Arild Holta wrote:
AKUTTVEDTAK ER BLITT HOVEDREGELEN. Stortinget forutsatte at reglene om akuttvedtak, skulle representere en snever unntaksregel. I 2010 var det betydelig flere akuttvedtak enn ordinære omsorgsovertakelser.Advokat Sylte gir flere forslag til forklaringer på denne utviklingen. Han oppgir:
1. Manglende ressurser til kartlegging av familien i forkant av akuttvedtaket
2. Plutselig forverret situasjon, begeret "renner over" for saksbehandler i "barnevernet",
3. "Barnevernet" ønsker seg et triumfkort ved å vise barnet hvor flott det kan være i fosterhjem.
Det er ingen mangel på ressurser i "barnevernet". Det "undersøkes" i det vide og det brede i månedsvis. Sløsingen med ressurser er i det hele tatt påfallende. Maksimaltiden skal brukes i samtlige tilfeller selv der hvor saken kunne vært henlagt etter en kort undersøkelse. Derfor tror jeg ikke forklaring nr. 1 stemmer.
Det er sjelden nye opplysninger som ligger til grunn for såkalt "akuttvedtak". Det er i realiteten ingen akutt situasjon i det hele tatt. Det eneste som er akutt er den overhengende faren for barnet som plutselig blir revet bort fra sine foreldre. Det kan ikke være tvil om at akuttvedtak misbrukes på det grovste. Det skal være fare for liv og helse. Dette kravet kan jeg ikke tenke meg har vært oppfylt i ett eneste av samtlige akuttvedtak i 2010.
Det er ingen barn som synes det er flott å havne i forvaring i et "fosterhjem". Alle barn gråter, får diare og lengter hjem til mamma og pappa. De får vondt i magen når de skal få treffe sine foreldre, for de er så redde. Det er en svært traumatiserende opplevelse å bli tatt av "barnevernet".
Ingen av forklaringene til advokat Sylte holder mål, mener jeg. Jeg tror årsaken simpelthen er at det er enklest for "barnevernet" å ta barna akutt. Vedtaket blir ofte skrevet i ettertid, etter at "barnevernet" har sikret seg barnet. Slik får foreldrene heller ikke visshet for at "barnevernet" hadde tenkt å ta barnet akutt på et tidligere tidspunkt, for det finnes ikke skriftlig dokumentasjon i og med at vedtaket, i strid med loven, skrives i ettertid. "Barnevernet" vet at det så godt som alltid får medhold i fylkesnemnda selv om akuttvedtaket er fattet på aldri så tynt grunnlag, og skulle kommunen tape, så gis det ingen erstatning eller unnskyldning til familien. Tvertimot, kommunen forbereder seg på ordinær "omsorgsovertagelse". Akuttvedtak kan fattes når som helst i prosessen. Akuttvedtak er kjapt, billig og enkelt. Dersom "barnevernet" har etablert et samarbeid med barnehage eller skole, er det enda lettere å "overta omsorgen" for barnet. Den påfølgende rettsprosessen er bare proforma. Alle vet at overtagelsen er endelig. Rettssaken er nødvendig for å gi et skinn av retttssikkerhet og for å sikre de involverte, eksklusive barna og foreldrene, inntekter. Faktureringen er rettssakens høydepunkt.
Vi har allerede et system hvor "barnevernsleder" når som helst og på hvilket som helst grunnlag kan gå inn i samtlige barnefamiiler og bemektige seg barna. Spørsmålet er om det er slik det bør være i et demokratisk samfunn.