Har alle rett på en sakkyndig?
Hva gjør en sakkyndig?
Hvorfor har ikke jeg fått det?

Jeg skal i tingretten 19 og 20 januar, datteren min har bodd i fosterhjem i 7 måneder nå, hun ble hentet når jeg bodde på mødrehjem etter 20 dager.. Alt var basert på "dårlig øyekontakt", "overmating" og mine tidligere diagnoser (fikk diagnosene når jeg var 17, jeg er nå 20, fikk datteren min når jeg var 19) . Fikk diagnosene emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, depresjoner og angst. Det eneste jeg kjenner meg igjen i er angsten, noe jeg har vært åpen om fra dag en.

Noen som kan svare?

_________________

Bv har kanskje ikke oppnevnt noen sakkyndig siden de greide å vinne uansett. Da syns de vel ikke det var nødvendig å betale for en.
Her er et eksempel på en partisk sakkyndig:
http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3978457.ece

A-magasinet har nettopp hatt en artikkelserie om skadelige sakkyndige.
Skal du ha sakkyndig må du passe på å oppnevne en selv, og ikke la Bv oppnevne noen, for de har sine faste sakkyndige som kun får oppdrag hvis de skriver det som Bv vil.

Det som slår meg først, er at jeg mener bestemt å ha hørt at barn ikke kan diagnostiserers med noen personlighetsfortyrrelse. Du var bare 17 år da du fikk diagnosene, og var fremdeles et barn i utvikling.

Ifølge BV-ideologien er personlighetsforstyrrelsene et resultat av dårlig miljø-påvirkning under oppveksten. Og tullingene tror som kjent at alle "skader som følge av miljøet" skal reparere seg selv dersom barnet flyttes til et "sunt miljø".

Men leger vil alltid foreslå terapi hos psykolog for å reparere og helbrede skader. Og helst i et trygt miljø, alle, enten det er voksne eller barn, vil være mye mer mottakelig for terapi under trygge forhold.

Så jeg tror ikke diagnosen din er gyldig.

Dersom du virkelig har en personlighetsforstyrrelse, skal du ha krav på medisinsk oppfølging, dvs du skal ha tilbud om terapi for å bedre symptomene, eventuelt bli frisk eller få hjelp til å lære deg å leve best mulig med plagene.

Dessuten, alle mødre får nye hjerneceller under svangerskapet. Naturen er ordnet slik at mødre er de aller beste omsorgspersoner for sine barn.

Dette er hva jeg kommer på i farten, kanskje du burde spørre fastlegen din?

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

"Faren tok livet sitt etter sakkyndig-feil"
Aftenposten 15.01.11.

"De sakkyndiges makt"
Leder, Bergens Tidende 17.01.11.

Samt den som blir referert over:
"Sannhetsvitnene"
Aftenposten 10.01.11

Gå og ta en MMpi test. det er 500 spørsmål, og der får du helt klart vite om du har en personlighets forrstyrrelse eller ikke. En slik test får du tatt på Volvat.
MMpi testen er 99.9 % sikker, og det er umulig å lure en slik test.

Om noen har satt en diagnose på deg, kreves det at de har utført test før diagnosen er stillt, om testen ikke er tatt, er ikke diagnosen gyldig. testen for personlighetsforrstyrrelser har 9 spørsmål, bla om selvmordstanker, etc..for å ha en personlighetsforstyrrelse må du scoore på 5 av 9 spørsmål.

Om du har fått diagnosen i en periode der du var veldig deppet, heter det at det er en "rissikosport" å diagnosere mennesker i en livskrise, da resultatene veldig skjelden vil bli riktige

  
Nei, ta slett ikke noen MMPI- eller annen test. Man vikler seg bare dypere inn i psykobabbelets uvirkelighet. Man bør ikke tro at noe innen klinisk psykologi har mere for seg enn sunn fornuft. Det har mindre. Selve begrepet "personlighetsforstyrrelse" er et psyko-påfunn, som får en antatt men ikke påvist tilstand til å høres permanent og alvorlig ut, og er fatal for vedkommendes hele liv. Barnevernets folk mener alltid at ethvert problem hos en forelder vil bli stadig verre og tyngre, inntil vedkommende knekker. (Og om ikke offeret blir dårligere av seg selv, legger naturligvis barnevernet press på for å produsere sammenbruddet.)

Det befinner seg visstnok omtrent 6000 psykologer i Norge. De skal ha noe å leve av, på linje med spå-kunstnere som averterer i avisen at de spår i kaffegrut og krystallkule. Helst vil de ha alle til "behandling".

Om psykometriske tester (MMPI o.l.):
Fra Åge Simonsen: Håndbok for klientutvalg og barnevernsofre

"Dette er tester som er basert på målinger og tallverdier.

a) MMPI. Testen forsøker å angi mål på det personlighetsmessige funksjonsnivået og den eventuelle forekomsten av patologi, langs en numerisk rekke på bestemte skalaer. Man mener at den generelle “personlighetstilstanden” kommer frem som en bestemt kurve med basis i de ulike skalaene.

MMPI er en “spørreskjema-test “som består av 550 enkeltspørsmål. Testen forsøker særlig å kartlegge grad av personlighetsforstyrrelser og personlighetsmessig feilutvikling.

b) CPI. Dette er en test som minner om MMPI, men som er rettet mer inn mot “normale” personlighetstrekk, sosiabilitet, dominans, prestasjonsbehov o.l.

Prediktiv validitet – i hvilken grad testene er i stand til å forutsi virkelige hendelser – har vist seg å være noe større enn for de projektive testene, i gjennomsnitt rundt 0,30 (på en skala fra 0,0 til 1,0). Dette er likevel også en meget lav validitet, som tilsier at testene er ubrukelige til å forutsi noe om fremtiden."

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Er ikke enig i det M, jeg tok en MMpi test, uten at psykologen hadde kjennskap til noe fra før..
MMpi testen viste at det aldri hadde vert noen personlighetsforrstyrrelse hos meg. Dette ser de på resultatene i testen.

Om MMpi resultatene blir negative kan man velge å ikke bruke dem....Men man må gi seg selv sjangsen til å få en brukbar test.

and Btw....sunn fornuft virker ikke i retten.....De skal ha beviser. Om du får ordnet det A, ring psykologen din, og få tatt den testen anng personlighetsforrstyrrelser på 9 spørsmål, du får ikke sent den inn som bevis, men du kan ta den med i retten.
Ring Volvat og hør om du kan ta testen, og at det haster....Dette har noe å bety for saken din.. Er de negative ikke bruk dem, men gi deg og barnet en sjangs til

Jeg tror nok Skånland har møtt mennesker som har opplevet hell og lykketreff tidligere også.

Det er alltid en god idé å forsøke forstå det som blir sagt, og hvorfor det blir sagt, før man bestemmer seg for hvor enig/uenig man skal være.

Finnes disse tilstandene som kalles personlighetsforstyrrelser?
Kan man finne de i hodet til mennesker?
I den grad de finnes - vet man hvordan de virker på omgivelsene og på barn?

Prøv å forstå at psykobabbel langt på vei er som å spå i kaffegrut. Klinisk psykologi er primært TRO og IDEER, ikke viten.

Derfor er ikke MMPI noe bevis. Det er kun et liksombevis, basert på dommerens tilfeldige tro. OM den uvitende dommeren blir opplyst av fagdommerne at MMPI-testen er noe man skal tro på. Fagdommerne er imidlertid gjerne sterkt inhabile med barnevernet, både økonomisk og sosialt. Og da kan det jo passe å dra testen i tvil eller bare ignorere.

I vår tid har helsevesenet lovpålagt meldeplikt til barnevernet. Om helsevesenet følger reglene, så vil en dårlig test kunne bli meldt til barnevernet, i en eller annen form.

Finnes testene på internett, så gå igjennom dem med en ekspert eller noen som scorer ok. Tar man jobben med å sette seg grundig inn i dem, så kan de UTNYTTES til familiens fordel. (Hører jeg noen sure sosiobablere kalle meg bedrager?) Men dette er et farlig spill, hvor feil kan være farlig, og avslørelse kan være enda farligere.

Det beste er REELLE bevis i motsettning til fiktive. Men også det ser man at fy-nemden systematisk ignorerer til fordel for for barnefjernernes synsing.

Åge Simonsen og Marianne Skånland er forøvrig to av en god håndfull personer i Norge, med best forståelse for problematikken. Så da er det på tide med hørsomhet og ettertanke, og ny gjennomgang av egen forståelse relatert til de "nye" faglige tankene man ble presentert for.

En annen sak er det etiske i det å støtte opp om psykobablernes fiktive bevis.

En tredje sak er at svært mange mennesker kan man påprakke psykiatriske tull-diagnoser. Derfor er sjansen for karaktermord ganske høy om man tar slike tester.

Det lærerike spørsmålet når man treffer folk med større kunnskap enn en selv (og som jeg bruker å stille meg selv) er: Hva var det du ikke forsto?

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Nå vet nok proffesor Skånland meget godt hva hun snakker om. Tror man skal rygge litt for slike med så gode årelange kunnskaper som henne.

Ikke småtterier Arild har lært av Skånland!!

Godt sagt, Arild. MMPI og andre personlighetstester er keiserens nye klær. En test som faller heldig ut er like verdiløs som en test som gir grunnlag for diagnose. Testene kan i beste fall antyde noe om hvordan vi er, men det gir ikke grunnlag for prediksjon om fremtiden. Og uansett så er våre forskjellige personligheter variasjoner - ikke diagnoser, slik det blir brukt av klinisk psykologi.

For øvrig - nemnda/retten vil utelukkende vektlegge en test som dømmer oss nord og ned.

Veldig bra skrevet Arild!!

Dette er jeg ikke enig i... Er mer enn det som man kan klippe ut på nettet som er å vite om en MMpi test...
Og de som tror at tester ikke betyr noe, blir nok skuffet<3

Ja...



De som TROR? Hva om det er forsket på disse testene, og det finnes en del faktisk kunnskap om dette, som ikke har med tro og overbevisning å gjøre, men er dokumenterte fakta?

Når jeg startet kampen mot barnevernsovergrep for godt 20 år siden, så hadde gode forskere allerede forsket på psykobabbelets metoder i flere tiår. Det er altså en del som har vandret denne veien før meg og skjønner en del mer enn jeg har grepet.

Slik er det vel for oss alle.

For 25 år siden hadde jeg mye større tro på tester enn i dag, og jeg tok en mengde persolighetstester. Jeg fant psykologi givende. Faktisk startet interessen i tenåra, hvor jeg leste psykologiartikler i Det Beste. Så kom det en revolusjon i diagnoseringen, spesielt på 90-tallet. Før det snakket man gjerne ikke om "personlighetsforstyrrelser". Da var det nevroser som var "in". På 70-tallet hadde man schizofreni-hysteriet. Da vrimlet det av schizofrene mennesker. Jeg husker jeg leste oppslukt i Det Beste om mennesker med flere personligheter og annet ikke-bevist vås.

Nå er det personlighetsforstyrrede mennesker det vrimler av. En tid så det ut som om dette med tester ble mindre på mote (tidlig på 90-tallet). Men så kom det for fullt igjen.

Selvsagt sier testene noe om mennesket. Men for lite og for utydelig, spesielt med hensyn til å spå hvilken omsorgsperson man skal være i fremtiden, eller - som det også er "in" i visse miljøer - si noe om personene skal gjøre kriminelle handlinger i fremtiden.

Tar man mange nok tester, så kan mangt et normalt menneske få flere diagnoser.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<