FNV-2007-211-HSF

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Hordaland/Sogn og Fjordane - vedtak.
DATO: 2007-11-07
PUBLISERT: FNV-2007-211-HSF
STIKKORD: Saken gjelder spørsmålet om omsorgsovertakelse, barnevernloven §4-12 bokstav a) m.m..
SAMMENDRAG: Saken gjelder spørsmålet om omsorgsovertakelse av to barn, f. 92 og 96. Begge barna hadde særlige omsorgsbehov. Selv om det hadde skjedd en viss bedring i barnas fungering etter at det ble gitt veiledning til foreldrene, fant fylkesnemnda at det var alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som barna trengte etter sin alder og utvikling, lov om barneverntjenester §4-12 litra a). Hensett til barnas alder og tilknytning til foreldrene ble det fastsatt henholdsvis åtte og tolv helgesamvær pr. år mellom barna og deres foreldre, lov om barneverntjenester §4-19, jfr §4-1.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12), lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19). lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl §4-1).

SAKSGANG: Sak nr. 07-0211.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Reidunn Magnussen. Ett fagkyndig medlem og ett alminnelig medlem.

Henvisninger i teksten: lov-1992-07-17-100-§4-14 (Bvl §4-14), lov-1992-07-17-100-§4-15 (Bvl §4-15)


--------------------------------------------------------------------------------






Bakgrunn for saken:

Barneverntjenesten i A. kommune har fremmet sak for fylkesnemnda. Det er foreslått at fylkesnemnda fatter vedtak om omsorgsovertakelse for Gutt 1992, og Gutt 1996. Deres foreldre er Mor, f. 1967 og Far, f. 1959. Foreldrene er gift, og hele familien har bodd sammen i A. kommune.

I følge opplysninger fra helsesøster, (saksframstillingens s. 94-95), var det spesiell oppfølgning i hjemmet etter at Gutt 1992 var født. Bakgrunnen for dette var opplysninger i fødselsmeldingen om at det var nødvendig med spesiell oppfølgning i hjemmet.

Gutt 1992 ble henvist til PPT 20.03.95 på grunn av dårlig språk og fordi det var vanskelig å sette grenser for ham. Gutt 1992 begynte i T. barnehage i august 1995. På dette tidspunkt hadde det blitt innvilget spesialpedagog tre dager i uken, samt to dager lekotek pr. uke.

Den 16.08.96 ble det søkt til barneverntjenesten om delvis dekning av barnehageutgiftene for Gutt 1992, som et forebyggende tiltak.

I 1997 ble det søkt om hel barnehagedekning for Gutt 1992 . PPT var blitt bedt om en faglig begrunnelse for søknaden. Det fremgår av PPTs faglige begrunnelse, saksframstillingen s. 83-87, at PPT mente at Gutt 1992 hadde andre vansker i tillegg til språkproblemene. Det fremgår av uttalelsen at personalet og spesialpedagogen i barnehagen hadde gitt opplysninger som tydet på at Gutt 1992 hadde problemer med grenser og i overgangssituasjoner. Gutt 1992 hadde også hatt problemer i forhold til andre barn.

Den 03.03.98 skrev T. barnehage bekymringsmelding vedrørende Gutt 1996 til A. barneverntjeneste, saksfremstillingen s. 96-97. Det fremgår herav at barnehagen mente foreldrene fortsatt trengte hjelp og veiledning i forhold til Gutt 1992 . På dette tidspunktet hadde Gutt 1996 halv plass i barnehagen. I barnehagen mente en at han trengte heldagsplass. Det ble bl.a. opplyst at Gutt 1996 hadde blitt innsøkt til PPT fordi han ikke hadde talespråk.

I to meldinger datert 30.08. og 04.09.2000 mottok barneverntjenesten opplysninger fra naboer. Meldingene innholdt opplysninger om kjeftbruk og vold. Barneverntjenesten innledet undersøkelsessak, og hadde bl.a. møte med foreldrene.

Den 01.02.01 ble det besluttet at Gutt 1992 skulle få en fritidskontakt i stedet for SFO. Oppdraget gikk til A. V., som kjente ham fra SFO. Gutt 1992 har siden hatt jevnlig, opp til daglig kontakt med henne, samt vært hos henne hver tredje helg.

Ved brev datert 30.04.01 besvarte T. Barnehage henvendelse fra A. barneverntjeneste, saksfremstillingen s. 127-128. Det fremgår at Gutt 1996 brukte bannord både når han var sint og når han ville ha oppmerksomhet. Barnehagen opplyste at han kunne bruke ord som « faen », « jævla » og « hore ».

I 2001 og 2003 ble det foretatt evneutredning av Gutt 1992 (saksframstillingens.s.25). Testene viste resultater som lå under forventet aldersnivå, både på verbale og non-verbale områder.

Det ble opprettet ansvarsgruppe rundt Gutt 1996 . Da Gutt 1996 skulle begynne på skolen ble det søkt om ekstraressurser både på skolen og på SFO. Samtidig ble det søkt til barneverntjenesten om dekning av foreldrebetaling på SFO.

Barneverntjenesten og helsesøstertjenesten synes å ha vært inne i bildet med forskjellige hjelpetiltak, bla. hadde foreldrene fått veiledning fra K. G.

I 2004 iverksatte barneverntjenesten ny undersøkelsessak. Den 09.03.04 ble det oppnevnt sakkyndig. Psykolog J. fremla sin uttalelse den 18.03.05. Den sakkyndige, som foretok observasjoner i tidsrommet 05.06.04 til 20.01.05, konkluderte med at omsorgssituasjonen var utilfredsstillende. Til tross for dette anbefalte ikke den sakkyndige omsorgsovertakelse. Han mente at en burde prøve å endre foreldrekompetansen ved å gi foreldrene veiledning.

Psykolog H. M. Ø. veiledet foreldrene to ganger pr. uke à 2 ½ t. fra september 2005. veiledningen fortsatte med to timer hver gang fram til september 2006. Veileder konkluderte den 30.09.06 med at noen av målene var delvis nådd, andre ikke nådd. Hun vurderte at mye av familiens struktur ble styrt av barna og ikke av de voksne, saksframstillingens s. 14. Barna fremsatte verbale trusler og utagerte mot foreldrene. Selv om det var bedret grensesetting, viste begge guttene, etter psykolog Ø.s syn, en svært selvstyrt adferd.

Den 25.10.06 orienterte barneverntjenesten familien om at det ville bli fremmet sak for fylkesnemnda med forslag til vedtak om omsorgsovertakelse.

I perioden fra oktober 2006 til 12.02.07 hadde psykolog Ø. 18 hjemmebesøk hos familien.. Hun konkluderte med at fremdriften i veiledningen.gikk svært sakte, og at dette både skyldtes mangelfull kommunikasjon mellom foreldrene, samt at foreldrene utsatte/kom ikke i gang med endringstiltak. Dette fremgår av rapport inntatt i saksfremstillingen s. 141.

Våren 2007 deltok Gutt 1992 på et sinnemestringskurs. Da han begynte på skolen høsten 2007 ble det opplyst at han i større grad enn tidligere klarte å beherske seg.

Omsorgsovertakelsessaken ble fremmet for fylkesnemnda den 09.07.07. Forhandlingsmøtet ble berammet til 31.10.07 - 02.11.07. Partene, med unntak av Gutt 1992, møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 6 vitner.



A. kommune, ved barneverntjenesten, har for det vesentligste anført:

Vilkårene for å fatte vedtak om omsorgsovertakelse for Gutt 1992 og Gutt 1996 er oppfylt. Det er alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som de trenger etter sin alder og utvikling.

Barnas situasjon ble utredet av psykolog J. Han konkluderte den 18.03.05 med at deres omsorgssituasjon var utilfredsstillende og at foreldrenes forståelse av og evne til å møte guttenes behov som mangelfulle.

Psykolog J. foreslo at det ble satt i verk veiledning for å øke foreldrenes omsorgskompetanse. Han foreslo veiledning i minst seks måneder. De første to - tre månedene hver uke, deretter sjeldnere. Barneverntjenesten engasjerte psykolog Ø., som har gitt veiledning i to år, først to ganger i uken, deretter en gang i uken.

Til tross for at foreldrene har fått omfattende og grundig veiledning, er ikke omsorgssituasjonen blitt god nok for guttene. Endringene i foreldrenes og guttenes fungering har vært små. Psykolog Ø. har i sin vurdering av 08.06.07 konkludert med at barneverntjenestens mål for veiledning ikke var nådd. Slik hun vurderte det, indikerte barnas problemadferd, sammenholdt med deres lærevansker, at de er mye mer krevende å oppdra enn andre barn. De vil etter psykolog Ø.s syn trolig ha behov for hjelp og tilrettelegging på de aller fleste livsområder fram til voksen alder. Dette gjelder bl.a. særlige behov for voksenstyrt struktur og tilrettelegging, for å kunne få dekket sine behov. Hun uttrykte tvil om det var hensiktsmessig å fortsette veiledningen, siden progresjonen var svært sen.

Barneverntjenesten mener at psykolog Ø. vurdering og konklusjon er riktig og slutter seg til den.

Til tross for omfattende og langvarig veiledning er foreldrene idylliserende og eksternaliserende. De skylder på andre. Det er beskrevet både av foreldrene og andre som har vært inne i saken at gutten fortsatt styrer hjemme. Foreldrene klarer ikke å følge opp skolearbeid, eller sørge for at barna har det nødvendige utstyret med seg på skolen. Foreldrene klarer heller ikke sørge for at barna, og da særlig Gutt 1996 har passende og rene klær. De klarer heller ikke å sørge for at han er ren nok selv når han kommer på skolen.

Vitnebevis fra besøkshjem og skolen viser at guttene profitterer på klare regler og konkrete grenser. Foreldrene klarer ikke dette, og barna blir således utsatt for omsorgssvikt.

Både Gutt 1992 og Gutt 1996 har en svært utagerende adferd på skolen. De kommer opp i konflikter med medelever og i forhold til lærere. Utageringen har for en stor del bestått i verbal utskjelling med bruk av et stygt språk, men også fysisk i form av sparking i vegger, o.l.

Rådgiver fra R. ungdomsskole forklarte at han var veldig urolig for Gutt 1992 . Gutt 1992 har den siste tiden vært mye ute på egen hånd, uten at foreldrene har visst hvem han har vært sammen med. Opplysninger fra bl.a. skolen viser at han har kontakt med ungdommer som har rusproblemer. Det er også opplyst at Gutt 1992 oppholder seg på R. senter, hvor problemungdommer samles. Slik barneverntjenesten ser det, er Gutt 1992 nå i høyrisikosonen og står i fare for å få en akselererende negativ utvikling dersom han ikke får en annen omsorgssituasjon.

Situasjonen er tilsvarende for Gutt 1996, som for Gutt 1992 . Skolen har beskrevet at han har store problemer med å fungere sosialt og er i samme risikosonen som sin bror.

Fylkesnemnda må se sin avgjørelse i lys av hva som vil være til guttenes beste. Ved en omsorgsovertakelse vil Gutt 1992 bli plassert hos familien V., hvor han er godt kjent og hvor han trives. Fylkesnemnda må kunne stille som betingelse at det skal skje slik plassering, bvl. §4-15.

Ved at Gutt 1992 blir plassert slik vil han beholde kontakten med foreldrene, positive venner og skolemiljøet, slik han ønsker.

Det er ikke avklart hvor Gutt 1996 blir plassert. Han er imidlertid noe yngre enn Gutt 1992 . Slik barneverntjenesten ser det, har Gutt 1996 tilpasset seg godt i besøkshjemmet som han har vært i. Besøksmor, forklarte i fylkesnemnda at Gutt 1996 lot seg tilpasse i besøkshjemmet, han tok grenser og viste at han var villig til å innordne seg reglene hennes. Dette viser at en også vil kunne lykkes med plassering i nytt fosterhjem.

Selv om begge guttene har gitt uttrykk for at de vil bo hjemme, kan det ikke legges avgjørende vekt på dette. Slik barneverntjenesten ser det, har de ikke gitt så sterkt uttrykk for motstand mot å flytte at en kan legge til grunn at fosterhjemsplassering ikke vil lykkes.

Det er til barnas beste at de kommer i fosterhjem nå.

Det skal være samvær mellom guttene og deres foreldre. Det er vanskelig å argumentere for at det ikke skal være overnattingssamvær. Det foreslås relativt omfattende samvær, hvorav noen med overnatting. Samværene må begrenses slik at de ikke ødelegger for den etableringen som nødvendigvis må skje for at guttene skal kunne få et godt opphold i fosterhjemmene.

Forslag til vedtak:

1. A. kommune overtar omsorgen for Gutt 1992, og Gutt 1996 i medhold av bvl. §4-12 a.
2. Gutt 1992 og Gutt 1996 plasseres i fosterhjem etter barneverntjenestens bestemmelse i medhold av bvl. §4-14 a.
3. Gutt 1992 skal ha minst 16 foreldresamvær, hvorav 8 samvær med en overnatting i hjemmet og 8 samvær à fire timer pr. år.
Gutt 1996 skal ha minst fire samvær med en overnatting i hjemmet og fire samvær à syv timer pr. år i eller omkring fosterhjemmet. Alt i medhold av bvl. §4-19.



Mor og Far har for det vesentligste anført:

Vilkårene for å fatte vedtak om omsorgsovertakelse er ikke oppfylt.

Gutt 1992 og Gutt 1996 er to barn med forsinket utvikling, og det er mye uro omkring dem. De har vært for krevende for foreldre, slik at det har oppstått vansker. Foreldrene er enig i barneverntjenestens beskrivelse av barnas fungering tidligere. Foreldrene er imidlertid uenig i at situasjonen er slik nå, at det er nødvendig med omsorgsovertakelse.

Tidligere var det slik at barna var både styrende, frekke og grenseutprøvende både hjemme og på skolen. Hygienen var heller ikke god nok. Guttene fikk heller ikke slik leksehjelp som de burde.

Situasjonen er annerledes nå.

Det er ikke noen opplysninger som tyder på at foreldrenes grensesetting består av grov munnbruk eller kjeft fra mors side. Det er heller ikke grunn til å tro at de har blitt utsatt for vold el. l..

I følge psykolog Ø. hever ikke mor stemmen når han er tilstede i hjemmet.

Barna har forsinket utvikling og konsentrasjonsvansker, og vist manglende respekt for foreldrenes grensesetting. Psykolog J. konkluderte likevel med at omsorgen for barna ikke burde bli overtatt av det offentlige. Dette begrunnet han med barnas tilknytning til foreldrene. Foreldrene har tatt i mot slik veiledning som psykolog J. foreslo. Barnas fungering både hjemme og på skolen har bedret seg. Dette fremgår av forklaringer fra skolen og fra foreldrene. Psykolog Ø. vurderer også at flere av målene er delvis nådd.

Foreldrene ønsker fortsatt råd og veiledning. De har gitt uttrykk for at de kan samarbeide videre med psykolog Ø.. Foreldrene mener også at Gutt 1992 vil ha stor nytte av et sinnemestringskurs til.

Det beste for barna vil være at de får bli boende hjemme hos foreldrene. Sett på bakgrunn av barnas alder og motstand mot å flytte kan det ikke legges til grunn at omsorgsovertakelse vil skape en klart bedre situasjon for barna, enn den de ville hatt ved hjelp av tiltak i hjemmet.

Vilkårene i bvl. §4-12 litra a) er således ikke oppfylt.

Selv om vilkårene i bvl. §4-12 første ledd skulle være oppfylt, kan det ikke fattes vedtak om omsorgsovertakelse dersom det vil kunne bli tilfredsstillende forhold i hjemmet ved at det settes inn hjelpetiltak.

Det har vært satt inn hjelpetiltak i form av veiledning til foreldrene. Veiledningen har ført til en bedret situasjon for barna.

Da veiledningen startet var Gutt 1992 dem av barna som var mest problematisk. I dag er han helt en annen gutt. Psykolog Ø. og skolen har bekreftet at sinnemestringstreningen har hjulpet Gutt 1992 til en bedre fungering. Psykolog Ø. har heller ikke noe å utsette på foreldrenes fungering i forhold til ham. Overfor Ø. har Gutt 1992 gitt uttrykk for at foreldrene er blitt strengere, og at han synes dette er bra.

Det er opplyst at det har vært noen episoder på skolen. Dette har ikke foreldrene fått melding om, og da kan de ikke lastes for ikke å ha grepet inn.

Gutt 1992 motsetter seg klart å flytte i fosterhjem. Han har sagt at han vil rømme hjem dersom noe slikt skjer. Det er således utenkelig at en vil kunne lykkes med å plassere ham utenfor hjemmet.

I vår fungerte Gutt 1996 på en annen måte enn broren. Han bannet, var krevende og voldelig overfor sin mor. Han hadde også problemer sosialt sett. I høst har det gått bedre med Gutt 1996 både på skolen og hjemme. Han er blitt lettere å grensesette, han protesterer mindre og det går bedre med leksene. Han blir beskrevet både av skolen og besøksmor som en blid og hyggelig gutt. Det har også blitt bedring når det gjelder hygiene.

Den sentrale mangelen i forhold til Gutt 1996 har vært knyttet til grensesetting og oppfølgning av grenser. Det har nå skjedd en så stor bedring i forhold til dette at det ikke lenger kan sies å være alvorlige mangler ved omsorgen som han får.

Det har hendt tidligere at foreldrene kanskje ikke har samarbeidet godt nok med hverandre. Slik er det ikke lenger. Foreldrene samarbeider med hverandre og bruker de verktøyene som de har fått via veiledningen. For at dette skal fungere godt nok trenger foreldrene repetisjon i form av fortsatt veiledning.

Foreldrene ønsker også veiledning direkte rette mot Gutt 1996, i form av slik sinnemestringstrening som Gutt 1992 har fått. Gutt 1992 trenger også mer veiledning i forhold til sosial fungering. Psykolog Ø. vil kunne gjøre dette.

De sterke båndene som er blitt beskrevet både av psykolog Jebsen, foreldrene, og psykolog Ø. tilsier at en i større grad enn ellers vil risikere negative reaksjoner og negativ utvikling dersom guttene blir plassert utenfor hjemmet. Det vil derfor under ingen omstendighet være til deres beste at de ble flyttet i fosterhjem.

Det foreslåtte samværet gir for liten kontakt mellom guttene og deres foreldre. Dette gjelder særlig i forhold til Gutt 1992 . Kontakten mellom ham og foreldrene, som bor like i nærheten av fosterhjemmet, kan ikke begrenses slik barneverntjenesten har foreslått. Gutt 1992 har dessuten allerede en avklaret situasjon i forhold til fosterhjemmet, og skal ikke gjennom en vanskelig tilpasningsfase.

Når det gjelder Gutt 1996 må det tas hensyn til at han har en sterk tilknytning til sine foreldre. Han er for gammel til å omstille seg. Biologiske foreldre vil alltid komme i første rekke. Flytting fra foreldrene vil påføre Gutt 1996 mye sorg. Det er derfor nødvendig at han har hyppig kontakt med dem, dersom han blir fosterhjemsplassert. For at det skal bli ro nok over samværene bør det være to overnattinger hver gang.

Forslag til vedtak:

Prinsipalt:
Barneverntjenestens forslag til vedtak tas ikke til følge.
Subsidiært:
Gutt 1996 og Gutt 1992 skal ha samvær med sine foreldre i et omfang fastsatt etter fylkesnemndas skjønn.



Gutt 1992 har for det vesentligste anført:

Vilkårene for å fatte vedtak om omsorgsovertakelse er ikke tilstede.

Både Gutt 1992 og Gutt 1996 er trygge hos sine foreldre, og de ønsker å bo der. Sett på bakgrunn av barnas alder skal det særdeles mye til før det kan fattes vedtak om omsorgsovertakelse i denne saken.

Advokat Solbergs anførsler og synspunkter på vegne av barnas foreldre tiltres, både i forhold til omsorgsspørsmålet og samværsspørsmålet.

Selv om fylkesnemnda skulle komme til at vilkårene i bvl. §4-12 litra a) var oppfylt for Gutt 1992 sin del, kan det ikke fattes vedtak. Gutt 1992 er 15 år, og har sterke motforestillinger mot å flytte i fosterhjem. Han vil få problemer dersom han nå opplever at det ikke blir tatt hensyn til hans meninger. Slik situasjonen har vært, har han hatt et godt forhold til familien V.. Dersom de blir fosterforeldre for ham risikerer en at dette vil snu. En slik utvikling ville vært svært uheldig for Gutt 1992 .

Dersom Gutt 1992 skulle bli plassert i fosterhjem i hjemmet til V. vil den geografiske nærheten gjøre det svært vanskelig å begrense kontakten med foreldrene. Det er derfor ikke mulig å begrense samværet, slik barneverntjenesten har foreslått.

Forslag til vedtak:

Prinsipalt:
Barneverntjenestens forslag til vedtak tas ikke til følge.
Subsidiært:
Gutt 1992 skal ha samvær med sine foreldre i et omfang fastsatt etter fylkesnemndas skjønn.



Fylkesnemndas bemerkninger:

Det følger av barnevernloven §4-12, bokstav a) at omsorgen kan overtas dersom det er alvorlige mangler i forhold til den daglige omsorgen som et barn får, eller dersom det er alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som barnet trenger etter sin alder og utvikling.

I henhold til barnevernloven §4-12 annet ledd kan det ikke fattes vedtak om omsorgsovertakelse uten at det er nødvendig ut fra den situasjonen som barnet befinner seg. Dette innebærer at en ikke kan overta omsorgen dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak.

Omsorgsevne eller omsorgskompetanse er summen av omsorgsgivers kunnskaper, ferdigheter og praksis når det gjelder å tilrettelegge for en omsorgssituasjon som er utviklingsstøttende i forhold til barnets alder, temperament, utvikling og eventuelle spesielle behov.

Omsorgen blir utøvd på flere måter. Barnas fysiske og materielle behov må ivaretas på en tilfredsstillende måte. Et annet område er å legge til rette for en positiv sosial-, kognitiv og psykososial utvikling. Barn har også behov for oppdragelse, dvs. at det blir satt grenser for dem, og at foreldrene er gode modeller for dem.

Denne saken gjelder to gutter som har særlige behov.

Psykolog J. foretok sakkyndig utredning i perioden 05.06.04 til 20.01.05. Hans kommentar i forhold til Gutt 1992 var at Gutt 1992 fremsto med spesielle behov av faglig, sosial og emosjonell karakter. Behovene var, etter psykolog J.s syn, av et slikt omfang at det krevdes betydelig foreldrekompetanse og omfattende hjelpetiltak fra flere instanser innen hjelpeapparatet for at hans behov skulle bli godt nok ivaretatt. Psykologen gav uttrykk for at beskrivelsene av Gutt 1992 sin omsorgssituasjon og foreldrenes kompetanse vekket bekymring. På grunnlag av den informasjonen som den sakkyndige fikk, stilte han seg undrende til å spørsmålet om omsorgsovertakelse ikke var blitt reist på et langt tidligere tidspunkt.

Gutt 1992 har vært til utredning ved BUP og PPT flere ganger. BUP F. skrev en utredningsrapport den 21.06.07. han ble henvist dit 07.04.06 og behandlingen ble startet 26.10.06.

Bla. a følgende fremgår av rapporten:

Tidligere kartlegging av Gutt 1992 sine vansker:
1998: Gutt 1992 ble utredet ved. behandlingssted, ved barneklinikken, H. sykehus. Det ble vurdert at gutten var urolig, hadde oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker, og at det var mulighet for ADHD-problematikk. Han hadde språkvansker og noe umoden motorikk. Evnetester viste at mental fungering lå innenfor normalområdet, men lå jevnt samlet i nedre del.
2001: Gutt 1992 ble testet med WISC-R ved PPT-A.. Resultatene viste at Gutt 1992 hadde lærevansker av generell karakter. Han skårte nærmere 3 std avvik under aldersgjennomsnittet, som tilsvarer et resultat under det normale variasjonsområdet.
2001: Han ble også testet med Leiter-R ved BUP-*. Resultatene viste at gutten skåret i området lettere psykisk utviklingshemming.
2006: Gutt 1992 ble testet med WISC-IJI ved PPT-A. Han skårte 3 og 4 std avvik under gjennomsnittet på henholdsvis verbaldelen og utføringsdelen. Resultatene ble vurdert å stemme godt overens med resultatene på WISC-R fra 2001.
2006: ASEBA v/ H. M. Ø.: Symptomsjekklisten ASEBA ble fylt ut av både mor, far, besøkshjem, seks ulike lærere fra R. skole og Gutt 1992 selv. Far og gutten selv skåret i ikke-klinisk område når det gjaldt total kompetanse. Dette omhandler kompetanse på skolen, fritiden og sosiale ferdigheter. Mor og alle de seks lærerne skårte gutten i klinisk område når det gjaldt sosial kompetanse. Når det gjaldt kartlegging av psykiske vansker rapporterte gutten selv om fa eller ingen vansker. Far og besøkshjem rapporterte om en del tegn på konsentrasjonsvansker og aggressiv atferd. Mor rapporterte om store vansker på de fleste områder (bl.a. angst, depresjon og aggressiv atferd). De seks lærerne rapporterte i stor grad om aggressiv og regelbrytende atferd, men også om sosiale vansker. En lærer rapporterte om store psykosomatiske vansker (kvalme, hodepine, tretthet og lignende).


Samarbeid med hjemmet:
BUP har samarbeidet greit med familien, men foreldre har glemt å stille til en del timer ved
BUP-F.. Utredningen har av den grunn tatt noe lengre tid enn planlagt.


BUP sitt arbeid i saken:
Saken ble påbegynt ved BUP-F. i oktober 2006. Utredningen har bestått av følgende:
- Foreldresamtale
- Diagnostisk intervju med Gutt 1992 (Kiddie-sads)
- PC-basert oppmerksomhetstest (Conners Continuous Performance Test)
- Symptomsjekklister (DAWBA og ADHD-rating scale)
- Telefonsamtaler med skole, besøkshjem og familieveileder
- Konsultasjon med psykiater og psykologspesialist ved Nevroteamet ved H. sykehus


Foreldresamtale
Opplever gutten som krevende. Beskriver store og raske humørsvingninger. Han kan bli svært sint og verbalt aggressiv. Opplever at gutten har store konsentrasjonsvansker, og at han vegrer seg for arbeidsoppgaver som krever mental anstrengelse. Han har prøvd seg på utallige fritidsaktiviteter, men går fort lei. De opplever at gutten fort synes aktiviteter er kjedelige. Han har mange venner, men bytter venner ofte.


Samtaler med andre kontaktpersoner
Skolen forteller at Gutt 1992 ligger i nedre sjikt faglig sett. Han har egen IOP og 18 timer i uken med assistent eller spesialpedagog. Gutt 1992 jobber best tidlig på dagen; kan da jobbe konsentrert når han får tett oppfølging og far jobbe med et tema som interesserer ham. En dag i uken er han i en gruppe der det fokuseres på praktiske oppgaver, friluftsliv og lignende. Gutt 1992 ser ut til å trives godt med praktisk arbeid.
Gutt 1992 svinger en god del i humør og fungering. På dårlige dager blir Gutt 1992 fort sint og er verbalt aggressiv. Han har ingen faste kamerater, men ser ut til å vandre litt rundt. Holder seg til andre elever fra andre klassetrinn som også har fagvansker.
Gutt 1992 har stort fravær fra gymtimer, om lag 30 %. Han ligger etter sine jevnaldrende i motorisk utvikling, og har også vansker i ulike former for ballspill.
Besøkshjem (samt leksehjelp) opplever gutten som en grei gutt; han er ikke utagerende verken fysisk eller verbalt i besøkshjemmet. Besøkshjem opplever imidlertid at gutten har et stort behov for oppfølging og tilrettelegging av oppgaver. Han trenger mye voksenstøtte, og er utprøvende i forhold til for eksempel å slippe unna hjemmelekser. Det er nødvendig å være svært tålmodig, fast og bestemt i samhandling med Gutt 1992 .
Besøkshjemmet opplever Gutt 1992 som umoden for alderen, både i sosial kontakt og hverdagslige ferdigheter (ADL-ferdigheter).
Familieveileder (H. M. Ø.) beskriver Gutt 1992 som svært lett avledbar, men ikke påfallende urolig. Han har svak evne til konsentrasjon. Han viser noe uro når han arbeider ved PC, ved at han stadig skifter fra den ene aktiviteten til den andre. Gutt 1992 kan vise sinne når han ikke får viljen sin, og synes å bruke aggresjon overfor foreldrene til å tvinge gjennom sin vilje. Beskriver Gutt 1992 som en vanskelig gutt å styre, men som også kan være høflig og rolig.


Conners Continuous Performance Test
Testen måler evne til vedvarende oppmerksomhet. Gutt 1992 skårer i ikke-klinisk område med 50 % sikkerhet. U. t. har hatt konsultasjon av psykolog ved Nevroteamet (J. F. i forbindelse med tolkning av resultater på denne testen. Resultatene tyder på at Gutt 1992 er en gutt som har vansker med hurtig prosessering av informasjon. Når tempoet i innkommende signaler er hurtig, har han vansker med å skille ulike signaler fra hverandre. Gutt 1992 synes å være lite flink til å gi seg selv god nok tid til å bearbeide informasjonen før han selv avgir en respons. Han synes tvert imot å raskt avgi en respons, før han vet om han gir en riktig eller gal respons. Gutt 1992 er således lite flink til å ta hensyn vanskene sine.
Dette tyder på at Gutt 1992 har en personlig stil der han agerer, men som ofte handler på uheldige måter da han ikke gir seg selv tid til å bearbeide informasjon godt nok før han handler. Han handler før han har tatt hensyn til tilbakemeldinger fra omgivelsene. Han er en gutt som også er svært lett påvirkbar av omgivelsene sine, og som svinger med omgivelsene sine, fordi han ikke selv har evne til å sette ned sitt eget tempo og gi seg selv tid, men følger tempoet i omgivelsene. Når tempoet i omgivelsene øker, vil Gutt 1992 følgelig avgi flere uheldige eller « feile » responser.


Vurdering av psykiater B. D. C.
Psykiater vurderer at det ikke dreier seg om ADHD/ADD lidelse, men om mental retardasjon.
Det er ikke grunnlag for medikamentell behandling.


Vurdering:
Gutt 1992 oppfyller ikke kriteriene til en hyperkinetisk lidelse (ADHD/ADD). Det vurderes derfor som lite sannsynlig at sentralstimulerende medikamenter eller andre medikamenter som brukes ved hyperkinetiske lidelser vil ha effekt på Gutt 1992 sine konsentrasjonsvansker og atferdsvansker.
Gutt 1992 sine vansker antas å primært skyldes hans svake evnenivå. Barn og unge med store generelle lærevansker har også vanligvis konsentrasjonsvansker, men årsaken i disse tilfellene skyldes i større grad vansker med forståelse.
Gutt 1992 vurderes å ha alvorlige atferdsvansker. Gutt 1992 sine svake kognitive evner gjør det også vanskelig for ham å fungere godt sosialt. Det kan i tillegg se ut til at Gutt 1992 har en personlig stil der han ofte handler raskt før han har tatt seg tid til å forstå essensen i den sosiale settingen. Et slikt atferdsmønster kan gi grunnlag til mange konflikter og frustrasjon for både Gutt 1992 selv og andre mennesker rundt ham.
På evnetester skårer Gutt 1992 i området lett psykisk utviklingshemmet. For å kunne stille denne diagnosen må man også ha et mål på hverdagslige praktiske ferdigheter. En slik undersøkelse har ikke blitt gjort enda.


Foreldre sin vurdering av aktuell situasjon:
Gutt 1992 fungerer ifølge foreldre bedre hjemme ved slutten av skoleåret 2006/2007. Han viser mindre verbal aggresjon, er roligere og viser mer vilje til lydighet og samarbeid med foreldrene sine. Foreldre forteller at skolen også opplever en bedring i Gutt 1992 sitt atferdsmønster den siste tiden. Foreldre tror dette kan skyldes at Gutt 1992 har fatt ny assistent på skolen. Han har også sluttet i onsdagsgruppen, der han deltok sammen med andre elever med atferdsvansker.


BUP sin vurdering av aktuell situasjon:
Gutt 1992 er en gutt som viser svingende fungering alt etter hvordan omgivelsene er tilrettelagt for ham. Gutt 1992 viser svært lite atferdsvansker i besøkshjemmet, og store atferdsvansker på skolen og i hjemmet. Han viser bedre atferd ved hjelp av assistentstøtte. Gutt 1992 ser ut til å være svært avhengig av sine omgivelser for å kunne fungere godt. Det er viktig at tempoet i ulike arbeidsoppgaver og på den sosiale arenaen der Gutt 1992 skal delta er tilpasset Gutt 1992 sitt nivå. Han trenger god tid for å kunne ta inn informasjon og forstå informasjonen. Dette betyr blant annet at sammensetning av mindre elevgrupper der Gutt 1992 skal delta bør ta hensyn til sine Gutt 1992 sine vansker med raskt tempo i sosialt samspill. Dersom tempoet blir for raskt vil Gutt 1992 kunne vise mer negativ atferd. Gutt 1992 vil også kunne profittere på gode og faste strukturer i hverdagen.


Konklusjon:
Det er sannsynlig at Gutt 1992 oppfyller kriteriene til både diagnosen lettere psykisk utviklingshemming og atferdsforstyrrelse. Det er imidlertid ikke endelig konkludert med noen diagnose da det fremdeles er noe kartlegging som gjenstår.

Ut fra bevisene i saken, herunder vitneforklaringer fra skole og fra besøksmor, finner fylkesnemnda at BUP F.s beskrivelse av Gutt 1992 , hans fungering og hans behov som riktig beskrevet. Å ha omsorgen for Gutt 1992 og å gi ham god nok oppfølgning i tiden framover, vil være svært krevende.

PPT A. foretok utredning av Gutt 1996 i oktober 2004.

Bl.a følgende fremgår av testrapporten datert:



Konklusjon:
De foreliggende testresultatene peker i retning av at Gutt 1996 s vansker er av generell art, og at han tydelig strever med oppgaver som stiller krav til oppmerksomhet, konsentrasjon og hurtighet. Resultatene stemmer overens med skolens opplevelser av at Gutt 1996 fremstår som mer umoden enn klassekameratene, både faglig og sosialt. For at Gutt 1996 skal vise en positiv utvikling i skolesammenheng, er det viktig at han får tett oppfølgning, samt et eget tilpasset pedagogisk opplegg. Foreløpig følger han klassens undervisning i flere fag, men er avhengig av mye støtte både i klassen og SFO.....
.... Observasjon foretatt av reiselærer tyder på at Gutt 1996 s vansker i sosial samhandling blir tydeligst i ustrukturerte og uoversiktlige situasjoner med liten voksenstøtte, og det anbefales at han fortsatt får hjelp til positiv kontakt og samhandling med andre. Utvikling av sosial kompetanse er sentralt for en positiv utvikling, og tiltak i denne forbindelse anbefales igangsatt, for eksempel trening i liten gruppe sammen med andre barn...
.... Gutt 1996 kan vise en del negativ atferd og komme med aggressive verbale uttrykk når han er frustrert, og det er viktig at dette møtes med konsekvente reaksjoner fra de voksne. Belønningssystemer kan benyttes som motivasjonsfaktor for å stimulere til ønsket atferd...

Psykolog J. skrev i sin utredning av 18.03.05 om Gutt 1996 at han syntes å ha særskilte behov som krevde betydelig foreldrekompetanse. Det så, i følge psykologen ut som om Gutt 1996 tok etter Gutt 1992 adferd og at de samme problemstillingene også gjaldt for Gutt 1996 s utvikling, som for Gutt 1992 . Oversiktlig og utviklingsstøttende tilretteleggelse var nødvendig for Gutt 1996 s utvikling, slik psykologen så det.

Psykolog Ø. som har veiledet familien i mer enn to år, fra mai 2005 til juni 2007 har i denne perioden også deltatt på ansvarsgruppemøter på skolen, hatt samtaler med Gutt 1992 besøkshjem, og fritidskontakten til Gutt 1996 A. G. I.. Psykolog Ø. beskrev Gutt 1992 som en gutt med særlige vansker mht. sosiale relasjoner, regelbrytende og aggressiv atferd. Ut fra egne observasjoner av Gutt 1992, og resultat av undersøkelse av ham, var det hennes vurdering at han viste vansker som lå innen området for atferdsvansker. I tillegge til at han hadde store lærevansker medførte dette at Gutt 1992 hadde behov for hjelp og tilrettelegging både i skolesammenheng, på fritiden og hjemme.

Når det gjaldt Gutt 1996 vurderte psykolog Ø. at han, ut fra observasjoner og resultater på ASEBA viste adferdsvansker i form av opposisjonell atferdsforstyrrelse. I tillegge til at han hadde store lærevansker medførte dette at Gutt 1996 hadde behov for hjelp og tilrettelegging både i skolesammenheng, på fritiden og hjemme.

Vitnene fra barnas skoler fortalte i fylkesnemnda at både Gutt 1996 og Gutt 1992 hadde problemer. Faglig sett lå de langt etter og sosialt hadde de store problemer. Gutt 1996 kommer opp i negative situasjoner dersom det ikke var en voksen tett på ham hele tiden. Dette gjaldt både inne i timen og ute i friminuttene.

Slik fylkesnemnda ser det, medfører guttenes svake fungering, kombinert med utagering, at det er særdeles krevende å ha omsorgen for dem. Barnas omsorgspersoner må være i stand til å ta initiativ overfor ulike etater, samarbeide med ulike etater og føle et selvstendig ansvar for å følge barna opp både i forhold til skole og fritid.

Foreldrene må også være i stand til å grensesette guttene på en forståelig måte for dem. De må være konsekvente både i forhold til utfordringene på skolen og i fritiden. De må være i stand til å lære barna om betydningen av personlig hygiene, og å følge dette opp. Foreldrene må også følge opp barnas sykdommer og plager ved henvendelse til lege, sørge for nødvendige medisiner og lignende. Foreldrene må i særdeles stor grad være tydelige voksenpersoner med klar autoritet i forhold til barna.

Psykolog J. observerte gutten og deres foreldre ved seks anledninger i 2004-2005. Han oppsummerte samhandlingen mellom foreldrene og barna ved å skrive at foreldrene ikke fremsto som hjemmets premissleverandører, enten det nå dreide seg om grensesetting eller stimulering. Kommunikasjonen mellom Gutt 1992 og foreldrene var i stor grad preget av at Gutt 1992 kommanderte, beordret eller maste seg til ting. Da familien ved en anledning var på bowling, og mor måtte grensesette Gutt 1996 medførte dette fysisk basketak og slag fra Gutt 1996 s side.

Psykolog Ø. beskrev i sin oppsummering datert 08.06.07 den veiledningen som hun hadde gitt i to år. Hun beskrev at foreldrene i liten grad klaret å få i stand samtaler med barne, hvor temaet var refleksjon over konsekvenser av egen atferd og alternative handlingsstrategier. Hun vurderte at mye av samspillet i familien fremdeles var preget av manglende voksestyring og struktur. Mye av samhandlingen guttene i mellom var preget av krangling. Foreldrene hadde opplyst til henne at det var vanskelig å innføre en voksenstyrt struktur i hjemmet, dersom barna ikke ønsket å samarbeide.

Når det gjaldt hygiene observerte psykolog Ø. at Gutt 1996 tok på seg skitne klær og var skitten i ansiktet når han gikk på skolen. Når barna forlot hjemmet i rett tid og barna likevel kom for sent på skolen, mente foreldrene at de ikke kunne gjøre noe annet enn å oppfordre barna til å møte presis.

Foreldrene klarte ikke skaffe ny tissealarm til Gutt 1996, det tok svært lang tid før de fikk ordnet med nødvendig legetimer til barna. De klarte ikke motivere barna til å gjennomføre undersøkelser, dersom barna ikke selv ville dette.

Psykolog Ø. hadde sett at foreldrene var blitt flinkere til å sette grenser for uønsket adferd, uten at de klarte å være konsekvente. Hun hadde observert at foreldrenes forsøk på grensesetting ofte endte med opposisjon i form av banning, skriking og trusler. Hvis guttene nektet å samarbeide med foreldrene gav foreldrene seg i mange tilfeller. De sa at de gjorde det for husfredens skyld. Foreldrene hadde gitt uttrykk for at de ikke kunne gjøre noe hvis ikke barna ønsket å samarbeide. I mai 2007 hadde Gutt 1996 tatt kvelertak på sin mor da han ikke fikk viljen sin.

Psykolog Ø. konkluderte i sin veiledning med at foreldrene i løpet av veiledningstiden hadde vist vilje til å prøve ut tiltak og at foreldrene hadde gjort en innsats når det gjaldt endringer i sin foreldrepraksis. Til tross for dette, mente hun at målet med veiledningen ikke var nådd. Hun vurderte at barna hadde særlige behov knyttet til voksenstyrt struktur og tilrettelegging, for å kunne få dekket sine behov. Hun var bekymret for guttenes utvikling, og delte ikke foreldrenes vurdering av at guttenes utvikling gikk i riktig retning.

Da foreldrene forklarte seg i fylkesnemnda gav de uttrykk for at det gikk mye bedre med Gutt 1992 . Han hadde etter deres mening hatt stor nytte av sinnemestringstreningen som han hadde fått i vår. Gutt 1996 kunne fortsatt banne og mor sa at dette bekymret henne mest. Han bannet for ingen ting, og kunne slå puffe og sparke når han ble sint. Mor benektet i sin forklaring at han hadde gått løs på noe i huset. Far korrigerte henne og sa at han hadde sparket hull i to dører, men at dørene skulle skiftes ut likevel. Mor forklarte at Gutt 1996 i mai -07 hadde tatt kvelertak på henne bakfra.

Slik fylkesnemnda ser det, viser bevisførselen i saken at foreldrene på ingen måte er slike tydelige voksne som Gutt 1992 og Gutt 1996 trenger. Barnas dårlige fungering vil således bare fortsette i ytterligere negativ retning. De vil ikke kunne komme i posisjon til å lære seg å respektere grenser, tåle å bli rettledet eller å oppføre seg slik at de får mulighet til være sammen med positive personer i positive miljøer. De vil heller ikke klare å ta i mot den opplæringen de vil måtte trenge dersom de skal kunne få meningsfylte dagtilbud, når de blir voksne. Hvis foreldrene skal fortsette å ha omsorgen for barna er det stor fare for at barnas problemer fortsetter å utvikle seg så skjevt at de vil få enda større problemer med å klare seg i samfunnet når de blir eldre, enn de har hatt til nå. Sett på bakgrunn av dette mener fylkesnemnda at det er alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som barna trenger etter sin alder og utvikling. Vilkårene i bvl. §4-12 litra a) annet alternativ anses å være oppfylt. Fylkesnemnda tar således ikke stilling til om også §4-12 litra a) første alternativ er oppfylt.

Etter fylkesnemndas syn er det nødvendig at det blir fattet vedtak om omsorgsovertakelse når. Det har skjedd en viss bedring i barnas fungering, både ute og hjemme, etter at veiledningen begynte i 2005. Bedringen er imidlertid svært liten i forhold til den store endringen i omsorgsutøvelsen som er nødvendig. Foreldrene er fortsatt alt for svake i sin foreldreutøvelse, til at det vil kunne skapes gode nok forhold for barna i hjemmet. Etter hvert som guttene nå blir eldre, øker dessuten kravene til foreldrenes omsorgskompetanse ytterligere. Det har vært prøvd ut « tunge » forebyggende tiltak over lang tid. Fylkesnemnda kan ikke se at ytterligere tiltak vil kunne heve foreldrenes kompetanse til et forsvarlig nivå, sett i lys av disse barnas spesielle omsorgsbehov.

Vilkårene i bvl. §4-12 annet ledd anses som oppfylt.

Slik fylkesnemnda ser det har både Gutt 1992 og Gutt 1996 svært store omsorgsbehov. Selv om problematikken deres kan være noe forskjellig, er det ikke grunn til å vurdere dem hver for seg i forhold til foreldrenes omsorgskompetanse.

Vilkårene for å fatte vedtak om omsorgsovertakelse i medhold av bvl. §4-12 litra a) anses oppfylt for både Gutt 1992 og Gutt 1996 .

Begge guttene har gitt uttrykk for at de ønsker å bo hjemme hos sine foreldre. Siden de er såpass gamle skal det legges stor vekt på deres syn. Fylkesnemnda har vurdert dette nøye, men er kommet til at det likevel skal fattes vedtak om omsorgsovertakelse for dem. Slik fylkesnemnda ser det vil barna få svært alvorlige problemer dersom de skulle bli boende hjemme hos foreldrene, som ikke makter å sette grenser for barna, mot barnas vilje.

Både Gutt 1992 og Gutt 1996 bør plasseres i forsterket fosterhjem. Fylkesnemnda har ingen innvendinger mot at de plasseres hver for seg. Barneverntjenesten har foreslått at Gutt 1992 blir plassert i besøkshjemmet, som han har hatt nær kontakt med. Dette kan synes å være en fornuftig løsning, selv om fylkesnemnda ser betenkeligheten med å plassere ham så nær foreldrene sine.

Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse skal det fastsettes samvær mellom barna og foreldrene. Ut fra Gutt 1992 og Gutt 1996 s alder er det klart at fosterforeldrene vil komme i annen rekke, etter foreldrene. Dette vil ha betydning for hvilke tilknytning en kan forvente i fosterhjemmet. Det vil også ha betydning for samværet mellom barna og deres foreldre. Det kan ikke utelukkes at hyppige samvær vil kunne føre til at fosterhjemsplasseringen vil fungere godt. Fylkesnemnda mener at samværene også må kunne være med overnatting hjemme.

Barneverntjenesten må vurdere samværene fortløpende. Dersom fylkesnemndas samværsvedtak fører til at barnas atferdsproblemer forblir uendret må det vurderes å sende sak til fylkesnemnda, med forslag til vedtak om samværsbegrensning.

Etter rådslagning for lukkede dører har fylkesnemnda enstemmig kommet fram til følgende



Slutning:



1. A. kommune overtar omsorgen for Gutt 1992 og Gutt 1996 i medhold av bvl. §4-12 litra a.
2. Gutt 1992, og Gutt 1996 plasseres i fosterhjem, bvl. §4-14 a.
3. Gutt 1992 og hans foreldre, og skal ha rett til ett helgesamvær fra fredag til søndag, pr. måned, samt ett ettermiddagssamvær pr. uke, bvl. §4-19.
Gutt 1996, og hans foreldre skal ha rett til åtte helgesamvær fra fredag til søndag pr. år, samt fire samvær à 7 timer i eller i tilknytning til fosterhjemmet, bvl. §4-19.