HR-1999-00276 - Rt-1999-843 (198-99)
INSTANS: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse.
DATO: 1999-05-25
PUBLISERT: HR-1999-00276 - Rt-1999-843 (198-99)
STIKKORD: Barnerett. Sivilprosess. Omsorgsovertagelse.
SAMMENDRAG: Før fylkesnemnda har truffet vedtak om valg av fosterhjem, kan spørsmålet om hvem barna i tilfelle skal plasseres hos, ikke bringes inn for domstolene til prøvelse, jfr. barnevernloven §7-1 bokstav i, jfr. sosialtjenesteloven §9-10, jfr. tvistemålsloven kap. 33.
Henvisninger: lov-1915-08-13-6 (Tvml), lov-1991-12-13-81-§9-10 (Sosialtjenestelov §9-10). lov-1992-07-17-100-§7-1 (Bvl §7-1).

SAKSGANG: Gulating lagmannsrett LG-1997-1924 A - Høyesterett HR-1999-00276 K, nr. 124/1999.
PARTER: A (advokat Alf Bjarne Høyvik) Hjelpeintervenienter B og C (advokat Bent Endresen) mot X kommune (advokat Nils Geir Vestvik).
FORFATTER: Gjølstad, Flock og Skoghøy.

Henvisninger i teksten: lov-1915-08-13-6-§373 (Tvml §373), lov-1980-06-13-35-§19-2 (Rettshjelplov §19-2), lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12)




A og D har fellesbarna E, født *.*.1987, F, født *.*.1989, og G, født *.*.1992. X kommune v/ barneverntjenesten fremmet 4. november 1996 begjæring for Fylkesnemnda for sosiale saker i Y om omsorgsovertakelse for alle tre barna med hjemmel i barnevernloven §4-12 bokstavene a og d. Fylkesnemnda fattet 11. februar 1997 vedtak med slik slutning:
"1. Begjæringen om omsorgsovertakelse av G tas ikke til følge.
2. X kommune overtar omsorgen for E og F.
3. E og F plasseres midlertidig i institusjon for utredning og deretter i fosterhjem.
4. A gis følgende samværsrett med E og F:
Mens barna er plassert i institusjon fastsettes samværet til en gang i måneden med en varighet med omlag 3 - tre - timer i institusjonen.
Etter plassering i fosterhjem fastsettes samværet til en lørdag hver tredje uke i inntil 6 - seks - timer.
Barneverntjenesten fastsetter nærmere tid og sted for samværet.
5. D gis følgende samværsrett med E og F:
Mens barna er plassert i institusjon fastsettes samværet til en gang i måneden med inntil 3 - tre - timers varighet i institusjonen.
Etter plassering i fosterhjem fastsettes samværet til en gang annenhver måned med 3 - tre - timers varighet.
Barneverntjenesten fastsetter nærmere tid og sted for samværet.
6. D betaler oppfostringsbidrag til X kommune for E og F sammenfallende med det bidrag han betaler i dag."

Ved stevning 24. februar 1997 brakte A saken inn for X byrett. Byretten avsa 18. august 1997 dom med slik domsslutning:

"1. Fylkesnemndas vedtak av 11. februar 1997 pkt. 2 stadfestes.
2. A gis samvær med E og F en dag hver 3. uke inntil 6 - seks - timer."

A påanket byrettens dom til Gulating lagmannsrett. Under ankeforhandlingen nedla hun prinsipalt påstand om at den offentlige omsorgen skulle oppheves. Subsidiært krevde hun at E og F skulle plasseres i fosterhjem hos hennes foreldre, B og C, og at hun skulle tilkjennes samværsrett utmålt etter rettens skjønn. I tillegg krevde hun en midlertidig avgjørelse for at E og F skulle være hos B og C frem til rettskraftig dom foreligger.
Side 844

Under ankeforhandlingen for lagmannsretten erklærte A's foreldre - B og C - hjelpeintervensjon. De la prinsipalt ned påstand om at A skulle ha omsorgen for E og F. Subsidiært krevde de at barna skulle plasseres i fosterhjem hos dem, og dersom dette kravet ikke ble tatt til følge, krevde de at det skulle fastsettes en besøksordning både for barnas mor og for dem.

Lagmannsretten avsa 22. januar 1999 dom og kjennelse med slik slutning:

"1. Byrettens dom stadfestes så langt den er påanket.
2. Kravet fra B og C om at barna skal plasseres i fosterhjem hos dem, eventuelt fastsettes besøksrett, tas ikke til følge.
3. Begjæringen fra A om midlertidig avgjørelse om at barna skal bli hos besteforeldrene/tilbakeføres inntil rettskraftig dom, tas ikke til følge."

Siden 3. desember 1998 har E og F vært plassert på Z barne- og ungdomshjem.

A har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett og nedlagt påstand om at den offentlige omsorgen for E og F oppheves.

B og C har erklært hjelpeintervensjon. De har nedlagt slik påstand:

"Prinsipalt:

1. A skal ha omsorgen for E og F.
2. Det offentlige dekker saksomkostningene for hjelpeintervenientene i medhold av rettshjelploven §19-2.

Subsidiært:

1. Dersom Barnevernstjenesten fortsatt skal ha omsorgen for F og E, så skal barna plasseres i fosterhjem hos B og C.
2. Dersom B og C ikke gis medhold i kravet om at barna skal plasseres hos dem, skal der fastsettes besøksordning både med A og besteforeldrene B og C.
3. Det offentlige dekker saksomkostningene for hjelpeintervenientene i medhold av rettshjelpsloven §19-2."

Det er ikke fremsatt innsigelse mot at B og C får opptre som hjelpeintervenienter.

Under behandlingen for Høyesteretts kjæremålsutvalg har utvalget av eget tiltak tatt opp spørsmålet om den subsidiære påstand som hjelpeintervenientene har nedlagt, må avvises. Partene og hjelpeintervenientene har fått anledning til å uttale seg om dette.

A og B og C har gjort gjeldende at Høyesterett må kunne ta stilling til spørsmålet om valg av fosterforeldre, selv om spørsmålet ikke har vært behandlet av fylkesnemnda for sosiale saker.

X kommune har gjort gjeldende at domstolene ikke kan ta stilling til spørsmålet om valg av fosterhjem, og at dette i alle fall må gjelde så lenge spørsmålet ikke har vært behandlet av fylkesnemnda for sosiale saker.

Høyesteretts kjæremålsutvalg har kommet til at anken fra A bør henvises til behandling i Høyesterett, men at punkt 2 i slutningen i lagmannsrettens dom og kjennelse må oppheves, og at den subsidiære påstand som B og C har nedlagt, må avvises fra domstolene.
Side 845

Fylkesnemnda for sosiale saker har i det foreliggende tilfellet truffet vedtak om at X kommune skal overta omsorgen for E og F, og at barna midlertidig skal plasseres i institusjon for utredning og deretter i fosterhjem. Barna er i henhold til dette vedtaket plassert på Z barne- og ungdomshjem. Fylkesnemnda har ennå ikke truffet noe vedtak om valg av fosterhjem. Etter barnevernloven §7-1 bokstav i, jf. sosialtjenesteloven §9-10 kan vedtak av fylkesnemnda for sosiale saker bringes inn for domstolene til prøvelse etter tvistemålsloven kapittel 33. Spørsmålet om hvorvidt et vedtak om valg av fosterforeldre kan prøves etter tvistemålsloven kapittel 33, finner utvalget ikke grunn til å gå inn på. Etter kjæremålsutvalgets oppfatning må det under enhver omstendighet være en forutsetning for at spørsmålet om valg av fosterhjem skal kunne prøves av domstolene, at det er truffet vedtak om valg av fosterhjem av fylkesnemnda for sosiale saker. Før fylkesnemnda har truffet vedtak om valg av fosterhjem, kan spørsmålet om hvem barna i tilfelle skal plasseres hos, ikke bringes inn for domstolene til prøvelse.

Etter dette må punkt 2 i slutningen i lagmannsrettens dom og kjennelse oppheves, og den subsidiære påstand som B og C har nedlagt, må avvises fra domstolene, se tvistemålsloven §373 første ledd nr. 1 og 2, jf. annet ledd.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Anken fra A henvises til behandling i Høyesterett.
2. Lagmannsrettens dom og kjennelse, slutningens punkt 2, oppheves.
3. Den subsidiære påstand som hjelpeintervenientene B og C har nedlagt, avvises fra domstolene.