LA-2006-145423

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Agder lagmannsrett - Dom.
DATO: 2007-03-02
PUBLISERT: LA-2006-145423
STIKKORD: Barnevernloven. Omsorgsovertakelse. Barnevernloven §4-12 første ledd bokstav a, §4-14 bokstav a.
SAMMENDRAG: Tingretten stadfestet fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse for 14 år gammel gutt. Utviklingen for gutten og hans familie hadde deretter vært meget bra. Oppnevnt sakkyndig konkluderte med at gutten burde bo hjemme hos sine foreldre med de tiltak som familien selv hadde etablert. Da endret barnevernet sin innstilling og samtlige parter under ankeforhandlingen nedla likelydende påstand om opphevelse av fylkenemndas vedtak. Uttalelse om rettens holding til felles påstand i saker som ikke er undergitt fri rådighet mv. Lagmannsretten kom til at fylkesnemndas vedtak ble opphevet.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12), lov-1992-07-17-100-§4-14 (Bvl §4-14).

SAKSGANG: Skien og Porsgrunn tingrett TPBYR-2006-56176 - Agder lagmannsrett LA-2006-145423.
PARTER: A (Advokat Olav Rød), B (Advokat Olav Rød), C (Advokat Sven Morten Torsnes) mot Porsgrunn kommune v/ ordføreren (Advokat Karl Otto Auk).
FORFATTER: Lagdommer Anders Bahr. Lagdommer Øistein Langbakk. Lagdommer Karl-Einar Knudsen. Meddommere: Instituttleder Anne Thronsen. Psykoterapeut Steven Veera Singam.

Henvisninger i teksten: lov-1915-08-13-6-§482 (Tvml §482), lov-1991-12-13-81-§9-10 (Sosialtjenestelov §9-10), lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl §4-1), lov-1992-07-17-100-§4-4 (Bvl §4-4)


--------------------------------------------------------------------------------




Saken gjelder overprøving etter tvistemålsloven kapittel 33 av vedtak om omsorgsovertakelse fra fylkesnemnda for sosiale saker.

Omsorgsovertakelsen gjelder C, født *.*.1992. B er hans mor. Hun giftet seg med A mens hun var gravid med C. A er ikke Cs biologisk far, men har helt siden C ble født opptrådt som Cs far. Av norske myndigheter er A registrert som far og han har, på lik linje med biologisk mor, hatt del i foreldreansvaret for gutten. B og A har for øvrig ett barn sammen, D, født *.*.1994.



Fylkesnemnda for sosiale saker Telemark fattet 17. mars 2006 vedtak med slik slutning:

«1. Porsgrunn kommune overtar omsorgen for C, f. *.*.1992, i henholdt til barnevernloven §4-12, første ledd, bokstav a).
2. C plasseres i egnet fosterhjem i henhold til barnevernloven §4-14, bokstav a).
3. C skal ha samvær med sine foreldre, B og A hver tredje helg fra fredag kl. 1600 til søndag kl. 1600.»

B og A, ved prosessfullmektig advokat Olav Rød, reiste den 7. april 2006 sak ved Skien og Porsgrunn tingrett mot Porsgrunn kommune med påstand om at fylkesnemdas vedtak av 17. mars 2006 ble opphevet. Samtidig ble det begjært utsatt iverksettelse av fylkesnemndas vedtak inntil retten bestemte noe annet. Porsgrunn kommune, ved kommuneadvokat Karl Otto Auk, innga tilsvar og påstod fylkesnemndas vedtak stadfestet, samt at det ikke ble bestemt utsatt iverksettelse av fylkesnemndas vedtak.

Skien og Porsgrunn tingrett avsa 28. april 2006 kjennelse om at begjæringen om utsatt iverksettelse ikke ble tatt til følge.

C ble deretter, ved tvang, plassert i fosterhjem, men rømte etter seks dager. Barnevernet visste ikke hvor han oppholdt seg, og han ble etterlyst. Det viste seg at han hadde reist sammen med sin mor til USA og oppholdt seg der i ca tre uker. Etter hjemkomsten fra USA har han bodd mesteparten av tiden hos sine besteforeldre på morssiden. De bor i nærheten av familien A. Porsgrunn kommune aksepterte denne ordning frem til avgjørelse av saken i tingretten.



Skien og Porsgrunn tingrett avsa 25. august 2006 dom med slik domsslutning:

«1. Barnevernet i Porsgrunn overtar omsorgen for C, født *.*.1992 og plasserer ham på egnet sted.
2. B og A har rett til samvær med C som nærmere beskrevet ovenfor.»

B og A har anket dommen til Agder lagmannsrett og påstått tingrettens dom opphevet. Porsgrunn kommune har imøtegått anken. Samtidig med anken anmodet B og A om at tvangsinngrepet ikke ble iverksatt før ankesaken var avgjort eller det forelå sakkyndig utredning. Også C, ved prosessfullmektig advokat Sven Morten Torsnes, har anket dommen fra tingretten.

Agder lagmannsrett besluttet 13. oktober 2006, i medhold av sosialtjenesteloven §9-10 annet ledd bokstav b og bokstav c, å tillate anken fremmet.

Videre har Agder lagmannsrett, ved forberedende dommer, 3. november 2006 besluttet at fullbyrding av fylkesnemndas vedtak av 17. mars 2006 skal utsettes inntil lagmannsrettens avgjørelse foreligger.

Agder lagmannsrett har 1. desember 2006 oppnevnt psykolog Ole Reine som sakkyndig.

Psykolog Reine avga 12. februar 2007 sakkyndig vurdering. Hans konklusjon er i korthet at han vanskelig kan se noen positiv effekt ved å presse gjennom et tvangstiltak nå. Det beste for C er at man nå går videre med det opplegget som familien, med tilslutning fra barnevernet, har etablert.

Etter at barneverntjenesten i Porsgrunn kommune mottok den sakkyndige vurderingen, har kommunen i prosesskrift 21. februar 2007 til Agder lagmannsrett meddelt at man har kommet frem til å ville endre den i anketilsvaret nedlagte påstand, slik at partene i saken nedlegger likelydende påstand om at tvangsvedtaket oppheves.

Ankeforhandling ble holdt i Skien 1. mars 2007. B møtte med sin prosessfullmektig og ga forklaring. C møtte med sin prosessfullmektig og ga forklaring. Porsgrunn kommune møtte med sin prosessfullmektig. Som representant for kommunen møtte fagleder, ungdomsgruppen, barnevernet i Porsgrunn, Aud Åsgården Bråthen, som ga forklaring som vitne. Rettsoppnevnt sakkyndig psykolog Reine møtte og ga forklaring. Med bakgrunn i det faktum at samtlige parter nedla likelydende påstand, ble tidligere påberopt vitneførsel forøvrig under ankeforhandlingen utelatt.



B og A har i hovedsak anført:

Det er til Cs beste at barneverntjenesten ikke overtar omsorgen for ham og at det settes inn hjelpetiltak, jf. barnevernloven §4-1 og §4-4.

Cs mor har verken fysiske eller psykiske problemer av et omfang som tilsier omsorgsovertakelse. Hun samarbeider med skole og barnevern og har tatt imot hjelpetiltak til guttens beste. Fars psykiske fungering og hans rolle i forhold til C er ikke av en slik art og det i seg selv betinger omsorgsovertakelse. Familiens økonomiske situasjon er klart bedret sammenlignet med tidligere.

Cs bekymringsfulle adferd har endret seg i klart positiv retning, som følge av tettere oppfølgning og bedre samarbeid mellom familie, skole og barnevern.

For øvrig vises til den sakkyndiges rapport og konklusjon.



B og A har lagt ned slik påstand:

« Fylkesnemndas vedtak 17. mars 2006 oppheves. »



C har i hovedsak anført:

Det er dagens situasjon som er avgjørende for rettens vurdering. Dagens omsorgssituasjon for C er blitt bedre og er nå tilfredsstillende. Partene rundt C samarbeider langt bedre. Skolen rapporterer om at C klart har forbedret sin adferd.

Det er viktig for vurderingen hva C mener. Han motsetter seg flytting til fosterhjem utenom familien. Det er etablert støttetiltak fra familiene rundt C. Det er ønskelig at dette fortsetter fremover.

For øvrig vises til fremstillingen til advokat Rød og den sakkyndiges rapport.



C har lagt ned slik påstand:

« Fylkesnemndas vedtak 17. mars 2006 oppheves. »



Porsgrunn kommune har i hovedsak anført:

Situasjonen for C er vesentlig endret siden barnevernet fremsatte krav om omsorgsovertakelse. Det var den gang et svært dårlig samarbeid mellom sakens parter, og Cs dårlige adferd var meget bekymringsfull.

Det har i tiden etter vedtaket i fylkesnemnda og tingrettens dom utviklet seg et samarbeidsklima mellom partene. Dessuten er signalene fra skolen at C fungerer langt bedre i skolen. Familien har satt inn gode hjelpetiltak som har virket.

Det vises til den rapport som er fremlagt fra den oppnevnte sakkyndige.

Terskelen for omsorgsovertakelse er ikke lenger til stede, jf. barnevernloven §4-12. Det er ikke aktuelt å flytte C vekk fra hjemmet eller familien.

Kommunen er innstilt på å formalisere den etablerte støtteordning med besteforeldrene samt besøkshjemordning hos tante og onkel i Oslo.



Porsgrunn kommune har lagt ned slik påstand:

« Fylkesnemndas vedtak 17. mars 2006 oppheves. »



Lagmannsretten bemerker:

Fylkesnemndas vedtak skal vurderes etter reglene for omsorgsovertakelse i barnevernloven §4-12 sammenholdt med §4-1, som fastsetter at det skal legges avgjørende vekt på hva som er til beste for barnet. Vurderingen skal skje ut fra forholdene i dag, og retten har full kompetanse, jf. tvistemålsloven §482.

Innledningsvis er det grunn til å påpeke at det har skjedd avgjørende endringer i saken etter fylkesnemndas vedtak og tingrettens dom. Den oppnevnte sakkyndige, psykolog Ole Johan Reine, har 12. februar 2007 avgitt sakkyndig vurdering, som konkluderer med at C bør blir boende hjemme sammen med sine foreldre og at denne situasjon må være utgangspunktet for eventuelle tiltak fra barnevernets side. Sakens parter har etter dette nedlagt likelydende påstand om at fylkesnemndas vedtak skal oppheves.

Denne sakstype er imidlertid ikke underlagt partenes frie rådighet. Partenes likelydende påstander kan derfor ikke av lagmannsretten legges uprøvet til grunn. Det er imidlertid klart at partenes sammenfallende standpunkt og bakgrunnen for dette oftest vil være avgjørende argumenter for rettens vurdering og konklusjon.



Lagmannsrettens mandat til den sakkyndige var:

« 1. Gi en beskrivelse og vurdering av Cs omsorgsbehov.
2. Gi en beskrivelse og vurdering av foreldrenes omsorgsevne og det omsorgstilbudet disse representerer.
3. Vurder i hvilken grad foreldrenes omsorgstilbud kan forbedres ved hjelpetiltak i hjemmet.
4. Om mulig, vurder hvilke konsekvenser det på kort og lang sikt vil ha om C blir boende hos foreldrene, og tilsvarende om han blir flyttet i et fosterhjem.
Ved sistnevnte alternativ bør betydningen av at slik plassering eventuelt må gjennomføres ved tvang og /eller mot Cs vilje vurderes.
5. Under forutsetning av omsorgsovertakelse, gi en vurdering av hensyn av betydning for fastsettelse av samværets omfang.»

Psykolog Reine skriver blant annet i sin sakkyndige vurdering:



«Slik situasjonen nå er, anser jeg at det er det beste for C både på kort og lang sikt, å bli værende i hjemmet med de hjelpetiltak han nå har. Ordningen kan godt formaliseres ved at besteforeldrene får rolle som støttekontakter og tante og onkel i Oslo blir avlastingshjem. Det bør i tillegg vurderes å gi han et behandlingsopplegg.
Det er vanskelig å se noe positiv effekt, verken på kort eller lang sikt, ved å presse gjennom et tvangstiltak. For det første må tiltaket være så tungt at gutten ikke får anledning til å rømme. Selv en forsterket fosterfamilie vil ikke være tilstrekkelig til å holde på han. Det må trolig opprettes en miniinstitusjon der 6 personer går på skift for å passe på han. Det vil være en rekke praktiske vanskeligheter med et slikt opplegg. For det andre, og det er kanskje det viktigste, vil det være uforståelig for C at han på tross av faglig framgang på skolen og akseptabel oppførsel, blir tatt ut av hjemmet. Dette er ikke det rette tidspunktet for å ta ham ut.
I den nåværende situasjonen vil det være best for C å fortsette med det opplegget han nå har. Men dette opplegget baserer seg egentlig på at det er midlertidig og bare gjelder fram til lagmannsrettens dom foreligger. Det kan tenkes at dersom foreldrene får medhold i sitt krav, så vil familiens tette samarbeid slå sprekker, og anstrengelsene for å følge opp C kan avta. Dette er en eventualitet som jeg faglig sett ikke kan ta stilling til på det nåværende tidspunkt.
Dersom situasjonen igjen skulle forverres, bør både en fosterhjemsplassering hos besteforeldrene og en tilsvarende plassering hos onkel og tante i Oslo, vurderes seriøst. En slik plassering vil ikke aktivere hele familiens motstand. »



Uttalelsen er opprettholdt av psykolog Reine i hans forklaring ved ankeforhandlingen.

Bakgrunnen for konklusjonen i den sakkyndige vurderingen er at det har oppstått en klar bedring i Cs situasjon. Ikke minst etter den mislykkede fosterhjemsplasseringen forsommeren 2006 har familien rundt C tatt et krafttak for å legge forholdene bedre til rette for at C skal få gjennomført skolegangen og oppnå bedre kontakt med sine omgivelser. Så vel besteforeldre som onkel og tante har vært involvert i dette arbeidet sammen med C og hans nærmeste familie. Dessuten har den økonomiske situasjonen for Cs foreldre vist klar bedring i løpet av det siste året. Tidligere var dette et stort problem for familien. Skolen rapporterer om klar forbedring for C. Han møter nå opp til skolen til vanlig tid og gjennomfører nå full skoledag. Morfar, som bor i nærheten av C, følger C til og fra skolen. Etter skolen gjør de lekser sammen. C viser ikke den samme utagerende adferd som før, og han har i retten gitt uttrykk for at han føler at han har langt bedre kontakt med sine medelever enn tidligere. Det kan synes å ha oppstått en positiv utvikling hvor både C og hans klassekamerater har endret oppførsel.

Videre har barnevernet erfart at det nå har latt seg gjøre å få til et bedre samarbeid med Cs familie. Først og fremst har dette hittil vært et samarbeid om Cs bror, D, men barnevernet vil gå videre med tilsvarende samarbeid om C. C og hans mor har i retten gitt uttrykk for at de er innstilt på samarbeid. Lagmannsretten forutsetter at det fortsatt kan være behov for enkelte tiltak hvor familien og barnevernet må samarbeide. Dette kan blant annet være formalisering av støttekontaktfunksjon eller besøkshjemordning.

Det har i løpet av det siste året skjedd omfattende endringer med C, hans families forhold og de tiltak som familien selv har etablert rundt C. Barnevernet mener selv at det ikke lenger foreligger slike omstendigheter at vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede.

Lagmannsretten slutter seg til den konklusjon som kommunen har tatt, og finner det klart at fylkesnemndas vedtak bør oppheves. Med det rammeverk som nå er etablert rundt C, finner retten at det ikke er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen for gutten. Det vises til barnevernloven §4-12. En fosterhjemsplassering for C, slik forholdene nå har utviklet seg, vil helt klart ikke være til guttens beste, jf. bvl §4-1.

Dommen er enstemmig.



Domsslutning:



Vedtak 17. mars 2006 fra fylkesnemnda for sosiale saker i Telemark oppheves.