletting av journalopplysninger i utgangspunktet ikke aktualiserer noen særskilte straffeprosessuelle hensyn, er det naturlig å bygge en analogi i den foreliggende saken på prinsippene om bevisavskjæring som gjelder innen sivilprosessen. Bevisavskjæring forutsetter etter disse prinsippene for det første at beviset er skaffet til veie på ulovlig eller utilbørlig vis, og for det annet at føring av beviset medfører en krenkelse av tungtveiende rettssikkerhets- eller personvernhensyn, jf. Rt. 2004 s. 1366 (avsnitt 13). Dette må forstås som to separate vilkår, som må vurderes særskilt i den enkelte sak, jf. Rt. 2003 s. 1266 (avsnitt 20).

Slik jeg forstår Statens helsetilsyns redegjørelse i svaret hit, anser tilsynet de skjulte lydopptakene i utgangspunktet som utilbørlig fremskaffet. Etter en konkret interesseavveining kommer imidlertid tilsynet til at opptakene likevel burde vært tillatt ført som bevis. Jeg har ingen avgjørende innvendinger mot de vurderingene Statens helsetilsyn her har gjort eller de konklusjoner tilsynet nå har kommet til.

Det er verken straffbart eller lovstridig å gjøre opptak av samtaler som man selv deltar i, selv om dette holdes skjult for andre samtaleparter. Skjulte lydopptak vil likevel ofte måtte karakteriseres som utilbørlige, da denne typen opptak i mange tilfeller er støtende og illojale, jf. Rt. 1997 s. 795 og motsetningsvis Rt. 2004 s. 1366 (avsnitt 14). Dette må være utgangspunktet også i den foreliggende saken.

Jeg er enig i at de skjulte lydopptakene etter en interesseavveining må tillates ført, selv om de i utgangspunktet må karakteriseres som utilbørlige. Til interesseavveiningen tilsynet har foretatt, vil jeg imidlertid tilføye at en viktig begrunnelse for reglene om retting og sletting av journalopplysninger er at det er ansett som «et grunnleggende element av personvernet at opplysninger som nedtegnes i offentlige dokumenter er riktige», jf. Ot.prp. nr. 13 (1998–1999) s. 239. I denne saken står derfor personvernhensyn på begge sider av den konkrete interesseavveiningen som må foretas. På den ene siden står hensynet til helsepersonellet, som i utgangspunktet – både generelt og i den konkrete saken – bør være beskyttet mot en bevisførsel basert på skjulte lydopptak, og på den annen side hensynet til A og B, som mener seg uriktig og krenkende omtalt i pasientjournalen. Sammen med hensynet til sakens opplysning og et materielt riktig resultat, mener jeg hensynet til A og Bs personvern må tillegges avgjørende vekt i denne saken. Det er, som de har fremhevet, viktig at opplysningene som fremgår av pasientjournalen, er riktige. Dersom de kan fremlegge skjulte lydopptak som etter deres oppfatning viser at opplysningene om dem i sønnens journal er feilaktige, har tilsynsmyndighetene ikke anledning til å se bort fra dette.

4. Nærmere om den konkrete saksbehandlingen – konklusjoner
Saken, og spørsmålet om bruk av lydopptakene som bevis, har ikke vært tilfredsstillende håndtert verken av Helsetilsynet i Hordaland eller Statens helsetilsyn. Da Helsetilsynet i Hordaland langt på vei avviste å ta imot lydopptakene i en telefonsamtale, alene under henvisning til «etiske betenkeligheter», slik det fremgår av tilsynets interne notat 2. februar 2008, innebar dette for det første et brudd på utredningsplikten, jf. forvaltningsloven § 17. For det annet burde det ha fremgått av tilsynets vedtak 14. juli 2008 at det var sett bort fra – potensielt – sentrale deler av sakens faktiske opplysninger. Det burde også ha vært redegjort for det rettslige grunnlaget for avskjæringen. Ettersom tilsynets vedtak ikke berører dette overhodet, kan begrunnelsen for vedtaket etter min mening ikke anses å tilfredsstille de innholdsmessige kravene som følger av forvaltningsloven § 25.

Det er ikke noen formell klagerett over de realitetsvedtak Helsetilsynet i fylket fatter som klageinstans, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd første punktum. I dette tilfellet burde imidlertid Statens helsetilsyn, som overordnet forvaltningsmyndighet, på et tidligere tidspunkt ha reagert mot Helsetilsynet i Hordalands håndtering av saken. Sett i lys av Statens helsetilsyns generelle redegjørelse for spørsmålene om skjulte lydopptak og bevisavskjæring i brevet til A og B 18. september 2008, gir det grunn til en viss undring at det ikke ble stilt spørsmål knyttet til at det ikke fremgikk noe om at Helsetilsynet i Hordaland hadde foretatt en vurdering opp mot den normen som ifølge Statens helsetilsyn gjaldt. Spørsmålet om utredningsplikten etter forvaltningsloven § 17 var brutt, med de konsekvensene dette kunne tenkes å ha for vedtakets innhold og riktigheten av opplysningene i pasientjournalen, burde vekket større oppmerksomhet hos tilsynet. Det er imidlertid positivt at Statens helsetilsyn nå har foretatt en konkret vurdering av saken på bakgrunn av de relevante vurderingsnormer, og konkludert med at lydopptakene skulle ha vært tatt i betraktning.

Selv om jeg ikke har hørt de aktuelle lydopptakene, og ikke kan uttale meg om de faktisk gir grunnlag for å kreve retting eller sletting av journalopplysningene i den konkrete saken, er det ikke vanskelig å forestille seg at denne typen dokumentasjon lett kan kaste nytt lys over saken. Det er derfor en reell mulighet for at saksbehandlingsfeilene, herunder ikke minst den mangelfulle utredningen, kan ha virket bestemmende på Helsetilsynet i Hordalands vurdering av om det var grunnlag for ytterligere retting eller sletting av pasientjournalen. Etter dette mener jeg det er grunnlag for å konstatere at Helsetilsynet i Hordalands vedtak 14. juli 2008 må anses ugyldig. Jeg ber på denne bakgrunn om at saken behandles på nytt. En mulig fremgangsmåte kan være at Statens helsetilsyn i første omgang sender saken til ny vurdering hos Helsetilsynet i Hordaland.

Jeg ber om å bli holdt orientert om Helsetilsynets videre behandlingen av saken.»

ut i fra det vi har fått opplyst så kan det bli slik at man ikke får bruke lydopptak som bevis dersom man ikke informerer om at man tar opp samtalen fra starten av, så er det ikke gtt info om dette da er det i mange tilfeller opp til de andre som er med på opptaket om de vil at de skal kunne avspilles eller ikke.

_________________
Har vunnet over BV 2 ganger på et halvt år... Flyttet til Spania da vi forsto at BV var begynt å undersøke for en runde nr 3 i retten, så nå er vi frie fra de maktsyke BV og kan kose oss sammen slik en familie skal gjøre.

Denne tyder på at det bør opplyses om opptak.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

  

Da har noen narret dere til å tro at dere har færre rettigheter enn dere har. En hvilken som helst administrativ enhet, for eksempel et tilsyn, eller domstoler, kan sette seg imot det, ja, men ulovlig er det ikke, heller ikke om det gjøres skjult, og det å få frem sannheten er i en barnevernssak naturligvis langt mere avgjørende for familien enn for sakkyndige og barnevernere.

Dette fremgår av Saksbehandlers meget verdifulle opplysninger fra Sivilombudsmannen:


I barnevernssaker som er utilbørlige (og det er majoriteten), forekommer det nesten alltid løgn fra barnevernets eller sakkyndiges side. Det er naturligvis av den aller største viktighet at familiene beskytter seg mot dette ved å gjøre opptak, enten skjult eller åpent, for



I tillegg kommer altså det jeg anførte ovenfor, og som dere har klart: å få den sakkyndige til å tøyle sin ødeleggelseslyst, ved at man gjør det klart at alt de sier, vil bli dokumentert. Men hvis situasjonen for familien er slik at det fremstår som umulig å få frem sannheten hvis man varsler om opptak, så bør man gjøre dem skjult. Enhver samtale med barnevernets folk og utsendinger må man kunne dokumentere, så upålitelige som den etaten er. De gjør jo alt annet enn å sørge for «at opplysninger som nedtegnes i offentlige dokumenter er riktige», så sitt personvern må familiene sørge for selv.

Ramapamama og Saksbehandler, dere har gjort en viktig innsats, ikke bare for deres egne familier, men også til fin nytte og oppmuntring for andre som forfølges av barne"vernet".

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Takk takk MH Skånland


Nå er det slik at barnevernet her i kommunen ikke ville trekke saken mot oss selv om de ikke har noe å bruke mot oss, så skal bli meg en sann glede å møt de i nemda igjen nå om noen dager, for både sakyndig å alle andre står på vår side og ikke deres så skal bli morro å se de drite seg loddrett ut nok en gang i nemda slik som de gjorde forige gang.

Er satt av 3 dager til nemda men i følge nemdlederen osv så vil vi mest sansynligvis være ferdig allerede etter første dagen, å dette siden barnevernet ikke har noe de kan bruke mot oss, siden det bare er positive tilbakemeldinger fra skoler osv og siden vi har en såpass positiv sakyndig vurdering, så paga det har ikke vår advokat boket noe hotell rom for noen av oss, å da burde det love gasnke så bra, men det beste av alt er at de tre som satt i nemda sist vist nok er de som skal sitte denne gangen også så bare det taler for vår fordel i denne gangen.

Vet barnevernet her i kommunen har krevd å få frem hele pasient jurnaler på oss begge voksne fra vi var små av men som alle sier så finner de ikke noe der heller de kan bruke mot oss så kan jo bli spennende å se hva slags løgner de vil prøve seg på denne gangen, men det eneste de gjør ved det er å drite seg enda mer ut for vi har alt dokumentert både på papirer samt lydopptak så vi har alt vårt på det rene noe de ikke har, å ja har tilogmed på lydopptak hvor de innrømmer at de sendte et løgnaktig brev til fylkes nemda tiligere ang oss, hvor de påsto at vi nektet å snakke med de osv når det i sanninga var de som ikke våget å prate med oss, for ja da vi fant ut om det brevet så konfronterte vi de med dette og da tok vi opp hele samtalen å der kommer sanningen frem også for da la de seg flate og sa hvordan det hele lå sammen, nemlig at det var de og ikke vi som hadde problemer der.

Så gleder meg på en måte til å få kjørt de beinhardt denne gangen også for vi vet jo allerede at de vil drite seg ut bare ved at de ikke trakk saken tilbake selv om fylkes nemda mente de burde gjøre det siden de ikke har noe å komme med mot oss.

Kommer med flere oppdateringer etter vi har vert i nemda slik at dere får vite hvordan det går da.

Må bare få ønske dere alle andre også som skal opp i kampen mot barnevernet lykke til, å ja vet det er en beinhard kamp men dersom man ikke gir seg å står på ekstra osv så er det enda håp for alle sammen, å som eldste barnet her i huset bruker å si ''det er ikke noe som er umulig, men det som virker umulig tar bare litt lengre tid for å få til'' Så for all del ikke mist håpet om at rettferdigheta en deg vil komme, for den vil komme til slutt bare man ikke gir seg å kjemper videre selv om man til tider er så sliten å hardt kjørt at man nesten bare vil gi opp.

_________________
Har vunnet over BV 2 ganger på et halvt år... Flyttet til Spania da vi forsto at BV var begynt å undersøke for en runde nr 3 i retten, så nå er vi frie fra de maktsyke BV og kan kose oss sammen slik en familie skal gjøre.

Det jeg ikke forstår her er at fylkesnemda LIKEVEL tillater barnevernet å kjøre sak dersom de later til å mene at barnevernet burde trekke seg..

I barnevernloven heter det nemlig : § 7-13

Nemndsleder kan treffe avgjørelse om å avvise eller heve saken under saksforberedelsen etter reglene i første ledd.

http://www.lovdata.no/all/tl-19920717-100-008.html#7-13


Barnevern kan og skal dermed ikke bestemme overfor fylkesnemda.

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -

Infoen vi har fått er at de må ta opp saken dersom barnevernet krever det men at det da som regel avsluttes samme dag.

så ja de får bare styre men de vil ikke klare å ta fra oss faighter ånden alikavel.

_________________
Har vunnet over BV 2 ganger på et halvt år... Flyttet til Spania da vi forsto at BV var begynt å undersøke for en runde nr 3 i retten, så nå er vi frie fra de maktsyke BV og kan kose oss sammen slik en familie skal gjøre.

En "begjæring" fra barneverntjenesten fordrer ( da de avkreves for hva som kalles bevisbyrde) at de virkelig har noe "å gå på." Dette går jeg ut fra må, iallfall som et minstekrav, sannsynliggjøres overfor fynemda som igjen på sin side plikter en vurdering.

Altså- en begjæring i seg selv er ikke nok.

Etter forvaltningsloven kreves også at "saken skal være godt opplyst" , jf. § 37 (1)

Etter § 7-3, jf. § 7-12 i barnevernloven ligger "større" plikter på nemdsleders skuldre.


Synes ellers dette lukter litt,- men det tar jeg på meg som egen synsing.

Lykke til!

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -

Vi vant saka vår i nemda mot barnevernet


Vi har nå vært i nemda å barnevernet ville ikke trekke saken sin trots sakyndig sin utalelse osv, så de krevde å få inn noen vitner som de mente ville kunne si det motsatte av han da, men de vitnene vitnet til vår fordel så barnevernet ble til slutt nødt å trekke saken mot oss før det hele var over

Nemdlederen og alle de andre gratulerte oss så mye med seieren, å de sa klart at vi vant denne kampen med glans for barnevernet hadde ikke noe de kunne bruke mot oss, selv om barnevernet mente de skulle ha dette.

Barnevernet dreit seg loddrett ut denne gangen også når de satt i stolen for de kunne ikke svare på ett eneste spørsmål de fikk fra både vår advokat, samt de som satt i nemda og den sakkyndige i vår sak.

Så nå er vi bare lettet og glade over at denne saken er helt ute av verden for som alle sa til oss dersom de nå prøver seg en gang til mot oss så vil de ikke komme noen vei med det flere ganger før de kan dokumentere med handfaste bevis på omssorgsvikt, å dersom de ikke nå lar oss få være i fred så skal vi bare si i fra til vår advokat som så igjen tar det videre til fylkesmannen og da ville barnevernet få seg en kraftig smell.


Ble litt sen info til dere her men har hatt mye å feire vi nå siden vi var i nemda, men nå har dere i alle fall fått en kjapp og kort info om hvordan det hele gikk.

Nok en gang lykke til alle sammen som har barnevernet hengende på seg, ikke gi opp, retferdigheten vil seire til slutt.

_________________
Har vunnet over BV 2 ganger på et halvt år... Flyttet til Spania da vi forsto at BV var begynt å undersøke for en runde nr 3 i retten, så nå er vi frie fra de maktsyke BV og kan kose oss sammen slik en familie skal gjøre.

GRATULERER!

Dette vitner om at det såkalte barnevernet kan bestyres av personer totalt uten vurderingsevner. De trenger ikke en gang forholde seg til liksomfaget sitt. De kan forfølge mennesker som de ønsker, uten å få sparken eller andre konsekvenser.

Det er svært alvorlige systemfeil.

Mange svakere mennesker knekker sammen av slikt, eller får psykiske reaksjoner.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Slutter meg til gratulasjonene, og håper inderlig at dere får være i fred for terroren fra det såkalte barnevernet for all framtid.


Selv det aller sterkeste menneske har en sårbarhetsgrense. Denne er veldig avhengig av hvilken støtte man kan finne i omgivelsene.

Jeg ville bare si at ingen må skamme seg eller føle seg som et "svakt" menneske fordi man har gått på en smell i møte med det såkalte barnevernets umenneskelige og surrealistiske virkelighetsforståelse.

Det er tvert imot normalt å føle seg syk i møte med psykopatenes brutale og menneskefiendtlige matkovergrep.

Min mening.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Tusen takk skal dere ha


Selvsagt er det slik at alle har en sårbarhets grense og ja alle merker påkjenningen godt selv hvor sterke man er i utgangspunket, å holder med dere i det at ingen skal behøve å føle skam selv om de har barnevernet etter seg osv

Vi vet i alle fall at dersom det ikke hadde vært for våre nære venner og familie så hadde ting vært mye værre for oss, å er da langt i fra sikkert vi hadde klart å stå løpet fult ut mot barnevernet to ganger på et halvt år, uten den fantastiske støtten vi har fått her i fra samt fra våre nære å kjære, så denne siden er helt fantastisk og vi har følt oss veldi velkommen her fra dag en

_________________
Har vunnet over BV 2 ganger på et halvt år... Flyttet til Spania da vi forsto at BV var begynt å undersøke for en runde nr 3 i retten, så nå er vi frie fra de maktsyke BV og kan kose oss sammen slik en familie skal gjøre.

Du har helt rett!

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

I all hast: Hjertelig til lykke fra meg også.

MHS

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net