jameki wrote:
jeg mener denne saken ligner på vår sak, fordi et akuttvedtak ble satt i kraft mens barnet bodde hos oss, og nå er 3 mnd gått snart uten at vi en gang har fått partsrettigheter.
foreldrene hevder å ha skrevet daglig omsorg over til meg som farmor og min mann, mens bvt nå vil frata foreldrene omsorgen.
vi har heller ikke mulighet til å påklage akuttvedtaket før vi har fått våre partsrettigheter, så jeg sendte da denne nye kjennelsen over til vår advokat på fredags kvelden, og han mener at den kan tolkes dithen at foreldrene kan hente barnet uten å bli straffeforfulgt etter denne dommen.
Siterer fra Høyesterettsdommen:
"Det vil si at det må foreligge et vedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-12 eller § 4-8, jf. § 4-16 om når omsorgen går over på barnevernet. "Dersom BV ikke hadde satt i gang forberedeleser til omsorgsovertakelse på tidspunktet for akuttvedtaket, skal det være fullt lovlig for foreldrene å hente barnet.
Dersom BV har misbrukt de nesten 3 måneder som er gått siden akuttvedtaket, til å forberede sak om omsorgsovertakelse mot foreldrene, er dette direkte lovstridig. Ulovlige beviser, ville jeg ha hevdet. Og hentet barnet, med loven i hånd.
(BV kan oppfatte en privat plassering hos farmor som forsøk på å bevirke eller medvirke til at en umyndig ulovlig unndras BVs omsorg, spesielt når de forbereder omsorgsovertakelse. Men, om det finnes en lovlig avtale mellom foreldre og deg om plassering hos deg, (husk at også muntlige avtaler er bindende, selv om de kan være vanskeligere å bevise), og dersom avtalen var inngått før BV hadde fått startet omsorgsovertakelsessak mot foreldrene, så kan det hende at du selv, på fullt lovlig vis kan hente tilbake barnet. Det kommer an på omstendighetene.)
jameki wrote:
men jeg er usikker. usikker også av den grunnen at mitt barnebarn medisineres mot angst, og at det kan bli direkte livstruende med for mye oppstyr rundt henne.
Husk at BV opptrer manipulerende, og konsekvent forsøker å redusere ALLEs tillit til egne evner når det gjelder å ivareta barn.
Å ha ansvar for syke og/eller spesielt omsorgskrevende barn, er tungt. Alle som sliter med belastende omsorgsoppgaver, har rett til hjelp og støtte. Dessverre er det hjemkommunens plikt å sørge for hjelp. Men der vil de helst spare penger.
Et barn som lider av angst har først og fremst behov for trygghet, og trenger slettes ikke noe akuttvedtak og tvangsplassering hos fremmede.
Også barns rett til helsehjelp er beskyttet av Pasientrettighetsloven. Barnebarnet ditt har rett på forsvarlig medisinsk behandling for sin angstlidelse. Er medisinering tilstrekkelig? Får barnet forsvarlig medisinsk oppfølging der h*n er plassert nå? Og viktigst, får barnet ha tilstrekkelig kontakt med familie og nære?
Syke og behandlingstrengende barn ender ofte i barnevernet, fordi hjemkommunen ikke vil innfri barnets lovfestede rett til kostbar behandling i spesialisthelsetjenesten. Mange av disse barna mister sin rett til helsehjelp, fordi de mister kontakt med foreldre og familie som kunne ha sørget for/stått på/mast, helt til barnet fikk helsehjelp. Jeg bare nevner det, helt generelt. Ikke sikkert barnebarnet ditt er blant disse tilfellene.