It is currently Tue Mar 19, 2024 9:58 am



Post new topic Reply to topic  [ 7 posts ] 
Author Message
 Post subject: B. Ohnstad: Strenge vilkår for å melde til barnevernet
PostPosted: Sat Nov 04, 2017 7:17 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6857
Location: Oslo
  

Bente Ohnstad, førsteamanuensis i rettsvitenskap
ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer:
Strenge vilkår for å melde til barnevernet
GD (Gudbrandsdølen Dagningen), 3 november 2017

"Det har tilsynelatende spredt seg den misoppfatning at når fagpersonell er bekymret for et barn, kan barnevernet kontaktes uten hensyn til bestemmelsene om frivillig medvirkning, taushetsplikt og samtykke."

"Det er kun i særskilt alvorlige situasjoner at personellet kan gi melding til barnevernet uten å følge reglene om frivillighet, medvirkning og samtykke fra foreldrene. Og foreldrene kan takke nei til tilbud om hjelp viss de mener de ikke har behov for det. All hjelp er basert på frivillighet, og rett til å delta i beslutningsprosessen."

"Dersom ansatte i skoleetaten eller i helsetjenesten mener at en familie trenger hjelp fra for eksempel barnevernet, må man først og fremst høre med familien om de ønsker slik hjelp. Det er bare i tilfeller som nevnt i opplæringsloven § 15–3 og helsepersonelloven § 33 at personalet kan gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt."

"Det er ikke et krav om sikker kunnskap – det er andre som skal etterforske. Det skal likevel gjøres rede for objektive funn som gir grunn til mistanke. Melding skal ikke sendes ut fra antakelser eller en generell bekymring, men på bakgrunn av konkret mistanke. Og mistanken skal altså knyttes til alvorlig omsorgssvikt, overgrep eller barnemishandling."


*
Om Bente Ohnstad


*

Jeg la inn en kommentar i avisens kommentarfelt:

"God redegjørelse, takk for den!
Det er imidlertid problemer knyttet til det:
1) "Det er ikke et krav om sikker kunnskap – det er andre som skal etterforske."
Barnevernet har overhode ingen ballast som gjør at de etterforsker på godtagbar vis; hverken gir deres opplæring dem kunnskaper og forståelse som muliggjør dette, eller har de almindelig gangsyn og fornuft. Den er fjernet av opplæring og praksis.
2) Lovens intensjoner følges ikke. Avvikene får ingen følger for barnevernet eller for dem som bistår dem med meldinger eller annet. Barnevernet HAR ikke lov, men de FÅR lov. Bare se på praksis i fylkesnevnder og domstoler, dommer og vedtak har lite med sannhet og virkelighet å gjøre."


  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: B. Ohnstad: Strenge vilkår for å melde til barnevernet
PostPosted: Wed Nov 29, 2017 6:25 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6857
Location: Oslo
  

Så kommer det innvendinger.

* * *

Stine Rigmor Grimstad, jurist ved politiet i Lillehammer:
Ohnstad er totalt på feilspor i sin framstilling av gjeldende rett
GD (Gudbrandsdølen Dagningen), 22 november 2017

Denne juristen ser ut til å være en ivrig forsvarer av det nåværende hardkjøret mot barn og foreldre.

"Symptomene hos barna, - i form av utagerende eller seksualisert adferd, konsentrasjonsvansker, vegring for å spise, dusje, gå til tannlegen, innesluttethet osv., blir gjerne synlig når barnet begynner i barnehagen eller skolen. Slik adferd kan være helt normal, men kan også skyldes alvorlige ting hjemme. Man ser det ikke før man tror det."

Den gamle troen på "tegn" som herjet på 1970-90-tallet, akkurat som da. Det er ingen unnskyldning i det hele tatt at Grimstad skriver "Slik adferd kan være helt normal" – dette er bare ansvarsfraskrivelse, og hele artikkelen er gjennomsyret av troen på at foreldre er mistenkelige fra grunnen.

Hun har stor forakt for land som hun mener er tilbakestående fordi de ikke driver "barnevern" på norsk måte:
"Ohnstad synes å ha blitt værende i den gammeldagse oppfatningen at barna er å anse som foreldrenes eiendom, i likhet med huset og bilen, - barnet som objekt, - en oppfatning som fortsatt er gjeldende i land som ligger bak Norge når det gjelder utviklingen av barns rettigheter. "

Artikkelen er en prima illustrasjon på hvordan systemtro aktører støtter opp om familieødeleggelsene uten en eneste bekymring for det de er med på. Den er en advarsel om at tilstanden nok kommer til å bli enda verre ettersom disse totalitære oppfatningene blir en enda sterkere del av folketroen.

"Ohnstad er førsteamanuensis i rettsvitenskap på Høgskolen i Innlandet, Lillehammer, og hun har tidligere vært rektor på HiL. Hennes syn kan lett bli assosiert med hva Høgskolen i Innlandet for øvrig måtte stå for.
    Derfor utfordrer jeg høgskolens øvrige juridiske kompetanse og ekspertise ved skolen, selv om jeg ser de kollegiale utfordringene med det: Er man enig i Ohnstads synspunkter på dette feltet? Blir hennes synspunkter i fremstillingen undervist til skolens studenter?
    Det bes om en klargjøring fra høgskolens juridiske ekspertise, - om ikke en opprydning."

Stine Rigmor Grimstad etterlyser, i kjent totalitær stil, at Høgskolen på Lillehammer skal "rydde opp" i avvik fra den diktatoriske ideologien, mao. sørge for at alle ved Høgskolen mener det offentlig vedtatte. Det kunne være mere på sin plass å etterlyse en opprydning hos politiet i det de har "lært" av demagogisk propaganda om overgrep, barn og foreldre. Men det får vi nok ikke – opplæringen om barnevern er den samme både i selve barnevernsudannelsen, i jussen (deriblant opplæringen for politiet), i helsevesenet og hos andre "hjelpe"-profesjoner.
    I kommentarene under artikkelen kommer igjen det forslaget som er så populært hos barnevernet: Ohnstad skulle ikke ha lov å ha sin stilling / sitt yrke angitt når hun "uttaler seg som privatperson", hvilket tolkes som at hun uttaler noe som er i strid med offentlig ideologi. – Naturligvis er det av interesse for lesere av Ohnstads artikkel hva slags yrke hun har, og naturligvis forstår lesere at hun ikke uttaler seg på vegne av Høgskolen. Det vil si: Lesere som tror de befinner seg i et liberalt demokrati med ytringsfrihet og meningsbrytninger, forstår det. Grimstad røber at hun har en annen forståelse av samfunnet Norge. Og saktens har hun rett: Vi kommer snart ikke nærmere et gjennomført diktatur, hvor man får uttaleforbud, yrkesforbud eller blir oppsagt fra sin stilling hvis man går ut mot politisk korrekt ideologi.

* * *

Ohnstad med tilsvar:

Bente Ohnstad, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer:
Meldinger til barnevernet
GD (Gudbrandsdølen Dagningen), 27 november 2017

"Jeg sier med andre ord ikke at barnevernet alltid er forpliktet til å samarbeide med foreldrene eller at ansatte i skoler og helsetjenesten aldri skal sende bekymringsmeldinger. Men mitt poeng er at en bekymring er ikke nok. Bekymringen må være er knyttet til de vilkårene som loven oppstiller for meldeplikt. Og i slike tilfeller skal selvsagt barnevernet kontaktes."

"Plikten til å gi barnevernet opplysninger gjelder først når det er «grunn til å tro» at barnet er i en situasjon som kan oppfylle kriteriene for inngrep i foreldremyndigheten og/eller omsorgsovertakelse. Det må være holdepunkt for å tro at barnet blir utsett for fysisk mishandling eller alvorlig omsorgssvikt (menneskehandel er også nevnt som et kriterium i barnevernsloven)."

"Bakgrunnen for mitt innlegg, var at jeg har blitt kontaktet av foreldre som er blitt meldt til barnevernet fordi de har bedt om tilpasset opplæring for sitt barn og tilfeller der et barn har hatt stort skolefravær p g a sykdom. I slike tilfeller er det i strid med bestemmelsene om taushetsplikt å melde til barnevernet uten at foreldrene har bedt om hjelp.
    Generelt kan det slås fast at meldeplikten gjelder der det er fare for at et barn tar vesentlig skade, og ikke i situasjoner der personellet mener at barnet ikke lever i optimale forhold."


* * *

Så kommer en som skriver på vegne av Fylkesmannen i Oppland:

Ingrid Svarstad Nørstebø, rådgiver, Helse- og sosialavdelingen Fylkesmannen i Oppland:
Opplysningsplikt til barneverntjenesten
GD (Gudbrandsdølen Dagningen), 28 november 2017

Artikkelen er nesten utelukkende av formell natur, men er naturligvis helt politisk korrekt. Eventuelle bekymringer i form av motforestillinger vris over til bekymring for det motsatte:

"Kravet grunn til å tro innebærer at det må være en konkret mistanke eller bekymring. Det er med andre ord ikke snakk om at man må vite at situasjonen til barnet er alvorlig. Denne vurderingen skal overlates til barneverntjenesten å finne ut av. Hensynet bak bestemmelsene om opplysningsplikt tilsier at det skal være lav terskel før opplysningsplikten inntrer."

Det offentlige, her fylkesmannsetaten, er solskinnsfylt tillitsfulle til hva som skjer når barnevernet skal "finne ut av".

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: B. Ohnstad: Strenge vilkår for å melde til barnevernet
PostPosted: Thu Nov 30, 2017 4:58 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6857
Location: Oslo
  

Camilla Bennin, jurist og høgskolelektor, Høgskolen i Innlandet, Lillehammer:
Alle som jobber med utsatte barn har ansvar for å lytte og hjelpe
GD (Gudbrandsdølen Dagningen, 29 november 2017

  
"Som jurist og høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet, underviser jeg studenter både ved Bachelor i Barnevern og ved Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge. Mitt svar på spørsmålet fra Grimstad er ja – jeg underviser om opplysningsplikten sånn omtrent som Ohnstad fremstiller det i sitt innlegg. Det gjør jeg, og alle andre jurister ved universiteter og høgskoler, fordi det er en presis fremstilling av gjeldende rett på dette område. Så er det selvsagt mulig å være uenig i de grensene lovgiver har satt for opplysningsplikten, eller hvordan dette utformes og vinkles i et debattinnlegg der andre unntak fra taushetsplikten ikke er i fokus.
    Jeg er også av den oppfatning at Grimstad fremmer synspunkter og et engasjement for utsatte barn, som er sentrale i barnevernet. Det er en stor utfordring å få avdekket omsorgssvikt og mishandling mot barn, og barna er helt avhengige av at noen sier fra og tar ansvar. I de alvorlige sakene er dette barnevernets ansvar, men alle offentlige instanser som er i kontakt med barnet og familien har et selvstendig ansvar for å hjelpe og å samarbeide med hverandre og med familien.
    Når livet blir vanskelig, kan vi alle komme i den situasjon at vi må få hjelp av det offentlige – mer eller mindre frivillig. Vi – både voksne og barn – har da et behov for et vern om vår personlige integritet. Vi trenger beskyttelse mot unødvendig spredning av personlige opplysninger og vi vil beskyttes mot urettmessige inngrep fra det offentlige."


"Selv om saken blir meldt til barnevernet, vil de aller fleste barn i barnevernet fortsette å bo hjemme hos sine foreldre. Dette viser hvor viktig det er at skolen, barnehagen og helsetjenestene forsøker å få til et godt samarbeid med familien, og at bekymringen for et barn så langt som mulig tas opp med foreldrene."

"I disse situasjonene er det fortsatt et valg den ansatte har. Hennes plikt til å melde inntrer ikke før hun tror at barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Disse vurderingene er vanskelige og vi er redde for å trå feil. Enten ved å krenke foreldrene på sviktende grunnlag eller å svikte barnet. Ingen regler kan fri oss fra denne krevende og viktige oppgaven."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: B. Ohnstad: Strenge vilkår for å melde til barnevernet
PostPosted: Thu Nov 30, 2017 5:11 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6857
Location: Oslo
  

Odd Gudheim, tidligere skolesjef i Røyken kommune:
Kraftig økning i antall bekymringsmeldinger
GD (Gudbrandsdølen Dagningen), 29 november 2017


"Dessverre ser vi at skolepersonalet av og til mangler elementær kunnskap på dette området. Et illustrerende eksempel er rektoren som i Aftenposten 26. oktober uttaler følgende etter å ha sendt melding til barnevernet på bakgrunn av en elevs ADHD-problematikk:
    «Vi så en gutt som var svært utilpass på dette tidspunktet. Skolen klarte ikke å tilpasse godt nok, og vi trengte all mulig hjelp vi kunne få». Ifølge rektor forelå det ikke bekymring for omsorgssvikt, men skolen var så rådvill at de trengte hjelp fra flere instanser, og ønsket å koble inn barnevernet som en støttespiller. «Det er viktig at en bekymringsmelding ikke er synonymt med kritikk av foreldrene, men at man ser barnevernet som en ressurs som kan gi råd», sier rektoren.
    Min erfaring er at mange skoleansatte tror det er legitimt å handle i tråd med begrunnelsen denne rektoren gir. Man må være klar over at dersom melding sendes utelukkende med den hensikt at skolen eller foreldrene skal få råd og veiledning, og dette gjøres uten foreldrenes samtykke, er meldingen lovstridig."


"Statistikk fra SSB viser at antall meldinger til barnevernet har økt med hele 56 prosent fra 2008 til 2016. Det er verdt å spørre om utviklingen til dels kan skyldes utilstrekkelig kunnskap om vilkårene for meldeplikt blant offentlig ansatte."

"Konsekvensen kan i verste fall bli mange unødige meldinger til barnevernet, der foreldrene får skylden for elevens mistilpasning. Dette kan svekke tilliten og samarbeidet som er et grunnleggende og svært viktig prinsipp i forholdet mellom skole og heim – et samarbeid som nettopp er ment å være til barnets beste."

    

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: B. Ohnstad: Strenge vilkår for å melde til barnevernet
PostPosted: Mon Jan 08, 2018 9:47 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6857
Location: Oslo
  

Bente Ohnstad, førsteamanuensis i rettsvietnskap,
Høgskolen i Innlandet:
I strid med loven
Skal man melde fra til barnevernet, holder det ikke å være «bekymret».
Bergens Tidende, 7 januar 2018

"Men det er en høy terskel for å gripe inn uten foreldrenes viten og i strid med deres ønsker. De som sitter med makt og myndighet til å bestemme over andre, skal utøve denne myndigheten med kunnskap, klokskap og respekt. De skal være seg bevisst hvilke interesser som til enhver tid skal beskyttes og hvilke hensyn som skal veie tyngst.
    Det er lovgiver som har lagt listen høyt. Ikke jeg.
    Hvis representanter for myndighetene mener bestemmelsen er for streng, er veien å gå å endre loven. Ikke å tolke den i strid med dens ordlyd."


  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: B. Ohnstad: Strenge vilkår for å melde til barnevernet
PostPosted: Mon Jan 08, 2018 6:01 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 906
Problemet her er også at skolen godt kan sende første bekymringsmelding i henhold til lover og regler. Det skjedde i vår sak. Men deretter var det ukritisk flyt av informasjon, tydeligvis begge veier. Det virket for meg som at denne første bekymringsmeldingen åpnet alle sluser. Som foreldre følte vi oss helt forbigått da vi - ganske sent - forsto hva som foregikk uten at vi var informert. Telefoner og beskjeder og oppdateringer om hvordan det gikk med barna. "Vi samarbeider med barnevernet" sa rektor til meg da jeg konfronterte skolen med måten de opptrådte.

Skolene er en del av barnevernsproblemet de også, sammen med flere andre yrkesgrupper. Men de vil ikke vedkjenne seg det.

Her i utlandet trenger vi ikke være redde for å sende barna på skolen. Vi vet at eventuelle problemer vil bli tatt opp med oss foreldre, og ikke noen annen.

Når jeg av og til leker med tanken på å flytte med barna hjem til Norge, melder de tankemessige problemene seg allerede i første sving. Vi må jo sende barna til skolen. Tør vi det?

Svaret er nei. Norske skoler er for meg barnevernsfilialer. Vår erfaring er at skolen går i ledtog med barnevernet og lager helvete for familien.

Jeg har vært så godtroende om skolen at jeg ikke har forstått dette før lenge etter at vi flyktet.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: B. Ohnstad: Strenge vilkår for å melde til barnevernet
PostPosted: Tue Jan 09, 2018 2:38 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3979
Location: Sosialdiktaturet Norge
MH Skånland wrote:
  

Bente Ohnstad, førsteamanuensis i rettsvietnskap,
Høgskolen i Innlandet:
I strid med loven
Skal man melde fra til barnevernet, holder det ikke å være «bekymret».
Bergens Tidende, 7 januar 2018

"Men det er en høy terskel for å gripe inn uten foreldrenes viten og i strid med deres ønsker."  


I mange kommuner diskuteres barnas situasjon bak foreldrenes rygg. Kommunelege, kultursjef og representanter for «barnevernet» sitter sammen og diskuterer familiens situasjon uten at foreldrene er informert. Dette foregår på grunnlag av «bekymring» fra ansatte i barnehagen eller lignende. Det brukes ikke navn på familiemedlemmene, men det vil likevel være enkelt å identifisere dem. Jeg synes dette er uetisk. Det undergraver tilliten man bør kunne ha til offentlige institusjoner.

Barnehager synes å mene at trusler om å sende såkalt «bekymringsmelding» til «barnevernet» er et legitimt virkemiddel for å presse foreldrene i kne der hvor foreldrene motsetter seg barnehagens «tilbud» om såkalt «ekstra ressurser». Foreldrenes motivasjon for å nekte kan være at de ikke ønsker å stigmatisere barnet. Det er vel heller ingen barn som liker å bli beglodd og «observert». Det vil oppleves ubehagelig især når formålet er å skaffe dokumentasjon som kan (mis)brukes i en barnevernsak. Det aksepteres ikke at foreldrene kan ha et annet syn enn «pedagogene» i barnehagen. «Barnevernet»er riset bak speilet. At det er stressende og vemmelig å bli møtt med trusselen om «barnevernet» ved enhver uenighet med styrer i barnehagen, er ikke vanskelig å forstå.

Det å få «barnevernet» inn i livet er så stor byrde at de fleste andre problemer krymper i forhold. «Barnevernet» blir problemet som overskygger alt annet. Kunne familien bare bli kvitt BV ville livet vært fantastisk.

Derfor er det få som frivillig takker ja til å bli satt under administrasjon av «barnevernet», som heller ikke besitter noen kompetanse av verdi for familien. Ideologien er skadelig for barnas helse, og foreldrene ønsker naturlig nok å beskytte barna mot den katastrofen det er å bli barnevernsbarn. Det er stigmatiserende og setter barnet i en underlegen posisjon.

Derfor må melding til «barnevernet» baseres på konkret mistanke om alvorlig mishandling. Barnehagepersonell kan ikke meldre ifra fordi de «ikke vet» hvordan barnet har det hjemme. Men kommer barnet med blod i underbuksen er dette grunn til å tro at barnet har vært utsatt for noe alvorlig. Bare da kan man med loven i hånd melde fra. Man skal ikke melde ifra kun fordi barnet ikke spiser maten sin eller sovner. Her syndes det stort. Det sendes inn altfor mange grunnløse bekymringsmeldinger. Konsekvensen for de berørte er alvorlig.

Kodus til førsteamanuensis Bente Ohnstad for at hun tar opp dette viktige temaet. Taushetsplikten kan ikke fravikes på grunnlag av generell bekymring.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 7 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]