It is currently Fri Mar 29, 2024 6:10 am



Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: FNV-2006-43-AGD: "antisipert omsorgssvikt"
PostPosted: Tue Feb 12, 2008 3:03 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
FNV-2006-43-AGD.
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Agder - vedtak
DATO: 2006-06-08
PUBLISERT: FNV-2006-43-AGD.
STIKKORD: Barnevernrett. Overtagelse av omsorgen for åtte måneder gammelt barn etter barnevernloven §4-12 d.
SAMMENDRAG: Barneverntjenesten anførte at det forelå både aktuell og antesipert omsorgssvikt (barneverntjenesteloven §4-12 a og d), men fylkesnemnda konkluderte med at bare grunnvilkår d kunne anvendes. Moren var alene om omsorgen, og nemnda fant at hennes personlige forutsetninger som omsorgsperson i et fremtidig perspektiv var for svake. Hun var i september 2005 blitt fratatt omsorgen for et annet barn, og nemnda kunne ikke se at det var inntrådt vesentlige endringer i omsorgskompetansen siden den gang.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12),

SAKSGANG: Sak nr. 06-0043.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Stian Østvedt. 2 sakkyndige medlemmer. 2 alminnelige medlemmer.

Henvisninger i teksten: lov-1981-04-08-7 (Barnelov), lov-1992-07-17-100-§4-14 (Bvl §4-14), lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19), lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl §4-1), lov-1999-05-21-30-emkn (Menneskerettslov EMKN)


--------------------------------------------------------------------------------




Saken gjelder overtagelse av omsorgen for C, f. **.**.05, i medhold av lov om barneverntjenester (bvl.) §4-12. Videre gjelder den et spørsmål om samværsrett for Cs mor A dersom omsorgen overtas av X kommune, jf. bvl. §4-19.

Parter i saken er X kommune og A, som har foreldreansvaret og den daglige omsorg etter reglene i barneloven.

Saken ble oversendt fylkesnemnda fra barneverntjenesten i X v/ advokat 1 ved ekspedisjon datert 14.03.06, mottatt 15.03.06. Forhandlingsmøte ble holdt 29.-30.05.06. Der møtte kommunens partsrepresentant og den private part med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Det ble avhørt vitner og foretatt dokumentasjon som angitt i møtebok for forhandlingsmøtet.



Kort om bakgrunnen for saken

A har fire barn med tre forskjellige fedre. De to eldste, D og E, bor hos sin far G på --- i X. Datteren F bor i fosterhjem i medhold av vedtak om omsorgsovertagelse, og hennes far H bor i ---. Yngstebarnet C bor sammen med sin mor i X, mens hans far B bor på ---. A bodde tidligere sammen med G, mens de to yngste barna er resultat av to korte bekjentskaper fra tiden etter samlivsbruddet.

29.09.05 fattet Fylkesnemnda i Agder vedtak om omsorgsovertagelse for F. Omsorgsovertagelsen ble overprøvd i --- tingrett og stadfestet der ved dom av 21.02.06. Fra dommen (s. 3 - 5 om « Sakens bakgrunn ») gjengis:

A er født **.**.79. Hun har hatt kontakt med barnevernet fra hun var 11 år, på grunn av forholdene i foreldrehjemmet. Det ble satt inn hjelpetiltak i form av besøkshjem. Hun ble henvist til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk da hun var 16 år, med videre innleggelse i ---veien --. Hun var ekstern pasient ved ---veien -- i perioden september 1995 til juni 1997.
Hjelpetiltakene fra barnevernstjenesten ble avsluttet da hun var 18 år **.**.97. Hun ble da overført for oppfølging av sosialkontoret.
Barnevernstjenesten mottok melding fra sosialkontoret da A ventet sitt første barn, D, som ble født **.**.99. Det ble satt i gang undersøkelser, og satt inn hjelpetiltak i form av råd og vegledning.
A fødte sitt andre barn, E, **.**.01. Det ble sendt bekymringsmelding fra As psykolog, på bakgrunn av hans vurdering om at A kunne trenge noe hjelp i forhold til sine to barn. Familien fikk tilbud om foreldreveiledning ved --- barne- og familiesenter. De flyttet inn i egen familieleilighet og bodde der i tidsrommet 27. februar til 1. juni 2003. Familien deltok i PMTO veiledning, det vil si opplæring i foreldrerollen. A deltok også et sinnemestringsprogram. Etter utflytting fikk familien tilbud om oppfølging fra --- i hjemmet. Oppfølgingen ble avsluttet da A ikke lenger ønsket dette. Samboerforholdet til barnas far, G, ble avsluttet i denne perioden. De to barna ble boende fast hos far i en leilighet i huset til As mor. A flyttet i egen leilighet.
I januar 2004 mottok barnevernet bekymringsmelding fra sosialkontoret. Mor hadde da sagt opp et tilrettelagt arbeidsforhold i « Veien videre » prosjektet. Hun hadde dradd til --- til Gs bror. I januar 2004 fikk barnevernet melding om at hun var gravid i annen måned. A var i denne perioden tilknyttet habiliteringstjenesten for voksne.
A fødte sitt tredje barn, F, **.**.04.
I september 2004 mottok barnevernet bekymringsmelding fra --- barnehage vedrørende D og E. Det ble bemerket tydelig forandring i barnas adferd etter at mor tok mer del i kontakten med døtrene. Det ble bemerket at mor ikke korrigerte « grenseløs » adferd i form av slåssing, skriking mv. I oktober 2004 mottok barnevernet bekymringsmelding fra helsestasjonen angående D og E. Helsestasjonen hadde også blitt varslet fra fødeavdelingen i forbindelse med Fs fødsel. Det ble bemerket at mor drog tidlig hjem, ikke ønsket å amme, og at det var uklare familieforhold. Helsestasjonen meldte også om lite samspill mellom mor og barn i tilknytning til besøkene på helsestasjonen.
I samarbeid med X sosialkontor ble A i mai 2004 tildelt leilighet i et bofellesskap ved ---. Det ble også den 26. oktober 2004 sendt søknad om opphold ved mødrehjemmet --- for A og F. Formålet var å foreta en utredning av mors kompetanse og en vurdering av samspillet mellom mor og barn. Denne søknaden ble trukket 9. desember 2004, da mor ikke ønsket å ta imot tilbudet.
I desember 2004 ble det satt inn tilsyn i hjemmet. Tilsynet ble ført 5-7 ganger pr. uke i tidsrommet 13. desember 2004 til 27. februar 2005.
4. februar 2004 sendte barnevernet ny søknad om utredning ved ---. Søknaden ble trukket 22. februar 2004, da mor ikke ønsket å benytte seg av tilbudet. Barnevernet oppnevnte da sakkyndig for å vurdere mors omsorgsevne. Psykolog 1 avleverte sin sakkyndige rapport 10. juni 2005. Hun konkluderte slik:
« Ut fra de vurderinger som er foretatt i denne rapporten konkluderer ut med at F er i behov av en omsorgsbase som kan ivareta Fs behov for stimulering av motorikk, sanser og språk. Hun har særlige behov når det gjelder tilknytning. Det konkluderes med at F på nåværende tidspunkt ikke har utviklet en god tilknytning til mor og at det således raskt trenges tiltak for at en god og langvarig tilknytning skapes.
Det konkluderes med at mor vil måtte trenge omfattende og tidskrevende tiltak for selvstendig å kunne ta vare på F og hjelpe henne til å utvikle seg til en følelsesmessig og sosialt trygg jente med en god forankring i språk, med motorisk mestring og motivasjon for læring.
Det konkluderes også med at mor har vist ambivalens i forhold til å ta imot veiledning og hjelp fra offentlige instanser som for eksempel barnevernet og at det derfor vil være risiko for at veiledningstiltak og hjelp vil stoppe opp eller stadig endre form, alt etter mors ambivalens.
Det konkluderes med at F har særlige omsorgsbehov på nåværende tidspunkt og at det ikke vil være etisk forsvarlig med tanke på at Fs utvikling skal settes i fokus å bruke til på å sette inn støttetiltak for mor, slik at hun skal kunne imøtekomme de behovene F har.
Det konkluderes herved at en langvarig omsorgsovertakelse vil være det beste for F, slik at hun kan utvikle seg i forhold til de ressurser og potensialer hun innehar. »
Barnevernstjenesten ble samtidig gjort kjent med at A var gravid med sitt fjerde barn, C, som ble født *.*.2005.
Saken ble behandlet i Fylkesnemnda for sosiale saker i Agder 20. og 21. september 2005. Avgjørelse ble truffet 29. september 2005. Vedtaket ble iverksatt 26. oktober 2005.

Fra barneverntjenestens resymé av forhistorien til den nå foreliggende sak om C gjengis (fra s. 7):

C blir født **.**.05 og barneverntjenesten starter ny undersøkelse etter at F plasseres i fosterhjem 26.10.05. 16.11.05 bistår barneverntjenesten mor med å søke psykiatrisk sykepleier (dok 40, s. 134-135). Videre opprettes kontakt med dr. J, mors og Cs fastlege; for bl.a. henvisning av mor til psykolog (dok 59, s. 162). Barneverntjenesten vedtar, i samråd med mor, å sette inn hjemmekonsulent hos mor i perioden 05.12.05 til 15.02.06 (dok 45, s. 144-146). Hovedmålsettingen er å observere samspillet mor/sønn, samtidig som veiledning av mor ift. stimulering, praktisk stell, egenomsorg og trygghet i morsrollen (dok 43, s. 139-141).
(...)
Barneverntjenesten konkluderte 28.02.06 med å fremme sak for fylkesnemnda vedrørende C (dok 74, s. 191), og hadde i foranledning for dette, mottatt melding fra dr. J ift. bekymring for understimulert barn (dok 71, s. 176).



Barneverntjenesten i X har i det vesentlige gjort gjeldende:

Som i den forrige saken vedr. F, gjøres det gjeldende at vilkårene for å overta omsorgen er oppfylt etter bvl. §4-12 første ledd a og d, samme paragrafs annet ledd og bvl. §4-1. De krav loven stiller for et vedtak om omsorgsovertagelse, er som anført under barneverntjenestens anførsler i fylkesnemndas vedtak av 29.09.05 (s. 5) i saken om F:

Verken etter bokstav a eller d må det godtgjøres at barnet er blitt skadet ved manglende omsorg. Etter alternativ a er det tilstrekkelig at barnets aktuelle omsorgssituasjon vurderes som forholdsvis klart uholdbar. Etter alternativ d er dette beviskravet hevet til at det skal være « overveiende sannsynlig » at barnets helse eller utvikling i et lengre tidsperspektiv kan bli alvorlig, skadet fordi foreldrene ikke vil kunne gi tilstrekkelig omsorg. Etter begge alternativer skal omsorgsevnen vurderes ut fra det konkrete barns individuelle omsorgsbehov.
Ut fra lovforarbeidene er det ikke grunnlag for å innskrenke bruken av alternativ d til psykisk utviklingshemmede eller sinnslidende. Det fremgår av lovproposisjonen at hensikten med denne særskilte lovhjemmelen har vært å kunne ta et barn ut av hjemmet når foreldrene ikke vil ha evne til å gi forsvarlig omsorg som følge av sine personlige forutsetninger som omsorgsgivere. Psykiatriske diagnoser er ikke avgjørende i denne sammenheng, derimot hvordan evnen til å gi omsorg vurderes.
Etter tilleggsvilkåret i bvl. §4-12 annet ledd skal hjelpetiltak vurderes som alternativ til omsorgsovertagelse. Hvis slike tiltak anses som utjenlige, kan det offentlige overta omsorgen, forutsatt at en omsorgsovertagelse er til barnets beste totalt sett (jf. bvl. §4-1). Det er ikke noe krav om at hjelpetiltak skal være prøvd, men i vår sak har det allerede vært satt inn en rekke tiltak som har vist seg å ha liten effekt. Frivillige tiltak, vil ikke ha noen avgjørende effekt på As omsorgsevne, og det står som nødvendig og den beste løsning at omsorgen nå overtas av barnevernstjenesten.

I bvl. §4-12 første ledd alternativ a er det alvorlige mangler ved den kontakt og trygghet som barnet trenger etter sin alder og utvikling, som påberopes av barneverntjenesten. Det er Cs behov på det psykiske plan som ikke vil kunne dekkes av A slik hennes omsorgsevne er i dag. Det er dessuten overveiende sannsynlig at guttens psykiske helse og utvikling kan bli alvorlig skadet som følge av manglende personlige forutsetninger hos A som omsorgsgiver for sønnen (alternativ d).

Siden fødselen har det vært bekymring knyttet til om C er blitt stimulert i tilstrekkelig grad av sin mor. Både barnevernkonsulent 1, fastlegen (dr. J) og miljøterapeut 1 har satt et stort spørsmålstegn ved guttens behovsdekning på dette felt, basert på As og/eller Cs fungering i hverdagen. Også helsesøster 1 har forklart seg om bekymring for kommunikasjonen mellom mor og sønn, basert på unormalt lite lyder fra C på spedbarnskontroll, men har for øvrig konkludert med at han pr. i dag synes å være aldersadekvat utviklet. På denne bakgrunn vil barneverntjenesten ikke anføre at vi allerede står overfor et psykisk skadet barn med et særskilt omsorgsbehov, men det er like fullt godtgjort alvorlige mangler ved guttens omsorgssituasjon.

I den forrige saken vedr. F konstaterte først fylkesnemndas flertall og deretter tingretten at A fremviser betydelige mangler som omsorgsperson. Det ble lagt til grunn at hun ikke evner å gi sine barn stabile rammer i hverdagen, blant annet ved at hun handler impulsivt og mangler evnen til planlegging og til å se konsekvensene av det hun gjør. Dette har gitt seg utslag i stor ustabilitet knyttet til bolig, jobb, sosial kontakt med mor/søsken etc. Mønsteret av ustabilitet har også gitt seg utslag i hennes forhold til menn og resultert i to graviditeter (F og C).

Videre ble det lagt til grunn at den beskrevne ustabilitet kan knyttes til hennes umodenhet og psykiske problemer. Hun har selv hatt en meget vanskelig oppvekst og fremstår som selvsentrert i betydelig grad. Blant annet resulterer dette i at hun ikke har tilstrekkelig forståelse for barnas behov, og hennes utholdenhet er svak. I så måte er det illustrerende at hun aldri har hatt D og E på overnattingssamvær i egen bolig - det blir for mye for henne.

As personlige forutsetninger som omsorgsperson er for svake, og man kan forutse at C ikke vil få dekket sine behov for å kunne utvikle seg slik han bør. Det er godtgjort at A i liten grad evner å se hva gutten trenger av stimulanser i hverdagen, og det kan legges til grunn at omsorgen vil bli lite utviklingsstøttende. Blant andre har barnevernkonsulent 1 sett liten evne hos A til å holde konsentrasjon på Cs behov - i stedet har hennes oppmerksomhet raskt skiftet over på chatting med nye menn og andre ting som synes å ha opptatt henne mer. Dette har skjedd trass i utstrakt rådgivning og veiledning fra barnevernkonsulent 1 om hva gutten trenger av stimulanser i hverdagen.

Barneverntjenesten kan ikke se at det er endringer av betydning siden forrige sak når det gjelder As omsorgsevne. Riktignok har hun fått annen bolig (fra april), men det er ikke grunn til å anta at hun vil komme til å oppholde seg der mer enn hun gjorde i den forrige. Hennes interesse for å komme i kontakt med nye menn vil etter alt å dømme være den samme som før, selv om hun har sterilisert seg. Barneverntjenesten har ikke observert noen forskjell av betydning i hennes atferd overfor F (før omsorgsovertagelsen) og C, og resultatet er manglende forutsigbarhet og kontinuitet i guttens omsorgssituasjon.

Verken i dag eller fremtidig vil A kunne ta tilstrekkelig omsorgsansvar for sønnen. Dersom C blir boende hos sin mor, er det påregnelig at det vil være slike mangler ved tilknytningen mellom de to at C vil pådras alvorlig relasjonsskade, jf. bvl. §4-12 første ledd d. De beskrevne trekk ved As personlighet er slik at hun ikke kan ha omsorgen for gutten, og det vil i beste fall ta mange år å endre disse.

Diverse hjelpetiltak har vært iverksatt overfor A, også med formål å styrke henne som omsorgsgiver. Dette har hatt liten effekt. Mønsteret er at hjelpetiltak blir avbrutt av A hvis de overhodet blir påbegynt. Erfaringen er også at hun er lite veiledningsbar - det synes ikke som om man når fram til henne med råd og veiledning. Følgelig har hun lært lite, og et viktig moment er at hun ikke ser noe behov for hjelp ut over barnehageplass. Omsorgsovertagelse står derfor som nødvendig, jf. bvl. §4-12 annet ledd.

Den beste løsning for C er at han flyttes til et fosterhjem. I dette tilfelle har man dessuten gode erfaringer med det aktuelle fosterhjem, ettersom F allerede er plassert der. Mao. tenkes C plassert sammen med sin halvsøster, i et hjem som på forhånd har As aksept gjennom hennes kjennskap til det. Guttens alder tilsier dessuten at han vil kunne knytte seg til fosterhjemmet på en god måte, slik at plasseringen vil være til barnets beste etter bvl. §4-1.

Retten til samvær mellom C og hans mor må ta utgangspunkt i at det vil dreie seg om en langvarig plassering i fosterhjemmet. Dette tilsier en begrenset besøksordning. Erfaringen med samvær mellom F og A underbygger dessuten at deres besøksordning fungerer tilfredsstillende. Samvær annen hver måned dekker barnets behov for å kjenne sin mor, og tre timer pr. gang synes å være passende ut fra As evne til å skape positivt innhold i samværene.

Det fremmes slikt forslag til vedtak:

1. Barneverntjenesten i X overtar omsorgen for C f. **.**.05; jf. barnevernloven §4-12 bokstav a og d.
2. C plasseres i godkjent fosterhjem, jf. barnevernloven §4-14 a.
3. Etter barnevernloven §4-19 fastsettes samvær mellom mor, A, og C med tre timer hver annen måned.



A har i det vesentlige gjort gjeldende:

Barnevernlovens utgangspunkt er at det beste for et barn er å vokse opp sammen med sine biologiske foreldre. Derfor er det strenge krav til en omsorgsovertagelse, og det er barneverntjenesten som har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt. I vår sak er denne bevisbyrden ikke oppfylt.

Den private part har etterlyst en ny sakkyndig vurdering. Riktignok ble en sakkyndig engasjert i den forrige saken vedr. F, men konklusjonene fra psykolog 1 ligger langt tilbake i tid. Mye har skjedd siden hun avsluttet sitt arbeid, og dissensen i fylkesnemndas vedtak om overtagelse av omsorgen for F viser at små marginer avgjorde den gang. En egen sakkyndig vurdering knyttet til C burde ha vært foretatt, men anmodningen er ikke blitt fulgt.

Av nye faktorer i bildet kan nevnes at A har fått ny leilighet. I motsetning til hvordan hun opplevde å bo i den leiligheten hun hadde på ---, trives hun i sin nye bolig. En konsekvens er blant annet at hun sammen med G har lagt opp til samvær med D og E i leiligheten, og dette fungerer fint. Det erkjennes at hun tidligere bodde mye hjemme hos sin mor på ---, men en positiv endring har skjedd i og med den nye leiligheten.

Når barneverntjenesten, representert ved barnevernkonsulent 1, med bred penn maler et negativt bilde av A, kan man ikke se bort fra at dette skjer ut fra et behov for å presentere « resultater » mht. elendighetsbeskrivelse. Det samme gjelder for øvrig psykolog 1, som delvis får sin inntekt fra oppdrag for kommunen.

Når det gjelder kontakten mellom C og A, må det legges vekt på hennes egen forklaring og vitneforklaringen fra helsesøster 1. Disse viser at A har lært og er blitt flinkere til å dekke guttens behov for stimulering etc. Spedbarnskontrollen er fulgt opp som den skal, og senest sist fredag observerte helsesøster en gutt hvis fungering tilsier at A har tatt omsorgsansvaret på alvor. For øvrig ga også barnevernkonsulent 1 i sin forklaring uttrykk for at barneverntjenesten ser « en viss bedring » hos A i dekningen av guttens kontaktbehov.

Når As forhold til menn er trukket fram som en negativ faktor, synes det klart at X kommune i stor grad legger moralske mål til grunn for sin vurdering. Reelt er hennes forhold til menn av mindre betydning, blant annet fordi hun er mindre opptatt av å etablere slik kontakt etter flyttingen til ny leilighet.

Grunnvilkårene for å overta omsorgen for C er ikke oppfylt, verken etter bvl. §4-12 første ledd a eller d. Det er ikke godtgjort omsorgssvikt pr. i dag, og prognosen for den videre utvikling er såvidt god at det heller ikke er sannsynliggjort en fremtidig uholdbar omsorgssituasjon.

Under enhver omstendighet er tilleggsvilkåret i §4-12 annet ledd ikke tilfredsstilt, fordi hjelpetiltak ikke er utprøvd i tilstrekkelig omfang. Mindretallet i fylkesnemnda i saken vedr. F anbefalte barneverntjenesten å sette inn en « coach » i hjemmet, men dette har ikke skjedd. Riktignok var miljøarbeider 1 inne i familien en periode, men med et annet siktemål. Barnehageplass har barneverntjenesten heller ikke tatt initiativ til, trass i at det hadde vært naturlig.

Derimot er samtaler med psykiatrisk sykepleier kommet i gang, med godt resultat. Dette viser at A ser de problemer hun har og responderer på adekvate hjelpetiltak. Man kan derfor forutse at det er mye mer å hente ved frivillige tiltak. Sitt tidligere opphold ved --- familiesenter har hun også lært av, og det er ikke nødvendig å « invadere » hjemmet med hjelpere for å oppnå en forsvarlig omsorgssituasjon.

Skulle fylkesnemnda likevel vedta en omsorgsovertagelse, kan man konstatere at barneverntjenesten har vært lite konsistent i sitt syn på samværsretten når det gjelder F. Den var i utgangspunktet på fem timer pr. måned, men ble i tingretten endret til tre timer hver annen måned. Det samme foreslås for C, men et slikt samværsomfang er i strid med Høyesteretts praksis (jf. Rt-2003-425 og Rt-2002-908). Kontakten mellom mor og barn blir for svak med en slik samværsordning, som heller ikke vil være i samsvar med kravene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK).

Det fremmes slikt forslag til vedtak:



Prinsipalt:

Barneverntjenesten i X overtar ikke omsorgen for C.



Subsidiært:

C og hans mor A gis rett til samvær med hverandre fire timer hver måned.



Fylkesnemndas syn på saken

29. september 2005 traff Fylkesnemnda i Agder vedtak om omsorgsovertagelse for As datter F, som da var 13 måneder gammel. Vedtaket ble brakt inn for tingretten, som avsa dom 21. februar 2006, dvs. for ca. tre måneder siden. Omsorgsovertagelsen ble opprettholdt, og en etterfølgende anke til lagmannsretten ble avvist der.

Når det nå behandles en ny sak om omsorgsovertagelse, som gjelder As sønn C på åtte måneder, er det naturlig å ta utgangspunkt i de nevnte avgjørelser vedr. F og vurdere om det er fremkommet momenter som tilsier et annet resultat for C enn for søsteren. Cs konkrete omsorgsbehov må da tas i betraktning, dessuten om det er riktig å legge til grunn de samme argumenter som tidligere med hensyn til As omsorgsevne. I denne sammenheng må det spørres om det er sannsynliggjort endringer av betydning i tiden etter at F ble flyttet til fosterhjem og A har hatt omsorgen kun for C.

Det rettslige utgangspunkt for vurderingen er som beskrevet i barneverntjenestens anførsler gjengitt foran. Nemnda slutter seg til den lovforståelse som der er angitt.

I saken vedr. F fant fylkesnemnda og tingretten at vilkårene i bvl. §4-12 a og d samt paragrafens annet ledd var oppfylt. Nemnda finner her grunn til å gjengi i sin helhet tingrettens premisser vedr. omsorgsovertagelsen (dommen s. 9 - 10):

Retten finner at vilkårene er til stede for at barnevernet kan overta omsorgen for F og plassere henne i fosterhjem.
Retten kan ikke se at det har skjedd noen endring av betydning etter at psykolog 1 skrev sin sakkyndigerapport, og heller ikke etter at fylkesnemnda fattet sitt vedtak. Det har ikke skjedd noen avgjørende endring når det gjelder den sviktende omsorgsevne som er beskrevet i psykolog 1sin rapport, og som fylkesnemndas flertall beskriver. Retten kan derfor i hovedsak slutte seg til de vurderinger som er gjort av fylkesnemndas flertall, når det gjelder vurderingen av As omsorgsevne.
A klarer å ivareta omsorgen for F når det gjelder klær, mat og andre praktiske behov. Hun klarer imidlertid ikke i tilstrekkelig grad å ivareta den psykiske del av omsorgen, med hensyn til kontakt og trygghet, stabilitet og forutsigbarhet, kontinuitet og konsekvens.
A har ikke klart å etablere en stabil tilværelse i forhold til bolig, økonomi, arbeid m v. Hun synes fortsatt å ha et ustabilt forhold til menn, og en livsførsel preget av impulsivitet og mangel på kontinuitet og planlegging. Hun gir et inntrykk av å være meget uselvstendig.
Etter rettens oppfatning er det få holdepunkter for at det er sosial angst som er hovedproblemet. A synes imidlertid å ha betydelige personlige problemer, som blant annet gir seg utslag i store vanskeligheter med å etablere gode, varige kontakter. Hun har ikke klart å stå i samarbeidsforhold over tid, og hun har ikke klart å nyttiggjøre seg hjelpetiltak over tid.
A viser liten innsikt i egen fungering, og liten evne til å reflektere over egen fungering. Hun har fått mye konkret opplæring i form av ulike hjelpetiltak. Men hun har ikke vist evne til å lære og trekke erfaring fra de tilbakemeldinger hun har fått. Hun har derfor ikke klart å nyttiggjøre seg det hun har lært. Hjelpetiltakene har ikke ført til noen endring i hennes livssituasjon, og heller ikke til noen endring av betydning når det gjelder hennes omsorg for F.
Retten har som fylkesnemndas flertall kommet til at det er alvorlige mangler ved den omsorgen F får i forhold til den personlige kontakt og trygghet hun trenger ut fra sin alder og utvikling, og at det er overveiende sannsynlig at Fs utvilkling kan bli alvorlig skadet, fordi mor er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for henne.
Grunnvilkårene for omsorgsovertakelse er da til stede etter barnevernstjenesteloven §4-12, 1. ledd a) og d).
Retten kan ikke se at forholdene kan avhjelpes ved hjelpetiltak. Det vises til at det har vært satt inn omfattende hjelpetiltak over lengre tid. Mor har avbrutt de fleste av disse etter noen tid. Det vises til at hun brøt ut av samtaleterapi med psykolog, hun brøt ut av oppfølgingen etter oppholdet på ---. Hun brøt ut av arbeidsforhold ved --- og ---. Hun flyttet fra --- botreningssenter. Hun har ikke villet ta imot tilbud på --- mødrehjem.

Nemnda kan ikke se at det er fremkommet opplysninger som tilsier at de beskrevne ankepunkter mot A som omsorgsgiver stiller seg annerledes nå enn de gjorde for få måneder siden. Hovedproblemstillingene er etter nemndas skjønn identiske i forrige sak og i vår sak. Omsorgssituasjonen hos A vil være preget av mors umodenhet, ustabilitet og uforutsigbarhet, samt manglende evne til å se sønnens behov på det psykiske plan og derved også til å følge dem opp i tilstrekkelig grad. Fortsatt er det ikke grunn til å satse på hjelpetiltak som alternativ til å overta omsorgen, og en fosterhjemsplassering anses som den beste løsning for C.

Når det gjelder Cs fungering og omsorgsbehov pr. i dag, har nemnda merket seg vitneprovet fra helsesøster 1. Hun har sett C tre ganger på spedbarnskontroll (fra januar 2006), siste gang umiddelbart før forhandlingsmøtet i fylkesnemnda. Ifølge hennes forklaring er det observert fremgang i kontrollperioden, motorisk så vel som med tanke på blikkontakt og samspill mor/barn. Hun beskrev for så vidt en normalsituasjon pr. i dag, men betegnet samtidig C som et barn med lite lyder/språk. Etter hennes skjønn burde gutten ha gitt mer lydrespons, og på dette grunnlag karakteriserte hun kommunikasjonen mellom mor og sønn som « litt bekymringsfull ».

Denne vitneforklaringen avviker vesentlig fra andre vitneforklaringer om guttens fungering. Både barnevernkonsulent 1, miljøarbeider 1 og mors/Cs fastlege (dr. J) fremholdt understimulering som en stor bekymring. Ikke minst ble dette beskrevet av barnevernkonsulent 1, som har hatt utstrakt kontakt med A i hele Cs levetid. Hun forklarte at mor selv har ønsket hyppig kontakt, bl.a. i form av ukentlige hjemmebesøk der C alltid har vært til stede.

Ifølge barnevernkonsulent 1 er det vanskelig å se noen vesentlig forskjell i As væremåte overfor F og C, trass i omfattende veiledning om barns behov. Hennes psykiske tilstedeværelse for sønnen er svak, og hun ser ikke hans behov for stimulering. C ligger og sover/hviler svært mye, uten å gråte eller kreve oppmerksomhet på annen måte. Gutten virker passiv og slapp, er mimikkfattig, gir lite blikkontakt og responderer sent på oppmerksomhet.

Den beskrevne ulikhet i oppfatning av Cs fungering i dag tilsier forsiktighet med å legge til grunn at vi står overfor et barn som allerede er preget av en uholdbar omsorgssituasjon. Nemnda finner grunn til å la tvilen komme A til gode ved vurderingen av om hun tross sine bekymringsfulle karaktertrekk har maktet å gi C det minimum av omsorg som er tilstrekkelig. I så måte kan situasjonen hittil ha vært noe bedre for C enn den var for F i hennes første levemåneder.

På denne bakgrunn finner nemnda at vilkårene i alternativ a i bvl. §4-12 første ledd ikke er tilfredsstilt, selv om det ikke er noen betingelse for å overta omsorgen at vi har med et psykisk/utviklingsmessig skadet barn å gjøre. Etter praksis kreves det at det skal være forholdsvis klar sannsynlighetsovervekt for at barnet opplever omsorgssvikt ut fra forholdene i dag, og nemnda finner under tvil at dette beviskravet ikke er oppfylt selv om allerede Cs omsorgssituasjon til nå gir grunn til bekymring.

Derimot ser nemnda det som lite tvilsomt at kravene i lovens alternativ d er oppfylt. De grunnleggende karaktertrekk ved As fungering som omsorgsperson vil etter nemndas skjønn med stor sannsynlighet medføre at hun ikke vil evne å dekke Cs omsorgsbehov etter hvert som gutten blir eldre og oppgaven mer krevende enn hittil. Blant annet er det godtgjort at hennes utholdenhet er svært begrenset, og at hun har hatt store problemer med å sette grenser for sine to eldste barn. Hennes uselvstendighet og ustabilitet på viktige områder som bolig, sosialt nettverk, arbeid og forhold til menn vil utgjøre en konstant trussel mot en normal psykisk utvikling hos C, som kan påregnes å måtte leve med en skadelig uforutsigbarhet hvis han ikke flyttes til et fosterhjem.

Her vil nemnda tilføye at As flytting til annen leilighet i X ikke kan tillegges særlig vekt, ei heller at hun ifølge sin egen erklæring ikke lenger « gidder å chatte så mye » med menn som hun har gjort inntil nylig. Ifølge barnevernkonsulent 1s forklaring er det liten endring å spore i så måte, og det er illustrerende for mors uforutsigbare væremåte at hun senest i mars 2006 hadde planer om å flytte sammen med Cs far, som hun knapt nok kjenner.

Det er for øvrig ikke noe som indikerer at B var reelt involvert i disse planene, som A angir å ha droppet i løpet av april måned. Brå skifter og lite gjennomtenkte handlinger med store konsekvenser har hele veien vært et av hovedproblemene knyttet til A som omsorgsperson, og nemnda ser en nærliggende risiko for at dette mønsteret vil gi seg nye utslag som vil påføre C skade på hans psykiske utvikling. Som fremholdt av psykolog 1 i hennes vitneforklaring i forhandlingsmøtet, vil det være tale om alvorlig relasjonsskade forårsaket av manglende trygghet hos C i den omsorgssituasjon han kan ventes å få hos sin mor.

Til dette kommer at A fortsatt synes å ha vanskelig for å ta imot råd og veiledning og gjøre seg nytte av slike og andre hjelpetiltak. Også mens hun har hatt omsorgen for C, er hun blitt tilbudt relevante tiltak i form av opphold på mødrehjem og hjemmekonsulent. Men hun har enten avslått tilbudet (mødrehjem) eller avbrutt tiltaket (hjemmekonsulent) underveis.

Også her synes hun å videreføre et kjent mønster hos henne. Nemnda finner dessuten grunn til å påpeke at verken barnehageplass eller samtaler med psykiatrisk sykepleier er tiltak som stiller særlige krav til endring av eller aktiv jobbing med egen rolle som omsorgsperson. At hun har sagt ja til nettopp slike tiltak, er derfor ikke egnet til å underbygge at hun nå er mer positiv enn før til hjelpetiltak som går direkte på å styrke hennes omsorgskompetanse. Å satse på hjelpetiltak ser nemnda derfor som utjenlig ut fra Cs behov, og en omsorgsovertagelse står som nødvendig etter bvl. §4-12 annet ledd.

At barneverntjenesten legger opp til å plassere C i samme fosterhjem som F nå bor i, ser nemnda som positivt. Å sette slik plassering som vilkår for omsorgsovertagelsen er likevel ikke aktuelt. Det er nødvendig at C plasseres i en ny omsorgsbase, og den konkrete vurdering av aktuelt fosterhjem overlates på vanlig måte til barneverntjenesten.

Vedrørende samværsrett gjengis tingrettens premisser for den besøksordning som gjelder for As samvær med F (dommen s. 10):

Retten har lagt til grunn at A har betydelige personlige problemer av psykisk art, som vanskelig vil kunne bedres innen rimelig tid. Det må derfor legges til grunn at plasseringen av F i fosterhjem vil være langvarig. Dette får igjen betydning for omfanget av samværet.
Ved langvarig plassering vil det være viktig at barnet får nødvendig ro og stabilitet i fosterhjemmet, samtidig som barnet hele tiden har en klar oppfatning av sin biologiske familie.
Retten finner på denne bakgrunn at det ut fra Fs behov vil være passende med samvær tre timer hver annen måned. Det presiseres at dette er et minimumssamvær, og at barnevernet, dersom situasjonen tilsier det, vil kunne gi økt ramme for hvert enkelt samvær, og også tillate hyppigere samvær.
Det vil være opptil barnevernet å tilrettelegge samværene, slik at de kan gjennomføres på beste måte for F.
Spørsmålet om tilsyn har ikke vært reist. Retten går derfor ikke nærmere inn på denne problemstillingen.

Fylkesnemnda slutter seg til dette, idet de samme betraktninger passer i den sak som nå behandles.

Også for C må man regne med at plasseringen blir en oppvekstplassering, all den stund det under enhver omstendighet vil ta mange år å endre de personlighetstrekk ved A som gjør at hun ikke kan ha omsorgen. Pr. i dag ser hun dessuten ikke behovet for endringer. Hun ga i sin partsforklaring uttrykk for at psykiske problemer var noe hun hadde for ti år siden. Hun ønsker likevel å ha samtaler med psykolog og står på venteliste etter henvisning fra dr. J, men hun forklarte at hun « ikke vet helt hva de skal snakke om ». På denne bakgrunn står en tilbakeføring av omsorgen som urealistisk.

Den samværsordning som er foreslått av barneverntjenesten, har også vist seg formålstjenlig ut fra Fs behov for å kjenne sin mor samt As evne til psykisk tilstedeværelse for datteren og utholdenhet i så måte. Nemnda ser derfor ingen grunn til å etablere en annen samværsordning for C.

Kontakten mellom C og halvsøsknene D og E forutsettes ivaretatt av barneverntjenesten på hensiktsmessig måte i samråd med alle berørte.

Vedtaket er enstemmig.



Slutning:



1. Barneverntjenesten i X overtar omsorgen for C **.**.05, jf. lov om barneverntjenester §4-12.
2. C plasseres i godkjent fosterhjem, jf. samme lov §4-14.
3. C og A gis rett til samvær med hverandre i tre timer annen hver måned, jf. samme lov §4-19.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 5 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]