|
LB-1995-1083
INSTANS: Borgarting lagmannsrett - Dom.
DATO: 1996-06-28
PUBLISERT: LB-1995-1083
STIKKORD: Barnevern Barnevernloven §4-12 og §4-21
SAMMENDRAG: I samsvar med barneverntjenestens midlertidige vedtak ble et snaut 2 1/2 år gammelt barn plassert utenfor hjemmet. Ca fire måneder etterpå ble det etter vedtak i fylkesnemnda plassert i fosterhjem. Mor fikk ikke medhold i at vedtaket skulle oppheves. Barnet ble i sine første leveår påført følelses- og utviklingsskader, som gav henne behov for mye trygghet og forutsigbarhet. En flytting til mor ville ha vanskeliggjort og forsinket arbeidet med å skape gode relasjoner til andre.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12), lov-1992-07-17-100-§4-21 (Bvl §4-21).
SAKSGANG: Moss byrett Nr. 94-00043 A - Borgarting lagmannsrett LB-1995-1083 A. Anke til Høyesterett nektet fremmet, se HR-1996-00545 K.
PARTER: Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Elisabeth von Ubisch). Motpart: X kommune (Prosessfullmektig: Advokat Arvid Eian).
FORFATTER: Lagdommer Gunvald Gussgard, formann, Lagdommer Steingrim Bull, Lagdommer Anne Lise Rønneberg, Fagkyndige meddommere: 1. Psykolog Siv Leganger, Psykolog Knut Ragnar Knudsen Lege,
Henvisninger i teksten: lov-1915-08-13-6-§482 (Tvml §482), lov-1991-12-13-81-§9-10 (Sosialtjenestelov §9-10), lov-1992-07-17-100-§4-6 (Bvl §4-6), lov-1992-07-17-100-§7-1 (Bvl §7-1), lov-1992-07-17-100-§7-3 (Bvl §7-3)
--------------------------------------------------------------------------------
Dom:
Saken gjelder omsorgsovertakelse av barnet B, født april 1991, jf barnevernloven §4-12.
A er født september 1956 i Y og oppvokst der. Sammen med sin ektemann kom hun med parets to barn, D, født mai 1978, og E, født september 1982, til Norge i desember 1983 etter å ha bodd i utlandet i 4 år. Samlivet mellom ektefellene opphørte drøye to år etter ankomst til Norge, og ektemannen har siden hatt den daglige omsorgen for disse to barna. De har fortsatt å bo i Østfold, og mor har mesteparten av tiden hatt samvær med dem. Etter denne splittelsen av familien bodde A sammen med en annen mann i ca 2 år. Etter at dette forholdet tok slutt, ble hun kjent med Bs far, som er C, født november 1961. A og C har i varierende utstrekning bodd sammen. C har likevel hele tiden hatt sin egen bolig.
Den 2 september 1993 gjorde barneverntjenesten i X kommune vedtak om å plassere B midlertidig utenfor hjemmet, jf. barnevernloven §4-6 annet ledd. Vedtaket var foranlediget av at barnevernet samme dag hadde mottatt melding om at begge foreldrene var innblandet i husbråk, samtidig som barnet var til stede. Samme dag ble B plassert i et av barnevernets beredskapshjem. Dagen etter ble barneverntjenestens vedtak gitt foreløpig godkjenning av lederen i fylkesnemnda, jf. barnevernloven §4-6 annet ledd annet punktum. Begge foreldrene fikk i de første månedene besøke B i beredskapshjemmet en time ukentlig, dels hver for seg og dels samlet. C hadde også to samvær - fire timer uten tilsyn.
Den 12 oktober 1993 ble det på vegne av barneverntjenesten sendt forslag om tiltak, jf. barnevernloven §4-6 fjerde ledd, jf §7-3 første ledd. Det ble foreslått omsorgsovertakelse med fosterhjemplassering, og at B skulle ha samvær med sine biologiske foreldre en dag pr måned under forutsetning av at de kan ivareta en tilfredsstillende omsorg for henne. Flere rapporter om B ble lagt fram for fylkesnemnda: Den 27 september 1993 utarbeidet barnevernets barnesenter i Østfold, Minibo beredskapshjem, en rapport basert på sine egne observasjoner etter omsorgsovertakelsen. Psykolog Liv Gulichsen ved Østfold fylkeskommune, barnevernets barnesenter, observerte B etter den midlertidige omsorgsovertakelsen og avgav to rapporter av henholdsvis 7 oktober og 2 desember 1993. Høsten 1993 ble B to ganger undersøkt av overlege Kristin Aase ved Østfold sentralsykehus etter mistanke om mulig seksuelt overgrep. Aase har avgitt rapporter om sine undersøkelser, sist ved brev av 26 november 1993 til barnevernet i X. Rapportene resulterte i en politianmeldelse. Saken ble imidlertid henlagt etter bevisets stilling.
Den 22 desember 1993 gjorde fylkesnemnda for sosiale saker i Østfold vedtak om at barneverntjenesten overtar omsorgen for B, at hun plasseres i godkjent fosterhjem, og at hun skal ha samvær med sin mor en gang i måneden og med sin far en gang i måneden. Det ble bestemt at samværene skal skje under tilsyn.
A og C tok i fellesskap ut stevning til Moss byrett. X kommune ble saksøkt og det ble lagt ned prinsipal påstand om at barneverntjenesten ikke overtar omsorgen for B, og subsidiært at hun skal ha samvær med sine biologiske foreldre annen hver helg. Den 31 januar 1994 gjorde barneverntjenesten i X kommune vedtak om at B skal plasseres i fosterhjem hos F og G, at overføringen fra beredskapshjemmet skulle starte fra dags dato, og at den var beregnet fullført i løpet av en måned. Det ble samtidig gjort vedtak om forsterket fosterhjem det første halve året, og om dekning av etableringsutgifter. Foreldrene påklaget vedtaket og inngav begjæring om utsatt iverksettelse til Moss byrett. X kommune tok til motmæle mot stevningen og la ned påstand om stadfestelse av fylkesnemndas vedtak. Begjæringen om utsettelse ble ikke tatt til følge, og overføringen til fosterforeldrene skjedde som vedtatt.
Psykolog Terje Larsen ble oppnevnt som sakkyndig for byretten og avgav utredning av 6 september 1994. Byretten avsa 23 november 1994 kjennelse om at søksmålet fra C avvises. Den 30 desember 1994 avsa byretten, som var satt med to fagkyndige meddommere, dom med denne domsslutning:
X kommune v/ barnevernstjenesten frifinnes.
A påanket i rett tid byrettens dom og la ned påstand om at vedtaket om omsorgsovertakelse oppheves. X kommune tok til motmæle og la ned påstand om stadfestelse av byrettens dom. Den 7 april 1995 giftet A seg med C, og han trådte inn som part i saken. Den 13 mai 1996 ble de separert. Det ble i den forbindelse avtalt at A skulle ha foreldreansvaret alene, og C er ikke lenger part i saken. For lagmannsretten er det oppnevnt to nye sakkyndige, psykologene Tore Svingen og Anne Poulsson, som har avgitt felles skriftlig uttalelse av 1 mars 1996. Ankeforhandling ble avholdt 18-20 juni i Moss. A møtte. Hun og ni vitner avgav forklaring. De sakkyndige var til stede under innledningsforedragene og hele bevisførselen, og de avgav deretter forklaring. Om saksforholdet for øvrig vises til byrettens dom og det nedenstående.
A har i det vesentlige anført:
Vilkårene for omsorgsovertakelse i barnevernloven §4-12 bokstav d er ikke oppfylt. Bestemmelsen tar sikte på de tilfeller der det er opplagt at foreldrene på grunn av psykiske problemer eller andre årsaker er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. De sakkyndige har bare kommet med antakelser om at barnets utvikling kan bli alvorlig skadd. De har trukket konklusjoner om risikoer og ikke om hva som er sannsynlig utvikling.
A er godt utrustet intellektuelt, hun er punktlig og gir velstelte ytre rammer for sitt barns oppvekst. Hun har evner til å se barnets problemer. Det er i denne sammenheng nevnt at det ikke er noe som tyder på at et eventuelt seksuelt overgrep mot B skyldes svikt i mors omsorg. Hun vil kunne hindre at en misbrukssituasjon oppstår.
Det er ikke grunn til å legge vekt på hennes bruk av piller. Hun tok ingen under svangerskapet, og nå tar hun bare medikamenter på grunn av sin migrene og sine smerter i rygg og ben. Til tross for at Vival er vanedannende, har hun klart å trappe bruken helt ned.
Hennes forbruk av alkohol er beskjedent og vil ikke forhindre den nødvendige omsorg for B. Siden omsorgsovertakelsen er det bare meldt om én episode der hun har vært påvirket.
Ved vurderingen av As psykiske tilstand bør det legges begrenset vekt på de vurderinger psykiater Espen Bjerke ved Moss sykehus, psykiatrisk poliklinikk, har framkommet med i sitt journalnotat. Han har basert sin konklusjon på skriftlige dokumenter. Vitnet H, som er nabo og venninne, har hatt nær kontakt med A, og hun så ingen ting ved hennes psykiske helse som kunne gi grunn til bekymring.
Bs tilstand gir ikke grunnlag for å trekke den konklusjon at A ikke gav henne den nødvendige omsorg. Det er for det første ikke grunn til å legge vekt på de rapporter som konkluderer med at det går bedre med henne nå etter omsorgsovertakelsen. Disse uttalelsene er ikke basert på sammenlikninger med hvordan B var før overtakelsen. For det annet kan den angst hun har vist alene forklares med den ene episoden som foranlediget omsorgsovertakelsen, og særlig med de dramatiske omstendigheter omkring gjennomføringen av denne. B ble ikke på noen måte forberedt på overføringen til beredskapshjemmet. Ved vurderingen av den atferd B har vist før og under samvær med sine foreldre må det legges vekt på de forhold samværene skjer under. De skjer alltid under tilsyn. De har ikke fått skje utendørs. Under samværene er det det heller ikke blitt tillatt å snakke polsk eller kysse hverandre på munnen, slik mor og barn har vært vant med fra før. Etter all uro B har gjennomgått, med flytting til beredskapshjem, videre til fosterhjem og flytting med fosterhjemmet til ny bolig, er det naturlig at hun framviser et spesielt omsorgsbehov.
A har lagt ned denne påstand:
Vedtak om omsorgsovertakelse i Fylkesnemnda av 22. desember 93 oppheves.
X kommune har i det vesentlige anført:
Både bokstav a og d i barnevernloven §4-12 første ledd er i dette tilfellet oppfylt.
Selv om B i perioder er gitt god omsorg av sin mor, har hun helt fra fødselen og fram til omsorgsovertakelsen levd under ustabile forhold. B har vært omgitt av uvanlig mye konflikter mellom foreldrene. C har vært mye fra og til, det er utøvd vold mellom foreldrene, og det har vært mye krangling. I tillegg har mors alkoholbruk gått ut over samspillet mellom henne og datteren. Begge foreldrene har satt til side barnets grunnleggende behov for trygghet. Disse forhold har påført henne skade ved at det er skjedd en grunnleggende svikt i hennes personlighetsutvikling.
Det er grunn til å føle seg utrygg på hvordan en tilbakeføring til mor vil virke på B, som vil føle det som en belastning å oppleve brudd med dem hun opplever som sine psykologiske foreldre. Det må videre tas hensyn til mistanken om seksuelle overgrep, selv om det ikke er holdepunkter for å mistenke foreldrene. A synes å ha dårlige forutsetninger for å knytte seg til en mann som vil være en god og stabil livspartner for henne.
X kommune har lagt ned denne påstand:
Byrettens dom stadfestes.
Lagmannsretten er kommet til at byrettens dom bør stadfestes.
Det er fylkesnemndas vedtak av 22 desember 1993 som er gjenstand for prøving, jf barnevernloven §7-1 bokstav i og sosialtjenesteloven §9-10. Lagmannsrettens prøvelse må likevel skje på grunnlag av situasjonen i dag, og atskiller seg i realiteten ikke fra en prøvelse av et krav i henhold til barnevernloven §4-21 om å få opphevet et vedtak om omsorgsovertakelse, jf Rt-1993-671. Retten prøver alle sider av saken, jf tvistemålsloven §482.
De sakkyndige for lagmannsretten har besøkt fosterforeldrene og B i deres hjem to ganger, og sett B sammen med foreldrene i deres hjem. De har også lest sakens dokumenter, og de har innhentet en rapport fra barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Halden om lekeobservasjoner av B gjort i 1995. I de sakkyndiges rapport heter det blant annet dette om Bs psykiske helse:
Alt i alt vurderer disse sakkyndige det slik at B er preget av tidlig skade i tilknytningsforhold. Noe god omsorg har hun fått i tidlig levealder, idet hun vet hva det er og gjerne vil ha det. På den annen side er hun ikke trygg på at det hun blir tilbudt av omsorg er godt nok. Derfor klarer hun ikke å nyttiggjøre seg det hun blir tilbudt, men er skeptisk eller avvisende eller resignert. Dette er forhold som blir beskrevet hos henne også i tidlige rapporter og det må derfor antas å være etablert i de første leveårene, eller kanskje spesielt i andre leveår. Det er som hun holder en distanse for på den måten å beskytte seg mot vonde hendelser i omsorgsrelasjonen. Dette er psykiske tilstander en ofte finner hos barn som har vært utsatt for vekslende omsorg inkludert voldsomme hendelser. Det er rimelig å anta at foreldrene begge har fremstått som ikke helt forutsigbare for henne. Mor har i perioder vært preget av psykiske problemer, har vært irritert på datteren og en vet at B iallefall en gang har vært vitne til voldsomheter mellom foreldrene der hun selv også ble slått (da hun ble hentet).
B vurderes til å ha tilknytnings- og kontaktproblemer og at disse har oppstått før hun ble tatt under omsorg. Problemene er fortsatt i stor grad tilstede. Problemene vurderes som alvorlige fordi tilknytning og kontakt er et sentralt område for all annen utvikling. Det er gjennom gode relasjoner til andre og til seg selv at et barn kan utvikle seg positivt. B vil derfor trenge mye hjelp over lang tid for at hennes problemer kan bedres. Det anses som vanskelig å behandle og avhjelpe denne formen for kontaktskader. B vil trenge visshet om hvor hun skal vokse opp og høre til. Hun vil også trenge tålmodig arbeid over tid for at hennes tilhørighet og dermed også hennes videre utvikling skal trygges. Hun vil i perioder være behandlingstrengende.
De sakkyndige har fastholdt disse vurderingene under ankeforhandlingen. De har påpekt det påfallende i at B etter to år i fosterhjemmet ikke har etablert et bedre kontaktforhold. De mener det ikke er noe som tyder på at dette skyldes at fosterforeldrene har utført sine oppgaver utilstrekkelig. Det er videre gitt uttrykk for at Bs kontaktproblemer ikke alene kan forklares med at selve atskillelsen fra hennes biologiske foreldre var traumatisk, og at hun som følge av omsorgsovertakelsen siden har måttet forholde seg til to sett foreldre.
Det er ikke framkommet noe som rokker ved disse vurderingene fra de sakkyndige. Det legges således til grunn at B i løpet av sine første leveår er blitt påført følelses- og utviklingsskader, som gir henne behov for mer trygghet og forutsigbarhet enn andre barn.
Som nevnt innledningsvis, skal lagmannsrettens prøvelse skje på grunnlag av situasjonen i dag. Retten går derfor ikke nærmere inn på forholdene ved omsorgsovertakelsen i 1993, bortsett fra at vedtaket av 22 desember 1993 etter det som er framkommet i saken synes forsvarlig begrunnet og fundert. Det er lagmannsrettens inntrykk at A i dag tilsynelatende framtrer som en noe bedre rustet omsorgsperson enn i 1993. Blant annet synes hun å ha fått bedre kontroll med bruk av piller og alkohol. Hennes tidligere svært problemfylte forhold til den eldste datteren D er bedret, og hun synes også å ha tjent på at det tidvis problemfylte samlivet med C iallfall for tiden er opphørt.
Lagmannsretten er likevel kommet til at A fortsatt ikke har tilstrekkelig evne til å dekke Bs særlige omsorgsbehov. Det vises til at hun i 1994 ble gitt diagnosen alvorlig personlighetsforstyrrelse av ustabil karakter av psykiater Espen Bjerke. A antas fortsatt å være preget av en slik personlighetsforstyrrelse som gjør at hun ikke vil klare å etablere en tilstrekkelig god følelsesmessig kontakt med B. Ved vurderingen av den ankende parts omsorgsevne er det også lagt en viss vekt på hvordan hun tilsynelatende har unnlatt å bekymre seg for det forhold at B antakelig har vært utsatt for seksuelt overgrep, noe som i så fall er skjedd før omsorgsovertakelsen fant sted. Lagmannsretten presiserer imidlertid at det ikke er framkommet noe som gir grunnlag for å slutte at et mulig seksuelt overgrep har sammenheng med omsorgssvikt fra morens side. Lagmannsretten har endelig lagt vekt på at A generelt viser liten innlevelsesevne og bekymring for B.
Den ankende part har anført at samværene med de biologiske foreldre har vist at det er problematisk for B å forholde seg til to sett foreldre, og at denne situasjonen vil opphøre ved tilbakeføring av omsorgen til ankende part. Dette kan imidlertid ikke få avgjørende betydning i spørsmålet om opphevelse av vedtaket om omsorgsovertakelse.
I vurderingen av om fylkesnemndas vedtak skal settes til side må det også tillegges stor betydning at B nå har vært hos sine fosterforeldre i mer enn to år. En flytting av B fra fosterforeldrene nå vil i vesentlig grad vanskeliggjøre og forsinke arbeidet med å skape gode relasjoner til andre personer. Om Bs omsorgsbehov skriver således de sakkyndige i sin rapport:
Jo oftere en flytter et kontaktskadd barn, jo dypere vil skaden befeste seg og jo vanskeligere vil det være å utbedre den.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at forholdene i dag tilsier at en tilbakeføring av omsorgen til A vil innebære at B vil komme til å lide under alvorlige mangler ved omsorgen i forhold til den personlige kontakt og trygghet hun trenger. Det kan således ikke fastslås at den ankende part vil kunne gi en forsvarlig omsorg, og det er ikke grunnlag for å oppheve fylkesnemndas vedtak. Byrettens dom blir da å stadfeste.
Under lagmannsrettens behandling av saken er det både fra foreldrene, de sakkyndige og fra representanter for barnevernet gitt uttrykk for at foreldrenes samvær med B, slik de har vært organisert og gjennomført, ikke har vært udelt heldige. I noen utstrekning synes det også å ha vært misforståelser mellom foreldrene og barnevernet om hvilke rammer og restriksjoner som måtte være pålagt foreldrene i tilknytning til samværene. Omfanget og gjennomføringen av de biologiske foreldres samvær er imidlertid ikke gjenstand for lagmannsrettens prøving.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Byrettens dom stadfestes.
|
Board index » JUSS OG NÆRLIGGENDE » >> Utvalgte dommer
