It is currently Tue Mar 19, 2024 5:50 am



Post new topic Reply to topic  [ 4 posts ] 
Author Message
 Post subject: Lykkelige fosterbarn
PostPosted: Wed Sep 20, 2017 6:15 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 906
Bufdir har nylig publisert en artikkel om et fosterbarn som tydeligvis har klart seg bra. Hun er nå voksen og jobber som barnevernspedagog.

- Tenk deg da, å få bo sammen med bestevenninnen sin
https://www.bufdir.no/Fosterhjem/Tema_N ... innen_sin/

Kvinnen det gjelder ble omplassert da hun var 14 år gammel, og ble plassert i nærmiljøet. Hun sier at hun følte seg 10 kg lettere da hun ble flyttet i fosterhjem. Dette er viktig, synes jeg, og det kan være at behovet for flytting var helt reelt. Men jeg håper at denne følelsen ikke er en følelse hun har fått i ettertidens bearbeidelse av det som skjedde.

Det er jo fint at barnevernet har brukt plasseringsalternativer i barnets nærmiljø. Samtidig får jeg alltid en vond følelse når jeg leser denne typen artikler. Indirekte handler jo artikkelen også om biologiske foreldre - som jeg selv - som jo ikke får presentert sin side av saken.

Noe av årsaken til omplasseringen som skjedde for mange år siden får vi likevel litt kjennskap til. Det ser ut til at noe av problemstillingen har vært tidlig voksenrolle, manglende rutiner og manglende oppfølging blant annet av skolearbeid. Det var nytt for henne å ha rutine med frokost hver dag. Hva som ellers har vært av det som omtales som omsorgssvikt, fremgår ikke.

Men jeg kjenner meg igjen. Barnevernet mente at også vår eldste datter viste tegn til "parentifisering", og jeg ser selv at hun tar ekstra ansvar i forhold til sine yngre søsken. Ifølge skolerapportene fikk barna våre heller ikke særlig oppfølging med lekser, noe jeg faktisk var helt klar over. De klarte seg jo bra likevel, og jobbet selvstendig. Det gjør de fremdeles, og spør om hjelp om det er noe de lurer på når de gjør lekser. Når det gjelder frokost, fikk jeg selv stukket til meg en brødskive med fårepølse eller syltetøy idet jeg løp til skolen som barn. Rutinemessig frokost hadde vi ikke hjemme, bortsett fra i helgene. Men vi var aldri sultne.

Jeg tenker alltid at dette kunne vært mitt barn, og at de biologiske foreldrene som knapt omtales, men som i realiteten henges ut skyldig i omsorgssvikt, er meg selv.

- I dag er det fosterfamilien min og mine biologiske søsken jeg ser på som familien min, sier kvinnen.

Et slikt utsagn må være smertefullt for de biologiske foreldrene. Det ville føltes som piskeslag, om jeg fikk lese at mine egne barn uttalte noe slikt offentlig. Det må være fryktelig vondt, selv om foreldrene helt reelt ikke har strukket til. Jeg synes faktisk synd på dem, hvor de enn måtte befinne seg, og hvordan de enn eventuelt forsømte sine foreldreoppgaver. Eller kanskje ikke forsømte sine oppgaver, slik tilfellet jo også er for mange som blir fratatt sine barn.

Jeg lurer også på om biologiske foreldre har noen lovfestet beskyttelse, eller om det kreves aksept fra dem, når denne typen saker hvor de i realiteten identifiseres og utleveres uten at de får presentert sin versjon, havner i mediene og i offentligheten.

Jeg klarer uansett ikke glede meg uhemmet med kvinnen med den lykkelige fosterhjemsoppveksten. Det er en side ved dette som gjør vondt å tenke på.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Lykkelige fosterbarn
PostPosted: Thu Sep 21, 2017 8:05 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6857
Location: Oslo
  

familien-er-samlets kommentarer er helt på sin plass.

Det er selvsagt mulig at det ligger en virkelig tragedie av fiendtlighet fra foreldrene mot datteren bak. Men det er nærmest standard i alle de historiene Bufdir og hele barnevernsgjengen kjører frem at man later som om det er tilfelle, men behandler foreldrene som luft, som virkelige svikere mot barna. Og det vet jeg ikke er sant, fra lys levende individer som elsket foreldrene men hvis følelser og ønsker barnevernet og rettsapparatet løy om.

Denne tråden er også helt riktig plassert i seksjonen for sjikane. Det er ofte en sjikane av foreldre som må til for å få kjørt barnevernet frem som helter som redder og forstår barn. Vel, hvis det er så mange slike saker, hvorfor ikke da gi frihet til de barna som bare vil hjem til foreldrene? Isteden pågår det stadig undertrykkelse av sakene om dem og en nedvurdering av foreldres følelser og behov for å ha sine barn hos seg. I Gun og Stig Olssons sak nummer 2 mot Sverige for å få sine totalt uriktig røvede barn tilbake, tillot den svenske stat seg å sjikanere dem uhemmet. De sjikanerte også ekteparets advokat Siv Westerberg, og ville ha henne nektet å representere dem i Strasbourg fordi hun "ikke samarbeidet med barnevernet", og det var også en anklage mot foreldrene som liksom skulle være grunn nok til å ta barna og holde dem i fosterhjem! Det var den franske dommeren, Edmond Pettiti, som skrev i dommen om det svenske sosialvesenet:
"At no time did the social welfare authorities take the least
account of the love for their children that the parents sought to
express, a love that was demonstrated by the years of struggle in
proceedings to seek to obtain the return of the children and the
respect of their most sacred rights."

ECHR 13441/87 Olsson v. Sverige (2) - Dom 27/11/1882 (Del 2)

Det er flere viktige formuleringer å finne i særuttalelsen fra Pettiti, Matscher og Russo, for eksempel
"In this type of situation it is necessary to seek to
organise more and more meetings, to educate the children and the
parents, to defuse conflicts. It is unfair to give priority to the
obstinacy of the children and the foster families."

Jf også Sweden and Norway – where inhuman rights prevail
(Det var forøvrig ikke sant, det den svenske stat stadig hevdet, at barna ikke ville treffe eller komme hjem til foreldrene. Det viste seg meget klart senere. Men mer om det en annen gang.)

Men det var den gangen, med Pettiti i Domstolen. Hverken Sverige eller Norge har gjort det aller minste for å ta seg dette ad notam og virkelig gjøre alt for ikke å ødelegge eller trylle bort ethvert forhold mellom barn og foreldre.
    Dommere i Strasbourg blir foreslått overfor Strasbourg-domstolen av nasjonalstatene. Den nåværende norske dommeren der nede har såvidt jeg kan se arbeidet kun i offentlige stillinger hele sitt yrkesliv.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Lykkelige fosterbarn
PostPosted: Fri Oct 13, 2017 3:20 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 906
Fra fosterbarn til boksjef
http://www.dagsavisen.no/innenriks/fra- ... f-1.999847

Dette er nok en solskinnshistorie om vellykket omplassering.

Men la oss nå se litt nærmere på dette.

-Jeg tror ikke at jeg hadde vært der jeg er i dag, hvis jeg ikke hadde havnet i et fosterhjem, sier Solvang.

OK. Dette er et fosterbarn som snakker, og vi skal i utgangspunktet ha stort gehør for det hun sier.

Vi blir selvsagt nysgjerrig. Hva skjedde?

Solvang vokste opp med uføretrygdede foreldre som ikke var i stand til å ta vare på verken henne eller storesøsteren.

OK. Foreldrene "var ikke i stand til å ta vare på henne". Sterke ord, men hva er innholdet? Hva var galt med foreldrene? Vi leser videre med stor interesse:

Hverdagen hjemme hos de biologiske foreldrene bar preg av lite rutiner og dårlig oppfølging.

OK. Mangel på rutiner og dårlig oppfølging i hjemmet, altså. Barna har fått en skive med leverpostei i hånden på vei til skolen, og hatt foreldre med annenrangs intellektuelle ferdigheter?

Den nye fosterfamilien hadde et mer A4-liv, og det ble en stor overgang. Når jeg kom hjem fra skolen var det lekser og middag, så var det kanskje håndballtrening etterpå.

Ja, her ser vi at det er best å følge malen i lykkelandet Norge. Hjelper ikke foreldrene barna regelmessig med lekser? Ikke regelmessige måltider, men "det står en hamburger i mikrobølgeovnen"-mentalitet? Slikt er svært farlig i Norge i dag! I utlandet trenger ikke barna ha noe A-4 liv, og barna mine går verken på pianoundervisning eller på håndballtrening, slik kravet og standarden er i Norge.

Barnevernet vet ikke hva foreldre er for barna. De tror foreldreskap handler om hva foreldrene gjør for dem. I en slik verden vil fosterforeldre med en stor hage og årlige turer til Legoland og Syden være "bedre" enn en familie i en blokkleilighet uten muligheter til å besøke Dyreparken i Kristiansand eller til å la barna snorkle på Mallorca.

Unnskyld meg, men min forakt for det norske barnevernet har ikke avtatt etter noen år borte.

Men tilbake til denne unge kvinnen:

Jeg hadde jo ikke blitt fulgt opp i det hele tatt, så hun satte seg ned med meg og vi gjorde lekser sammen. Hun gjorde at jeg klarte å henge med.

For all del; det er flott når foreldrene hjelper barna med leksene. Men flere grunner til å rive en familie i fillebiter enn mangel på rutiner og lite leksehjelp oppgis faktisk ikke i denne lykke-reportasjen. Vi må dessuten anta at den unge kvinnen fikk lite eller ikke noe samvær med sine foreldre etter omsorgsovertakelsen, slik at barnevernets og fosterforeldrenes narrativ om dårlig omsorg har blitt hennes perspektiv.


Det er kanskje også derfor barnevernet helst tar barna når de er små? Min egen eldste datter var 9 år da hun skulle tas. Hun ville kanskje ha akseptert barnevernets virkelighetsforståelse etter noe tid? Nå er hun 13, og ville nok ikke være like lett å påvirke.

Er det egentlig så rart at utlendingene reagerer? I denne reportasjen står det faktisk svart på hvitt at manglende oppfølging av lekser og lite rutiner er grunn til omsorgsovertakelse. Det står null og niks om forhold som de fleste ute i verden mener kan være så alvorlig at barn må flyttes; null og niks om vold, seksuelle overgrep eller vanskjøtsel. Ingenting om foreldre som ligger i sin egen spypøl eller lar ungene kravle rundt med døgngamle bleier.

Denne reportasjen formidler egentlig at det skal ingenting til for å miste barna i Norge i dag. Kanskje ikke så rart at myndighetene ikke blir trodd når de stadig forsøker å si det motsatte, at det er høy terskel for omsorgsovertakelse i det norske systemet?

Egentlig blinker det røde alarmlamper rundt denne kose-reportasjen som bare har en hensikt - å verve flere fosterhjem.

Og kvinnens biologiske foreldre? De må finne seg i at det offentlige tar æren for at datteren har klart seg bra så langt i livet. Og akseptere at de selv "ikke var i stand til å ta vare på henne og storesøsteren".

Om sistnevnte er fiksjon eller virkelighet, og om foreldrenes omsorgsevne virkelig var så elendig, er selvsagt helt i det blå. Det vet enhver som har møtt barnevernet på nært hold. Årsakene til omsorgsovertakelse som oppgis her bør skremme vannet av alle norske foreldre som ikke er A4 og som sliter med å holde seg til den norske standarden.

For øvrig ser vi at denne kvinnen led samme skjebne som svært mange andre fosterbarn. Hun ble flyttet videre til et annet fosterhjem da hun var 17 år gammel. Det "fungerte ikke" for henne å være i familien hun flyttet til som niåring, men det nevnes ikke som en stor sak, tvert imot bagatelliseres det. Hun flyttet til sin lærer som ble fosterhjem isteden.

(Også i vår sak var en lærer involvert, klar til å ta imot barna våre som beredskaps- eller fosterhjem. Det var også samme lærer som sto bak bekymringsmelding. Jeg har nylig konfrontert rektor med dette, fordi det lukter rollesammenblanding og det som verre er. Rektor truer med å levere en skittpakke dersom jeg tar saken opp med skolestyre og foreldreråd.)

Den unge kvinnen avslutter slik:

Når Solvang ser tilbake, er hun veldig glad for at hun ble omplassert som barn. Det var slik det skulle være, tenker hun.

Det er viktig å minne om at det er svært mange barn som ikke er veldig glad for at de ble omplassert.

Jeg kan selvsagt ikke vite hva denne kvinnen har opplevd av vonde ting og vonde foreldre, eller om det er årene i fosterhjem som gjør at hun har det offentliges syn på sin egen skjebne. Kanskje er det ting i denne saken som er for alvorlig til at de kan skrive om det.

Likevel;

Av og til har jeg lurt på om tidligere fosterbarn får betaling for å stå frem på denne måten.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Lykkelige fosterbarn
PostPosted: Sat Oct 14, 2017 4:03 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6857
Location: Oslo
familien-er-samlet wrote:
Det er viktig å minne om at det er svært mange barn som ikke er veldig glad for at de ble omplassert.
Ikke Tonje, for eksempel: En 14-åring skriver

Her er Tonje i et intervju:Jeg var på intervju på Family Channel i Bergen
Toonje.blogg, 13 oktober 2017

Jeg synes både hun og intervjueren, som var Rune Fardal, fikk frem mange ting svært klart og bra.

Quote:
Av og til har jeg lurt på om tidligere fosterbarn får betaling for å stå frem på denne måten.
Myndighetene finansierer vel aktivitet både i Landsforeningen for barnevernsbarn og Barnevernsproffene, som drar rundt i landet og holder foredrag, som riktignok etterlyser mere fra blant annet personale på institusjoner (de vil a personalet skal vise dem kjærlighet), men som er kjemisk frie for enhver referanse til foreldre.

*

For mange år siden snakket jeg med en mann som fortalte om en problematisk oppvekst, blant annet med en stefar som gjorde tilværelsen i hjemmet særs vanskelig, og hvor barnevernet etter hvert "grep inn", på en slik måte at det ble YTTERLIGERE ille.
    Så sa han resignert: "Men kanskje var det tross alt best at det gikk som det gikk."
    Jeg: "Hvordan kan du si det, da – nå har du jo nettopp fortalt at det var riktig ille, det de gjorde?"
    Han: "Vel, det er ingen som liker å tenke på sitt liv som mislykket."
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 4 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 2 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]