I en situasjon hvor skolene er blant de hyppigste til å velte ethvert problem over på familiene og melde dem til barnevernet (i Sverige likesom her), kan det være berettiget å vurdere hvordan skolene selv bidrar til barns utdannelse, trivsel, oppvekst i det hele.
Barn tilbringer mere og mere tid på disse skolene, til fortrengsel for fritt liv, fysisk sunn aktivitet, sosialt normal aktivitet, og hjemmeliv. Og det de får isteden, som skulle ha kunnskap som solid kjerne, det er ofte stener for brød, øyensynlig.
Her har vi et ymt fra Sverige om hvor dårlig det står til:
Ny lärarutbildning utreds av kritiker
Sigbrit Franke har i sin tidigare roll som universitetskansler på Högskoleverket initierat tre studier som ledde till svidande kritik mot lärarutbildningarna i Sverige. Studierna kom fram till att utbildningen hade svag forskningsanknytning, bristfällig examination och att examinationsarbetena ofta inte höll måttet.
.... Sigbrit Franke och några professorer i pedagogik konstaterade i en DN debatt-artikel den 28 november 2006 att "var fjärde examinerad lärare borde ha blivit underkänd".