It is currently Tue Mar 19, 2024 12:11 pm



Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 

Fatter "barnevernet" for mange akuttvedtak?
Nei, nei! Mange flere barn må tas akutt. NÅ!!! 0%  0%  [ 0 ]
Ja, "barnevernet" misbruker retten til å fatte akuttvedtak 0%  0%  [ 0 ]
Ja, akuttvedtak har blitt hovedregel snarere enn unntaket 100%  100%  [ 2 ]
Nei, det kan aldri bli for mange akuttvedtak 0%  0%  [ 0 ]
Vet ikke 0%  0%  [ 0 ]
Total votes : 2
Author Message
 Post subject: Fylkesnemndas vedtak om akuttplassering ble opphevet
PostPosted: Sun Apr 06, 2014 1:33 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3979
Location: Sosialdiktaturet Norge
Bergen tingrett - Dom
Dato 2014-03-03

Overprøving av fylkesnemndas vedtak. Barnevernloven § 4-6 annet ledd.

Saken gjelder overprøving av Fylkesnemndas vedtak vedrørende akuttplassering av barn utenfor hjemmet, jf. barnevernloven § 4-6 annet ledd ang. tre søsken. Det ble diskutert bl.a. fare for bortføring av barna, fare for retraumatisering av barna og mors omsorgssvikt. Retten fant at de ikke forelå noen nærliggende fare for bortføring og at det heller ikke forelå noen akuttelementer som kan begrunne aktuttvedtaket og det ble opphevet.

Henvisninger: Barnevernloven (1992) §4-6
Saksgang Bergen tingrett TBERG-2013-206275 (13-206275TVI-BBYR/03).
Parter A (Advokat Svein Kjetil Lode Svendsen) og B (Advokat Hilde Skare) mot Bergen Kommune v/barneverntjenesten i X (Advokat Irene Hope Tornes).
Forfatter Dommerfullmektig Gunhild Resen-Fellie. Meddommere: Legdommer Daglig leder Roger Hagen. Psykolog og sakkyndig utreder Dag Henrik Vilsvik.
Henvisninger i teksten Barnelova (1981) | Barnevernloven (1992) §1-2, §4-19 | Menneskerettsloven (1999) EMKN A8 | Tvisteloven (2005) §36-5, §36-9

Saken gjelder overprøving av Fylkesnemndas vedtak av 27.11.13 vedrørende akuttplassering av barn utenfor hjemmet, jf. barnevernloven § 4-6 annet ledd.
Barnevernstjenesten i X fattet 19.11.13 akuttvedtak om å plassere C (født 0.0.05 ), D (født 0.0.08 ) og E (født 0.0.12 ) utenfor hjemmet.
Mor til barna er A. Far til de to eldste er B. Far til den yngste gutten er ukjent, men for praktiske formål omtales B i det videre som «far», og han har hatt samvær med alle tre barna. Mor kom til Norge i 2006 for å studere og ta en doktorgrad. Hun var først i Bodø og kom til Bergen i 2008. Far var dekanus på et universitet på Sri Lanka før han kom til Norge. Far kom til Norge i 2008 og hadde med seg det eldste barnet. I 2011 gikk de fra hverandre og separasjonen var konfliktfylt. Sommeren 2012 tok far med seg barna til Sri Lanka. Da han dro tilbake til Norge to måneder senere, lot han barna bli igjen. De kom tilbake til Norge i april 2013.1 dom fra Bergen tingrett av 25.02.2013, ble far gitt foreldreansvar og samvær med barna. Mor anket saken, og i rettsforlik i Gulating lagmannsrett 10.07.13, gikk far med på å gi fra seg foreldreansvar og ikke ha samvær med barna. Fra september 2013 gjenopptok far samværet med barna etter samtykke fra mor. 27.01.14 inngikk mor og far ny avtale hvor far ble gitt foreldreansvar og alminnelig samvær.
Mens barna oppholdt seg på Sri Lanka alene, bodde de hos fars søster og hennes mann. Barna har fortalt om episoder med trusler fra onkelen, samt en episode der fetterne deres stakk blyanter med chilipulver opp i rumpa på dem. Mor anmeldte disse forholdene da hun fikk vite om dem. Da barna kom tilbake til Norge, ga mor beskjed om at hun fryktet en ny bortføring, slik at skole og barnehage fulgte godt med. I forbindelse med gjenopptakelsen av fars samvær med barna høsten 2013, kom det bekymringsmeldinger til barnevernet om at far og barn hadde kontakt.
Barnevernstjenesten besluttet at det var fare for at barna ville bli vesentlig skadelidende ved å bli i hjemmet hos mor og ha kontakt med far, og barna ble hentet ut den 19.11.13. Fylkesnemnda avholdt møte 26.11.13 og i vedtak av 27.11.13 opprettholdt nemnda vedtaket. Fylkesnemnda fant at det var fare for at barna kunne bli vesentlig skadelidende. Fra vedtaket hitsettes:
«De to eldste har åpenbart blitt utsatt for ekstreme fysiske og psykiske overgrep mens de oppholdt seg på Sri Lanka. De skal ha blitt seksuelt misbrukt og utsatt for vold og trusler fra den nære familie som faren hadde plassert dem hos. De skal bl.a. ha blitt fortalt at mor ikke ønsket å ha dem hos seg.
I og med at barna ble utsatt for slike traumatiske overgrep på grunn av farens atferd, framstår det som uforståelig at mor har gjenopptatt kontakten med sin tidligere ektefelle, og at hun i tillegg har latt ham ha samvær med barna. Dette til tross for at han mistet både foreldreansvar og samværsrett i lagmannsrettens rettsforlik fra sommeren 2013. Denne kontakten har også foregått mot hennes behandlende psykiaters klare råd.
(...)
Fylkesnemnda slutter seg til barnevernets vurdering om at de to eldste barna har vært utsatt for så ekstreme opplevelser knyttet til faren, at de må skjermes. Mor synes ikke å kunne holde far på avstand, i tillegg bor han ganske nær. Mors behandlende psykiater, Camilla Jebsen har også beskrevet for nemnda at mor har hatt en forsoningsvilje overfor sin tidligere ektefelle som etter hennes vurdering, dypest sett, er fryktdrevet. Jebsen har en veldig høy terskel fra å fraråde kontakt, men i dette tilfelle gjorde hun det. Med den kjennskap hun hadde til saken, forsto hun også barnevernets handling gjennom akuttvedtaket.
Mors tidligere ektefelle skal ikke være far til hennes yngste sønn, men det framgår av vedtaket at mor skal ha uttrykt bekymring for at far også kan være i stand til å bortføre ham.
Fylkesnemnda er derfor kommet til at samtlige tre barn kan stå i fare for å bli vesentlig skadelidende ved å bli værende i hjemmet idet mor ikke synes å være i stand til å skjerme dem mot farens tilstedeværelse. Nemnda har heller ikke tro på at hun vil makte å skjerme barna i tida framover. I denne vurderingen har en også tatt hensyn til at den eldste, C, ga uttrykk for at han ville bli værende en stund i beredskapshjemmet.»
Ettersom far er gitt foreldreansvar for barna i etterkant av vedtaket, men vedtaket ikke formelt retter seg mot ham, deltok han under hovedforhandlingen som privat part.
Mor brakte vedtaket inn for retten ved stevning innkommet 4.12.13. Tilsvar fra Bergen kommune v/ X Barneverntjeneste kom inn til retten 23.01.14. Hovedforhandling ble avholdt 25.02.14.

Mors påstandsgrunnlag
Barna er ikke i akutt fare for å bli vesentlig skadelidende. Det foreligger ikke noen fare for barnebortføring eller traumatisering av barna, og mors omsorgsevne utgjør heller ikke noe akuttelement. Det potensielle traumet for barna er minnene rundt det som skjedde mens de var på Sri Lanka uten foreldrene. Disse minnene er ikke knyttet til far, men til opplevelser med fetterne og onkelen.
Det kom bekymringsmeldinger i 2008 på utprøvende atferd hos guttene. Det er de samme tingene som blir fremhevet nå for å forklare et traume. Det foreligger ingen beviser på at guttene er traumatisert. Mors psykiater har endret oppfatning av far.
Bortføringen av barna må sees ut fra den situasjonen foreldrene var i da det skjedde. Mor har tilgitt far, men hun er enig i at barna ikke hadde det godt mens de var alene på Sri Lanka. Det foreligger ikke beviser for at barna er traumatisert som følge av oppholdet på Sri Lanka, og de kan følgelig heller ikke bli retraumatisert. Det er ikke nødvendigvis et seksuelt overgrep å få blyant med chili på stukket opp i rumpa. Mor mener barna savnet faren og at de ikke viser tegn på traumatisering i samvær med ham. Barna ga uttrykk for at de savnet far og hun vurderte det slik at det var best for barna å få ha kontakt med far. Det er i dag ingen fare for at far vil bortføre barna.
Vilkårene for omsorgsovertakelse er ikke til stede og retten kan ikke opprettholde akuttvedtaket på dette grunnlaget. Mor er enig i at det har vært mangler ved hennes omsorg for guttene, og har søkt veiledning hos barnevernet og familierådgivningskontoret, men barnevernet har ikke tatt hensyn til at situasjonen for henne i Norge har blitt langt mer krevende enn hun hadde forestilt seg. Hun har gjennomgått samlivsbrudd og barnebortføring, mens hun befant seg i et fremmed land uten noe nettverk rundt seg. Veiledningen ble ikke fullført fordi barna ble akuttplassert. Noe av den omsorgssvikten som barnevernet hevder å foreligge, kan forklares ut fra kulturelle forskjeller. Barnevernet har vist mangel på innsikt i den Sri Lankiske kultur. Det er ikke foretatt noen undersøkelser rundt kulturforskjellene. Barnevernets presentasjon av vurderinger av mor er ensidig og flere vurderinger er utelatt. Home Start i regi av Kirkens bymisjon har hjulpet mor i den senere tiden og har vurdert mor som en god omsorgsperson for barna. Helsesøster har ikke hatt noe å bemerke.
Mor og far ønsker begge å returnere til Sri Lanka hvor mor og barna skal bo hjemme hos mors foreldre. Mor vil der få hjelp med guttene og ha tryggheten i å ha storfamilien rundt seg. Det var aldri meningen at familien skulle bli i Norge, de skulle være her mens mor studerte. Mor har kontaktet den Sri Lankiske ambassaden og Utenriksdepartementet i Sri Lanka for å sikre barna en oppvekst innenfor sin kultur. Barnevernet har ikke foretatt undersøkelser for å avdekke mulighetene for plassering hos familien.
Barna er ikke norske statsborgere. Dersom det blir foretatt en omsorgsovertakelse hvor barna blir plassert i fosterhjem, kan det hende de ikke far oppholdstillatelse. Barna har ressurssterke foreldre og besteforeldre som kan ta vare på dem, og de vil ikke få opphold på humanitært grunnlag. Det er derfor uklart om Fylkesnemnda hadde kompetanse til å behandle akuttvedtaket. Vedtaket må derfor oppheves også fordi saken burde vært avvist grunnet nemndas manglende stedlige kompetanse, jf. barnevernloven § 1-2. Dersom barnevernet mener mor ikke kan ta vare på barna, må de vurdere plassering av barna hos familien. Mormor hadde fullt ansvar for C til han var to og et halvt år gammel. Mormor kan igjen ta vare på barna.
Mor har nedlagt slik
påstand:
1. Fylkesnemda sitt vedtak av 27.11.2013 i sak 13/629 oppheves.

Fars påstandsgrunnlag:
Under behandlingen i Fylkesnemnda hadde ikke far foreldreansvar og fikk ikke uttale seg. Nemndsvedtaket lider av alvorlige faktiske feil når nemnda legger til grunn at barna har blitt utsatt for ekstreme fysiske og psykiske overgrep på Sri Lanka. Far var ikke kjent med hendelsene før barna kom tilbake, men kan ikke se at det er dokumentert at det dreier seg om «ekstreme fysiske og psykiske overgrep». I rapport fra Statens barnehus blir de seksuelle overgrepene beskrevet slik: «og utsatt for seksuelle overgrep fra eldre fettere ved at de tok chilipulver og blyanter opp i rumpen hans». Far stiller spørsmål ved om dette kan betegnes som «seksuelle overgrep». I beste fall må overgrepet sies å ha lav alvorlighetsgrad i forhold til det man vanligvis legger i begrepet.
I mai 2013 tok far kontakt med barnevernet for å få bistand i forbindelse med gjennomføring av samvær med barna. Han fikk beskjed om å avvente samvær og komme i dialog med mor. Far ble ikke fortalt at kontakt med barna ville medføre akuttplassering. Etter rettsforliket i Gulating dempet konfliktnivået seg mellom mor og far. Mor tok kontakt og oppfordret far til å ha samvær. Samværet ble gjenopptatt i september 2013 og fram til barna ble akuttplassert i november hadde far jevnlig samvær to ganger i uken og i helgene.
Det er ikke fremlagt bekymringsmeldinger fra skole eller barnehage som går på at barna har fremstått som traumatisert.
Far ønsker ikke å bortføre barna. Da han tok med seg barna i 2012, informerte han barnevernet om det. Han vil ikke ta de med seg nå mot mors vilje.
Vilkårene for akuttplassering etter § 4-6 er ikke oppfylt, idet det ikke er fare for at barna blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet.
Retten må ta stilling til fars samværsrett. Retten skal prøve alle sider av saken, jf. tvl. § 36-5 (3). Da akuttvedtaket ble behandlet i fylkesnemnda, hadde ikke far del i foreldreansvaret og ikke partsrettigheter. Det har han nå, og fars samværsrett kan fastsettes av retten. Foreldre og barn har rett til samvær med hverandre når barnet er plassert utenfor hjemmet, jf. barnevernloven § 4-19. Det foreligger ikke slike spesielle og sterke grunner i saken som medfører at samværsretten skal nektes. Samværsnekt vil være i strid med menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8.
påstand:
1. Fylkesnemndas vedtak av 27.11.13 oppheves.

Subsidiært:
2. Samvær mellom far og barna, C (f 0.0.05 ) og D (f 0.0.08 ), fastsettes etter rettens skjønn.

Bergen kommune v/ X barneverntjenestes påstandsgrunnlag
Fylkesnemnda foretok en korrekt bevisvurdering og rettsanvendelse. Det foreligger ikke nye opplysninger i saken som tilsier at vedtaket skal oppheves.
Sak om omsorgsovertakelse er berammet for behandling i fylkesnemnda. Forslaget om omsorgsovertakelse er begrunnet med at det er alvorlige mangler ved mors praktiske omsorgsevne ved at barna ikke sikres et godt nok kosthold, samt ved mors emosjonelle omsorgsevne. Hun har alvorlige vansker med stimulering, grensesetting, emosjonsregulering, og sikring av struktur og rutiner.
Barnevernet frykter at barna vil retraumatiseres ved samvær med far. Barna var traumatisert etter oppholdet, og ved samvær med far vil de kunne bli traumatisert på nytt. Barna er utrygge og redde, og de er ambivalente i forhold til far. De vil treffe ham, men sier han er slem. Mor har vist at hun ikke evner å holde far borte fra barna, og også dette er en omsorgssvikt fra hennes side. Det er også en fare for at far vil bortføre barna på nytt.
Mor har gitt uttrykk for at hun vil forlate Norge med barna. Dersom hun gjør det, vil ikke fylkesnemnda kunne behandle omsorgsovertakelsessaken. Dette innebærer også at det er en akuttsituasjon. At vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede, er tilstrekkelig til å begrunne en akuttsituasjon.
Fylkesnemnda hadde kompetanse til å behandle vedtaket om akuttplassering. Alle barn som oppholder seg i Norge har krav på beskyttelse. For barn som har liten tilknytning er det ikke aktuelt med langvarige tiltak som omsorgsovertakelse, men akuttplassering er greit. Den eldste gutten har bodd i Norge siden 2008. Den mellomste her født her og har bodd her siden. Den yngste ble født på Sri Lanka, men har bodd i Norge med moren siden kort tid etter fødselen. Barnas tilknytning til Norge er tilstrekkelig.
Dersom akuttvedtaket oppheves, bes det om at dommen ikke gis foregrepet virkning, jf. tvl. § 36-9. Hensynet til ro og stabilitet for barna er en tungtveiende grunn.
Bergen kommune ved X barneverntjeneste har nedlagt slik
påstand:

Påstand vedrørende midlertidig plassering uten for hjemmet:
1. Fylkesnemndas vedtak av 27.11.13 i sak 13/629 stadfestes.

Påstand vedrørende samvær: Prinsipalt:
1. B krav om samvær med barna, C f. 0.0.05 og D f. 0.0.08 avvises jf tvl § 36-5(3).

Subsidiært:
2. Far, B og barna, C f. 0.0.05 og D f. 0.0.08 har ikke rett til samvær med hverandre.


Rettens vurdering

Avvisningsspørsmålet

Det er anført at vedtaket må oppheves fordi fylkesnemnda ikke hadde kompetanse til å behandle akuttvedtaket pga. barnas dårlige tilknytning til Norge. Foreldrene og barna er alle Sri Lankiske statsborgere. Foreldrene har midlertidig oppholdstillatelse. I følge barnevernloven § 1-2 gjelder lovens tjenester og tiltak alle som oppholder seg i Norge. C har bodd i Norge siden 2008, D ble født her og har bodd her siden, mens E ble født på Sri Lanka og har bodd mesteparten av sitt liv i Norge. I følge lovens forarbeider er det ikke noe krav om at barnet er norsk statsborger eller at tilknytningen er av en viss varighet. Varigheten er av betydning for hvilke tiltak som kan iverksettes. Retten finner at tilknytningen til Norge er sterk nok til at barna kan være gjenstand for et akuttvedtak dersom det er grunn til å tro at de står i fare for å bli vesentlig skadelidende. Alle barn som oppholder seg i Norge har krav på beskyttelse mens de er her, og fylkesnemnda må kunne ha kompetanse til å behandle et slikt akuttvedtak.

Vilkårene for akuttvedtaket

Retten skal ta stilling til om vilkårene for akuttvedtaket var til stede da det ble fattet og om vilkårene fremdeles er oppfylt. Retten har full kompetanse til å prøve alle sider av vedtaket, også forvaltningsskjønnet.
Spørsmålet for retten er om det er fare for om barnet kan bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, jf. bvl. § 4-6 annet ledd. Barnevernet har anført tre grunnlag for dette: fare for bortføring av barna, fare for retraumatisering av barna og mors omsorgssvikt.
Retten vil i det følgende gå igjennom hvert av de tre grunnlagene.

Fare for bortføring

Far forklarte i retten at han tok med seg barna på ferie til Sri Lanka sommeren 2012. Han ga beskjed om dette til barnevernet. I retten la han fram en bekreftelse fra barnevernet på at de hadde mottatt henvendelsen hans vedrørende dette. Etter to måneder lot han barna bli igjen på Sri Lanka hos slektninger mens han dro til Norge. Han forklarte at han gjorde dette fordi han ville hente barnas mor tilbake til Sri Lanka. Det var alltid avtalen mellom dem at de skulle flytte tilbake, men hun utsatte det hele tiden. Da han kom til Norge, hadde moren igangsatt rettslige skritt fordi han hadde tatt barna bort fra landet. I sak etter barneloven, som gikk for Bergen tingrett mens barna fortsatt var på Sri Lanka, fikk han samvær tilsvarende den såkalte normalordning. Mor anket avgjørelsen inn for Gulating lagmannsrett. Da saken kom opp der, inngikk partene rettsforlik, der far frivillig ga fra seg både foreldreansvar og samværsrett, ifølge ham selv for å dempe konfliktnivået som gikk utover barna. Da han kom hjem fra Sri Lanka tok politiet passet hans i en uke, deretter fikk han det tilbake. Far ga i retten klart uttrykk for at han ikke ønsker å ta med seg barna alene nå. Begge parter har imidlertid et ønske om å vende tilbake til hjemlandet, hvor de har sitt familienettverk.
Mor forklarte i retten at da barna ble bortført av far, gikk hun til barnevernet for å få hjelp. De sa at de ikke kunne hjelpe og henviste henne til Justisdepartementet. Da barna kom tilbake, informerte hun skole og barnehage om at hun fryktet for ny bortføring. Da hun igjen lot far få treffe barna, syntes hun det var hennes privatsak ettersom barnevernet ikke ville hjelpe henne under bortføringen. Hun syntes ikke hun trengte informere barnevernet om at faren traff barna. Mor hevder at hun har aldri sagt til barnevernet at hun ikke fortalte om samværene fordi hun er redd for far, hun mener at hun er blitt feilsitert i dette.
Hun forklarte videre at hun gjenopptok kontakten med far i august 2013. Etter rettsforliket i juli 2013 tenkte hun igjennom tingene på nytt, og følte behov for å snakke ut med far om det som hadde skjedd. Far ville ikke snakke med henne uten at andre var tilstede. De gjennomførte tre samtaler på familierådgivningskontoret. Barna ga uttrykk for at de savnet faren og spurte stadig etter ham. I september 2013 lot hun ham få treffe barna, og det første samværet var sammen med venner av mor på Leos lekeland. Samværet gikk fint og etter dette lot hun barna treffe faren jevnlig. Han ga henne passet sitt, og hun tok vare på barnas pass, slik at hun var trygg på at han ikke kunne ta dem med seg.
Mors psykiater, Camilla Jebsen, tilskrev i mai 2013 politiet og ba om at det ble iverksatt sikringstiltak for å hindre at far på nytt bortførte barna. Jebsen forklarte i retten at hennes inntrykk av far den gang var basert på det mor fortalte om ham. I fylkesnemnda uttalte hun at hun oppfattet at mors forsoningsvilje overfor far var drevet av frykt. I retten sa hun at hun i dag ikke kan si noe om hvorvidt mor føler frykt og usikkerhet overfor far. Hun har endret inntrykk av far og har et bedre inntrykk av ham i dag enn hun hadde tidligere.
Retten kan ikke se at det foreligger noen nærliggende fare for at far på nytt vil bortføre barna. Han har gitt klart uttrykk for dette, og heller ikke mor synes å være bekymret for at noe slikt skal skje. Far har i samværsavtalen med mor signert på at han er villig til å gi fra seg passet sitt når han har samvær for å skape trygghet rundt situasjonen. Mor og far virker å være enige, og mor gir tydelig uttrykk for at hun stoler på far. Etter dette finner retten at det ikke foreligger noen fare for bortføring som kan begrunne et akuttvedtak.

Fare for retraumatisering av barna

Barnevernet har lagt til grunn at barna ble traumatisert av det nesten 11 måneder lange oppholdet på Sri Lanka hos tanten og onkelen. Barna kom hjem i april 2013. Dersom barnas historier fra oppholdet legges til grunn, er det på det rene at de kan ha opplevd uheldige episoder. Far er enig i dette, og har forklart i retten at han har beklaget overfor barna. Det er for øvrig ikke bevist hva barna faktisk ble utsatt for og alvorlighetsgraden av dette.
Irina Svolsbru, barnas saksbehandler hos barnevernet, forklarte i retten at barna har sosiale- og atferdsproblemer, og disse problemene gjør at man kan anta at barna er traumatisert. Hun forklarte at den eldste gutten er traumatisert, selv om dette ikke er synlig ut fra hans faglige prestasjoner på skolen. Hun forklarte videre at hun antar at barna har vært vitne til vold mellom mor og far. Antakelsene kommer fra de beskrivelser som er gitt av hva som har skjedd i hjemmet. Hun vet ikke hva som har skjedd, men vet at barna var tilstede mens foreldrene skrek til hverandre.
I følge rapport fra Y skole, skrevet av rektor etter samtale med kontaktlærer, snakket C lite norsk da han kom hjem fra Sri Lanka. Det bedret seg fort og høsten 2013 var han en faglig flink elev. Han blir beskrevet som faglig interessert og nysgjerrig, og presterer over snittet i de fleste fag. Han strever litt sosialt i samhandling med andre barn. Han vil gjerne bestemme og har en tendens til å bli klassens klovn. Han utfordrer grenser i samhandling med de voksne. Han har venner i klassen og ser ut til å trives.
Statens barnehus gjorde et forsøk på å kartlegge C for eventuelle traumereaksjoner i perioden fra 26.07-10.09.13.1 følge en uttalelse derfra hadde C vanskelig for å svare fullstendig på den standardiserte kartleggingen, og Barnehuset anså ikke resultatet som valid. Barnehuset avsluttet uttalelsen slik:
«Barnehuset har mottatt informasjon om at barnevernstjenesten har iverksatt hjelpetiltak i samarbeid med mor. Vi vurderer det som riktig at C blir møtt på behovene for opplevd trygghet, gode relasjoner og bistand til følelsesregulering. Barnehuset tenker det er nødvendig å styrke tilknytningen mellom mor og C på grunn av flere seperasjoner.»
D ble også vurdert på Barnehuset. Vurderingen derfra var som følger:
«D fremstod for undertegnede som å ha en begrenset kontakt- og lekeevne. Det vurderes som lite hensiktsmessig å kartlegge traumatisering på det nåværende tidspunkt. Det anbefales at gutten hjelpes til å inngå i konstruktivt samspill med andre. Undertegnede foreslår at det iverksettes egnet samspillmetodikk i hjemmet og i barnehage.»
Rapportene på barna fra 2008 til 2011 gjaldt også barnas sosiale atferd. I en rapport fra PABLO fra 2010 står det at
«barnehagen har meldt til barnevernstjenesten at C ikke viser respekt for det de ansatte eller mor sier, og at det er problemer i forhold til mat/måltider og grensesetting. C viser ingen empati med lillebror D og de andre barna i barnehagen. Lillebror har i den senere tid begynt å ta etter broren i form av utagerende og voldsom lek i tillegg til å være respektløs overfor voksne. Mor vet ikke hvordan hun skal takle dette. Far ønsker ikke å være streng og støtter ikke mor i hennes ønske om mer grensesetting.»
Retten finner det ikke bevist at barna har hatt en annen atferd i etterkant av Sri Lanka-oppholdet sammenliknet med før. At barna i en periode etter at de kom hjem var dårlige i norsk og trengte trygghet, finner retten naturlig etter at de hadde vært separert fra det norske språket og sin mor i nesten 11 måneder.
Det foreligger videre ingen rapporter som konkluderer med at barna er traumatisert. Mor og far har begge forklart at barna virker trygge og glade i samvær med far, og at de selv har ønsket å se ham. Barnevernets antakelse om at barna har fått sosiale- og atferdsproblemer som følge av oppholdet på Sri Lanka, samt en antakelse om at de har vært vitne til skriking mellom foreldrene, danner etter rettens vurdering ikke tilstrekkelig grunnlag for å hevde at barna er traumatisert. Følgelig er det heller ikke grunnlag for å vurdere retraumatisering som en faktor.
Retten finner det bevist at barna hadde negative opplevelser mens de oppholdt seg på Sri Lanka. Disse opplevelsene er knyttet til barnas onkel og fettere. Retten deler ikke barneverntjenesten sin oppfatning om at far må identifiseres med den eller de som skal ha utført handlingene mot barna. Det er etter rettens vurdering heller ikke ført bevis for at barna identifiserer far med det de opplevde mens de var på Sri Lanka.
Retten vurderer etter dette at det er ikke ført bevis som gir grunnlag for å begrunne et akuttvedtak med traumatisering/retraumatisering av barna.

Mors omsorgssvikt

Barnevernet har anført at mors omsorgsevne er så dårlig at barna bør bo i fosterhjem. Det skal være alvorlige mangler ved den daglige og emosjonelle omsorgen. Det skal ikke være noe samspill mellom barna og mor. Tilsynsfører som har vært til stede under samværene mellom mor og barna, fortalte i retten at samværene har vært kaotiske og hektiske. Mor har hatt problemer med å passe på den minste gutten, og hun behandler ham som en baby. Hun legger ham i armkroken og gir ham flaske, tross alderen. Når mor tar med barna på toalettet, kler hun av dem alt på underkroppen. Hun dytter i dem mat selv om de ikke har lyst på. Hun forklarte videre at mor er så opptatt av å gi de to eldste oppmerksomhet, at hun ikke alltid passer på at den yngste unngår farlige situasjoner.
Svolsbru forklarte i retten at det er mange ting ved barnas og mors atferd som de reagerer på. Blant annet at barna ikke sitter ved bordet og spiser, men løper rundt med maten. Mor tar av seg på beina på offentlige kontorer og sitter på gulvet selv om det er svært skittent.
I barnevernets forslag om omsorgsovertakelse som snart skal behandles av fylkesnemnda, er det gjengitt hva beredskapsmoren til C og D har uttalt om dem:
«Beredskapsmor til C og D beskrev dem som svært ubalanserte barn, som mangler forståelse for helt vanlige ting som f.eks. at hendene må vaskes etter dobesøk, eller at de skal sitte ved bordet under måltider. Barna har ikke ro i kroppen, ifølge beredskapsmor. C og D virker ekstremt urolige, da klarer ikke å slappe av, unntatt når de ser på film. Både C og D har et spesielt forhold til mat, og syntes ikke å ha matrutiner da de kom til beredskaps hjem. Begge virker kresne og vill helst ha vafler til middag hver dag, ifølge beredskapsmor. C spiser verken frukt eller grønnsaker, han sluker maten. D spiser det meste.»
Om E står det:
«E var svært urolig ved plassering og dagene etter. De første dagene ville han ikke ha mat, kvapp av lyder virket livredd i stellesituasjoner. Bare de km inn på badet skrek han, og var vanskelig å trøste. Broren hadde fortalt i beredskapshjem at E falt veldig mye hjemme og at en gang var det den eldste bror sin «feil» da han mistet ham.
Beredskapsmor beskrev E som ekstremt utrygg og understimulert barn. Gutten kunne ikke de enkleste ting som barna på hans alder vanligvis kan. Han krevde oppmerksomhet og måtte bæres på hele tiden. E falt til ro etter hvert, og viste positiv utvikling, begynt å utforske verden, lærte å vinke «ha det», vise hvor stor han er, «klappe søte», osv. Alt dette var så godt som fraværende da gutten kom inn i beredskapshjem. E har god motorisk utvikling, er en rask og aktiv ettåring.
E spiser godt, klarer fint å sitte ved bordet, liker godt skive med gulost på. E er liten av vekst, men følger sin egen kurve.»
3.11.11 sendte Z barnehage bekymringsmelding til barnevernet vedrørende D. Fra denne hitsettes:
«D har gått i Z barnehage siden aug. 2010. Han begynte på 0-3 års avdeling men ble overført til 3-6 års avdeling i mars 2011. D er en intelligent gutt og lærer fort. Han har hatt noe tiltagende atferdsproblemer og barnehagen har derfor søkt og fått innvilget støttepedagog ressurs til ham. D har fått tett oppfølging hver dag og er i en positiv utvikling.
Barnehagen er bekymret for at han i en periode har kommet veldig sent (gjerne 12.30) og blitt hentet og levert veldig raskt slik at vi har hatt mindre kontakt med mor. Det er mor som i vesentlig grad har hentet og levert denne høsten.
D ble også levert en dag i barnehagen ikledd kjole og hårklemmer i håret. Mor gikk veldig raskt ut og vi fikk ikke da forklaring på hvorfor. Personalet opplevde at D følte seg utillpass og de andre barna syntes de var litt morsom og lo derfor av ham»
Mor forklarte i retten at samværene hun har med barna under oppsyn ikke er naturlige. Hun blir stresset og føler at de følger med på henne med forstørrelsesglass. Etter akuttvedtaket i fylkesnemnda begynte barnevernet å behandle henne som hennes barns verste fiende. Det var derfor hun bestemte seg for å dra tilbake til Sri Lanka. Hun kan noen ganger ha problemer med å håndtere de tre barna alene, men hvis hun drar til Sri Lanka vil hun få hjelp av familien sin. Hvis barna nå er traumatisert er det fordi barnevernet har tatt dem, ikke pga. farens tilstedeværelse.
Camilla Jebsen skrev en redegjørelse til barnevernet vedrørende mor den 21.01.13. Fra denne hitsettes:
«Eldste gutt C, nå 7 år, kom tidligere under utredning og det ble angitt en ADHD-diagnose som ikke ble stadfestet som sikker så vidt ut. kjenner til. Yngste sønn, D, snart 5, ble også på et tidspunkt vurdert for utredning med mistanke om ADHD.»
(...)
«Pasienten har siden behandlingsoppstart kontinuerlig vært i en meget belastende livssituasjon, hvilket vanskeliggjør en vurdering av hennes personlighetsstruktur. Det er journalført at pasienten kan ha en ustabil personlighetsstruktur. Behandlingsprognosen for en vanskelig målbar traumerelatert sårbarhet vurderes å være god, hos en svært pliktoppfyllende pasient med meget stabilt fremmøte. Det har vært meningsfylt å arbeide ut fra en traumeforståelsesmodell.
Det vurderes å være lite trolig at pasienten har en ustabil personlighetsforstyrrelse da hun har klart å være så handlekraftig under langvarige belastninger
(...)
Ut. oppfatter pasienten som troverdig og ressurssterk intellektuelt og emosjonelt, med en god verdiforankring i buddhistisk tro.
Barnebortførings-situasjonen nå, frykt for eksmannen, samt kampen i barnevernet vurderes å være hovedårsakene til pasientens affektlabilitet og krisereaksjoner.
(...)
Ivaretakelsen av barna:
Pasienten har ivaretatt sitt nyfødte barn på en god og omsorgsfull måte så vidt undertegnede har kunnet se.
Tidligere utfordringer vedrørende oppdragelse og ADHD-symptomer hos de eldste sønnene har pasienten fulgt opp så godt hun har kunnet. Pasienten har vært åpen om at hun tidvis har strevet med å ha kontroll hjemme.
(...)
Når mor har hatt de eldste sønnene med til konsultasjoner her, har de fremstått som velstelte, vennlige og tillitsfulle.
En tidligere episode der D i 3 års alder kom i barnehagen med jenteklær ble meldt som bekymring, noe pasienten tok tungt. Hun har nå lært at den norske kulturen er strengere på farger, og skiller skarpere mellom jente og gutteklær, som man oftere leker med og ombytter i tidlig barnealder i Sri Lanka.
(...)
Pasienten steller godt med sitt yngste barn når hun kommer til konsultasjoner.
Pasienten forteller at hun følger opp avtaler med helsestasjonene, og hun har søkt legehjelp til barnet ved behov. Hun gir barnet god fysisk kontakt under konsultasjoner her. Hun er også meget bevisst på betydningen av speilende blikkontakt. Hun forsøker å skjerme barnet fra sin egen sorg. Barnet har vært rolig her, med et godt smil, og et våkent og kontaktsøkende blikk.»
Svolvsbru forklarte i retten at det ikke er foretatt undersøkelser for å kartlegge den Sri Lankiske kulturen og hvordan denne påvirker barneoppdragelsen.
Barnas mormor vitnet i retten og forklarte at hun tidligere var realfagslærer, men nå er hun pensjonert. Hun er født i 1953. Hun bor sammen med ektemannen. Han er pensjonert, men var tidligere i en stilling tilnærmet lik en fylkesmann. De bor på en stor eiendom med plass til datteren og hennes barn. Det var alltid planen at datteren med familien skulle bo sammen med dem, hun skulle bare reise til Norge for å ta doktorgraden. Hun forklarte videre at hun har tenkt å bli i Norge i 9 måneder. Hun hadde ansvaret for C fra han var 11 måneder til han var to og et halvt år gammel, da han reiste til Norge med faren.
Etter bevisførselen rundt mors omsorgsevne, finner retten at det er elementer i måten hun oppdrar barna på som det kan stilles spørsmål ved. Samtidig er det ikke utredet eller ført beviser for om det som det norske barnevernet reagerer på, kan forklares ut fra kultur. Mor er blant annet kritisert for at hun tvangsforer barna når de ikke vil ha mat, og at hun ikke lar dem spise selv. Mor har forklart at hun forsøker å dytte mat i den yngste fordi han er prematur og derfor liten av vekst. Hun har videre forklart til sin psykiater at det er vanlig på Sri Lanka å hjelpe barna med å spise. Retten finner at mor er klar over atferdsvanskene til de to eldste guttene og har søkt hjelp for dette. Retten ser også at mor de senere årene har vært i en svært vanskelig livssituasjon som hun har måttet håndtere uten noe nettverk rundt seg. På grunn av konfliktene med far, har hun ikke kunnet be han om hjelp. Barna var borte fra henne i 11 måneder og det er grunn til å anta at hun måtte legge ned mye i reetablering av omsorgsbasen og trygging av barna da de kom tilbake.
Det foreligger ingen rapporter på at barna er mishandlet. Ut fra opplysninger fra mors prosessfullmektig, foreligger det flere rapporter fra Home Start og helsesøster som ikke har noe å utsette på mors omsorgsevne. Svolsbm bekreftet at rapportene finnes. Disse er ikke fremlagt eller vektlagt av barnevernet.
Barnevernet anfører at mor viser sviktende omsorgsevne når hun tillater far samvær med barna. Retten deler ikke barnevernets syn. Mor har tilnærmet seg far og håndtert konflikten med ham på en forbilledlig måte, og så vidt retten kan se, ut fra en tanke om hva som er best for barna. Mor og far synes som en følge av dette å ha klart å løse opp i og roe konflikten seg imellom, og samarbeider nå for barnas beste. Far fremstår stødig og også oppriktig opptatt av hva som er best for barna. De er begge intellektuelt ressurssterke og viser evne og vilje til å tilegne seg og følge de råd og den veiledning de får.
I lys av de vanskelige ting mor har gått igjennom, og den manglende kartlegging av kulturforskjeller, finner ikke retten at det er bevist at det foreligger for dårlig omsorgsevne hos mor til at hun kan ta seg av barna. Hun søker hjelp når hun føler at hun trenger det, og ønsket å fortsette veiledning selv etter at barna ble tatt fra henne. Ved at barnas mormor har kommet til Norge for å hjelpe til, viser mor at hun fortsatt ønsker hjelp og at det finnes ressurser i hennes nærmeste familie som kan bidra. Retten finner ikke at det foreligger noen akuttelementer rundt mors omsorgsevne som kan begrunne noe akuttvedtak.
Retten har etter dette kommet til at det ikke foreligger noen akuttelementer som kan begrunne akuttvedtaket, og vedtaket oppheves.

Fars samvær

Ettersom akuttvedtaket oppheves, tar retten ikke stilling til fars krav om samvær.

Foregrepet virkning

Barnevernet har bedt om at dommen ikke får foregrepet virkning dersom vedtaket oppheves, jf. tvisteloven § 36-9 (2). Barnevernet har anført at dersom barna kommer tilbake til mor, er det en mulighet for at hun tar dem med til Sri Lanka og det vil i så fall umuliggjøre en omsorgsovertakelse.
Slik saken er fremstilt for retten, er det ikke sannsynliggjort verken fare for bortføring eller omsorgssvikt. Det foreligger så store usikkerheter rundt de undersøkelser som er gjort vedrørende mors omsorgsevne og den hjelp hun vil være i stand til å få av sin nærmeste familie, at retten ikke kan legge til grunn at barna vil lide noen nød ved plassering hos mor eller mormor. Det er ikke foretatt noen undersøkelser av forholdene på Sri Lanka, og retten kan ikke legge til grunn at barna vil ha det verre der enn i Norge. Det er dermed ikke sannsynliggjort at barnevernet vil vinne frem med en omsorgsovertakelsessak. Retten finner derfor at den fremtidige omsorgsovertakelsessaken ikke kan legges til grunn for å ikke gi opphevelsen av vedtaket foregrepet virkning. Hensynet til ro og stabilitet for barna veier tungt. Men når retten ikke finner det sannsynliggjort at barnevernet vil vinne frem, er det heller ikke sannsynlig at barna vil måtte forlate familien igjen på et senere tidspunkt. Barnas tilknytning til foreldrene og besteforeldrene er stor, og C, som er stor nok til at han skal bli hørt, har gitt uttrykk for at han ønsker å bo hos mor. Dette må også vektlegges.
Barnas tilknytning til Norge og fylkesnemndas kompetanse til å behandle akuttvedtaket har vært et tema i saken. Retten kom til at barnas tilknytning til Norge er sterk nok til at et akuttvedtak kan settes i verk, i og med at alle barn som oppholder seg i landet har krav på beskyttelse. Det er likevel ikke sikkert at tilknytningen til landet er sterk nok til å gjennomføre en omsorgsovertakelsessak. Barna har en sterk tilknytning til Norge etter å ha bodd her i flere år, men tilknytningen til foreldrene er sterkere. De har også en sterk tilknytning til Sri Lanka gjennom språk, kultur og religion, samt at de har oppholdt seg på Sri Lanka flere måneder hvert år. Det har alltid vært foreldrenes intensjon at familien skulle flytte tilbake til Sri Lanka og at barna skulle vokse opp der. Med denne tilknytningen til et annet land hvor barna også har omsorgspersoner, er det høyst usikkert om en omsorgsovertakelse i Norge vil kunne gjennomføres. Dersom barna skal bli i Norge, må de få opphold på humanitært grunnlag, og i så fall må omsorgspersonene i hjemlandet anses uskikket. Retten viser til Rt-2009-1261 hvor en 9 år gammel gutt ble nektet opphold i Norge og sendt tilbake til moren på Sri Lanka. I den saken var det sådd tvil om omsorgsevnene til familien på Sri Lanka.
Retten finner ikke grunn til å fravike lovens hovedregel om at tvangsvedtaket skal opphøre straks. Vedtaket oppheves med umiddelbar virkning.
Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Fylkesnemndas vedtak av 27.11.2013 i sak 13/629 oppheves.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 2 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]